Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heihei!

Vi har en herlig fransk bulldog hann på 2 år, vi har bestemt oss og skal få en hund av samme rase til til sommeren 2012. Men vi er i tvil, hva slags kjønn man burde velge så de går bra isammen? Har noen erfaring med lignende? Mvh, Suzanne

Skrevet

Hvis man ikke har store planer for avl, og vil ha en mest mulig fredlig hverdag med hundene året runt = velg samme kjønn på nr.2! Selvsagt forutsatt at den hunden man har er grei med andre hunder av samme kjønn, da..

Det går som regel greit å ha hann og tispe sammen, men mange, mange får endel problemer de ikke har tenkt på tidligere.. Vakting av den nye valpen, markering inne ved løpetider, hannen blir mer kranglete med andre pga "egen" tispe, etc..

To hanner går ofte utmerket godt sammen - særlig hvis det er en god aldersforskjell på dem (sjelden bråk om rang, etc) - og de kan være sammen 24 timer i døgnet, hele året, alltid.

Susanne

Skrevet

Heihei!

Vi har en herlig fransk bulldog hann på 2 år, vi har bestemt oss og skal få en hund av samme rase til til sommeren 2012. Men vi er i tvil, hva slags kjønn man burde velge så de går bra isammen? Har noen erfaring med lignende? Mvh, Suzanne

Flott at du kommer med dette spørsmålet, jeg har også tenkt samme tanke :)

Hvis man ikke har store planer for avl, og vil ha en mest mulig fredlig hverdag med hundene året runt = velg samme kjønn på nr.2! Selvsagt forutsatt at den hunden man har er grei med andre hunder av samme kjønn, da..

*klipp

To hanner går ofte utmerket godt sammen - særlig hvis det er en god aldersforskjell på dem (sjelden bråk om rang, etc) - og de kan være sammen 24 timer i døgnet, hele året, alltid.

Susanne

Betryggende svar, da jeg har lite lyst på tispe.. Hvor stor aldersforskjell er god aldersforskjell, tenker jeg rett ang. min rase at jeg kanskje bør vente til han jeg har er passert 3år? Jeg har begynt å spinne tanker om at jeg uansett skal tilrettelegge slik at jeg kan ha de avskildt når de er alene når den er valp, og om det evn. skulle oppstå problemer...

Skrevet

Enig med Susanne.

Det er veldig praktisk med hunder av samme kjønn.

Min flokk består av 3 hanner, men jeg har 1 tispe som ikke bor hjemme.

Hun bor dog i samme hus, og er hos meg på dagtid.

Så da merker jeg jo at det er mer pes med hunder av forskjellig kjønn.

Skrevet

Jeg, personlig, synes 2-3 år er et bra intervall på hundene. Da er de fremdeles lekne og har glede av valpen (og motsatt), men samtidig er såpass voksne og veloppdragne at de hjelper deg å få valpen på "rett kjøl"..

Helt i starten skiller jeg også valp/voksen på dagtid (når man ikke er hjemme), såfremt ikke man har en voksen hund som har "oppdratt" valp tidligere (jeg har jo flere hunder, og noen har jo vært med på endel nye valper, liksom..).

Jeg har jo også beholdt valp fra eget kull - da vandrer de jo bare rett inn i flokken og er sammen med mor i hverdagen også.

Jeg har nå hunder på 10 (i januar), 7 (denne mnd), 5 år og 17 mndr. Helt passe, egentlig... Dog har jeg to av hvert kjønn, men selvsagt hadde det vært greiere med samme kjønn på dem. Men sånn blir det jo ikke alltid, når man nå også er interessert av avl, da.

Susanne

  • Like 1
Skrevet

Hvilket kjønn hund nummer to bør være avhenger av den første hunden, og er også delvis rasebetinget.

De franske bulldogene er vel ikke verst rammet av samkjønnsaggressivitet akkurat, men noe er det ofte der og..

De som har en del av det bør naturlig nok ikke bo sammen en annen av samme kjønn.

For min egen del var valget enkelt, hannen min er ikke overbegeistret for andre hanner, og jeg ville derfor ikke ta sjansen på å få inn en hannhund til.

Jeg hadde opprinnelig tenkt til å vente til hannen var ca 2 år før det ble en til..

Den rette kombinasjonen var leveringsklar da Pan var i overkant av 3 år, noe som passet meg utmerket egentlig.

Jeg ville helt klart ventet like lenge igjen.

Guest Michellus
Skrevet

Vi skal helt klart ha tispe neste gangen. Ikke misforstå, vi er kjempefornøyde med Gussebassen, men vi vil se kjønnsforskjellene selv med egne øyne. Dessuten tror jeg at løpetid to ganger i året frister litt mer enn løpetid når som helst :lol:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Vi har en ds gutt som blir 5 år i mars neste år og vi ønsker oss ei frøken av samme rase til våren evnt sommeren.. Gogutten min er kastrert og en herlig skjønn gogutt! :) Kanskje litt bortskjemt da men d må vel gå fint.. :D

Skrevet

Vi hadde hannhund som nummer 1, og fikk tispe som nummer 2 nettopp fordi nr 1 ikke likte andre hanner.

Nå har vi 2 tisper, og fått en guttevalp. Så blir spennende å se hvordan det går når han blir kjønnsmoden. Men vi er forberedt på alt, og har noen som kan hjelpe oss i den verste perioden hvis det trengs :)

Skrevet
Kanskje bittelitt OT, men hvordan gjør dere det når tispa har løpetid? Tenker på hvordan dere skiller dem når dere er på jobb osv. :)

Vi hadde en i huset og en i hundgård. Under den verste perioden i løpetiden så bodde tispen i hundegården mens hannen ulte og pep og gav meg noen søvnløse netter. Argh!

Skrevet

Kanskje bittelitt OT, men hvordan gjør dere det når tispa har løpetid?

Tenker på hvordan dere skiller dem når dere er på jobb osv. :)

Jeg sender vekk hannhunden rundt dag 8-9, og lar han være på ferie i nesten to uker.. (Til løpetiden er ferdig)

Guest Michellus
Skrevet

Jeg ser for meg at jeg kommer til å ha en i hvert rom under verste perioden eller gjøre som Pan og sende hannen til mamma på ferie :)

Skrevet

Jeg ser for meg at jeg kommer til å ha en i hvert rom under verste perioden eller gjøre som Pan og sende hannen til mamma på ferie :)

En i hvert rom trenger ikke hjelpe..

Jeg har testet det i natt.

(Jeg merket løpetiden natt til onsdag, men det virker som den første delen var en stille løpetid.. Hun er skikkelig tøsete nå..)

Jeg hadde hannen på soverommet mitt i natt, mens tispa var i bur i stua.

Det har vært en heftig pipekonsert, så jeg er ****** glad jeg bor i en godt lydisolert blokk!

Skrevet

Jeg har hatt opptil 3 hunder samtidig, og da 1 tispe og 2 hanner...de fleste har taklet det greit, men noen var mer stresset...

Nå har jeg to hanner, og valgte hannvalp på tross av at hannhunden jeg hadde fra før ikke er så begeistret for valper generelt - men de har vært som erteris fra dag èn. Det er ganske nøyaktig 2 år mellom dem, og de er etter samme mor..

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har en hannhund på 15 mnd som er kastrert (pga krypt).

En eller annen gang i løpet av 2012 kommer det antageligvis en til firbeint i hus. Da blir det en tispe, da jeg har ganske dårlig erfaring med hannhunder som er ufine med kastrakter.

Dersom Harly ikke hadde vært kastrert så hadde jeg heller valgt en hannhund til :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...