Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan forholder man seg til en hund som spiser?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Jada, nå får jeg sikkert beskjed om å senke skuldrene igjen. Holder på, Loke! :D

Nå har vi som mange vet hatt en veldig mataggressiv hund, men selv etter dette har jeg ingen klare tanker om hva vi burde gjort annerledes. Ei heller har "hundetrenerne" våre. Så da spør jeg heller sånn:

Hvordan gjør dere det med mat? Lar dere hundene være i fred? Eller trener dere på at den skal tåle at dere er i nærheten? Og kanskje enda viktigere, knurrer den og skal beskytte maten - hvordan reagerer dere?

Takker og bukker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden bikkja var valp har jeg hatt rutine:

Sitt - vent på klarsignal - værsågod - spis i fred (jeg beveger meg fysisk fra bikkja).

Har aldri dillet med det. Bikkja spiser i fred. Men jeg "krever" allikevel som sjef i huset at jeg skal kunne bevege meg rundt hunden, over, "komme borti den" osv. Kan uten problemer trø over bikkja når den spiser (f.eks i trange hytteganger når bikkja må bo i yttergangen og jeg glemte å lukke døra), ta fra bikkja matskåla (om jeg i et åndsfraværende øyeblikk glemte å putte vann over maten) og så sette den på plass igjen. Så fra naturens side finnes det ikke noe matforsvar i bikkja, derfor har jeg ikke dillet med det.

Eneste som kan være noe å ha i bakhodet - er å være flink med byttelek når bikkja er valp, så tror jeg du "dobbelsikrer" deg en hund uten forsvarstullevas. Om bikkja spiser på noe den ikke har lov til (det være en sokk eller faktisk mat, en ressurs) - bytt med en tennisball/kjempedigg godbit eller liknende. Så den lærer at selv om du tar fra den noe, så får den noe minst like godt tilbake :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg setter ned maten og lar hunden spise den i fred og ro. Jeg liker ikke at bikkja stirrer på meg når jeg spiser middag og antar at den har nogenlunde samme oppfatning av tiggeadferd som meg. Ser du på maten min så vil du ha den.. det er ikke greit uansett om man har to eller fire bein.

Husk at det er lov til både å puste og bruke huet med ny hund i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. :D Bare slapp av! Ta det når det kommer naturlig.. De fleste hunder tåler mye prøving og feiling.

Vi blir ikke knurret på, og de beskytter aldri matskålen. Men får de skikkelig saftige bein så passer vi på at de kan gå et sted i skjul, og da går vi ikke bort til de. Jeg har blitt knurret på tidligere av eldstehunden (for et år siden), så jeg ble forsiktig med å ikke presse han mer. Han har forøvrig blitt bedre nå. :)

Begge to hos meg får maten på kjøkkenet. Jeg tar aldri fra de matskålen, men jeg bråker mye rundt. Jeg pleier å vaske opp under måltidene til yngstemann (mye bråk), også finner jeg innimellom noe som jeg putter i matskålen. Dette begynte jeg kun med etter hun ble trygg på meg. De gangene jeg putter noe i skåla, så er det "tilfeldig" når jeg går forbi og ikke noe mer dill enn det. Jeg står ikke og ser på, og jeg beveger meg rundt på kjøkkenet slik jeg har behov for.

Det viktigste er nok at du er komfortabel. Føles det ikke trygt og naturlig å droppe noen godbiter nedi mens de spiser, så gjør du det ikke. Bare slapp av med hunden, la den bli trygg på deg og lær deg å kjenne den. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg setter ned maten og lar hunden spise den i fred og ro. Jeg liker ikke at bikkja stirrer på meg når jeg spiser middag og antar at den har nogenlunde samme oppfatning av tiggeadferd som meg. Ser du på maten min så vil du ha den.. det er ikke greit uansett om man har to eller fire bein.

Husk at det er lov til både å puste og bruke huet med ny hund i huset.

