Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er hverdagssituasjoner som en hund skal takle.


Arielle
 Share

Recommended Posts

Hei.

Etter å ha lest om et hundesenter her inne på sonen så fant jeg ut at jeg ville sjekke det opp å se hva det var og der kom jeg frem til en tekst. Det var et "førerkort" på hund der hund og eier skulle igjennom hverdagssituasjoner. Det fikk meg til å tenkte på hva er egentlig hverdagssituasjoner og hva skal hunden kunne? Jeg mener mine hunder fungerer opptimalt i hverdagen, jeg gjør det jeg skal og hundene er med uten noe bry. Jeg trenger ikke at ekstra hensyn til min hund da den er med på det jeg vil.

her er teksen:

• Møte en fremmed person som hilser på fører.


• Bli klappet av en fremmed person.

• Håndtering: Bli undersøkt og børstet av fremmed person.

• Følge fører i slakt bånd.

• Passere en gruppe mennesker.


• Stoppe, sitte og legge seg på kommando, samt bli sittende når eier går i fra.

• Komme på innkalling.

• Hundemøte: Være rolig i møte med en annen hund på et par meters avstand, samt passere hunden.

• Hverdagsmiljø: Takle f.eks. en passerende rullestol eller syklist samt takle en plutselig lyd.


• Takle greit å bli overlatt til en fremmed person mens eier går i fra.

Er dette ting du synes at en hund skal kunne? Hva synes du er ting en hund skal kunne? Når fungerer ikke hunden opptimalt i hverdagen, eller når fungerer den opptimalt?

vil bare si at det IKKE har noe med denne hundeskolen/senteret å gjøre. Det var bare en tanke jeg kom på når jeg leste akkurat dette og er ikke ment for å henge ut noen på noe som helst vis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vel helt avhengig av eiers hverdag? Hvilken rolle spiller det for en hund som bor lang utpå Finnmarksvidda hva den synes om en rullestol? Man har jo forskjellige krav til sine hunder, basert på sin egen hverdag og hva slags liv man ønsker å leve med hunden. For noen som liker sosial hundelufting er det er krav at den liker andre hunder og underkaster seg ved provokasjon. For andre som ønsker å bruke hunden til dyreassistert terapi må den tåle fremmede mennesker og røff behandling.

Noen trenger ikke en hund som er lydig, så lenge den ikke havner i trøbbel. For andre er de viktig å ha kommandoer som sitter støtt. Noen ønsker en hund som drar som bare pokker, for andre kan det være en dealbreaker som fører til omplassering.

Mine egne krav har endret seg fra hund til hund faktisk, og med min hundeerfaring etterhvert som den har kommet. Kravene har vært basert på hvert individ, og hva som bodde i den enkelte hunden.

Jeg tenker at det fort kan gå litt galt om man skal definere konkrete retningslinjer for hva andre skal forvente av sin hund og sitt hundehold. Det må være opp til hver enkelt hva de trives og kan leve med. Under de forutsetninger at hundeholdet ikke går ut over andre i nevneverdig grad selvsagt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vel helt avhengig av eiers hverdag? Hvilken rolle spiller det for en hund som bor lang utpå Finnmarksvidda hva den synes om en rullestol? Man har jo forskjellige krav til sine hunder, basert på sin egen hverdag og hva slags liv man ønsker å leve med hunden. For noen som liker sosial hundelufting er det er krav at den liker andre hunder og underkaster seg ved provokasjon. For andre som ønsker å bruke hunden til dyreassistert terapi må den tåle fremmede mennesker og røff behandling.

Noen trenger ikke en hund som er lydig, så lenge den ikke havner i trøbbel. For andre er de viktig å ha kommandoer som sitter støtt. Noen ønsker en hund som drar som bare pokker, for andre kan det være en dealbreaker som fører til omplassering.

Mine egne krav har endret seg fra hund til hund faktisk, og med min hundeerfaring etterhvert som den har kommet. Kravene har vært basert på hvert individ, og hva som bodde i den enkelte hunden.

Jeg tenker at det fort kan gå litt galt om man skal definere konkrete retningslinjer for hva andre skal forvente av sin hund og sitt hundehold. Det må være opp til hver enkelt hva de trives og kan leve med. Under de forutsetninger at hundeholdet ikke går ut over andre i nevneverdig grad selvsagt.

