Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til valg av "familiehund," rase nr. 2


Recommended Posts

Skrevet

Hei,

På lang sikt (om ett år eller to) ønsker vi å utvide familien med en hund til. Vi har allerede noen raser vi ser litt på, men kun gjerne tenkt oss flere forslag.

Det vi er på jakt etter er en familiehund som kan brukes på lange turer. Fra før av har vi en curly coated retriever tispe på 20 måneder. Hun er litt små-redd for fremmede (var redd for både fremmede og andre hunder som valp, så vi har jobbet ekstremt mye med henne for å få henne tryggere). Derfor kunne vi gjerne tenke oss en hund nummer 2 som var litt tryggere, og mer glad i fremmede. En mentalt stødig hund er kjempeviktig for oss. Aisha har gått på valpekurs, og ett par kurs i agility, og hund nummer 2 vil også være med på lignende. Men vi er ikke noe særlig konkuransemennesker, så er ikke på jakt etter en hund som trenger de store mentale utfordringene (f. eks. border collie). Vi er friluftsmennesker, og hunden vil få i hvertfall en langtur i marka (10-15 km+) i løpet av helgen, om ikke to, sommer som vinter (på ski), og ofte noen døgn i telt. Hunden vil også få en god tur på hverdager, i tillegg til ett par vanlige 20 minutters lufteturer. Det er viktig at hunden kan gå løs på tur, så ikke de store jaktinstinktene. Hunden kommer også til å få gå litt spor, og en daglig økt med lydighet på stuegulvet. Vi ser etter en hund som behøver minimalt med pels stell, og som er mellom 10 og 25 kg ca.

Noen som har noen gode forslag?

Skrevet

Takk for mange gode råd. Golden etter jaktlinjer er vel litt de tankebaner vi tenker selv også.

Ingen som har noen forslag som ikke er retriever? Jeg er oppvokst med golden, flat og curly, så kunne litt tenke med å tenke litt utenfor retrieverne også?

Skrevet

Takk for mange gode råd. Golden etter jaktlinjer er vel litt de tankebaner vi tenker selv også.

Ingen som har noen forslag som ikke er retriever? Jeg er oppvokst med golden, flat og curly, så kunne litt tenke med å tenke litt utenfor retrieverne også?

Norsk buhund? :)

Skrevet

Tja, hvis TS vil kjøre "safe" med tanke på utadvendthet og trygghet på fremmede så er vel ikke pinscheren den jeg vil anbefale. Ikke misforstå, den finnes mange sosiale pinschere, men mange er også reserverte (som i uinteresserte i fremmede) og desverre bikker endel over til å bli engstelige. Jeg liker rasen jeg ;) men hvis trygghet på fremmede er et viktig krav er det greit å være klar over at nettopp dette er en utfordring i rasen :)

Når det gjelder friluftsliv og teltturer vil nok en pinshcer trives godt med det, bare en beregner at den trenger klær i kaldt og surt vær.

Skrevet

Korthåret collie! De bjeffer, men er som en retriever med litt mer reserverthet og mye mer lyd :) Ikke noe dårlig pels ifht tur, kan evt kjøpe et dekken til de kaldeste dagene :) Utrolig spenst og bevelighet ifht retrieveren.

Skrevet

Hva med springer spaniel?

Skrevet opp, og slår opp i hundeboka for å lese mer!

Korthåret collie! De bjeffer, men er som en retriever med litt mer reserverthet og mye mer lyd :) Ikke noe dårlig pels ifht tur, kan evt kjøpe et dekken til de kaldeste dagene :) Utrolig spenst og bevelighet ifht retrieveren.

Collie er herlig hunder det, men nå vil jo vi helst ha en som er litt *mindre* reservert enn retrieveren vår :)

Skrevet

Jeg er veldig enig med de som har foreslått springer, med ett viktig unntak ut i fra trådstarters post - de trenger mer enn "minimalt" pelsstell.

Skrevet

Jeg er veldig enig med de som har foreslått springer, med ett viktig unntak ut i fra trådstarters post - de trenger mer enn "minimalt" pelsstell.

De fleste springerne her omkring later til å få minimalt med pelsstell :whistle:

Ok, da, så skal de egentlig klippes noen ganger i året, men det er ikke krise hvis man ikke gjør det? Annet enn at det er litt kjipern å dra på utstilling med rufsehund, så er den vel funksjonell og kan leve et godt liv selv om den aldri møter en saks? Sorry om jeg er dust og ødelegger for noe nå - jeg bare trodde at klipping var mest for utstilling og praktisk til jakt...?

Skrevet

De fleste springerne her omkring later til å få minimalt med pelsstell :whistle:

Ok, da, så skal de egentlig klippes noen ganger i året, men det er ikke krise hvis man ikke gjør det? Annet enn at det er litt kjipern å dra på utstilling med rufsehund, så er den vel funksjonell og kan leve et godt liv selv om den aldri møter en saks? Sorry om jeg er dust og ødelegger for noe nå - jeg bare trodde at klipping var mest for utstilling og praktisk til jakt...?

