Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kikket litt rundt og har falt for Kooikeren, men må innrømme at jeg har ikke møtt så mange individer av den (en valp og et par voksene), så jeg bør vite mer om den før jeg bestemmer meg for om det er aktuell hund neste gang eller ikke.

* Er det mye lyd i den? Lav eller høy terskel for masing?

* Er det mye jobb med pelsen?

* Røyter den mye utenom røyteperiodene?

* Mye sykdommer? Evt hvilke?

* Er det ok oppdrettere her i Norge, eller bør man utenlands for å kjøpe en valp?

* Hvordan er aktivitetsnivået? Jeg trenger en som kan gå lange turer uten å henge etter eller syntes det er kjedelig.

Jeg er veldig aktiv turgåer, så den må tåle lange turer, litt lydighet, litt spor, litt triks og mye kos ;)

Er endel på stallen, så den vil lære å omgås med hest, andre hunder, katter, sauer osv fra ung alder, er det en "sosial" rase som vil tåle dette?

Skrevet

Her er tråden med spørsmål om kooikere. :)

Mye masing og piping, høyt aktivitetsnivå, mye rart og reservert gemytt, men veldig lojale og kjærlige mot sin eier.

Æsj da..."liker ikke" :no:

Skrevet

Æsj da..."liker ikke" :no:

Nei, du må ha en ganske god motivasjon for å gå i gang med rasen... Har du lest tråden? Irene, Marianne og Marianne svarer veldig ærlig og inngående, altså. Jeg trur ikke du får bedre informasjon enn der. :)

Skrevet

Nei, du må ha en ganske god motivasjon for å gå i gang med rasen... Har du lest tråden? Irene, Marianne og Marianne svarer veldig ærlig og inngående, altså. Jeg trur ikke du får bedre informasjon enn der. :)

Lest igjennom den nå og rasen utgår fra ønskelisten med høye kneløft ;)

Skrevet

Hehe, sånn kan det gå. ;)

Har du vurdert noen av springer-rasene? Ellers kan faktisk shiba passe kriteriene dine (og jeg anbefaler normalt ALDRI min egen rase her på sonen, hehe). Det er den perfekte turkompis, lærer ekstremt fort, er stort sett fantastiske sporhunder og elsker triks og tull. Du får ingen lp-champion, men lærer mye om motivering av hunden og ikke minst tålmodighet... :whistle: Og så hjelper det med litt humor. :lol:

Noen shibaer har mye jakt, men så lenge den eksponeres for katter, kaniner osv fra de er små, går dette også bra.

Skrevet

Har vurdert begge Springer rasene, men den Engelske utgår pga sikling og pelsen som jeg syntes blir for lang, Welshen har jeg vært forelsket i lenge :wub:

Shiba har jeg også i bakhodet, har veldig mange Am Akitaer rundt meg (beste venninnen min har en som vi går sammen med hver dag), det eneste jeg må vurdere der er om jeg vil leve med jakten eller ikke :)

Jeg er ikke ute etter Champ i lydighet eller andre grener, trener for å ha det gøy og gjøre noe annet sammen, hadde vel fått Champ hadde det blitt gitt ut i skogtråkking ;)

Har lært meg litt med den humoren når det gjelder Akitaene, det som ikke gikk igår, kan kanskje gå idag eller om en uke, men vi er like stolte NÅR det skjer :banana:

Skrevet

Har vurdert begge Springer rasene, men den Engelske utgår pga sikling og pelsen som jeg syntes blir for lang, Welshen har jeg vært forelsket i lenge :wub:

Shiba har jeg også i bakhodet, har veldig mange Am Akitaer rundt meg (beste venninnen min har en som vi går sammen med hver dag), det eneste jeg må vurdere der er om jeg vil leve med jakten eller ikke :)

Jeg er ikke ute etter Champ i lydighet eller andre grener, trener for å ha det gøy og gjøre noe annet sammen, hadde vel fått Champ hadde det blitt gitt ut i skogtråkking ;)

Har lært meg litt med den humoren når det gjelder Akitaene, det som ikke gikk igår, kan kanskje gå idag eller om en uke, men vi er like stolte NÅR det skjer :banana:

Det er VELDIG stor forskjell på en amerikansk akita og en shiba, både mtp motorikk, helse og gemytt, bare så det er sagt. Det ene er svær mastiff-spisshund, mens det andre er et kvikt sprettpopcorn. Men du har helt rett i din observasjon om dette med at det er DE som skal bestemme når ting kan gjøres, hehe. :ahappy: Jeg synes også welsh'er er fantastiske... :wub:

PS: Jeg skulle også ønske det fantes NTCH (norsk turchampionat), for det hadde vi lett tatt, assa! :lol:

Skrevet

:)

Mye masing og piping, høyt aktivitetsnivå, mye rart og reservert gemytt, men veldig lojale og kjærlige mot sin eier.