Det er jeg faktisk egentlig enig i. Mine fungerer i min hverdag og mer trenger ikke jeg. Det er likegyldig for meg om hunden kan stå fint påsiden av en annen person når jeg går i fra for jeg har ikke behov for å gå fra hunden min?! Jeg mener at det ikke går ann å lage en mal for hva alle hunden burde takle av hverdagslige ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund fungerer ikke optimalt i hverdagen når eier må gjøre innskrekninger i sitt liv for å tilpasse hunden. Ganske enkelt og greit i mine øyne. Det er forskjell på å bo i Oslo og på en forblåst øy i Lofoten med 50 innbyggere. Og hunden må takle de omgivelsene som den blir utsatt for der.

Men uansett, så skal en hund som fungerer optimalt i hverdagen i mine øyne takler uforutsette ting. Og her kommer litt hundematerial inn i bildet for min del. En hund som aldri har blitt trent som valp på rullestolbrukere, skal likevel ikke flippe ut fordi det kommer et menneske på hjul. Såpass skal de takle synes jeg, selv uten trening.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Mari at det er veldig individuelt.

Jeg har noen ting som er veldig viktige for meg i mitt hundehold.

Mine hunder skal ikke løpe ut av åpne dører, selv hvis jeg går ut.

Mine hunder skal ha en god stopp/vent kommando.

Mine hunder skal ikke mase innendørs. Med mindre jeg tar kontakt med hunden, så skal hunden være i ro.

Mine hunder skal ikke pipe etter oppmerksomhet, mat etc

Mine hunder skal ikke bjeffe inne (helst ikke ute heller forsåvidt)

Mine hunder skal takle mennesker som er voldsomme eller veldig uvante med hunder.

Mine hunder skal kunne omgåes valper og andre hunder av motsatt kjønn

Mine hunder skal ikke trekke i nedoverbakker

Mine hunder skal sette seg ned og slappe av når jeg setter meg ned på tur (jeg måtte faktisk tvangsroe Loke rundt 20 ganger før den der gikk inn)

Mine hunder skal IKKE vekke meg om natta/morgenen med mindre det er liv, død eller bæsj om å gjøre.

Mine hunder kan godt få lov til å skvette, men de skal kunne avreagere.

Mine hunder skal kunne passere hester med rytter/ vogn uten å bry seg eventuelt sitte pent og la hestene passere (den er jeg nøye på og trener aktivt på, veldig mange andre gir blanke virker det som. TREN på det, jeg vet om ei som ble hjerneskadet pga hundeiere uten kontroll!)

Også håper jeg neste hund kan passere andre hunder uten å danse... Det regner jeg med den lærer seg, ingen av de jeg har hatt fra de var valper har hatt samme passeringsproblemene som Loke..

Edit: jeg ser kanskje litt nazi ut med den lista, men til gjengjeld er jeg veldig avslappet på mye annet :icon_redface:

Hvem liker masebikkjer liksom? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund fungerer ikke optimalt i hverdagen når eier må gjøre innskrekninger i sitt liv for å tilpasse hunden. Ganske enkelt og greit i mine øyne. Det er forskjell på å bo i Oslo og på en forblåst øy i Lofoten med 50 innbyggere. Og hunden må takle de omgivelsene som den blir utsatt for der.

Vi får alle innskrenkninger i livene våre med en gang vi velger å skaffe oss hund, det er en naturlig konsekvens av det ansvaret som er hundehold. Mindre frihet og spontanitet, andre prioriteringer, ja en helt annen hverdag på mange måter.

Vi skåner alle hundene våre for forskjellige ting, også i hverdagen. Jeg har hatt hund som ikke likte fulle folk f.eks, men som alikevel levde helt uproblematisk i Oslo sentrum. Hva som er for mange innskrenkninger må være opp til den enkelte å bestemme. Her er vi like forskjellige som de hundene vi har under tak.

