Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skjer når et kull blir født i en flokk? Med hannhunder i.


Recommended Posts

Skrevet

Jeg kom i prat med en kar idag om hunder og valper. Han sa at han kjente til 2 hunder hvor hannen var mest dominant og undertrykte tispa. (hun var veldig underdannig ) Disse hundene kommer til å parre seg når tispa blir kjønsmoden, siden de bor utendørs sammen og i samme hus. Han mente at når valpene var født kunne det være en risiko for at hannen kunne ta livet av valpene. Min første tanke var, nei det hørtes usannsynlig ut. Men så tenkte jeg at jeg hadde jo ikke hørt om noe lignende, men går det egentlig an? Hva skjer hvis en tispe får et kull i en flokk med hanner i? De fleste tar jo vekk tispen og lar henne få egen plass med valpene til de har blitt noen uker, før de introduseres til flokken.

Kan det ha noe å si at tispen er veldig undertrykket hannen, at hun da kan støte vekk valpene pga redsel for hannen elle noe i den duren? Eierene i dette tilfellet er veldig lite interessert i hundene, så de blir nok lite involvert.

Det høres sikkert dumt ut, men jeg tenkte litt på dette etter at vi snakket sammen, og jeg vet jo egentlig ganske lite om dette. Man hører jo om tilfeller av drap av dyreunger av hanner på andre dyrearter, men hunder? Vil hannhunder ta del i valpene, eller være uinteressert?

Skrevet

Vet ikke hvordan det fungerer på hunder, men det er vel vanlig å skjerme tispen og valpene fra ALLE andre hunder de første ukene!?

På hester er det ikke uvanlig at voksne hingster "tar" andre hingsters føll - senest i sommer kom en fremmed hingst + en vallak seg inn til hoppene våre, og det første de gikk etter, var føllet som gikk med hoppene - var nesten rørende å se hvordan de 3 hoppene plasserte føllet i midten mellom seg og beskyttet det...

Skrevet

Blant løver (og kanskje andre kattedyr) tar hanner livet av andres avkom for å stimulere hunnene til å komme i brunst igjen fort, så de selv får avkom med dem.

Hunder er IKKE slik - de lever i flokker som beskytter seg selv og hverandre, og har ikke de instinktene for å drepe unger av egen art.

Endel tisper har nok gjort dette mot andre, men da er det under "kunstige" flokkforhold - sånne som vi (mennesker) setter sammen og tvinger være en flokk helt uten å se om hundene er enige eller ikke.

"Gale og unormale" hunder finnes sikkert overalt, men tror det er sjelden en hannhund skulle aktivt prøve å ta livet av valper, så

jeg ville definitivt vært langt mer forsiktig å ha en flokk tisper sammen med en tispe med valper, enn hannhunder, ja.

Ideelt sett bør "mor" ha kontrollen selv på hvilken/hvilke hunder hun vil være sammen med når hun har valper. Mistenker hun vil være alene, da..

Susanne

Skrevet

Jeg ville vel vært mer redd for moren og det stresset hun utsettes for ved å bli trykket ned av en ufin hannhund (hvis han dominerer tispa så hun er undertrykket, så er han sannsynligvis mer ufin enn dominant) i en sårbar periode, enn at hannen skal knerte valpene. At de tydeligvis har en idiot av en eier, lover ikke bra for tispas del.

Skrevet

hva er poenget med dette da?? LA tispa ha valpene sine i fred, og slipp hanhunden inn etterhvert. Kan hende synes hun det er ok allerede fra første dag. Men hvis ikke, vil det stresse tispa. Og det kan igjen stresse valpene. IKKE bra.

Skrevet

Er det to hunder som bor sammen det er snakk om, eller virkelig i en flokk? Øverst i innlegget står det at det kun er to hunder. Jeg ser ikke på to hunder som "flokk". Er det ikke da kun hannen som evt er trussel mot valpene? Jeg tror ikke en hannhund ville drepe et kull valper, men det avhenger litt av mentaliteten til hannen også. At han er "dominant" gjør ikke at han automatisk dreper forsvarsløse valper, men om han er "koko i huet" i tillegg (som enkelte hunder kan bli..) så er det straks en annen sak.

Uansett er det utrolig dårlig gjort av eierne til disse hundene å bry seg så lite at tispa blir gravid i hytt og pine, uten kontroll og uten ekstra stell og omsorg hverken før eller etter at valper er født. Kjenner jeg blir litt småsint på sånne mennesker...!

Skrevet

Hannen kan ta livet av kvalpane, og tispa kan ta livet av kvalpane. Det kan skje. Det er vel mest normalt å skilje tispa med kvalpar frå dei andre hundane i flokken til kvalpane er "gamle nok" til å springe rundt og sosialisering/miljøtrening startar i heimen.

Skrevet

Takk for svar. Var vel litt sånn jeg tenkte også.. Jeg skrev ordet flokk i overskriften, siden jeg også lurte på om dette med tispe med valper sammen med flere hunder, uten å bli tatt vekk fra dem.

Det hele er en helt forferdelig situasjon og eiere som ikke bryr seg. De fleste som bor rundt dem syns det hele er trasige greier. Hundene holdes ikke under oppsikt, så da kan hannen herje med tispen akkurat slik som han vil, også når hun får løpetid. Hundene er halveis ville, pga mangel på menneskelig kontakt. huff...tenk at noen folk er sånn!

