Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrert hannhund som har mistet piffen, hva har skjedd?


tm100008
 Share

Recommended Posts

Først av alt: Dette er ikke min hund, men en hund jeg kjenner veldig godt.

En hannhund ble kastrert 4 år gammel. Årsaken til kastreringen var ingen årsak. Veterinæren deres anbefalte å kastrere fordi hunden ikke skulle brukes i avl, og da mente dyrlegen at det var best å kastrere hunden (jeg er veldig uenig, bare så det er sagt)

Hannen var en av disse som alle andre hunder hang seg på for å få oppmerksomhet fra. Når den kom på et jorde hvor en flokk hunder var i lek, så stoppet alle valper og hunder opp når han kom, for så å løpe gledelig etter han mens han tok en løperunde med majestetiske steg. Han bruste med fjæra og var litt overlegen. Etterpå lekte han fint med alle og enhver.

Han var også en gladgutt, en hund som var aktiv og leken. Jeg hadde veldig sansen for den hunden, for han var en sånn unik gøyal hund.

Nå har han blitt helt annerledes. Han går ikke bort på marken med hundene, han går vekk. Han vil ikke leke med andre hunder mer, og han bruser ikke med de velkjente fjæra sine lenger.

Eierne sier han har blitt veldig rolig. Kjedelig har han blitt, rett og slett. Nysgjerrigheten den tidligere var preget av er fraværende. Han er daff og litt likeglad.

Han vil ikke ut så mye. Selv på tomta ligger han på trappen, og rører ikke lekene sine lengre. Han ligger mye og slumrer, sier eieren.

Hvis du byr på lek, så kommer han bort. Men så gir han seg veldig fort. Han vil ikke.

Hva i all verden har skjedd med denne hunden? Det er så TRIST å se den personligheten han hadde nå er helt er forsvunnet bak en innesluttet hund :(

Hva kan man gjøre for å få gang i han igjen?

Har dere hørt om noe slikt som dette tidligere?

Dette er en gull-gutt, så dette går litt inn på meg kjenner jeg. Han virker ikke lykkelig lenger :( Merk at dette var en hund som tidligere sto for definisjonen av lykke.

Det er cirka 4-5 måneder siden kastreringen. Den fikk en blødning etter operasjonen, så den var inne hos veterinær noen ganger etterpå.

Hunden er undersøkt av dyrlege fordi eierne trodde den kanskje var plaget av noe, grundig undersøkelse og blodprøveprofil for sjekk av organer ble gjort. Den er også øyelyst. Hunden er tidligere røngtet foran og bak, og den viser heller ingen smerte/stivhet/vegring. Den spiser veldig godt (litt for godt) og går turer uten å mukke. Den ser ikke ut til å være syk.

Noen tanker fra erfarne hundefolk??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok sannsynligvis rett og slett et resultat av kastreringen..

Der har man igjen for å høre på kastreringskåte veterinærer.

En anmeldelse av veterinæren for brudd på yrkesetikken er på sin plass.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår kastrerte hund ble verken mindre leken eller hadde lavere livslyst.

Det kan være det har oppstått problemer etter kasteringen. Det ligger en del "hovednerver" i samme område, og noen ganger kan disse bli skadet, eller at det er kommet press på disse i etterkant pga arrvevdannelse.

Med andre ord kan hunden ha smerter som forårsaker denne anderledes adferden, har det vært prøvd smertelindring for å utelukke dette?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ligger en del "hovednerver" i samme område, og noen ganger kan disse bli skadet, eller at det er kommet press på disse i etterkant pga arrvevdannelse.

Med andre ord kan hunden ha smerter som forårsaker denne anderledes adferden, har det vært prøvd smertelindring for å utelukke dette?

Hunden viser ingen smerte eller bevegelsesbegrensninger. Angående hovednerver, burde ikke veterinæren som gjorde inngrepet ha kunnskap om disse? Uansett, skjer det virkelig at skader eller arrdannelse forekommer etter et slikt inngrep? Så vidt jeg forstår, så er kastrering blitt omtrent et rutineinngrep.

Har du hørt om andre hunder som har fått slike skader som du nevner etter inngrepet? Hvilke symptomer ble så dette basert seg på før valgt behandling? Måtte hunden da smertelindres resten av livet?

Jeg skal tipse hundeeierne om dette, slik at de kan ta det opp med veterinæren sin. Tusen takk for tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor folk skal høre på dyreleger hele tiden og at de er dumme nok til å gå så langt som å fjerne organer ifra sin EGEN hund, uten grunn, bare for "gøy".

Men nå er jo dette gjort, og da er det vel bedre å svare TS.. Er vel ikke vits i å henge opp i dette da det ikke engang er snakk om TS sin hund?