Bare for å filosofere videre altså. Det er umulig, evt veldig lite konstruktivt, med konkrete krav her. For alt glir over i hverandre på mange måter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer helt an på hva man selv vil syns jeg - poenget er vel å ha 'kustus' på hunden og ha lært den ting man selv syns er greit at den bør kunne. Det at den er godt sosialisert og miljøtrent er jo greit uansett, men ingen hunder får vært gjennom alt liksom, så det er vel mer dette at hunden er vandt til å være med på endel og ting kommer ganske så naturlig da (kontra en hund som er isolert - satt på spissen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette virker som et forsøk på å innføre noe tilsvarende som CGC-testen de har i USA. I USA tror jeg denne testen er ment som en gulrot for å få folk til å trene og sosialisere hundene sine. Det er dessverre ikke uvanlig med hunder der som omtrent aldri får forlate eierens hus og hage.

Må si meg enig med Nirm her. Man skal kunne leve sitt daglige liv, uten å måtte tilpasse seg hunden. Og det er umulig å forberede hunden på alle mulige overraskelser som kan dukke opp.

Jeg er av typen som drar hunden med meg overalt, og forventer at hun skal takle det fint. Enten det er skogstur hvor det plutselig dukker opp folk eller dyr langs stien, eller om det er når noen stakkars nordmenn forviller seg inn i ett av San Franciscos heller lugubre strøk og må manøvrere hunden blant uteliggere, "nattens kvinner" og brannbiler i full utrykning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi får alle innskrenkninger i livene våre med en gang vi velger å skaffe oss hund, det er en naturlig konsekvens av det ansvaret som er hundehold. Mindre frihet og spontanitet, andre prioriteringer, ja en helt annen hverdag på mange måter.

Vi skåner alle hundene våre for forskjellige ting, også i hverdagen. Jeg har hatt hund som ikke likte fulle folk f.eks, men som alikevel levde helt uproblematisk i Oslo sentrum. Hva som er for mange innskrenkninger må være opp til den enkelte å bestemme. Her er vi like forskjellige som de hundene vi har under tak.

Bare for å filosofere videre altså. Det er umulig, evt veldig lite konstruktivt, med konkrete krav her. For alt glir over i hverandre på mange måter.

Selvfølgelig gjør vi innskrekninger i livet vårt, uansett om vi skaffer oss hund, andre dyr eller unger. Man har noen andre man har ansvar for, og kan ikke gjøre hva man vil lengre nei. Men det er ikke slike innskrekninger jeg tenkte på, de tar jeg som en selvfølge når man skaffer seg en hund.

Men dersom man stadig ikke kan gjøre en del ting pga brister hos hunden, så fungerer den ikke opitmalt i hverdagen i mine øyne. At hunden kan ha et flott liv for det, er en selvfølge. Og hva vi ønsker å leve med, og skjerme hunden for er opp til hver enkelt eier. Dersom man har familie i andre enden av landet, og hunden takler hverken å fly, ta tog, buss eller kjøre bil, så ville ikke jeg si at den hunden fungerer optimalt, selv om eier sikkert lever lykkelig uten å få besøkt familien sin på de 15 årene hunden lever, satt litt sånn på spissen. Det er nødvendigvis ikke likhetstegn mellom en hund som fungerer optimalt i hverdagen, og et lykkelig hundeliv. Nettopp fordi vi tilpasser oss hunden vår i de aller fleste situasjoner.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke, man må da uansett tilpasse sitt dagelige liv hunden? jeg mener, jeg kan da ikke sette meg på kafè i 3 timer etter skolen, nei jeg må jo hjem og lufte hunden? Min frihet blir mye mer innskrenket, men er jo helt klart verdt det. Selv om hunden takler alt, så blir jo iallefall min hverdag tilpasset rundt hunden. Men nei, han har sånn sett ingen issues som gjør det vanskeligere for meg enn det allerede er (altså, det er jo ikke vanskelig da), men han gir jo de begrensningene hundehold fører med seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet Lyra gikk igjennom en test de kalte sociale (?) test i Belgia ganske raskt etter at hun kom til de nye eierne. Det er visst vanlig der nede.

Jeg fikk bilder av testen (noen av de kan sees her , under foto's Lyra) og det hele greia gikk ut på var at hun skulle passere andre hunder, takle barn som løp mot henne, folk som kom bort og hilste på fører, syklister, etc. Hun besto med glans selvsagt :P

Vet ikke hvor vanlig det er i andre Europeiske land, men i Belgia er det visst helt vanlig å ta en sånn test på unghunder mtp avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal kunne leve sitt daglige liv, uten å måtte tilpasse seg hunden.

