Gå til innhold
Hundesonen.no

Kontroll med katteholdet?


simira
 Share

Recommended Posts

Når du ikke vet hvor mange katter du har, og ikke har råd til kastrering og/eller adskillelse av katter av forskjellig kjønn, da har du ikke mye kontroll med katteholdet ditt!

Nok en gang er mattilsynet den store stygge ulven, men jeg er jaggu tilbøyelig til å være enig med dem i denne saken, selv om det sikkert kunne vært løst på flere måter.

http://www.rbnett.no/lokal/gjemnes/article384932.ece

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ho er lei for at ho så langt ikkje har hatt råd til kastrering eller inngjerding for hannar og hoer som ho hadde tenkt.
– Men har du kontroll med kattehaldet ditt?
– Ja, seier Røsand.

Ehhhh ... javel liksom :| (anslo det til 70-80 katter)

Det var før avlivingen, tror jeg. Og jeg mistenker at de i hovedsak avlivet syke katter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er fælt og trist å lese om folk som har sånne abnorme mengder dyr og nærmest null kontroll på reproduksjonen av dem.. Det KAN da ikke være så vanskelig å holde et "normalt" antall ved hjelp av litt godvlje fra den lokale dyrebeskyttelsen og evt. veternærer de har knyttet til seg.

Avliving er vel den eneste løsningen når det kommer til slike antall.. Hvem andre kan ta til seg og få omplassert sånne mengder - når troligvis de fleste ideelle organisasjoner også har fullt opp med uønskede katter..

Bare se på finn.no - nårsomhelst på året så bugner det av gratis katter og kattunger. Det tar aldri slutt, liksom... Og jeg blir matt og forbannet hver gang man hører om folk som med viten og vilje setter kull til verden fordi de selv ikke gidder å kastrere dyrene sine.. Det koster jo bare noen 100-lapper, og veterinærer har jo til stadighet sånne kampanjer hvor det er ekstra billig (i alle fall hadde de det før..).

Man skal dog ikke glemme at katter har en god nyttefunksjon mange steder, med å holde kontroll på andre skadedyr. Men de behøver ikke være 50 stk for å få det til, liksom..

Og som kosedyr ville sikkert 8-10 kastrerte dyr funke helt utmerket for de fleste kosesyke mennesker også.. (burde være tilstrekkelig for en vegg-til-vegg teppe av katter i sofaer og senger..

Men jeg er enig i at det er andre tiltak som må settes til verks med sånne folk. Ikke bare gå inn og avlive 30-40 stykker hvert og hvertannet år. Det er jo en psykisk side av denne samlingen som man må ta fatt i også.

Hvordan DET kan påtvinges folk er et ennå vanskeligere tema.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...