Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I natt har vært en grusom natt og jeg satt en stund og vurderte dyrlegevakta.

For å ta det fra begynnelsen: I går var vi ute store deler av dagen og koste oss i det fine høstværet. Jeg holdt på med mitt og Supra holdt på med sitt, noe som innebar en liten avstikker - tror jeg, for plutselig kom hun i full fart og var sjeleglad for å se meg. På ettermiddagen reiste vi til Torp for å hente gubben. Vi var litt tidelig ute, så vi gikk en tur i skauen der. Hun ble sluppet løs, men jeg hadde henne i øyesyn hele tiden. Etterpå gikk vi tilbake til flyplassen. Der trente vi litt med masse forstyrrelser og Supra var i kjempehumør.

Plutselig stopper hun opp og spyr masse gult slim/skum. Det har skjedd noen ganger tideligere, om hun kjører bil og det er lenge siden hun har fått mat, så derfor tenkte jeg ikke noe særlig på det.

Det som ikke var så normalt, var at hun spydde to ganger til på Torp og en gang i bilen på vei hjem. Vel hjemme ville hun ikke ha mat eller vann, men bare sove. Jeg regnet med at hun måtte roe seg litt, før hun ville ha mat, så jeg lot maten stå fremme. Men hun ble aldri sulten. Derimot fortsatte hun å spy.

Etter og ha sovet et par timer, begynte h******. I løpet av en og en halv time spydde hun seks ganger. Hun pustet tungt og hadde tydelig plager/vondt og klarte ikke å roe seg. Jeg klemte litt på magen hennes. Det virket ikke som det var vondt. Ikke var magen hard eller oppblåst heller. Jeg la meg på sofaen og koste med henne, for da virket som hun slappet mer av. Hjertet hennes galopperte i brystkassa hennes, og jeg var livredd. Etter en tid virket det som det roet seg ned. Hun pustet roligere, hjertet roet seg ned og hun sukket dypt fler ganger. Da var klokka tre om natta, så det vil si at hun holdt på med spying i ni timer (med litt soving inni mellom). Resten av natten lå jeg på sofaen, med en hånd på Supra for å "passe" på henne, og telefonen i den andre hånda. Klar til å ringe dyrlegevakta.

I syvtiden drakk hun en del vann, heldigvis for det var det første hun inntok på tretten timer, og la seg til å sove igjen. I nitiden var hun ute å tissa, og siden hun ikke hadde spydd opp vannet hun drakk, fikk hun litt fiskepudding. Det har hun også beholdt, og ligger nå å sover. Hun er tydelig sliten og redusert (ikke så veldig rart), men hun klarer og slappe av. Hjertet har også en normal rytme.

Dette er tredje gangen, på under to måneder, at hun er dårlig. Forrige gang (andre gangen hun var dårlig) virket hun ikke spesielt syk og det gikk over i løpet av et døgn. Men de to andre gangene har hun vært (og er) skikkelig dårlig.

Jeg har tenkt og grubla på hva som har gjort henne syk, men jeg finner ingen klar konklusjon. Jeg syns at, å være dårlig tre ganger på såpass kort tid, er litt i det meste laget. Så, bør jeg få sjekket henne hos veterinær, eller er jeg bare hysterisk hønemor? I natt var jeg rett og slett redd hun skulle dø for meg.

Skrevet

Om hunden min var så dårlig (høres jo ikke ut som det er "bare" å kaste opp og over) på kort tid så hadde jeg nok dratt en tur til veterinære med tanke på infeksjon i mage/tarm evt om hunden bare er delvis tilstoppet av noe.

Skrevet

Dette høres veldig ut som Aiko sitt stunt i sommer, da jeg også trudde hun skulle dø. Nå hadde Aiko en del andre, "spennende" symptomer i tillegg, men jeg dro rett på dyrlegevakta. Vi tok røntgen og fikk beskjed om at jeg bare måtte vente henne ut.

Dette er første gang Aiko blei sjuk på den måten, men jeg har jo tenkt at hun der Supra jammen har litt å stri med om dagen når jeg har lest tingene dere har opplevd i det siste. Jeg ville definitivt tatt en sjekk av mage/tarm hos veterinær. :console:

Skrevet

Det første jeg tenkte på var (som Tulip også skriver) padde, det kan vel gi lignende symptomer. Men jeg ville nok sjekket det ut, og jeg synes ikke du skal føle deg hysterisk av den grunn.