Er livet ditt identisk med og uten hund?

Helt ærlig, et hundehold er en blanding av offer og gaver hvor man både gir og tar. Det er fordeler og ulemper med alt liksom.

Jeg er absolutt helt enig i at å ha hund gir mer enn det koster, og slik bør det også være. Men det å ha hund medfører jo innskrenkninger i livet, om det kun gir utslag i mindre frihet og andre prioriteringer så er det fortsatt innskrenkninger. Klart man tilpasset livet sitt etter hunden? Man skaffer seg jobb som kan forenes med hundehold, man velger bosted hvor hunden også holdes i bakhodet, man tilrettelegger sitt sosiale liv slik at hunden kan inkluderes. Dette gjør man med den største selvfølge, iallfall for oss her inne.

Andre kan velge å tilrettelegge på andre måter som ville vært uakseptabelt for meg. Men om de trives med sine valg, så kan ikke jeg komme inn og si at nei, det er for mye, når jeg i neste åndedrag klapper noen på skuldra her inne for flotte resultater med sin aktive brukshund de bruker flere timer hver dag på å trene. Det blir noe dobbeltmoralsk i mine øyne.

Selvfølgelig gjør vi innskrekninger i livet vårt, uansett om vi skaffer oss hund, andre dyr eller unger. Man har noen andre man har ansvar for, og kan ikke gjøre hva man vil lengre nei. Men det er ikke slike innskrekninger jeg tenkte på, de tar jeg som en selvfølge når man skaffer seg en hund.

Men også disse innskrenkningene varierer stort mellom oss eiere. Jeg skrev det for å understreke at disse generelle "reglene" ikke er helt realistiske når vi begynner å pirke litt i dem.

Men dersom man stadig ikke kan gjøre en del ting pga brister hos hunden, så fungerer den ikke opitmalt i hverdagen i mine øyne.

One man's trash is another man's treasure. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke, man må da uansett tilpasse sitt dagelige liv hunden? jeg mener, jeg kan da ikke sette meg på kafè i 3 timer etter skolen, nei jeg må jo hjem og lufte hunden? Min frihet blir mye mer innskrenket, men er jo helt klart verdt det. Selv om hunden takler alt, så blir jo iallefall min hverdag tilpasset rundt hunden. Men nei, han har sånn sett ingen issues som gjør det vanskeligere for meg enn det allerede er (altså, det er jo ikke vanskelig da), men han gir jo de begrensningene hundehold fører med seg.

Som sagt tenker jeg ikke på den type innskrekninger. De tar jeg som en såpass selvfølge at jeg ikke trudde man måtte nevne slikt, eller kunne bli misforstått...

Men også disse innskrenkningene varierer stort mellom oss eiere.

One man's trash is another man's treasure. :)

Jo da. Noen liker å leve med en hund de aldri kan ha med rundt om. Må gå turer klokka 4 om morgenen, for det fungerer ikke å treffe hverken på hunder eller mennesker. Må gå med øya i nakken slik at hunden ikke spiser opp en annen hund. Eller få hjertet i halsen hver gang en unge kommer forbi, fordi hunden liker å jage de. De fungerer vel optimalt i den eierns hverdag...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt tenker jeg ikke på den type innskrekninger. De tar jeg som en såpass selvfølge at jeg ikke trudde man måtte nevne slikt, eller kunne bli misforstått...

Men igjen, dette varierer stort fra eier til eier. Noen ofrer mangfoldige timer på hunden hver dag, har dem med seg over alt. Andre gir dem kun det minimale, og så lever de livet sitt videre som om de ikke hadde hund. Noen velger seg brukshund de planlegger store deler av sin fritid rundt, andre har sofahunder som kaster ball med barnets familie og settes på kennel 5 ganger i året.

Hvor stor del av livene våre vi velger å gi hundene våre baseres på personlig preferanse, akkurat slik vi setter våre egne grenser for hva slags atferd vi kan akseptere og trives med. For nøkkelordet er jo trivsel i denne diskusjonen, og at dette ikke kan defineres med enkle krav som gjelder for alle hundeeiere. Det er stort mangfold blandt oss.