Jeg for min del steriliserte tispa pga veldig gode grunner..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor folk skal høre på dyreleger hele tiden og at de er dumme nok til å gå så langt som å fjerne organer ifra sin EGEN hund, uten grunn, bare for "gøy".

Veldig mange mennesker stoler på fagfolk - på godt og vondt.

Jeg har også en anelse om hvordan enkelte dyrleger får seg flere kastreringskunder, for noen dyrleger prøver faktisk å selge kastrering ved årskontrollen. Jeg har også opplevd dette hos en dyrlege da bikkja mi skulle ha en vaksine. Denne dyrlegen la fram kastrering som om det var det alle ansvarlige hundeeiere selvfølgelig måtte sørge for, og etter det dyrlegebesøket forstår jeg dermed har at mange hundeeiere lar seg overtale til å betale dyre dommer for et totalt unødvendig inngrep på friske hunder :( Desverre.

Min hund fikk tusle ut fra dyrlegekontoret med nøttene i behold, men jeg vet om mange andre firbeinte som ikke har gjort det. Nettopp fordi mange lar seg overtale av en sterk fagperson som en veterinær er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle de tingene du nevner er jo kjente konsekvenser av kastrering, selv om det er veldig forskjellig i hvilken grad og om disse tingene forekommer etter kastrering. Mulig han bare har vært uheldig og fått hele pakka! Den adferden du nevner som hannhunden HADDE før den ble kastrert, er jo veldig "hannhundadferd", og når man kastrerer tar man vekk mer eller mindre av det. Sånn er det bare...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ikke til dette problemet hos hund, men hos hest. Valakker som korter inn stegene bak pga arrdannelsen etter kastreringen.

Selv om dette er et rutineinngrep, så ligger nå nervene der de gjør, og ting kan skje

Er det så mange nerver nederst på pungen da? For i selve sædlederen som kappes er det ikke nerver. Og det er kun de to stedene man skjærer på en hund, med hest vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det så mange nerver nederst på pungen da? For i selve sædlederen som kappes er det ikke nerver. Og det er kun de to stedene man skjærer på en hund, med hest vet jeg ikke.

jeg har ikke hørt om det på verken hund eller hest. Det fungerer på samme måten på både hest og hund, og det kan ikke være så mye nerver der?! :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke kan biologien min der sånn helt 100%, men ja: det er mulig å få kluss og krøll der etter en kastrering. Har ikke bare med operasjonssåret å gjøre, men utover det. En veterinær vil sikkert vite hva jeg prøver å si :)

anatomien mener du!? ;)

Skal faktisk spørre veterinæren min om dette i morgen, for det var nytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Biologi = grunnlære om livet, vitenskap om levende organismer, læren om organismens byggning og fysiologiske særdrag. Anatomi = vitenskapen om levende organismers indre sammensettning og oppbygning (indre byggning utfra disseksjon).

Men dette var deldig OT og flisespikkeri, oghar ikke noe med temaet gjøre.. Skal uansett sjekke dette med min veterinær når jeg skal dit uansett i morgen :yes: Ikke det at hun har alle svarene, men så får vi det fra en som bør kunne litt om dette.

Endret av Gullulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, om det er hold i det jeg har lært så :P

Kan jo være du har lært det nyeste av det nye :) men tenkte mer siden det var et usikkert svar fra deg og at du ikke fant tilbake hvor du hadde lest om dette, samt erfarer dette fra hest ikke hund.. Min veterinær kastrerer både hester, hunder, katter, ilder, kaniner, okser og rein, så hun burde kanskje fått det med seg om det er en kjent obs ved kastrering. Også lærer vi alle noe nytt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo være du har lært det nyeste av det nye :) men tenkte mer siden det var et usikkert svar fra deg og at du ikke fant tilbake hvor du hadde lest om dette, samt erfarer dette fra hest ikke hund.. Min veterinær kastrerer både hester, hunder, katter, ilder, kaniner, okser og rein, så hun burde kanskje fått det med seg om det er en kjent obs ved kastrering. Også lærer vi alle noe nytt :P

Kjempefint hvis du har mulighet til å spørre veterinæren din, ikke sånn at det skulle komme til å ta av timen din - men hvisomatte du fikk noen minutter på slutten sånn at du får svar til oss forvetne soniser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har har vært borti MANGE kastrerte hester, men har aldri vært med på at noen av dem har slitt med aksjon eller steglende når såret har grodd skikkelig? Tror ikke det er en veldig vanlig komplikasjon på hest altså... Er ihvertfall ikke det på travere ;) Men at de blir roligere og mye mer likeglade - DET finnes det ikke tvil om! Det er en kjent bieffekt (eller det mange vil ha? Hmm..), og egentlig ganske logisk. På samme måte som man sjeldent ser en vallak hyle, skrike og tøffe seg skikkelig for andre, så mister vel også hundene interessen for å være tøffest og stiligst liksom? Likeglade er vel et dekkende ord.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Likeglade er vel et dekkende ord.

