Hva er hverdagssituasjoner som en hund skal takle.

[Arielle]

Hei.

Etter å ha lest om et hundesenter her inne på sonen så fant jeg ut at jeg ville sjekke det opp å se hva det var og der kom jeg frem til en tekst. Det var et "førerkort" på hund der hund og eier skulle igjennom hverdagssituasjoner. Det fikk meg til å tenkte på hva er egentlig hverdagssituasjoner og hva skal hunden kunne? Jeg mener mine hunder fungerer opptimalt i hverdagen, jeg gjør det jeg skal og hundene er med uten noe bry. Jeg trenger ikke at ekstra hensyn til min hund da den er med på det jeg vil.

her er teksen:

• Møte en fremmed person som hilser på fører.


• Bli klappet av en fremmed person.

• Håndtering: Bli undersøkt og børstet av fremmed person.

• Følge fører i slakt bånd.

• Passere en gruppe mennesker.


• Stoppe, sitte og legge seg på kommando, samt bli sittende når eier går i fra.

• Komme på innkalling.

• Hundemøte: Være rolig i møte med en annen hund på et par meters avstand, samt passere hunden.

• Hverdagsmiljø: Takle f.eks. en passerende rullestol eller syklist samt takle en plutselig lyd.


• Takle greit å bli overlatt til en fremmed person mens eier går i fra.

Er dette ting du synes at en hund skal kunne? Hva synes du er ting en hund skal kunne? Når fungerer ikke hunden opptimalt i hverdagen, eller når fungerer den opptimalt?

vil bare si at det IKKE har noe med denne hundeskolen/senteret å gjøre. Det var bare en tanke jeg kom på når jeg leste akkurat dette og er ikke ment for å henge ut noen på noe som helst vis.

[Mari]

Dette er vel helt avhengig av eiers hverdag? Hvilken rolle spiller det for en hund som bor lang utpå Finnmarksvidda hva den synes om en rullestol? Man har jo forskjellige krav til sine hunder, basert på sin egen hverdag og hva slags liv man ønsker å leve med hunden. For noen som liker sosial hundelufting er det er krav at den liker andre hunder og underkaster seg ved provokasjon. For andre som ønsker å bruke hunden til dyreassistert terapi må den tåle fremmede mennesker og røff behandling.

Noen trenger ikke en hund som er lydig, så lenge den ikke havner i trøbbel. For andre er de viktig å ha kommandoer som sitter støtt. Noen ønsker en hund som drar som bare pokker, for andre kan det være en dealbreaker som fører til omplassering.

Mine egne krav har endret seg fra hund til hund faktisk, og med min hundeerfaring etterhvert som den har kommet. Kravene har vært basert på hvert individ, og hva som bodde i den enkelte hunden.

Jeg tenker at det fort kan gå litt galt om man skal definere konkrete retningslinjer for hva andre skal forvente av sin hund og sitt hundehold. Det må være opp til hver enkelt hva de trives og kan leve med. Under de forutsetninger at hundeholdet ikke går ut over andre i nevneverdig grad selvsagt.

[Arielle]

Dette er vel helt avhengig av eiers hverdag? Hvilken rolle spiller det for en hund som bor lang utpå Finnmarksvidda hva den synes om en rullestol? Man har jo forskjellige krav til sine hunder, basert på sin egen hverdag og hva slags liv man ønsker å leve med hunden. For noen som liker sosial hundelufting er det er krav at den liker andre hunder og underkaster seg ved provokasjon. For andre som ønsker å bruke hunden til dyreassistert terapi må den tåle fremmede mennesker og røff behandling.

Noen trenger ikke en hund som er lydig, så lenge den ikke havner i trøbbel. For andre er de viktig å ha kommandoer som sitter støtt. Noen ønsker en hund som drar som bare pokker, for andre kan det være en dealbreaker som fører til omplassering.

Mine egne krav har endret seg fra hund til hund faktisk, og med min hundeerfaring etterhvert som den har kommet. Kravene har vært basert på hvert individ, og hva som bodde i den enkelte hunden.

Jeg tenker at det fort kan gå litt galt om man skal definere konkrete retningslinjer for hva andre skal forvente av sin hund og sitt hundehold. Det må være opp til hver enkelt hva de trives og kan leve med. Under de forutsetninger at hundeholdet ikke går ut over andre i nevneverdig grad selvsagt.

Det er jeg faktisk egentlig enig i. Mine fungerer i min hverdag og mer trenger ikke jeg. Det er likegyldig for meg om hunden kan stå fint påsiden av en annen person når jeg går i fra for jeg har ikke behov for å gå fra hunden min?! Jeg mener at det ikke går ann å lage en mal for hva alle hunden burde takle av hverdagslige ting.

[Nirm]

En hund fungerer ikke optimalt i hverdagen når eier må gjøre innskrekninger i sitt liv for å tilpasse hunden. Ganske enkelt og greit i mine øyne. Det er forskjell på å bo i Oslo og på en forblåst øy i Lofoten med 50 innbyggere. Og hunden må takle de omgivelsene som den blir utsatt for der.

Men uansett, så skal en hund som fungerer optimalt i hverdagen i mine øyne takler uforutsette ting. Og her kommer litt hundematerial inn i bildet for min del. En hund som aldri har blitt trent som valp på rullestolbrukere, skal likevel ikke flippe ut fordi det kommer et menneske på hjul. Såpass skal de takle synes jeg, selv uten trening.