Jo da. Noen liker å leve med en hund de aldri kan ha med rundt om. Må gå turer klokka 4 om morgenen, for det fungerer ikke å treffe hverken på hunder eller mennesker. Må gå med øya i nakken slik at hunden ikke spiser opp en annen hund. Eller få hjertet i halsen hver gang en unge kommer forbi, fordi hunden liker å jage de. De fungerer vel optimalt i den eierns hverdag...

Why the sarcasm?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men igjen, dette varierer stort fra eier til eier. Noen ofrer mangfoldige timer på hunden hver dag, har dem med seg over alt. Andre gir dem kun det minimale, og så lever de livet sitt videre som om de ikke hadde hund. Noen velger seg brukshund de planlegger store deler av sin fritid rundt, andre har sofahunder som kaster ball med barnets familie og setter på kennel 5 ganger i året.

Hvor stor del av livene våre vi velger å gi hundene våre baseres på personlig preferanse, akkurat slik vi setter våre egne grenser for hva slags atferd vi kan akseptere og trives med. For nøkkelordet er jo trivsel i denne diskusjonen, og at dette ikke kan defineres med enkle krav som gjelder for alle hundeeiere. Det er stort mangfold blandt oss.

Så egentlig så fungerer alle hunder optimalt i hverdagen i dine øyne, så lenge eier er fornøyd? Uansett hva eier må velge bort pga hunden?

Why the sarcasm?

Fordi jeg faktisk ikke skjønner om du misforstår meg nå, eller om du ikke gidder å forstå meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De punktene jeg mener kan gjøre hverdagslivet enklere med hunder er at hunden går noenlunde fint i bånd, tolererer fremmedes kontakt, kan håndtreres hos fremmede, passere folk og andre hunder uten de store problemene, komme på innkalling, tåle plutselige lyder og slikt. Har man en hund som takler dette, så syns jeg at man har en hund som fungerer bra i hverdagen. Men de punktene om at den skal sitte, dekke på kommando og bli når eier gå ifra er jeg ikke enig at har så stor betydning. Dette er mer nødvendlig ved utdannelse til terapihund etc, men ikke for hveramannsen.

Men så har jo alle sitt syn på hva de mener er greit og ikke, og som nevnt så er noen ting ikke like viktig for de som bor iskogen, kontra de som bor i byen osv.

jeg vet ihvertfall hva JEG vil ha i en hund for at jeg skal trives best med det, og det er mange av de punktene som nevnt i første innlegg blant annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo da. Noen liker å leve med en hund de aldri kan ha med rundt om. Må gå turer klokka 4 om morgenen, for det fungerer ikke å treffe hverken på hunder eller mennesker. Må gå med øya i nakken slik at hunden ikke spiser opp en annen hund.

Nora? :lol: Neida, vi går ikke turer 4 om morgenen hvert fall! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så egentlig så fungerer alle hunder optimalt i hverdagen i dine øyne, så lenge eier er fornøyd? Uansett hva eier må velge bort pga hunden?

Ja, så lenge dyrevelferden er ivaretatt. Og som sagt, om hundeholdet ikke nevneverdig går ut over andre.

Så lenge både hund og eier trives, hvorfor skulle jeg komme ut av det blå og introdusere problemer som ikke er der? Hva om noen kom bort til deg å fortalte deg hvor lite velfungerende din border collie er, som trenger timesvis med mental aktivisering i uken for å kanalisere sine drifter og være tilfredsstilt? (Et retorisk spørsmål og ikke ment om din hund så klart.)

Fordi jeg faktisk ikke skjønner om du misforstår meg nå, eller om du ikke gidder å forstå meg...

