Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden utagerer mot menneske


Recommended Posts

Skrevet

Akkurat no er eg berre så frustrert over vesla. Det har blitt ein del innlegg angåande bjeffing/utagering mot andre hundar, eit problem som har vore tydeleg frå dag ein. Men den siste tida er det som om ho har blitt verre. Ved fleire tilfelle har ho begynt å gøy på tilsynelatande tilfeldige folk på gata. I går gjekk kjærasten min kveldstur med henne, og då hadde ho reagert voldsomt på ein mann som visstnok var heilt "vanleg" - ho hadde kasta seg mot han og glefsa, som om ho faktisk ville bite. Denne mannen vart naturleg nok opprørt, og hadde skjelt ut kjærasten min i mindre fine ordelag. Eg tok henne med ut ein ekstra tur før vi la oss, og då reagerte ho på nesten same måte på eit par menn som kom gåande rundt eit hjørne. Dei kom verken rett på oss eller oppførte seg utanom det vanlege. Den eine ropte etter meg at hunden min tydelegvis var aggressiv, og at eg måtte "gjere noko" med henne.

Eg synest dette er så utruleg vanskeleg. Eg bur midt i Oslo, og Ninja er difor nøydd til å kunne takle både framande folk og dyr. Til no har eg ikkje opplevd henne som verken aggressiv eller uforutsigbar, berre usikker, men denne utagerande åtferda mot folk synest eg er veldig ubehageleg. Eg kjenner henne ikkje godt nok til å vite om ho faktisk ville ha bitt nokon om ho fekk sjansen. Ho er, som nemnt i tidlegare innlegg, omplasseringshund, og eg veit ikkje anna om henne enn at ho var levert inn til avliving.

Eg er i kontakt med hundepsykolog, og skal på passeringskurs. Men kva anna er det å gjere? Har nokon erfaringar med slik åtferd, gode tips eller råd? Det er så kjipt å ha hjartet i halsen kvar gong vi skal ut på tur.

Skrevet

For det første så må dere aldri tenke at det kommer til å skje (selvsakt ha det i bakhodet og passere langt unna folk og slikt) men går du med forventing om at hun kommer til å prøve på noe så kommer det antageligvis til å skje, hunden leser deg veldig godt. Er du usikker, så er hunden usikker.

Jeg hadde tatt kontakt med en atferdskonsulent og fått privattimer :)

Skrevet

Har ikke så mye og komme med desverre, men en ting man kan gjøre er jo og ta henne med en plass hvor man har litt mer kontroll på miljøet, og der begynne og trene med folk og dyr litt på avstand. Tren med godbiter/leke slik at hun forbinder folk og dyr med noe positivt(om enn på avstand) og i tilegg tren kontakt. Får dere inn en god kontakt vil den være til stor hjelp. Selv om dere ikke får bort all usikkerheten så vil kanskje en god kontakt og fokus på dere alikevell få bort utageringen, slik at dere trygt kan bevege dere rundt.

Ellers så tenker jeg at og gå på tur med fremmede(for henne) vil hjelpe henne og få et positivt syn på nye mennesker. Og for og sitere hundeviskeren, no touch, no talk no eye contack. Be fremmede som dere kjenner om og ignorere.

Og ellers ta henne med på alt hun kan være med på. Det meste man gjør med hunden styrker jo den selvtillit.

Lykke til :)

Skrevet

Min forrige hund var fryktaggressiv mot folk. Hun kunne plutselig bare kaste seg imot og bjeffe mot fremmede vi gikk forbi på gata :huh: , eller når vi møtte folk som ville snakke med oss, kunne hun utagrere mot dem. Aldri glefs eller biting, kun bust og bjeff, noen ganger knurring. Også når vi hadde besøk av noen slektinger kunne hun også bjeffe. Det skjedd sånn plutselig så folk skvatt jo og ble litt satt ut. Det var et slit, og jeg måtte alltid passe på henne og si ifra til nesten alle man møtte om at hun kunne være usikker, så overse henne, la ho komme til dere. En evig repetisjon ble det, og jeg stolte aldri på henne. Det var ikke alle som hun utagerte mot, mest eldre menn med grått hår. Og menn som virket store og selvsikre. Noen ganger reagerte hun ikke i det hele tatt på folk. Hun var værst rundt innbildt svangerskaps perioden.

Så jeg var veldig obs på dette, lot henne ikke føle seg presset (hun var alltid mye bedre løs), sa tydelig ifra at folk måtte ikke henvende seg til henne, men la henne ta kontakt med dem, hvis hun ville.