Skrevet

Det kan være mange årsaker til at hun ble dårlig, og det kan, men trenger ikke ha sammenheng med forje episode. Du har henne mye løs og har ikke kontroll på hva hun eventuelt får i seg på sine turer. Det kan være hun har smakt på et kadaver av et slag, noen hunder blir syke av å spise lemmen, prøve å fange padder, hun kan ha spist noe som ikke klarer å passere magesekken som det skal eller hun kan også ha fysiske plager..

Jeg ville sett det an i løpet av dagen, og kjenn på din egen magefølelse når du ser på hunden (prøv å sett til side følelser om hva som kan skje), og hvis hun holder på det hun spiser i dag (lite men ofte og lettfordøyelig) så går det mest sannsynlig over av seg selv. På den andre siden så er det bedre å dra til veterinær en gang for mye en en gang for lite.. det er jo helg og alting.

:console:

Skrevet

Hun har deffinitivt ikke spist eller slikket på padde. Det har jeg aldri sett her, så det er jeg ganske sikker på at hun ikke har vært i kontakt med. Når hun går løs, er hun aldri langt unna. Jeg ser henne hele tiden, så om hun hadde spist noe, ville jeg sett det.

Den ene gangen hun ble syk, hadde hun bitt hode av en mus, så det kan jo forklare symptomene den gangen. Om det hadde vært et fremmedlegeme i tarmen hennes, ville hun da hatt normal avføring mellom de gangene hun har vært syk?

Det hun har spydd i natt, har kun vært slim og skum. Hadde hun spist noe, ville vel det ha kommet opp igjen? Jeg heller vel kanskje mer til JeanetteH sin teori om en infeksjon eller lignende.

Skrevet (endret)

*klipp

Jeg holdt på med mitt og Supra holdt på med sitt, noe som innebar en liten avstikker - tror jeg, for plutselig kom hun i full fart og var sjeleglad for å se meg. *klipp

Hun kan ha nådd å spise, slikke på noe her...

Hun har deffinitivt ikke spist eller slikket på padde. Det har jeg aldri sett her, så det er jeg ganske sikker på at hun ikke har vært i kontakt med. Når hun går løs, er hun aldri langt unna. Jeg ser henne hele tiden, så om hun hadde spist noe, ville jeg sett det.

Den ene gangen hun ble syk, hadde hun bitt hode av en mus, så det kan jo forklare symptomene den gangen. Om det hadde vært et fremmedlegeme i tarmen hennes, ville hun da hatt normal avføring mellom de gangene hun har vært syk?

Det hun har spydd i natt, har kun vært slim og skum. Hadde hun spist noe, ville vel det ha kommet opp igjen? Jeg heller vel kanskje mer til JeanetteH sin teori om en infeksjon eller lignende.

Hvor mange dager gikk det i mellom at hun var syk sist og nå i natt (kan være du skrev det) men jeg oppfatter ikke disse 2 hendelse som samme sykdom. Har hunden infeksjon i tarm med oppkast så har den IKKE normal avføring heller. oppkast kommer gjerne fra magesekken, avføring fra tarmen. GG hadde tarminfeksjon i vår, veterinæren var ikke i tvil engang over tlf, han hadde gulblank diare med skum...

Men som jeg skrev tidligere, heller en gang for mye til veterinær :)

Endret av Gullulven
Skrevet

Garm hadde en sånn runde her nylig. Jeg våknet til oppkast (gult skum og slim) i omtrent hele huset (kjempeskummelt at jeg ikke våknet av det!).

Han var fin igjen veldig fort, fikk en dag med faste og argusøyne på allmentilstand, slimhinner, buk og avføring for sikkerhets skyld. Mistenker at padde kan være synderen, det kryr av dem her.

Skrevet

Etter å ha mistet to hunder som følge av forgiftning (en av soppforgiftning, og en ukjent årsak) og akutt nyresvikt, kan man si jeg er ganske kjapp med å dra til vet. om bikkja viser slike symptomer som din. Altså vedvarende oppkast og dårlig almentilstand. Det reddet livet til eldste tispa her for et par år siden. Da hun begynte å spy og ble slapp var det rett til dyrlegen, og innen jeg var framme hadde bikkja begynt å gå i sjokk. Så det var på håret, men gikk bra den gangen. Hva hun hadde fått i seg er det ingen som vet. Hun skulle ikke ha kunne spist noe unormalt, men noe var det tydeligvis...

Skrevet

Jeg hadde ringt vakta på natta jeg, ringer for å spørre så fort jeg blir bekymret over mye oppkast etc.

