Gå til innhold
Hundesonen.no

Cesar Millan wanna be på britisk tv sterkt kritisert


MiO
 Share

Recommended Posts

Det skal nok mye mer til før en hund går inn i en tilstand av "passiv hjelpeløshet". Her forteller man bare hunden at den aggressive adferden ikke fører til noe. Ressursene som forsvares er ikke hans ressurser å forsvare. Han kan slappe av og la menneskene ta den byrden for ham. At vedkommende i programmet tar seg tid til å gjøre dette uten å ty til aversiver er positivt, men ikke nødvendig for å komme i mål. Selv om det er fordeler for både hund og mennesker med et raskt resultat, er dette (var det 45 min?) så pass raskt at å unngå aversiv blir et poeng.

Hunden får noen grenser å forholde seg til, og har ikke lenger noen grunn til å utagere eller forsvare ressurser som ikke er hans. Han kan slappe av og "leve lykkelig alle sine dager"

Tja.. ser det ut som en avslappet hund i senga der, eller på gulvet under kjøkkenbordet? Jeg ser en anspent, usikker og nølende hund som demper etter alle kunstens regler. Den tør jo knapt spise skikkelig, den skuler usikkert rundt seg og spiser svært nølende og forsiktig. I senga plirer den med øynene, slikker seg rundt munnen og unngår øyekontakt.

Det er stor sannsynlighet for at dette for bikkja var en svært negativ og lite givende opplevelse. Det kom inn en fyr som prøvde å "eie" maten han (hun?) forsvarte etter beste evne - fordi han er redd noen skal ta den fra ham. OG SÅ ble sannelig maten tatt vekk uten videre om og men av en fremmedkar - sannsynligheten for at dette var nettopp det hunden forsvarte seg mot er stor. Da bør ikke løsninga være å bare gjøre det og så true ham vekk derfra, det bekrefter kun hundens redsler og i dette tilfellet sender det den over i hjelpeløshet.

Men jo, den aggressive atferden førte til noe. Maten forsvant. Målet må være å fortelle bikkja at maten er en ressurs vi deler broderlig på - der vil alltid være nok, og ingen vil forsøke å ta den fra deg. Å faktisk bare nappe vekk maten blir helt feil måte å gjøre dette på.

Det irriterte meg kanskje spesielt mye at han faktisk sendte skoen sin opp i fjeset på bikkja selv når den holdt seg på avstand. Totalt unødvendig, veldig aggressivt og lite positivt for hunden og dennes utrygghet.

Og dette postkassegreiene, at bikkja "eier" brevsprekken og må trues vekk derfra? Skeeeeptisk..

RED:

Forøvrig mener jeg det siste vi trenger er ennå en selvlært CM-klone med sine TSST-lyder og utstrakte kunnskapsmangel og dårlige evner i å "lese" hunder. Slik dominansbasert trening og "tydelig språk" fungerer nok for mange, og kan nok være vel og bra til sitt om man gjør det riktig og har litt flaks med den rette hunden - men fallgruvene og potensialet for feil og misforståelser er så mange og så store at dette er ikke noe man bør vise fram på TV slik som dette slik at gud og hvermansen kan prøve å kopiere det. For det er det som skjer.. og dessverre er slikt med å på å føre fram mange nye "rødsonehunder".

Endret av jlkm
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jlkm: jeg er så grunnleggende uenig med deg at jeg vet faktisk ikke hvor jeg skal begynne en gang. Tror du virkelig det er fordi eierne har vært så slemme med den stakkars hunden at den har blitt

Gadd ikke lese den artikkelen. Gry Løberg er skrudd. Der er jo alle hunder livredde og syke uansett hva slags atferd de viser.. sorry... I de fleste tilfeller ville jeg personlig fortrukket å løse

Jeg driter da i om hunden demper eller føler seg presset. Den har for det første for lav tersel for å bite - uansett signaler. Hunden får ikke lov til å forsvare maten - thats it. Jeg også ser at den

Jlkm: jeg er så grunnleggende uenig med deg at jeg vet faktisk ikke hvor jeg skal begynne en gang.

Tror du virkelig det er fordi eierne har vært så slemme med den stakkars hunden at den har blitt som den har blitt? Har du noe erfaring med rasen? De blir sånn de, hvis de får lov. Det er ikke fordi de er usikre, det er fordi de er langt tøffere i trynet enn de ser ut som.