Hun ble aldri bra av dette, noe værre med årene. Måtte bare akseptere at slik var ho. Det frister lite til å ha en sånn hund igjen. Mine to nå er så sosiale og det er så godt å slippe å bekymre meg for folk!

Men, det kan være lurt å få litt hjelp ja. Få satt opp et treningsprogram og se om det hjelper. Gi hunden kun positive opplevelser med folk. Vær veldig obs. (kanskje spes. på barn også) Ikke tving på kontakt, henne ha hunden i et annet rom ved besøk, eller ikke ta hunden med på steder med mye folk og styr.

Skrevet

en ting man kan gjøre er jo og ta henne med en plass hvor man har litt mer kontroll på miljøet, og der begynne og trene med folk og dyr litt på avstand. Tren med godbiter/leke slik at hun forbinder folk og dyr med noe positivt(om enn på avstand) og i tilegg tren kontakt. Får dere inn en god kontakt vil den være til stor hjelp. Selv om dere ikke får bort all usikkerheten så vil kanskje en god kontakt og fokus på dere alikevell få bort utageringen, slik at dere trygt kan bevege dere rundt.

Enig med dette utdraget :)

Til trådstarter:

Det er viktig at dere finner grensene til hunden hvor den føler seg trygg, og holder dere innenfor denne "sirkelen". Prøv så godt dere kan at hunden ikke får særlig mer erfaring i å utagere. Tenk trygghet (avstand, mestring og gradvis tilnærming) og trening (endre assosiasjonene til noe positivt sammen med økt trygghet i situasjonene)

Hvis jeg hadde vært usikker på hvordan jeg skulle trene, så hadde jeg uten å blunke hevet meg på et passeringskurs eller ett par privattimer med en erfaren instruktør innenfor dette problemet.

Sladreøvelsen er en meget god løsning for denne typen problem. Det krever at man lærer seg teorien bak metoden, men dæsken så bra den da er ute i praksis :) Anbefales.

Skrevet

For det første så må dere aldri tenke at det kommer til å skje (selvsakt ha det i bakhodet og passere langt unna folk og slikt) men går du med forventing om at hun kommer til å prøve på noe så kommer det antageligvis til å skje, hunden leser deg veldig godt. Er du usikker, så er hunden usikker.

Det kan nok godt vere at mi usikkerheit smitter over på Ninja når vi er ute på tur. Som førstegangseigar er dette eit problem eg ikkje føler eg har heilt kontroll på enno, og eg er heller ikkje spesielt hardhuda når det kjem til folk som kjeftar etc. Men eg håpar sjølvsagt at passeringskurs (vi skal på kurs med GoodDog, begynner praktisk trening neste tysdag) kan hjelpe meg å kome meg ovanpå, så eg etter kvart kan sende henne tryggere vibbar :)

Om hunden allerede har vært levert inn til avlivning, så har det kanskje vært en grunn til det?

Ho vart levert inn til avliving av ein mindre sympatisk mann som berre ikkje ville ha henne meir, så vidt eg har blitt opplyst.

Til trådstarter:

Det er viktig at dere finner grensene til hunden hvor den føler seg trygg, og holder dere innenfor denne "sirkelen". Prøv så godt dere kan at hunden ikke får særlig mer erfaring i å utagere. Tenk trygghet (avstand, mestring og gradvis tilnærming) og trening (endre assosiasjonene til noe positivt sammen med økt trygghet i situasjonene)

Hvis jeg hadde vært usikker på hvordan jeg skulle trene, så hadde jeg uten å blunke hevet meg på et passeringskurs eller ett par privattimer med en erfaren instruktør innenfor dette problemet.

Sladreøvelsen er en meget god løsning for denne typen problem. Det krever at man lærer seg teorien bak metoden, men dæsken så bra den da er ute i praksis :) Anbefales.

Tusen takk for tips. Eg prøver å gå så lite i det travle bybiletet som mogeleg, og heller gå i meir opne terreng der vi begge kan oppdage framande hundar og folk på god avstand og handle deretter. Eg merkar at ho stressar seg sjølv veldig opp - når ho først har utagert, vert terskelen mykje lågare for å utagere igjen. Då skjer det gjerne fleire gonger etter kvarandre på same tur.

Skjer det både på dagtid og kveldstid?

Ja, eg merkar ingen spesiell skilnad her :/

Skrevet

Eit frustrerandes problem ja. Kjenner til det der! Jobba med frøkna mi i rundt 4 mnd. før eg såg tydeleg framgang, og enda kan ho finne på og "dette tilbake" i gamle spor, og eg må jobbe ekstra hardt for og få ho opp igjen på dagens nivå. Ho har då aldri hoppa mot/glefsa mot andre, men ho gneldrar. Gneldrar, gneldrar och gneldrar! Spesielt på hundar, men også enkelte folk.