Allikevel er det noen raringer som skaffer seg rasen, og egentlig er ganske fornøyd;) Det må være merkelige mennesker;)

Men fra spøk til alvor; er man i tvil så skaffer man seg ikke kooiker. Det krever nok jobb om man er 100 prosent sikker på at det er det man skal ha, om man ikke skal ha tvilen om man klarer det i tillegg;)

Skrevet

Allikevel er det noen raringer som skaffer seg rasen, og egentlig er ganske fornøyd;) Det må være merkelige mennesker;)

Ja, dere er det! :lol: Uansett om man snakker om shiba eller kooiker (og sikkert også en del andre raser, men det er nå disse jeg kjenner best), mener jeg at det er best å være litt djevelens advokat mtp presentasjonen. På den måten blir alt positivt en bonus. Og som jeg sa i den forrige tråden også, så sier jeg dette på tross av at jeg elsker Marvin og allerede er oppnevnt verge for han dersom noe skulle skje med Marianne. :)

Skrevet

mener jeg at det er best å være litt djevelens advokat mtp presentasjonen. På den måten blir alt positivt en bonus.

Helt i min ånd;) Det er ikke noe vits i å bare fokusere på det positive, når det faktisk er en del utfordrende faktorer der, som kommer som et sjokk hvis man ikke har peiling på forhånd...

  • Like 1
Skrevet

Kikket litt rundt og har falt for Kooikeren, men må innrømme at jeg har ikke møtt så mange individer av den (en valp og et par voksene), så jeg bør vite mer om den før jeg bestemmer meg for om det er aktuell hund neste gang eller ikke.

* Er det mye lyd i den? Lav eller høy terskel for masing?

* Er det mye jobb med pelsen?

* Røyter den mye utenom røyteperiodene?

* Mye sykdommer? Evt hvilke?

* Er det ok oppdrettere her i Norge, eller bør man utenlands for å kjøpe en valp?

* Hvordan er aktivitetsnivået? Jeg trenger en som kan gå lange turer uten å henge etter eller syntes det er kjedelig.

Jeg er veldig aktiv turgåer, så den må tåle lange turer, litt lydighet, litt spor, litt triks og mye kos ;)

Er endel på stallen, så den vil lære å omgås med hest, andre hunder, katter, sauer osv fra ung alder, er det en "sosial" rase som vil tåle dette?

Æsj da..."liker ikke" :no:

Nå ser jeg du har fått en del svar og lest andre tråder, og du har fått en følelse allerde :) Men til de kriteriene du har, så kan du absolutt ha en kooiker altså. Det er bare det at det ikke er noen enkel hund sånn i hverdagen, og det er den biten som gjør at det blir mye fokus på det når man skal fortelle om rasen. Det selger den ikke akkurat, men det vil man ikke heller hvis ikke det er en person som virkelig vil ha en hund som kooikern. Det er nok av de som ikke visste hva de bega seg ut på, som i værste tilfeller har sett seg nødt til å avlive hunden sin. I andre tilfeller har de en hund som styrer og regjerer, mens eierne river seg i håret fordi hunden er så "umulig". Og ja, kooikern er en liten (stoooor) bølle :P (Selv om Marvin bare er snill altså, han er ingen busemann. Han elsker hunder og mennesker og vil være med der det skjer. Mamsen er den beste i hele verden, og andre hunder kan komme busende rett inn i stua vår og kose med meg uten at han bryr seg nevneverdig om det. Han blir bare glad for lek og selskap)

Allikevel er det noen raringer som skaffer seg rasen, og egentlig er ganske fornøyd;) Det må være merkelige mennesker;)

Men fra spøk til alvor; er man i tvil så skaffer man seg ikke kooiker. Det krever nok jobb om man er 100 prosent sikker på at det er det man skal ha, om man ikke skal ha tvilen om man klarer det i tillegg;)

Hehe rart med det :P

Ja, dere er det! :lol: Uansett om man snakker om shiba eller kooiker (og sikkert også en del andre raser, men det er nå disse jeg kjenner best), mener jeg at det er best å være litt djevelens advokat mtp presentasjonen. På den måten blir alt positivt en bonus. Og som jeg sa i den forrige tråden også, så sier jeg dette på tross av at jeg elsker Marvin og allerede er oppnevnt verge for han dersom noe skulle skje med Marianne. :)

And I love you for that. Kan ikke forlate denne verden (hvis jeg blir pokka nødt) uten at gullet mitt er sikret :sleep:

Skrevet

Det er VELDIG stor forskjell på en amerikansk akita og en shiba, både mtp motorikk, helse og gemytt, bare så det er sagt. Det ene er svær mastiff-spisshund, mens det andre er et kvikt sprettpopcorn. Men du har helt rett i din observasjon om dette med at det er DE som skal bestemme når ting kan gjøres, hehe. :ahappy: Jeg synes også welsh'er er fantastiske... :wub:

PS: Jeg skulle også ønske det fantes NTCH (norsk turchampionat), for det hadde vi lett tatt, assa! :lol:

Neimen så bra at de er mer sprettpopcorn, for jeg syntes noen ganger at Am Akitaen kan bli litt for "kjedelige" og store, jeg liker mer fres og at det kan skje litt "opsideisis" ;)

Vi får se hva som skjer, for Chicka skal jo leve i maaange år til, håper vi (og hun skal være alene barn heletiden pga bakgrunnen hennes)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...