Mnjaaeeei, en springer bør nok også stelles/klippes selv om den ikke skal stilles eller jaktes med. Det er ikke bare for "pynt", men for å unngå knuter, ørebetennelser, problemer med poter etc. Om man ikke steller en springerpels, vil den også bli vanskeligere og kreve mer jobb for å holde pen. Det er ikke voldsomt mye som skal til, da, særlig ikke på tispene. Men noe stell må man regne med. Bortsett fra det høres en av spanielrasene ut til å passe :-)

Skrevet

Jeg er veldig enig med de som har foreslått springer, med ett viktig unntak ut i fra trådstarters post - de trenger mer enn "minimalt" pelsstell.

De fleste springerne her omkring later til å få minimalt med pelsstell :whistle:

Ok, da, så skal de egentlig klippes noen ganger i året, men det er ikke krise hvis man ikke gjør det? Annet enn at det er litt kjipern å dra på utstilling med rufsehund, så er den vel funksjonell og kan leve et godt liv selv om den aldri møter en saks? Sorry om jeg er dust og ødelegger for noe nå - jeg bare trodde at klipping var mest for utstilling og praktisk til jakt...?

Mnjaaeeei, en springer bør nok også stelles/klippes selv om den ikke skal stilles eller jaktes med. Det er ikke bare for "pynt", men for å unngå knuter, ørebetennelser, problemer med poter etc. Om man ikke steller en springerpels, vil den også bli vanskeligere og kreve mer jobb for å holde pen. Det er ikke voldsomt mye som skal til, da, særlig ikke på tispene. Men noe stell må man regne med. Bortsett fra det høres en av spanielrasene ut til å passe :-)

*Litt* stell er greit, det må vel nesten påberegnes med de fleste raser tror jeg. Vi klipper jo ører og mellom poter og litt ellers på hun vi har nå også, og så er jeg også oppvekst med golden som også krevde litt klipp.

Takk for alle gode råd:-) Som sagt så blir det nok ett år eller to i fremtiden, men da merker jeg meg labrador, golden og springer spaniel som gode alternativer og undersøker litt mer rundt disse.

Skrevet

De fleste springerne her omkring later til å få minimalt med pelsstell :whistle:

Ok, da, så skal de egentlig klippes noen ganger i året, men det er ikke krise hvis man ikke gjør det? Annet enn at det er litt kjipern å dra på utstilling med rufsehund, så er den vel funksjonell og kan leve et godt liv selv om den aldri møter en saks? Sorry om jeg er dust og ødelegger for noe nå - jeg bare trodde at klipping var mest for utstilling og praktisk til jakt...?

Slevedyret har sagt mye riktig allerede, men jeg kan jo svare jeg også.

Jeg svarer for øvrig med utgangspunkt i den "tradisjonelle" springeren, ikke workingvarianten - sistnevnte har generelt lite pels og krever dermed mindre stell.

Springeren MÅ kammes/børstes og BURDE absolutt klippes jevnlig - ikke på grunn av utstilling/jakt, men med tanke på hundens ve og vel. Det er ikke MYE som skal til (jeg klarer det og jeg er egentlig ikke pelsstellmenneske :P), men det er mer enn minimalt og noe man må gjøre.

En rufsete springer er greit nok det, men ofte er den bare grei nok på utsiden... Sannheten er at de kan ha floker inne ved huden, i ørene, ved albuene, mellom bakbeina, i "buksene"/"skjørtene" osv - ergo på steder man ikke ser ved første øyekast.

Mye pels rundt ører fører lettere til ørebetennelser og overflødig pels ellers samler unødvendig mye fuktighet, skitt, skog, sand og snø, som for eksempel kan irritere huden.

Floker er noe herk, så man burde gre gjennom jevnlig for å unngå det, i tillegg bidrar dette til å begrense røytingen.

Pelskvalitet og -mengde er relevant med tanke på hvor ofte man må stelle pelsen - noen har mer, noen har mindre, noen floker sjelden, noen floker lett.

Mnjaaeeei, en springer bør nok også stelles/klippes selv om den ikke skal stilles eller jaktes med. Det er ikke bare for "pynt", men for å unngå knuter, ørebetennelser, problemer med poter etc. Om man ikke steller en springerpels, vil den også bli vanskeligere og kreve mer jobb for å holde pen. Det er ikke voldsomt mye som skal til, da, særlig ikke på tispene. Men noe stell må man regne med. Bortsett fra det høres en av spanielrasene ut til å passe :-)

Med tanke på det jeg har uthevet i innlegget ditt; sånn generelt er jeg helt enig, men du har jo sett Norma og pelsmengden hennes? Hennes pels krever mer enn Orry sin, men så er ikke Norma helt A4 på noen som helst måte... :lol:

*Litt* stell er greit, det må vel nesten påberegnes med de fleste raser tror jeg. Vi klipper jo ører og mellom poter og litt ellers på hun vi har nå også, og så er jeg også oppvekst med golden som også krevde litt klipp.