Hehe, vi skal prøve å puste. Men dette er et tema vi ikke tenkte spesielt mye gjennom på forhånd. Derfor kjekt å se hvordan de som har et normalt hundehold gjør det! Takk for svar :) Og helt enig med deg!

Hehe.. :D Bare slapp av! Ta det når det kommer naturlig.. De fleste hunder tåler mye prøving og feiling.

Vi blir ikke knurret på, og de beskytter aldri matskålen. Men får de skikkelig saftige bein så passer vi på at de kan gå et sted i skjul, og da går vi ikke bort til de. Jeg har blitt knurret på tidligere av eldstehunden (for et år siden), så jeg ble forsiktig med å ikke presse han mer. Han har forøvrig blitt bedre nå. :)

Begge to hos meg får maten på kjøkkenet. Jeg tar aldri fra de matskålen, men jeg bråker mye rundt. Jeg pleier å vaske opp under måltidene til yngstemann (mye bråk), også finner jeg innimellom noe som jeg putter i matskålen. Dette begynte jeg kun med etter hun ble trygg på meg. De gangene jeg putter noe i skåla, så er det "tilfeldig" når jeg går forbi og ikke noe mer dill enn det. Jeg står ikke og ser på, og jeg beveger meg rundt på kjøkkenet slik jeg har behov for.

Det viktigste er nok at du er komfortabel. Føles det ikke trygt og naturlig å droppe noen godbiter nedi mens de spiser, så gjør du det ikke. Bare slapp av med hunden, la den bli trygg på deg og lær deg å kjenne den. :)

Ja, og den tryggheten tror jeg vi må finne tilbake til på en eller annen måte. :) Men akkurat sånne svar som hjelper oss på veien. Få høre hvordan andre gjør det. Der det faktisk har gått helt fint! Begge svarene deres høres forsåvidt veldig ut som måten vi foret også. :huh: Takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden bikkja var valp har jeg hatt rutine:

Sitt - vent på klarsignal - værsågod - spis i fred (jeg beveger meg fysisk fra bikkja).

Har aldri dillet med det. Bikkja spiser i fred. Men jeg "krever" allikevel som sjef i huset at jeg skal kunne bevege meg rundt hunden, over, "komme borti den" osv. Kan uten problemer trø over bikkja når den spiser (f.eks i trange hytteganger når bikkja må bo i yttergangen og jeg glemte å lukke døra), ta fra bikkja matskåla (om jeg i et åndsfraværende øyeblikk glemte å putte vann over maten) og så sette den på plass igjen. Så fra naturens side finnes det ikke noe matforsvar i bikkja, derfor har jeg ikke dillet med det.

Eneste som kan være noe å ha i bakhodet - er å være flink med byttelek når bikkja er valp, så tror jeg du "dobbelsikrer" deg en hund uten forsvarstullevas. Om bikkja spiser på noe den ikke har lov til (det være en sokk eller faktisk mat, en ressurs) - bytt med en tennisball/kjempedigg godbit eller liknende. Så den lærer at selv om du tar fra den noe, så får den noe minst like godt tilbake :)

Takk for godt svar. Når det er sagt så var det akkurat det vi gjorde sist også. Så kanskje vi bare skal stole på metoden en gang til. Og heller være mer obs på evt faresignal i forhold til det vi var da. Forstod liksom ikke at det kunne utvikle seg. Takk igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, vi skal prøve å puste. Men dette er et tema vi ikke tenkte spesielt mye gjennom på forhånd. Derfor kjekt å se hvordan de som har et normalt hundehold gjør det! Takk for svar :) Og helt enig med deg!

Ja, og den tryggheten tror jeg vi må finne tilbake til på en eller annen måte. :) Men akkurat sånne svar som hjelper oss på veien. Få høre hvordan andre gjør det. Der det faktisk har gått helt fint! Begge svarene deres høres forsåvidt veldig ut som måten vi foret også. :huh: Takk for svar!