Kan vel ikkje komme med så mykje anna tips enn det å trene mykje på kontakt. Om det er ein hundeklubb som arrangerar sosialtreningar ein eller to gongar i veka, så anbefalar eg deg på det sterkaste å reise på dei. Der får du veiledning, og sjølv om alle dei andre gjer ein ting, så kan du godt gjere noko heilt anna for å jobbe med å få hunden din til og bli tryggare (om det er usikkerhet?).

Ros når ho er stille og prøv å få kontakt når ho bjeffar/utagerar. Ellers vil eg faktisk anbefale deg å gå mykje tur i trafikerte gater. Frøkna mi har blant anna gått i frå å ikkje tåle ei einaste sjel, til no å tusle stille og roleg (så sant ho ikkje ser ein anna "skummel" hund) på tur utan å utagere. :)

Men du må ta tida til hjelp.

Også mulig ho reagerar på nervane dine om du går med hjartet i halsen på tur. Det gjer mi nemleg :rolleyes2: Får håpe du får hjelp av hundepsykologen og på passeringskurset :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har samme problemet med min hund, må ta en del forhåndsregler for at ting skal fungere.

Noe som har fungert veldig bra for oss er "sladre-leken", er snar å klikker/belønner hunden for at han ser på di skumle menneskene. Det har ført til at han kaster ett kjapt blitt å så snur seg kjapt til meg for å få belønning. blir litt slik: "mor, så du hvor flink jeg var?? Jeg så den mannen som kom der, får jeg ikke belønning nå??"

Når vi stopper for å prate med noen ber jeg han om å legge seg, å det har fungert veldig bra :)

Ikke mist troen, slapp av og senk skuldrene på tur! For all del, ikke stram bandet... kort bånd, men prøv å ha det slakt. Stramt band har lett for å signalisere Pass på!

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Har du vært til dyrlegen med henne og fått sjekket henne ut fysisk? Tenker da spesielt på om hun er øyelyst.

Ho var til dyrlegen for generell helsesjekk og vaksine då eg adopterte henne. Då var alt i orden. Ho er derimot ikkje augelyst...

Kan vel ikkje komme med så mykje anna tips enn det å trene mykje på kontakt. Om det er ein hundeklubb som arrangerar sosialtreningar ein eller to gongar i veka, så anbefalar eg deg på det sterkaste å reise på dei. Der får du veiledning, og sjølv om alle dei andre gjer ein ting, så kan du godt gjere noko heilt anna for å jobbe med å få hunden din til og bli tryggare (om det er usikkerhet?).

Ros når ho er stille og prøv å få kontakt når ho bjeffar/utagerar. Ellers vil eg faktisk anbefale deg å gå mykje tur i trafikerte gater. Frøkna mi har blant anna gått i frå å ikkje tåle ei einaste sjel, til no å tusle stille og roleg (så sant ho ikkje ser ein anna "skummel" hund) på tur utan å utagere. :)

Men du må ta tida til hjelp.

Tusen takk for godt svar :) Trafikkerte gater er ikkje til å unngå her i området, så vi treff alltid folk i hopetal. Men no unngår eg som regel å gå rett på folk - tek heller ein litan sving utanom, sånn for sikkerhets skuld. Dette synest eg har hjelpt mykje.

Eg merkar også at ho har lett for å bjeffe på tilfeldige menneske - eller også bjeffe berre for å bjeffe, så og seie rett ut i tomme lufta - om ting går for fort unna og ho girar seg opp. Dette skjer til dømes viss vi spring over gangfeltet og møter nokon på andre sida. Så frå no av er det berre roleg spasering i sentrumsområda, så får fart og spenning bli i meir oversiktlege grøntområde :)

Jeg har samme problemet med min hund, må ta en del forhåndsregler for at ting skal fungere.

Noe som har fungert veldig bra for oss er "sladre-leken", er snar å klikker/belønner hunden for at han ser på di skumle menneskene. Det har ført til at han kaster ett kjapt blitt å så snur seg kjapt til meg for å få belønning. blir litt slik: "mor, så du hvor flink jeg var?? Jeg så den mannen som kom der, får jeg ikke belønning nå??

Sladreleiken fungerer fint for oss også :) Vi hadde begynt å trene på dette før vi begynte på passeringskurs, og det hjalp både ift folk og dyr på kurset. Alt håp er som regel ute når ho først har begynt, tho - då er det best å berre fjerne seg så fort som mogeleg og med minst mogeleg dramatikk. Kontakt er så godt som umogeleg då

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...