Det er ikke for ingenting man sier at de krever en myndig og tydelig eier. Nei, i det legger man ikke opp til at hunden skal taes fysisk og tuktes i hytt og pine, men prøver å formidle at det er viktig hos JRT at eieren er bestemt. Man kan godt være bestemt uten å være sint, det viktige er at hunden ikke tror den kan bestemme alt som foregår i heimen og vokte alt og alle som en rabieshund. Slik mange terriere gjerne vil. Jeg har hatt den rasen i snart 13 år og selv om min aldri i verden ville oppført seg slik, så vet jeg godt at han kunne blitt sånn hvis jeg lot han styre som han ville i puberteten.

Det er pga sånt som dette at folk har fordommer mot b.l.a klikketrening.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jlkm: jeg er så grunnleggende uenig med deg at jeg vet faktisk ikke hvor jeg skal begynne en gang.

Tror du virkelig det er fordi eierne har vært så slemme med den stakkars hunden at den har blitt som den har blitt?

Nei, har jeg sagt det? Overhodet ikke. Jeg sier kun at de har taklet ressursforsvaret til denne hunden feil, sannsynligvis helt fra starten. Akkurat hva de har gjort er jo umulig å si, men det skulle være liten tvil om at de har gjort et eller annet feil.

Har du noe erfaring med rasen? De blir sånn de, hvis de får lov. Det er ikke fordi de er usikre, det er fordi de er langt tøffere i trynet enn de ser ut som.

Nei, jeg har faktisk veldig lite erfaring med den rasen. Men det er irrelevant, JRT er ikke så radikalt forskjellige fra de fleste andre raser at det må lages egne regler for disse. Forskjellen er kanskje at dette må jobbes mer med hos enkelte, men ikke nødvendigvis annerledes.

Men ja, jeg er helt enig - de vil bli sånn om de får lov. Dvs, hvis man ikke jobber med det og lar dem utvikle dette helt uhindret. Det er jo det jeg sier, de har dette i seg, og det må forebygges. Men for veldig mange hjelper det ikke å skulle lære dem å forholde seg til ressurser på en positiv måte ved å kun fjerne dem fra en høyt skattet ressurs som mat gjerne er - eller å fjerne ressursen fra dem. Det har potensiale til å forsterke ressursforsvaret.

Det er det som er budskapet til sjarlatanen i videoen, er det ikke? Du må dominere, eie maten og true bikkja til underkastelse. Galt, galt og atter galt i mine øyne. Har du tenkt på hvor mange som ser slike programmer og overfører det til sin valp feks og begynner på samme viset? Der tanken selvfølgelig er god og man vil forebygge ("min hund skal ihvertfall ikke bli sånn, det er best jeg begynner med en gang med å ta fra den maten av og til så den skjønner hvem som er sjefen"), men på helt feil vis? Ser du ikke at slikt kan være med på å faktisk skape slike hunder som denne?

Det er ikke for ingenting man sier at de krever en myndig og tydelig eier. Nei, i det legger man ikke opp til at hunden skal taes fysisk og tuktes i hytt og pine, men prøver å formidle at det er viktig hos JRT at eieren er bestemt. Man kan godt være bestemt uten å være sint, det viktige er at hunden ikke tror den kan bestemme alt som foregår i heimen og vokte alt og alle som en rabieshund. Slik mange terriere gjerne vil. Jeg har hatt den rasen i snart 13 år og selv om min aldri i verden ville oppført seg slik, så vet jeg godt at han kunne blitt sånn hvis jeg lot han styre som han ville i puberteten.

Det er pga sånt som dette at folk har fordommer mot b.l.a klikketrening.

Så sier jeg heller ikke at klikker er eneste måten å få bukt med slikt, faktisk har jeg vel ikke nevnt klikker i det hele tatt? Hvor kom det der fra, egentlig?

Jeg forsøker kun å si at å drive å fjerne ressurser fra en hund slik det gjøres i videoen slik uten videre om og men sjeldent er en god løsning. Det har som sagt potensiale til å forsterke forsvaret, evt passivisere hunden. Begge deler skulle være uønsket.