Ja, jeg skjønner deg godt. :) Jeg er vel sånn som deg, litt miljøskada, så jeg foretrekker å planlegge/forebygge hos oss. Spesielt når jeg gikk og ventet på valpen, så var det mange sånne tanker. Men det blir så naturlig når man får valpen i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er den ikke bare valpen på 10 uker elns?

Enig med de andre om å la den få maten i fred og hive i en goddis når det passer sånn. Foruten det ville jeg bare oversett knurring og ikke gjort noe sak utav det. Tenker på hvis du må ved matplass for noe annet, så ville ikke jeg flyttet meg unna - jeg ville bare oversett og gjort meg ferdig med det jeg skulle. Jeg ville ikke sett på han eller gitt noen oppmerksomhet.

Bytte'lek' og en god 'slipp' kommando tror jeg også er lurt å holde på med utenom som nevnt her

Edit: hvis dette likevel fortsetter over en viss tid, så ville jeg revurdert metode

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her settes maten ned, hundene får et vær så god og så går jeg å gjør et eller annet :) Shensi har ikke matforsvar overhodet, men forstyrres veldig lett og da kan hun droppe helt å spise, så matro må særingen ha! Bamse blir litt stiv å sånn hvis vi/Shensi/katter kommer for nært, så han også har hundre prosent ro rundt spising. Men jeg er vel stort sett alltid i nærheten når de får mat, jeg tar med skålene bort til dit jeg sitter.

Hadde nok gjort noe om en av dem knurret, men vet ikke hva/hvordan jeg hadde håndtert situasjonen. Spørs litt hva som utløste det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg setter maten ned først til Bordercollien så kommer "Spis" (Zita) også setter jeg ned maten til Rottweileren også sier jeg "hverse god"(Lazy). Etter det er jeg enten vedsiden av dem og gjør mitt, eller så går jeg på stua :) Om noen av dem hadde knurret ville jeg nok sagt ifra til dem, ved å si et krafig NEI!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg bare hadde Pøbel, fikk han lov til å sitte, gi labb (den kom lettere fra han ... og blitt vane), så fikk han et vær så god, og jeg gikk min vei. Nå som vi har valpen, setter jeg meg ned mellom de, så ingen av matvrakene får sjansen til å stjele mat. Får sånt blir det bråk ut av, og jeg tar ingen sjanser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt at du holder på Soelvd :P

Jeg gjør ingen big deal ut av noe. Sitt, vent, værsegod, spis. Har jeg behov for å være rundt matskåla av en eller annen grunn (bikkjene mine spiser på kjøkkenet) så gjør jeg det, ellers så går jeg.

Så lenge hunden ikke viser tegn til å bli mataggresiv så hadde jeg oppført meg som det var den mest naturlige ting i verden at den stolte på meg. Jeg tar aldri skåla fra hundene, det har jeg ikke noe behov for, men lager jeg mat samtidig som de spiser så hender det jeg slenger noe godt oppi av det jeg lager. Ikke for å forebygge matforsvar, men fordi jeg liker å gi hundene mine noe godt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør som Loke, mer eller mindre. Jeg tenker ikke over at bikkja skal reagere på at jeg er i nærheten av skåla når den spiser, jeg tar det som en selvfølge at den tåler det, og den dagen jeg må ta fra bikkja noe den spiser på, så tar jeg det som en selvfølge at jeg kan det inntil det motsatte er bevist :)

Spørsmålet er jo om du klarer å ta det som en selvfølge at du kan være i nærheten av matskåla, eller ta fra hunden ting den spiser på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine spiser litt her og der, og ligger ofte oppi senga mi med (tørre!) tyggebein og koser seg mens jeg leser, stryker på den og snuser i nakken. Det kunne aldri falle meg inn å tenke over dette med ressursforsvar overfor maten sin og meg.