Aner ikke hvorfor supra gjør det, men kanskje greit og få sjekket magen at alt er ok der.

usj, syke hunder er det verste jeg vet om :hug:

Skrevet

Da har jeg snakket med veterinær. Siden hun ikke har kastet opp på en stund, mente han at det ikke var akutt. Men jeg skal følge henne nøye, og begynner hun å kaste opp igjen, skulle jeg ta kontakt med en gang. Har fått time til en utredning til onsdag, så da får vi sjekket ordentlig.

Nå har hun fått pittelitt fiskepudding og det var veldig godt. Litt vann har hun også drukket, så da puster jeg litt med magen. Jeg føler at det viktigste er at hun får i seg væske, så hun ikke tørker ut.

Nå ligger hun sammenkrøllet i saccosekken sin og sover :wub: Så håper jeg resten av dagen fortsetter sånn. Jeg hater syke hunder.

  • Like 2
Skrevet

Mona hadde det samme, og i starten kom det med ganske store gap mellom (flere måneder), på slutten så var det kanskje så ofte som hver mnd eller hver tredje uke. Hun kunne gå fra å være i storform, sprinte rundt på jordet og så plutselig var det som om alt gikk i sakte film og hun ville nesten ikke røre seg. Hun ville bare ligge på gulvet, puste ekstremt tungt og hverken drikke eller spise. Hun kastet opp slimflekker og hørtes ut som hun brakk seg veldig mye.

Vi endte tilslutt med å ta røntgen av lungene og det viste seg at hun hadde lekkasje fra lungen og ut i buken.

Det kan jo være andre ting selvfølgelig, men om det fortsetter så ville jeg definitivt sjekket det ut.

Skrevet

Mona hadde det samme, og i starten kom det med ganske store gap mellom (flere måneder), på slutten så var det kanskje så ofte som hver mnd eller hver tredje uke. Hun kunne gå fra å være i storform, sprinte rundt på jordet og så plutselig var det som om alt gikk i sakte film og hun ville nesten ikke røre seg. Hun ville bare ligge på gulvet, puste ekstremt tungt og hverken drikke eller spise. Hun kastet opp slimflekker og hørtes ut som hun brakk seg veldig mye.

Vi endte tilslutt med å ta røntgen av lungene og det viste seg at hun hadde lekkasje fra lungen og ut i buken.

Det kan jo være andre ting selvfølgelig, men om det fortsetter så ville jeg definitivt sjekket det ut.

Oj, det hørtes dramatisk ut. Hvordan hadde det oppstått, eller var det noe som var medfødt?

Det er ca en og en halv måned siden Supra ble ordentlig syk første gangen. Andre gangen var det over på et døgn, men i natt var hun ille. Hun virker litt bedre nå. Spiser små posjoner med lett fordøyelig mat, men er fremdeles slapp. Hun har ikke spydd siden i natt, så det virker som det går bedre.

Har som sagt vært i kontakt med vet og skal dit på onsdag. Men greit å ha ting i bakhode når hun skal undersøkes.

Skrevet

Vi vet ikke når det oppstod eller hva grunnen var, dessverre :/ Skulle gjerne visst det, så hadde vi reagert raskere. Vi ble nok lurt av at det kom plutselig, var virkelig ille når det stod på, og så var det plutselig ferdig og hun var seg selv igjen. Vi tenkte først at det var hjertet, men var som sagt lungene som var problemet. Om dere ikke finner noe med "vanlige" tester og hun fortsetter så kan det jo kanskje være verdt med røntgen :)

  • Like 1
Skrevet

Hunden til ei veninne spydde sånn som det og var skikkelig uvell. Han holdt på litt mat og drikke i løpet av de 2 første døgnene han spydde, men desverre så hadde han fåt akutt nyresvikt og fikk sovne inn hos dyrlegen bare 4 år gammel. Vi fikk beskjed om at det va sannsynligvis frostveske som hadde forrårsaket det. Bare et par dråper skulle visst være nåkk.

Så hadde min hund oppført seg på det vise så hadde jeg ikke tenkt meg om 2 ganger før jeg ringte. :(

Skrevet

Nå har hun ikke spydd på halvannet døgn. Spiser og drikker normalt. Har normal bæsj og er i full fart igjen :) Har akkurat kommet inn fra en to timers tur, hvor hun har sprunget løs hele tiden.

Nå er vel kanskje overskriften litt misvisende. Jeg har jo vært i kontakt med veterinær og har bestilt time.

Det jeg er mer ute etter er tips og erfaringer (som jeg har fått av noen :)) Om ikke undersøkelsene gir noen svar, er det greit å vite hva man bør spørre om og se etter.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...