Poenget er; jobb aktivt med det fra dag 1, legg vekk dominansteoriene og tanken om at alt og alle skal "eies" ellers blir bikkja gal og aggressiv - og lær hunden å stole på deg, å stole på mennesker, og å stole på at en ressurs som mat ikke er noe man noensinne trenger å være redd for at det blir for lite av, eller at mennesker noen gang vil fjerne maten fra deg uten å gi noe igjen for det.

Gjensidig tillit og forutsigbarhet - ikke et maktspill og en evig dominanskonkurranse.

Vi har sjøl ei tispe i hus som veldig tidlig viste tendenser til å ville forsvare enkelte ekstra gode godbiter og noen litt spesielle leker. Hadde vi da begynt å skulle konkurrere med henne og bare ta ting fra henne for å lære henne at "vi bestemmer", ville vi kunnet forsterke dette forsvaret betraktelig. Vi kunne endt med en som JRTen i videoen.

Inntrening av en bra slippkommando, og stadige tillitsøvelser har blitt løsninga. Helt uten klikker, og helt uten psykisk eller fysisk vold, slipper hun nå alt fra seg og lar oss styre ressursene og godene. Fordi hun stoler på oss, ikke fordi vi har truet henne til det.

Men det er klart, å starte med slikt hos en JRT som er gått så langt som dette ville være tidkrevende. Å bygge opp tillit hos en slik hund vil ta svært lang tid. Men så får det selvfølgelig være opp til den enkelte - vil du ha en hund som stoler fullt og helt på deg, eller vil du ha en passiv zombie?

Det finnes den enkle, kjappe og lettvinte måten - og det finnes den tidkrevende, arbeidskrevende måten. Sistnevnte vil kunne gi deg en hund som stoler på deg, en glad og trygg hund. Førstnevnte har potensiale til å skade bikkja ennå mer i verste fall, i beste fall får du en hund som har gitt opp, den har underkastet seg et terrorregime og er passivisert. Den kan fremstå som rolig og behersket, og det er vel og bra, men tilstanden er ikke positivt ladet for hunden. Potensialet for at dette blir en tikkende bombe er også stort. Ressursforsvaret er der like forbannet, det er bare kraftig undertrykt og kan komme til overflaten igjen når som helst om man er riktig uheldig.

Ingen garanti altså, for noe som helst, men mange muligheter og opsjoner man helst vil unngå.

For all del, fyren hverken slo eller sparket hunden, og hunden fikk ikke fysisk vondt noen steder (om en ser bort fra ubehaget det må være å bite i skosåler slik..)

Men, jeg holder fast på at hunden ikke nødvendigvis føler seg veldig mye bedre etter denne behandlinga enn den gjorde før.

Endret av jlkm
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. ser det ut som en avslappet hund i senga der, eller på gulvet under kjøkkenbordet? Jeg ser en anspent, usikker og nølende hund som demper etter alle kunstens regler. Den tør jo knapt spise skikkelig, den skuler usikkert rundt seg og spiser svært nølende og forsiktig. I senga plirer den med øynene, slikker seg rundt munnen og unngår øyekontakt.

Joda, det er riktig det. Det er også som det i all hovedsak må bli i prosessen med å etablere sitt "nye jeg". Hunden har nettopp blitt løst fra et stort ansvar, og er fremdeles usikker på hva den skal gjøre når gamle og etablerte strategier ikke fører frem. Omtrent som man ser når man på en fryktaggressiv hund fjerner adferden før man habituerer frykten.

Om vi forutsetter at at eierne fortsetter å kreve sine ressurser, vil det ikke ta lang tid før hunden er rolig, avslappet og trygg. Om det ikke følges opp av eierne, går hunden tilbake til den gamle tilstanden med negativt stress og utagering.

Det er stor sannsynlighet for at dette for bikkja var en svært negativ og lite givende opplevelse. Det kom inn en fyr som prøvde å "eie" maten han (hun?) forsvarte etter beste evne - fordi han er redd noen skal ta den fra ham. OG SÅ ble sannelig maten tatt vekk uten videre om og men av en fremmedkar - sannsynligheten for at dette var nettopp det hunden forsvarte seg mot er stor. Da bør ikke løsninga være å bare gjøre det og så true ham vekk derfra, det bekrefter kun hundens redsler og i dette tilfellet sender det den over i hjelpeløshet.