De får oppføre seg som folk.

(Og nå skriver jeg litt flåsete for å understreke at man rundt normale hunder ikke trenger å stresse med dette). :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør som Loke, mer eller mindre. Jeg tenker ikke over at bikkja skal reagere på at jeg er i nærheten av skåla når den spiser, jeg tar det som en selvfølge at den tåler det, og den dagen jeg må ta fra bikkja noe den spiser på, så tar jeg det som en selvfølge at jeg kan det inntil det motsatte er bevist :)

Spørsmålet er jo om du klarer å ta det som en selvfølge at du kan være i nærheten av matskåla, eller ta fra hunden ting den spiser på?

Takk for svar alle sammen!

Til spørsmålet ditt er jeg ikke i tvil: nei. Ikke i begynnelsen. Men vi må overkomme den "frykten" vi har hatt til nå og jobbe oss nærmere og nærmere. Helt merkelig hvor godt sånt sitter i hodet på en. Skvatt unna her om dagen fordi jeg kom borti bikkja til mamma og pappa når den spiste. Så vanskelig å snu. Kommer nok til å reise på besøk til noen i løpet av neste uke og klappe og hilse på mens de spiser. Og ellers vil det kanskje være lettere å kunne oppføre seg normalt med en valp. Han vil nok virke veldig uskyldig, liten og stakkarslig i begynnelsen. Vi får se! Jeg er spent!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine spiser litt her og der, og ligger ofte oppi senga mi med (tørre!) tyggebein og koser seg mens jeg leser, stryker på den og snuser i nakken. Det kunne aldri falle meg inn å tenke over dette med ressursforsvar overfor maten sin og meg.

De får oppføre seg som folk.

(Og nå skriver jeg litt flåsete for å understreke at man rundt normale hunder ikke trenger å stresse med dette). :)

Åh, høres jo ut som en drøm for oss som er vant til å ta hensyn og passe på som en hauk døgnet rundt!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid gjort det som så at hunden må sitte og vente til den får værsågod, men så fort den har fått lov til å reise seg lar jeg den være i fred. Med Jaily har det aldri vært et problem og om det av en eller annen grunn er nødvendig kan jeg bevege meg rundt henne som jeg vil, men da pleier jeg å snakke med henne så hun er klar over at jeg er der. Hun er veeeeldig fokusert på maten når a spiser. :P Når hun har bein eller lignende tyggeting får hun spise der hun vil, og ofte tar hun med tyggetingen opp i sofaen og tygger det i seg i fanget mitt. (Deilig, deilig sikkel.... :whistle: )

De gangene det er to hunder her gjør jeg samme greia, men begge matskålene skal settes ned først. Hundene får værsågod samtidig og så langt har det aldri vært problemer eller forsøk på stjeling av mat. Ei heller noen former for knurring.

Syns ikke foringsrutiner er noe hokus pokus. Tenker som så at jeg liker ikke å bli forstyrret masse mens jeg spiser, da skal hunden få spise i fred også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid gjort det som så at hunden må sitte og vente til den får værsågod, men så fort den har fått lov til å reise seg lar jeg den være i fred. Med Jaily har det aldri vært et problem og om det av en eller annen grunn er nødvendig kan jeg bevege meg rundt henne som jeg vil, men da pleier jeg å snakke med henne så hun er klar over at jeg er der. Hun er veeeeldig fokusert på maten når a spiser. :P Når hun har bein eller lignende tyggeting får hun spise der hun vil, og ofte tar hun med tyggetingen opp i sofaen og tygger det i seg i fanget mitt. (Deilig, deilig sikkel.... :whistle: )

De gangene det er to hunder her gjør jeg samme greia, men begge matskålene skal settes ned først. Hundene får værsågod samtidig og så langt har det aldri vært problemer eller forsøk på stjeling av mat. Ei heller noen former for knurring.