Skrevet

Vi hadde tispe, hanne og valper. Døra til valperommet var alltid åpen og pappan var såvidt innom mens de bare lå i kassa. Tispa lot ham snuse og sjekke at alt var vel. Fra de var en fire - fem uker og begynte å bli med ut, tok pappan en mer aktiv rolle. Da de små begynte å bli med på turer, så det slik ut: Først gikk pappa, så valpene og til slutt mamman som samlet opp de som lekte seg bort litt. Det var alltid en harmoni i samspillet mellom hundene og de ordnet nå opp i akkurat dette uten min innblanding. Det kunne bli litt anspent hvis vi møtte andre hunder, men ikke værre enn at vi forklarte at det var en svært ung pappa, med et nyoppdaget beskytterinnstinkt for sine seks små, så det var fint om de kunne la oss passere uten å hilse.

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar. Var vel litt sånn jeg tenkte også.. Jeg skrev ordet flokk i overskriften, siden jeg også lurte på om dette med tispe med valper sammen med flere hunder, uten å bli tatt vekk fra dem.

Det hele er en helt forferdelig situasjon og eiere som ikke bryr seg. De fleste som bor rundt dem syns det hele er trasige greier. Hundene holdes ikke under oppsikt, så da kan hannen herje med tispen akkurat slik som han vil, også når hun får løpetid. Hundene er halveis ville, pga mangel på menneskelig kontakt. huff...tenk at noen folk er sånn!

http://www.mattilsynet.no/varsle :sint_01:

  • Like 1
Skrevet

Blant løver (og kanskje andre kattedyr) tar hanner livet av andres avkom for å stimulere hunnene til å komme i brunst igjen fort, så de selv får avkom med dem.

Hunder er IKKE slik - de lever i flokker som beskytter seg selv og hverandre, og har ikke de instinktene for å drepe unger av egen art.

Dette er ikke en helt rettferdig sammenligning, da løver og ulver har helt forskjellig flokkstruktur.

I en løveflokk er det hunndyrene; mødre, døtre, tanter og kusiner som danner den stabile strukturen, mens hannene kommer og går (innebygd system for å forhindre innavl). Når ny hann(er) har tatt over ledelsen er de ikke interessert i å bruke resurser på andre hanners avkom, og dreper disse for å selv bli foreldre til neste generasjon. Halvvoksne hanner blir oppfattet som rivaler og jages fra flokken.

I en ulveflokk derimot er det foreldreparet som er den stabile strukturen, og ungdyr av begge kjønn vil etterhvert forlate flokken, eller "mobbes" i den grad at de ikke reproduserer seg i flokken (innebygd system for å hindre innavl). Hannen er dermed automatisk far til valpene, og har interesse av å investere resurser i de.

Jeg syns derfor det blir for enkelt å forklare det med at ulver "ikke har det i seg" å drepe unger av samme art. Hvor kraftig aggresjon ulver kan ha mot samme art kommer tydelig frem for de som hvert år mister jakthundene sine... Alle gjør det som gagner en selv best, evolusjon er forutsigbar sånn sett...

Jeg enig i at, biologisk sett, er det ikke så sannsynlig at hannen dreper sine egne valper, men hvis han er såpass ufin mot tispa er det ikke bra for hverken tispa eller valpene. I naturen vil forøvrig hunder og ulver trekke seg unna andre (familie eller ikke) når de skal føde og noen uker etter.

Skrevet

Men de får mat og har hus med varme i, da er det vel lite de kan gjøre? Det at hunder ikke blir gått tur med eller har selskap er vel ikke noe mattilsynet prioriterer? Det kan lett bli ord mot ord også, at narboer sier at de ikke er sammen med dem, og eieren sier at de er sammen med dem. (selvsagt skader det ikke å varsle, men føler det har liten vits pga det) Det er en vanskelig situasjon.

Skrevet

Men de får mat og har hus med varme i, da er det vel lite de kan gjøre? Det at hunder ikke blir gått tur med eller har selskap er vel ikke noe mattilsynet prioriterer? Det kan lett bli ord mot ord også, at narboer sier at de ikke er sammen med dem, og eieren sier at de er sammen med dem. (selvsagt skader det ikke å varsle, men føler det har liten vits pga det) Det er en vanskelig situasjon.

Nei, det er selvfølgelig ikke enkelt. Og dessverre ingen åpenbar situasjon heller kanskje. Men hadde jeg vært deg hadde jeg latt det være verdt et forsøk. At hunden(e) ikke gås tur med eller har selskap kan med litt fantasi kvalifisere til brudd på flere paragrafer i lov om dyrevelferd.

Hva Mat(!)-tilsynet prioriterer er jo en helt annen sak. Det har ingenting å gjøre med hva som er rett eller galt.

Jeg hadde forsøkt. Det verste som skjer er at ting fortsetter som før, på en måte. Du kan varsle anonymt også. :)

Skrevet

Jeg har opplevd mattilsynet som veldig imøtekommende og takknemlige for bekymringsmeldingene jeg har kommet med. De har også blitt fulgt opp.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...