Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kikket litt rundt og har falt for Kooikeren, men må innrømme at jeg har ikke møtt så mange individer av den (en valp og et par voksene), så jeg bør vite mer om den før jeg bestemmer meg for om det er aktuell hund neste gang eller ikke.

* Er det mye lyd i den? Lav eller høy terskel for masing?

* Er det mye jobb med pelsen?

* Røyter den mye utenom røyteperiodene?

* Mye sykdommer? Evt hvilke?

* Er det ok oppdrettere her i Norge, eller bør man utenlands for å kjøpe en valp?

* Hvordan er aktivitetsnivået? Jeg trenger en som kan gå lange turer uten å henge etter eller syntes det er kjedelig.

Jeg er veldig aktiv turgåer, så den må tåle lange turer, litt lydighet, litt spor, litt triks og mye kos ;)

Er endel på stallen, så den vil lære å omgås med hest, andre hunder, katter, sauer osv fra ung alder, er det en "sosial" rase som vil tåle dette?

Skrevet

Her er tråden med spørsmål om kooikere. :)

Mye masing og piping, høyt aktivitetsnivå, mye rart og reservert gemytt, men veldig lojale og kjærlige mot sin eier.

Æsj da..."liker ikke" :no:

Skrevet

Æsj da..."liker ikke" :no:

Nei, du må ha en ganske god motivasjon for å gå i gang med rasen... Har du lest tråden? Irene, Marianne og Marianne svarer veldig ærlig og inngående, altså. Jeg trur ikke du får bedre informasjon enn der. :)

Skrevet

Nei, du må ha en ganske god motivasjon for å gå i gang med rasen... Har du lest tråden? Irene, Marianne og Marianne svarer veldig ærlig og inngående, altså. Jeg trur ikke du får bedre informasjon enn der. :)

Lest igjennom den nå og rasen utgår fra ønskelisten med høye kneløft ;)

Skrevet

Hehe, sånn kan det gå. ;)

Har du vurdert noen av springer-rasene? Ellers kan faktisk shiba passe kriteriene dine (og jeg anbefaler normalt ALDRI min egen rase her på sonen, hehe). Det er den perfekte turkompis, lærer ekstremt fort, er stort sett fantastiske sporhunder og elsker triks og tull. Du får ingen lp-champion, men lærer mye om motivering av hunden og ikke minst tålmodighet... :whistle: Og så hjelper det med litt humor. :lol:

Noen shibaer har mye jakt, men så lenge den eksponeres for katter, kaniner osv fra de er små, går dette også bra.

Skrevet

Har vurdert begge Springer rasene, men den Engelske utgår pga sikling og pelsen som jeg syntes blir for lang, Welshen har jeg vært forelsket i lenge :wub:

Shiba har jeg også i bakhodet, har veldig mange Am Akitaer rundt meg (beste venninnen min har en som vi går sammen med hver dag), det eneste jeg må vurdere der er om jeg vil leve med jakten eller ikke :)

Jeg er ikke ute etter Champ i lydighet eller andre grener, trener for å ha det gøy og gjøre noe annet sammen, hadde vel fått Champ hadde det blitt gitt ut i skogtråkking ;)

Har lært meg litt med den humoren når det gjelder Akitaene, det som ikke gikk igår, kan kanskje gå idag eller om en uke, men vi er like stolte NÅR det skjer :banana:

Skrevet

Har vurdert begge Springer rasene, men den Engelske utgår pga sikling og pelsen som jeg syntes blir for lang, Welshen har jeg vært forelsket i lenge :wub:

Shiba har jeg også i bakhodet, har veldig mange Am Akitaer rundt meg (beste venninnen min har en som vi går sammen med hver dag), det eneste jeg må vurdere der er om jeg vil leve med jakten eller ikke :)

Jeg er ikke ute etter Champ i lydighet eller andre grener, trener for å ha det gøy og gjøre noe annet sammen, hadde vel fått Champ hadde det blitt gitt ut i skogtråkking ;)

Har lært meg litt med den humoren når det gjelder Akitaene, det som ikke gikk igår, kan kanskje gå idag eller om en uke, men vi er like stolte NÅR det skjer :banana:

Det er VELDIG stor forskjell på en amerikansk akita og en shiba, både mtp motorikk, helse og gemytt, bare så det er sagt. Det ene er svær mastiff-spisshund, mens det andre er et kvikt sprettpopcorn. Men du har helt rett i din observasjon om dette med at det er DE som skal bestemme når ting kan gjøres, hehe. :ahappy: Jeg synes også welsh'er er fantastiske... :wub:

PS: Jeg skulle også ønske det fantes NTCH (norsk turchampionat), for det hadde vi lett tatt, assa! :lol:

Skrevet

:)

Mye masing og piping, høyt aktivitetsnivå, mye rart og reservert gemytt, men veldig lojale og kjærlige mot sin eier.