Syns ikke foringsrutiner er noe hokus pokus. Tenker som så at jeg liker ikke å bli forstyrret masse mens jeg spiser, da skal hunden få spise i fred også.

Nei, det er vel i grunn veldig lite hokus pokus. Vi er bare litt skada enda.. :D Takk for svar.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har aldri stresset med dette med maten. Hos meg får de mat og så får de være i fred. Jeg kan finne på andre gjøremål osv. - men jeg lager ikke noe styr ut av matfatet - ikke noe ekstra digg, ikke noe stress - hunden får mat og så gir jeg **** og går. Jeg har ikke engang noe sitt og vent kommando. Vel - med mindre jeg driver å trener inn f.eks. bli kommando da - da hender det at jeg bruker mattid til trening også, men ellers er det null stress.

Jeg forsøker ALDRI å ta fra hundene maten, tyggeting eller snacks - tar de noe de ikke har lov til å ta (f.eks. sofaputer) så blir det ALLTID byttet med noe som er supergjevt istedet.

Jeg tror at det viktigste for dere er å la være å stresse med dette - ikke tenkt så mye på det. Ved å ha enormt fokus på akkurat dette så vil dere mest sannsynlig helt uten å mene det klare å skape ett problem - og det trenger dere jo ikke. Så senk skuldrene og ikke tenk på det så mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri stresset med dette med maten. Hos meg får de mat og så får de være i fred. Jeg kan finne på andre gjøremål osv. - men jeg lager ikke noe styr ut av matfatet - ikke noe ekstra digg, ikke noe stress - hunden får mat og så gir jeg **** og går. Jeg har ikke engang noe sitt og vent kommando. Vel - med mindre jeg driver å trener inn f.eks. bli kommando da - da hender det at jeg bruker mattid til trening også, men ellers er det null stress.

Jeg forsøker ALDRI å ta fra hundene maten, tyggeting eller snacks - tar de noe de ikke har lov til å ta (f.eks. sofaputer) så blir det ALLTID byttet med noe som er supergjevt istedet.

Jeg tror at det viktigste for dere er å la være å stresse med dette - ikke tenkt så mye på det. Ved å ha enormt fokus på akkurat dette så vil dere mest sannsynlig helt uten å mene det klare å skape ett problem - og det trenger dere jo ikke. Så senk skuldrene og ikke tenk på det så mye.

Nettopp derfor det er godt å høre hvordan folk flest gjør det. Da blir det mindre stress når vi skal gjøre det selv. Er fullstendig klar over at vi kan falle i fellen med å gjøre mattider anspent igjen - nettopp fordi vi ikke slapper av. *Puste dyyyyyypt ut*

Hilste forresten på sønnen (eller var det pappaen?) til voffen din her om dagen. Veldig, veldig fin :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nettopp derfor det er godt å høre hvordan folk flest gjør det. Da blir det mindre stress når vi skal gjøre det selv. Er fullstendig klar over at vi kan falle i fellen med å gjøre mattider anspent igjen - nettopp fordi vi ikke slapper av. *Puste dyyyyyypt ut*

Hilste forresten på sønnen (eller var det pappaen?) til voffen din her om dagen. Veldig, veldig fin :-D

Dette fikser dere :)

Hmm... det må nok kanskje ha vært sønnen - pappa'n er død (dessverre). (men hvem sønn he he he he he he)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør som Loke, mer eller mindre. Jeg tenker ikke over at bikkja skal reagere på at jeg er i nærheten av skåla når den spiser, jeg tar det som en selvfølge at den tåler det, og den dagen jeg må ta fra bikkja noe den spiser på, så tar jeg det som en selvfølge at jeg kan det inntil det motsatte er bevist :)

Spørsmålet er jo om du klarer å ta det som en selvfølge at du kan være i nærheten av matskåla, eller ta fra hunden ting den spiser på?