Takk for alle gode råd:-) Som sagt så blir det nok ett år eller to i fremtiden, men da merker jeg meg labrador, golden og springer spaniel som gode alternativer og undersøker litt mer rundt disse.

Jeg tror absolutt at springeren kan være et supert alternativ ut i fra hva du ønsker :) Pelsstellet er ikke mye jobb, men noe man skal være litt obs på.

Sånn angående pelsstellet kan du jo ta en titt her, en del fornuftig og nyttig info rundt emnet.

Skrevet

Mnjaaeeei, en springer bør nok også stelles/klippes selv om den ikke skal stilles eller jaktes med. Det er ikke bare for "pynt", men for å unngå knuter, ørebetennelser, problemer med poter etc. Om man ikke steller en springerpels, vil den også bli vanskeligere og kreve mer jobb for å holde pen. Det er ikke voldsomt mye som skal til, da, særlig ikke på tispene. Men noe stell må man regne med. Bortsett fra det høres en av spanielrasene ut til å passe :-)

Slevedyret har sagt mye riktig allerede, men jeg kan jo svare jeg også.

Jeg svarer for øvrig med utgangspunkt i den "tradisjonelle" springeren, ikke workingvarianten - sistnevnte har generelt lite pels og krever dermed mindre stell.

Springeren MÅ kammes/børstes og BURDE absolutt klippes jevnlig - ikke på grunn av utstilling/jakt, men med tanke på hundens ve og vel. Det er ikke MYE som skal til (jeg klarer det og jeg er egentlig ikke pelsstellmenneske :P), men det er mer enn minimalt og noe man må gjøre.

En rufsete springer er greit nok det, men ofte er den bare grei nok på utsiden... Sannheten er at de kan ha floker inne ved huden, i ørene, ved albuene, mellom bakbeina, i "buksene"/"skjørtene" osv - ergo på steder man ikke ser ved første øyekast.

Mye pels rundt ører fører lettere til ørebetennelser og overflødig pels ellers samler unødvendig mye fuktighet, skitt, skog, sand og snø, som for eksempel kan irritere huden.

Floker er noe herk, så man burde gre gjennom jevnlig for å unngå det, i tillegg bidrar dette til å begrense røytingen.

Pelskvalitet og -mengde er relevant med tanke på hvor ofte man må stelle pelsen - noen har mer, noen har mindre, noen floker sjelden, noen floker lett.

Takk for oppklaring! Da lærte jeg noe nytt i dag også :ahappy: Likevel, det er ikke veldig mye mer klipping enn andre pelshunder, er det? Med unntak av samojeden som ikke trenger annet enn å få klippet pels mellom tredeputene, høres det veldig likt ut alle andre hunder jeg har levd med, kanskje med unntak at springeren har lengre pels og det derfor blir større utslag når pelsen ikke klippes? I det hele har jeg inntrykk av at alle langhårede hunder med hengende ører må ha en del stell for å unngå øreproblemer, og må klippes rundt tredeputene for å unngå kladding og poteproblemer om vinteren?

Skrevet

Med tanke på det jeg har uthevet i innlegget ditt; sånn generelt er jeg helt enig, men du har jo sett Norma og pelsmengden hennes? Hennes pels krever mer enn Orry sin, men så er ikke Norma helt A4 på noen som helst måte... :lol:

He he, ja, ingen regel uten unntak :D Jeg syns det er utrolig stor forskjell sånn fra individ til individ, i tillegg til kjønn, noen er jo superenkle, mens andre har BØTTER med pels!

Kjenner jeg gleder meg til snøen kommer, Walter har egentlig en veldig enkel pels, selv om det til tider er for mye av den. Men denne tida på året, med trillioner av små frø som ALLE vil spre seg i våt, ny-gjørmebadet clumber-pels.-......Aarrrghhhh! :sint_01:

Skrevet

Ellie stilles sånn ca en gang i halvåret evt. litt oftere og da tar jeg en skikkelig trim av alt.

Når det er lenge siden er hun litt 'buskete', og jeg syntes hun er mye penere stelt - men jeg sjekker henne daglig når vi koser og da ser jeg etter floker, borrer, flått osv slik at jeg vet at hun ikke har noe hun plages med, og børster / vasker innimellom. Jeg syntes det holder for oss, uten at jeg altså bruker så alt for mye tid på pelsstell.

Springermiljøet mener det er helsemessig best å nappe / klippe ørene jevnlig, mens veterinæren min mener øret blir irritert av dette og at det er like sunt og la dem få litt pause...

Ellie ustelt:

226648_10150243892101399_679816398_9213990_1768071_n.jpg

Ellie stelt

6068315801_1fc1e5d12a_z.jpg

Ingen tvil om hva som er finest da :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...