Allikevel er det noen raringer som skaffer seg rasen, og egentlig er ganske fornøyd;) Det må være merkelige mennesker;)

Men fra spøk til alvor; er man i tvil så skaffer man seg ikke kooiker. Det krever nok jobb om man er 100 prosent sikker på at det er det man skal ha, om man ikke skal ha tvilen om man klarer det i tillegg;)

Skrevet

Allikevel er det noen raringer som skaffer seg rasen, og egentlig er ganske fornøyd;) Det må være merkelige mennesker;)

Ja, dere er det! :lol: Uansett om man snakker om shiba eller kooiker (og sikkert også en del andre raser, men det er nå disse jeg kjenner best), mener jeg at det er best å være litt djevelens advokat mtp presentasjonen. På den måten blir alt positivt en bonus. Og som jeg sa i den forrige tråden også, så sier jeg dette på tross av at jeg elsker Marvin og allerede er oppnevnt verge for han dersom noe skulle skje med Marianne. :)

Skrevet

mener jeg at det er best å være litt djevelens advokat mtp presentasjonen. På den måten blir alt positivt en bonus.

Helt i min ånd;) Det er ikke noe vits i å bare fokusere på det positive, når det faktisk er en del utfordrende faktorer der, som kommer som et sjokk hvis man ikke har peiling på forhånd...

  • Like 1
Skrevet

Kikket litt rundt og har falt for Kooikeren, men må innrømme at jeg har ikke møtt så mange individer av den (en valp og et par voksene), så jeg bør vite mer om den før jeg bestemmer meg for om det er aktuell hund neste gang eller ikke.

* Er det mye lyd i den? Lav eller høy terskel for masing?

* Er det mye jobb med pelsen?

* Røyter den mye utenom røyteperiodene?

* Mye sykdommer? Evt hvilke?

* Er det ok oppdrettere her i Norge, eller bør man utenlands for å kjøpe en valp?

* Hvordan er aktivitetsnivået? Jeg trenger en som kan gå lange turer uten å henge etter eller syntes det er kjedelig.

Jeg er veldig aktiv turgåer, så den må tåle lange turer, litt lydighet, litt spor, litt triks og mye kos ;)

Er endel på stallen, så den vil lære å omgås med hest, andre hunder, katter, sauer osv fra ung alder, er det en "sosial" rase som vil tåle dette?

Æsj da..."liker ikke" :no:

Nå ser jeg du har fått en del svar og lest andre tråder, og du har fått en følelse allerde :) Men til de kriteriene du har, så kan du absolutt ha en kooiker altså. Det er bare det at det ikke er noen enkel hund sånn i hverdagen, og det er den biten som gjør at det blir mye fokus på det når man skal fortelle om rasen. Det selger den ikke akkurat, men det vil man ikke heller hvis ikke det er en person som virkelig vil ha en hund som kooikern. Det er nok av de som ikke visste hva de bega seg ut på, som i værste tilfeller har sett seg nødt til å avlive hunden sin. I andre tilfeller har de en hund som styrer og regjerer, mens eierne river seg i håret fordi hunden er så "umulig". Og ja, kooikern er en liten (stoooor) bølle :P (Selv om Marvin bare er snill altså, han er ingen busemann. Han elsker hunder og mennesker og vil være med der det skjer. Mamsen er den beste i hele verden, og andre hunder kan komme busende rett inn i stua vår og kose med meg uten at han bryr seg nevneverdig om det. Han blir bare glad for lek og selskap)

Allikevel er det noen raringer som skaffer seg rasen, og egentlig er ganske fornøyd;) Det må være merkelige mennesker;)

Men fra spøk til alvor; er man i tvil så skaffer man seg ikke kooiker. Det krever nok jobb om man er 100 prosent sikker på at det er det man skal ha, om man ikke skal ha tvilen om man klarer det i tillegg;)

Hehe rart med det :P

Ja, dere er det! :lol: Uansett om man snakker om shiba eller kooiker (og sikkert også en del andre raser, men det er nå disse jeg kjenner best), mener jeg at det er best å være litt djevelens advokat mtp presentasjonen. På den måten blir alt positivt en bonus. Og som jeg sa i den forrige tråden også, så sier jeg dette på tross av at jeg elsker Marvin og allerede er oppnevnt verge for han dersom noe skulle skje med Marianne. :)

And I love you for that. Kan ikke forlate denne verden (hvis jeg blir pokka nødt) uten at gullet mitt er sikret :sleep:

Skrevet

Det er VELDIG stor forskjell på en amerikansk akita og en shiba, både mtp motorikk, helse og gemytt, bare så det er sagt. Det ene er svær mastiff-spisshund, mens det andre er et kvikt sprettpopcorn. Men du har helt rett i din observasjon om dette med at det er DE som skal bestemme når ting kan gjøres, hehe. :ahappy: Jeg synes også welsh'er er fantastiske... :wub:

PS: Jeg skulle også ønske det fantes NTCH (norsk turchampionat), for det hadde vi lett tatt, assa! :lol:

Neimen så bra at de er mer sprettpopcorn, for jeg syntes noen ganger at Am Akitaen kan bli litt for "kjedelige" og store, jeg liker mer fres og at det kan skje litt "opsideisis" ;)

Vi får se hva som skjer, for Chicka skal jo leve i maaange år til, håper vi (og hun skal være alene barn heletiden pga bakgrunnen hennes)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...