At dette var en negativ og lite givende opplevelse for hunden, er det vel ingen tvil om :) Noe annet var vel heller ikke hensikten. Løsningen med å fjerne maten forteller hunden at å bite de som nærmer seg er en dårlig og nyttesløs strategi som ikke fører til annet enn at han ikke får maten. Men han får også presentert et alternativ som fører til at han faktisk får mat.

... Å faktisk bare nappe vekk maten blir helt feil måte å gjøre dette på.

Nei. I de fleste tilfeller blir dette en riktig måte å gjøre det på. Det utelukker likevel ikke andre måter. Det kan være flere veier som fører til mål, noen er bare bedre og kjappere enn andre.

Men det er klart, å starte med slikt hos en JRT som er gått så langt som dette ville være tidkrevende. Å bygge opp tillit hos en slik hund vil ta svært lang tid. Men så får det selvfølgelig være opp til den enkelte - vil du ha en hund som stoler fullt og helt på deg, eller vil du ha en passiv zombie?

Ja takk til en hund som stoler fult og helt på meg. Og Ja takk til å gå for den kjappe løsningen. Det er ingen motsetninger i dette.

Det finnes den enkle, kjappe og lettvinte måten - og det finnes den tidkrevende, arbeidskrevende måten. Sistnevnte vil kunne gi deg en hund som stoler på deg, en glad og trygg hund. Førstnevnte har potensiale til å skade bikkja ennå mer i verste fall, i beste fall får du en hund som har gitt opp, den har underkastet seg et terrorregime og er passivisert. Den kan fremstå som rolig og behersket, og det er vel og bra, men tilstanden er ikke positivt ladet for hunden. Potensialet for at dette blir en tikkende bombe er også stort.

Dette er, unnskyld uttrykket, bare tullprat uten rot i virkeligheten.

Det er ikke slik at en kjapp løsning nødvendigvis er et tegn på kvalitet, men ofte er det det beste for både hund og menneske. At noen føler seg mer komfortable med å bruke lang tid, enten det er fordi de utsetter å ta tak i det egentlige problemet, fordi de ikke helt vet hvordan, eller fordi de mener det er best for dem og hunden, får vel bli opp til hver enkelt. Men å fremstille ene eller andre måten som å skape en tikkende bombe, blir bare vås.

]

Her er forresten nok et ekstremtilfelle;

:punk:

Dette er nok samme hunden filmet uken etter. Den tikkende bomben har eksplodert ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe*

Grunnen til at jeg nevnte klikketrening er at jeg - som klikkertrener - blir så innmari oppgitt over folk som tror alle ufine hunder er så innmari redde og greier.. Skjønner? De trenger grenser, og man kan godt gi grenser uten å ty til vold. Slik som han gjorde i videoen. Faktisk brukte jeg samme taktikk når jeg lærte inn Loke noe så klikkersk som Doggie Zen, jeg fjernet han fysisk fra godene før jeg ga han "værsegod" signal når han var rolig og tilbød kontakt. Legg forøvrig merke til at jeg ikke bruker ordet 'dominans', jeg bruker grenser, på samme måte som jeg bruker grensesetting når jeg oppdrar ungen min.

Noen ganger - noen ganger - er fysisk straff mer hensiktsmessig for hundens del. Noen ganger må man tenke på tidsaspektet, alvorlighetsgraden av atferden, hva som i det lange løp er best for hunden osv, men det skjedde ikke i denne videoen. Han brukte sin psykiske overlegenhet ovenfor hunden ved å vise at han ikke ga seg og ikke var redd.

Tror du virkelig de eierne der ville fått kontroll på hunden sin på en annen måte? Synes du virkelig hunden ser ut som den lider noen overlast, eller leser du hunden som fanden leser Bibelen?

Og selvfølgelig kan idioter få idioti ut av det meste, men skulle mannen virkelig brukt en annen taktikk (som neppe hadde virket like effektivt -om overhodet - med de tafatte eierne) sånn i tilfelle musefelle en eller annen idiot tolket det feil?

