Gå til innhold
Hundesonen.no

Kontroll med katteholdet?


simira
 Share

Recommended Posts

Når du ikke vet hvor mange katter du har, og ikke har råd til kastrering og/eller adskillelse av katter av forskjellig kjønn, da har du ikke mye kontroll med katteholdet ditt!

Nok en gang er mattilsynet den store stygge ulven, men jeg er jaggu tilbøyelig til å være enig med dem i denne saken, selv om det sikkert kunne vært løst på flere måter.

http://www.rbnett.no/lokal/gjemnes/article384932.ece

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ho er lei for at ho så langt ikkje har hatt råd til kastrering eller inngjerding for hannar og hoer som ho hadde tenkt.
– Men har du kontroll med kattehaldet ditt?
– Ja, seier Røsand.

Ehhhh ... javel liksom :| (anslo det til 70-80 katter)

Det var før avlivingen, tror jeg. Og jeg mistenker at de i hovedsak avlivet syke katter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er fælt og trist å lese om folk som har sånne abnorme mengder dyr og nærmest null kontroll på reproduksjonen av dem.. Det KAN da ikke være så vanskelig å holde et "normalt" antall ved hjelp av litt godvlje fra den lokale dyrebeskyttelsen og evt. veternærer de har knyttet til seg.

Avliving er vel den eneste løsningen når det kommer til slike antall.. Hvem andre kan ta til seg og få omplassert sånne mengder - når troligvis de fleste ideelle organisasjoner også har fullt opp med uønskede katter..

Bare se på finn.no - nårsomhelst på året så bugner det av gratis katter og kattunger. Det tar aldri slutt, liksom... Og jeg blir matt og forbannet hver gang man hører om folk som med viten og vilje setter kull til verden fordi de selv ikke gidder å kastrere dyrene sine.. Det koster jo bare noen 100-lapper, og veterinærer har jo til stadighet sånne kampanjer hvor det er ekstra billig (i alle fall hadde de det før..).

Man skal dog ikke glemme at katter har en god nyttefunksjon mange steder, med å holde kontroll på andre skadedyr. Men de behøver ikke være 50 stk for å få det til, liksom..

Og som kosedyr ville sikkert 8-10 kastrerte dyr funke helt utmerket for de fleste kosesyke mennesker også.. (burde være tilstrekkelig for en vegg-til-vegg teppe av katter i sofaer og senger..

Men jeg er enig i at det er andre tiltak som må settes til verks med sånne folk. Ikke bare gå inn og avlive 30-40 stykker hvert og hvertannet år. Det er jo en psykisk side av denne samlingen som man må ta fatt i også.

Hvordan DET kan påtvinges folk er et ennå vanskeligere tema.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...