Hmf! :(

Jeg har fått noen meldinger fra andre her inne, og det kan se ut til at flere hunder kan reagere slik ja.

Kanskje spesielt de som blir kastrerte i voksen alder (?)

Flere av de som kastreres før eller under pubertet (eventuelt unghund) får gjerne motsatt problem med at de modnes svært mye senere enn normalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, dette er ikke nytt, er liksom noe jeg alltid har hatt i bakhodet fra hestemiljøet. Hingster som mister både baller og steg, og så er nerver/bevegelighet innblandet i det (ikke det at de mister testo'et)

Kjempefint hvis du har mulighet til å spørre veterinæren din, ikke sånn at det skulle komme til å ta av timen din - men hvisomatte du fikk noen minutter på slutten sånn at du får svar til oss forvetne soniser :)

Jeg har et kjempe tillitsforhold til min veterinær, og vi kan diskutere de fleste emner hvor jeg er usikker eller bare nysgjerrig :)

Hun sa følgende: Det ligger ikke noen nevneverdige nerver i forbindelse med testikler og bakbein, hale, rygg slik som det gjør hos hunndyrs ovarier. Hun har sett tilfeller på rein der sædleder og blodårer gror/størkner fast i omkringliggende hud og kan gi rar/dårlig/kort bakbeins bevegelse i 6-8uker. Hun har opplevd på hest, at der strengen ryker av seg selv pga tyngdekraften, ved betennelses i etterkant og om veterinæren drar testikklene for langt ut, at det kan føre til forbigående lammelse av hale og kortere bakbeinsteg pga at sædleder stramner seg rundt urinleder og prostatamunningen (ved prostata er det mye nerver og den er også forbundet med sædleder).

Det er IKKE vanlig at disse "skadene" på prostata skjer på hund, katt, kanin, ilder osv, fordi de ligger på siden elelr rygg under inngreper og man trenger ikke se mye av strengen for fjerne testiklene, det er mindre blødninger og operasjonen er alt i alt mye renere. Selvfølgelig kan slik "skade" skje om veterinæren drar for hardt i strengen, men at du ikke skal anta dette før såret er grodd og arrvevet begynner å mykne etter ca 3.mnd'r. Hun mener at motoriske problem på hund mest sannsynlig er pga smerter og anbefaler å prøve smertestillende da alle hunder har sin smerteteskel. Ingen veterinær kan påstå den ikke har smerter om den som kjenner hunden ser at den oppfører seg unormalt (smerte kan ikke måles). Nedstemthet kan komme av smerter, og hun tror at none dyr kan føle seg kastert. Ikke at de skjønner hva som er skjedd, men at noen hann dyr liker "lipsylen" sin, føler et velbehag ved urinmarkering, bruker sine maskuline fordeler til å bruse seg, og når de har smerter i dette området ved markering eller når de vasker seg får de en skyhet/nedstemthet fram til ting normaliserer seg. Nedstemthet etter operasjon er et kjent fenomen og kan være en reaksjon på noen smertestillendemidler. Hun mener hunden eier ikke skal bekymre seg men vente å se hvordan hunden er fra det er gått ca 6-8 uker :) men helt klart, noen av bieffektene av kastrering er mindre energi, mer matlyst, roligere lynne, mer "voksen"...

Edit: Beklager hvis jeg er dårlig utrykke meg, kjenner det var litt forstyrrende mas bak meg når jeg skulle skrive og jeg mistet noen av ordene

Endret av Gullulven
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har sett tilfeller på rein der sædleder og blodårer gror/størkner fast i omkringliggende hud og kan gi rar/dårlig/kort bakbeins bevegelse i 6-8uker. Hun har opplevd på hest, at der strengen ryker av seg selv pga tyngdekraften, ved betennelses i etterkant og om veterinæren drar testikklene for langt ut, at det kan føre til forbigående lammelse av hale og kortere bakbeinsteg pga at sædleder stramner seg rundt urinleder og prostatamunningen (ved prostata er det mye nerver og den er også forbundet med sædleder).

aaaaah, så det var hold i det jeg sa, selvom jeg ikke kunne hele teorien bak, ooooog at det ikke passet for hund :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

aaaaah, så det var hold i det jeg sa, selvom jeg ikke kunne hele teorien bak, ooooog at det ikke passet for hund :D

Yes, det var det :) Vi har vel alle noen svar bak i der som vi ikke helt klarer å forklare med enkle ord. Og som hun sa, så kan det forekomme på mindre dyr om veterinæren er brutal (det var faktisk det ordet hun brukte).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...