Og jeg håper du var ironisk når du nevner ubehaget ved å bite i skosåler.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si at jeg føler at 'begge sider' her kommer med endel gode poeng. Jeg leser den enes innlegg og er egentlig helt enig, for så å lese 'mot' debutants argumenter, så er jeg enig i de også - ikke lett :)

*ler* Sånn har jeg det ofte også. De sier det er fordi man begynner å bli voksen, men jeg blir bare mer forvirret av det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gadd ikke lese den artikkelen. Gry Løberg er skrudd. Der er jo alle hunder livredde og syke uansett hva slags atferd de viser.. sorry...

Jeg har ikke samme erfaringen som deg, og i den artikkelen som du ikke vil lese lister Løberg opp endel årsaker til at hunder oppfører seg slik som denne i situasjonene som videoen viser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva hadde du gjort hvis bikkja svarte deg i den situasjonen?

Det spørs på situasjonen, jeg handler på instinkt og noe finner man alltids på. Men hadde han nektet å fjerne seg så hadde jeg nok gått inn fysisk på et eller annet vis. Jeg ble ganske sinna, så det var liksom ikke noe alternativ for ham å fortsette med det der. Det var jo ikke noe han pleide å drive med liksom, ikke noe han hadde lært gikk an.

Det hadde nok vært verre om han var omplasseringshund og kom fiks ferdig med en sånn vane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs på situasjonen, jeg handler på instinkt og noe finner man alltids på. Men hadde han nektet å fjerne seg så hadde jeg nok gått inn fysisk på et eller annet vis. Jeg ble ganske sinna, så det var liksom ikke noe alternativ for ham å fortsette med det der. Det var jo ikke noe han pleide å drive med liksom, ikke noe han hadde lært gikk an.

Det hadde nok vært verre om han var omplasseringshund og kom fiks ferdig med en sånn vane.

Det er det jeg er nysgjerrig på, når man en 60 kg hund som oppfører seg som den JRT'en, hvordan i all verden håndterer man det?

Man kan vel ikke akkurat håndtere det på samme måten, og man kan ikke akkurat gå inn fysisk på en så svær bikkje hvis den finner på å svare tilbake.

Bare veldig nysgjerrig altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det jeg er nysgjerrig på, når man en 60 kg hund som oppfører seg som den JRT'en, hvordan i all verden håndterer man det?

Man kan vel ikke akkurat håndtere det på samme måten, og man kan ikke akkurat gå inn fysisk på en så svær bikkje hvis den finner på å svare tilbake.

Bare veldig nysgjerrig altså.

Vel, nå er terriere terriere da og har sitt noe fyrrige gemytt. Hadde den JRTen veid 60 kilo så hadde den jo vært dau ikke sant, for da ville han ha skadet noen alvorlig for lenge siden.

Så det blir litt meningsløst hypotetisk, for hvis man LAR en 60-kilos hund bli sånn, så er det ikke sikkert man kommer unna avlivning eller alvorlig skade på folk i forsøket på å avlære det.

Men så er det forskjell på å svare og å svare, det kommer i alt fra knurring til rabiat angrep. Det har hendt rett som det er at bikkja svarer meg når han får korreksjon, så lenge han bare mumler i skjegget og kaller meg ei kjerring og lar det være det, så er det "greit". Om han drar den lenger så minner jeg ham om hvem som er staest av oss to (ja, jeg tar hardt i ham og ber ham kutte ut), han er aldri "comitted" nok til å ta meg på muskelkraft... Om jeg hadde trodd at han ville gjennomføre noe alvorlig og vært redd ham så hadde han jo aldri tatt meg alvorlig i en sånn situasjon, så man må jo ha tro på det man gjør også.

Nå kan det jo virke som om han er en skikkelig drittbikkje, men i det store og det hele så har vi det finfint og han oppfører seg som han skal. Men når han mener ting, så tuller han ikke og da må jeg mene det jeg sier enda mer for at han ikke skal lære å overkjøre meg (da kunne jeg glatt glemt alt om godt forhold, om han trodde jeg var en blautfisk så ville han gitt blaffen i min mening om noe som helst).

Edit:

Og det skal sies, den bikkja er IKKE passivisert eller ulykkelig eller kuet. Han er glad i meg og stoler på meg og min vurdering nettopp fordi jeg behandler ham som jeg gjør. Klare, konsise beskjeder og rettferdige krav og ellers masse kjærlighet, kos og frihet. Frihet under ansvar, eller noe sånt. :D

Endret av Argyros
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...