Det 2ne skriver her er viktig å huske, tror jeg. Jeg tror ikke det nødvendigvis er så viktig HVA du gjør, men det er veldig viktig hva slags sinnstemning du er i når du gjør det.

Jeg har selv hatt et par hunder med diverse greier (ikke matforsvar, men andre like ubehagelige ting), og jeg merker godt at det sitter igjen hos meg, selv lenge etter at de hundene er borte og jeg har fått nye i hus som ikke ville drømme om å gjøre det de gamle gjorde. Enda kan jeg merke hvordan jeg spenner meg inni meg om jeg kommer i en situasjon hvor den forrige hunden ville ha reagert, selv om jeg rasjonelt sett vet at den nye hunden har langt bedre mentalitet enn den forrige og ikke egentlig blir skremt i en slik situasjon. Men siden jeg blir litt nervøs allikevel, så merker jo hunden det og blir litt usikker allikevel, og så merker jeg at hunden reagerer og spenner meg enda mer, og så har vi det gående.

Derfor tenker jeg litt at for dere, med deres dårlige erfaring, vil det kanskje funke bedre om dere bare setter ned maten og går deres vei? Eller evt tar oppvasken eller noe, slik at dere er på kjøkkenet men ikke har noe fokus på hunden i det hele tatt? Jeg innbiller meg at om dere skal begynne å trene på ting i matsituasjonen så vil dere antageligvis ubevisst gå og forvente at noe skal skje, se etter ørsmå tegn på at hunden kanskje, muligens ikke er helt komfortabel allikevel, og dermed opprettholde deres egne negative følelser?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det 2ne skriver her er viktig å huske, tror jeg. Jeg tror ikke det nødvendigvis er så viktig HVA du gjør, men det er veldig viktig hva slags sinnstemning du er i når du gjør det.

Jeg har selv hatt et par hunder med diverse greier (ikke matforsvar, men andre like ubehagelige ting), og jeg merker godt at det sitter igjen hos meg, selv lenge etter at de hundene er borte og jeg har fått nye i hus som ikke ville drømme om å gjøre det de gamle gjorde. Enda kan jeg merke hvordan jeg spenner meg inni meg om jeg kommer i en situasjon hvor den forrige hunden ville ha reagert, selv om jeg rasjonelt sett vet at den nye hunden har langt bedre mentalitet enn den forrige og ikke egentlig blir skremt i en slik situasjon. Men siden jeg blir litt nervøs allikevel, så merker jo hunden det og blir litt usikker allikevel, og så merker jeg at hunden reagerer og spenner meg enda mer, og så har vi det gående.

Derfor tenker jeg litt at for dere, med deres dårlige erfaring, vil det kanskje funke bedre om dere bare setter ned maten og går deres vei? Eller evt tar oppvasken eller noe, slik at dere er på kjøkkenet men ikke har noe fokus på hunden i det hele tatt? Jeg innbiller meg at om dere skal begynne å trene på ting i matsituasjonen så vil dere antageligvis ubevisst gå og forvente at noe skal skje, se etter ørsmå tegn på at hunden kanskje, muligens ikke er helt komfortabel allikevel, og dermed opprettholde deres egne negative følelser?

Har ikke stort mer å si enn at jeg tror du har helt rett. Vi trekker oss heller litt unna eller har noe å fokusere på i begynnelsen. Så er det lov til å håpe at det kommer av seg selv etterhvert. Takk for godt svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har jeg fra starten av krevd sitt og vær så god før maten. Fungerer knall, og nå setter hun seg uten at jeg trenger å si noe og venter på klarsignal. Jeg har aldri trent på å ta fra henne maten, men jeg har f.eks. bare gitt ett klapp på sida mens jeg gikk, eller når jeg tilfeldigvis går forbi når jeg skal noe annet. Ellersfår hun være helt i fred. Hun er trygg rundt matfatet og tror ikke jeg skal ta ifra henne maten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...