Hva er det jeg misforstår? Og hvorfor tror du jeg er vrang? Jeg utfordret en "blanket statement" (kommer ikke på et norsk uttrykk) du gjorde, for å illustrere det jeg mente. Jeg syntes det introduserte et interessant aspekt. Jeg har ikke sagt meg uenig med deg engang jeg? Det er ingen grunn til å bli defensiv, vi er her for å diskutere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner deg jeg, Nirm. Jeg har en sånn hund man ikke vil ha. Alle andre hunder jeg har/har hatt har kunnet være med på alt og over alt uten at jeg har tenkt på hvor vi skulle, hvem eller hva vi møtte på vår vei. Ja, bortsett fra slike hensyn som man må ta med alle bikkjer og som de som gidder, skjønner at dette ikke handler om. :huh: Så har vi Fibi, da. Det er ingen lettvinte løsninger med sllike hunder. Enten går du inn i en livslang "lære hunden å oppføre seg slik at hun og hennes omgivelser har det så bra med seg selv og hverandre som overhode mulig" prossess, :sweat: eller du tar livet av hunden. Vi elsker vår Fibi og angrer ingenting, men aldri igjen. Jeg har altså full forståelse for dem som velger bort hunder som ikke er riktig navla. :|

EDIT: Nå skal det sies at hun ikke er den værste bikkja i gata. Det er ei skikkelig kjeftesmelle i nabohuset her som har flydd på Fibi to ganger. Skikkelig ikke erfaringer hun trenger, men vi er fine venner med naboen likevel, vi. Det samme skjedde faktisk der vi bodde før. :ermm: Vi med drittbikkjer blir kanskje flinkere til å passe på at bikkjene våre ikke driter seg ut, enn andre :icecream: . Kanskje. Det beste i verden er forresten å gå tur i sommernatta, når alle andre sover og verden er bare vår. Men det skjer altfor skjelden og har ingenting med hundens mentale tilstand å gjøre :D

Endret av ida
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, så lenge dyrevelferden er ivaretatt. Og som sagt, om hundeholdet ikke nevneverdig går ut over andre.

Så lenge både hund og eier trives, hvorfor skulle jeg komme ut av det blå og introdusere problemer som ikke er der? Hva om noen kom bort til deg å fortalte deg hvor lite velfungerende din border collie er, som trenger timesvis med mental aktivisering i uken for å kanalisere sine drifter og være tilfredsstilt? (Et retorisk spørsmål og ikke ment om din hund så klart.)

Problemet jeg ser her med at så lenge eier er fornøyd, så er det en optimalt fungerende hund, er mange eieres manglende evne til å se sin hunds problemer. En del av disse hundene som eier garantert mener at er en optimalt fungerende hund, er hunder som er en fare for sine omgivelser. Og så sant man ikke bor på denne ytterste forblåste øya, så er det tidvis veldig vanskelig og alltid kontrollere omgivelsene sine at hunden aldri blir et faremoment. Så sant man ikke er ute på tider andre ikke er ute (men plutselig kommer det en hundeeier nummer 2 som må gå tur med hunden sin fire om morgenen...).

Om man må unngå noe i hverdagsituasjonen sin, så har man vel et problem? Problemet finnes der, selv om man unngår å sette opp hunden i den situasjonen. Da er det ikke et problem som man bare tar ut av det blå, men et problem eier er selv klar over. Og da fungerer ikke hunden optimalt, fordi den må stadig skjermes mot en spesiell situasjon.

Om hunden bor på Finnmarksvidda, er det ekstremt lite relevant at den tåler trikker eller ikke. Så det er jo et eventuelt problem som man aldri får sjekket ut, og et problem man aldri trenger å unngå. Men dersom denne angriper alle mennesker på snøscooter, så har man igjen problem med hunden, selv om man aldri ser til det sommerstid...

Hva er det jeg misforstår? Og hvorfor tror du jeg er vrang? Jeg utfordret en "blanket statement" (kommer ikke på et norsk uttrykk) du gjorde, for å illustrere det jeg mente. Jeg syntes det introduserte et interessant aspekt. Jeg har ikke sant meg uenig med deg engang jeg? Det er ingen grunn til å bli defensiv, vi er her for å diskutere.

Det virker som om vi snakker om to forskjellig ting egentlig. De eksemplene jeg nevne er forresten virkelige hunder, og ikke ting tatt ut av det blå. For hunden som jager barn, så veit jeg eier mener at denne er perfekt, fordi det er barna som er problemet og må lære seg å passe seg for bikkja. Den hunden kan forøvrig aldri gå løs, for den jager barn, sykler, stikker av, kommer ikke på innkalling mm. Den fungerer kanskje optimalt for eieren, men aldeles ikke for omgivelsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...