[Mud]

Jeg er enig med Mari at det er veldig individuelt.

Jeg har noen ting som er veldig viktige for meg i mitt hundehold.

Mine hunder skal ikke løpe ut av åpne dører, selv hvis jeg går ut.

Mine hunder skal ha en god stopp/vent kommando.

Mine hunder skal ikke mase innendørs. Med mindre jeg tar kontakt med hunden, så skal hunden være i ro.

Mine hunder skal ikke pipe etter oppmerksomhet, mat etc

Mine hunder skal ikke bjeffe inne (helst ikke ute heller forsåvidt)

Mine hunder skal takle mennesker som er voldsomme eller veldig uvante med hunder.

Mine hunder skal kunne omgåes valper og andre hunder av motsatt kjønn

Mine hunder skal ikke trekke i nedoverbakker

Mine hunder skal sette seg ned og slappe av når jeg setter meg ned på tur (jeg måtte faktisk tvangsroe Loke rundt 20 ganger før den der gikk inn)

Mine hunder skal IKKE vekke meg om natta/morgenen med mindre det er liv, død eller bæsj om å gjøre.

Mine hunder kan godt få lov til å skvette, men de skal kunne avreagere.

Mine hunder skal kunne passere hester med rytter/ vogn uten å bry seg eventuelt sitte pent og la hestene passere (den er jeg nøye på og trener aktivt på, veldig mange andre gir blanke virker det som. TREN på det, jeg vet om ei som ble hjerneskadet pga hundeiere uten kontroll!)

Også håper jeg neste hund kan passere andre hunder uten å danse... Det regner jeg med den lærer seg, ingen av de jeg har hatt fra de var valper har hatt samme passeringsproblemene som Loke..

Edit: jeg ser kanskje litt nazi ut med den lista, men til gjengjeld er jeg veldig avslappet på mye annet

Hvem liker masebikkjer liksom?

[Mari]

En hund fungerer ikke optimalt i hverdagen når eier må gjøre innskrekninger i sitt liv for å tilpasse hunden. Ganske enkelt og greit i mine øyne. Det er forskjell på å bo i Oslo og på en forblåst øy i Lofoten med 50 innbyggere. Og hunden må takle de omgivelsene som den blir utsatt for der.

Vi får alle innskrenkninger i livene våre med en gang vi velger å skaffe oss hund, det er en naturlig konsekvens av det ansvaret som er hundehold. Mindre frihet og spontanitet, andre prioriteringer, ja en helt annen hverdag på mange måter.

Vi skåner alle hundene våre for forskjellige ting, også i hverdagen. Jeg har hatt hund som ikke likte fulle folk f.eks, men som alikevel levde helt uproblematisk i Oslo sentrum. Hva som er for mange innskrenkninger må være opp til den enkelte å bestemme. Her er vi like forskjellige som de hundene vi har under tak.

Bare for å filosofere videre altså. Det er umulig, evt veldig lite konstruktivt, med konkrete krav her. For alt glir over i hverandre på mange måter.

[KarpeSkrotum]

Kommer helt an på hva man selv vil syns jeg - poenget er vel å ha 'kustus' på hunden og ha lært den ting man selv syns er greit at den bør kunne. Det at den er godt sosialisert og miljøtrent er jo greit uansett, men ingen hunder får vært gjennom alt liksom, så det er vel mer dette at hunden er vandt til å være med på endel og ting kommer ganske så naturlig da (kontra en hund som er isolert - satt på spissen)

[Wildah]

Dette virker som et forsøk på å innføre noe tilsvarende som CGC-testen de har i USA. I USA tror jeg denne testen er ment som en gulrot for å få folk til å trene og sosialisere hundene sine. Det er dessverre ikke uvanlig med hunder der som omtrent aldri får forlate eierens hus og hage.

Må si meg enig med Nirm her. Man skal kunne leve sitt daglige liv, uten å måtte tilpasse seg hunden. Og det er umulig å forberede hunden på alle mulige overraskelser som kan dukke opp.

Jeg er av typen som drar hunden med meg overalt, og forventer at hun skal takle det fint. Enten det er skogstur hvor det plutselig dukker opp folk eller dyr langs stien, eller om det er når noen stakkars nordmenn forviller seg inn i ett av San Franciscos heller lugubre strøk og må manøvrere hunden blant uteliggere, "nattens kvinner" og brannbiler i full utrykning.

[Nirm]

Vi får alle innskrenkninger i livene våre med en gang vi velger å skaffe oss hund, det er en naturlig konsekvens av det ansvaret som er hundehold. Mindre frihet og spontanitet, andre prioriteringer, ja en helt annen hverdag på mange måter.

Vi skåner alle hundene våre for forskjellige ting, også i hverdagen. Jeg har hatt hund som ikke likte fulle folk f.eks, men som alikevel levde helt uproblematisk i Oslo sentrum. Hva som er for mange innskrenkninger må være opp til den enkelte å bestemme. Her er vi like forskjellige som de hundene vi har under tak.

Bare for å filosofere videre altså. Det er umulig, evt veldig lite konstruktivt, med konkrete krav her. For alt glir over i hverandre på mange måter.

Selvfølgelig gjør vi innskrekninger i livet vårt, uansett om vi skaffer oss hund, andre dyr eller unger. Man har noen andre man har ansvar for, og kan ikke gjøre hva man vil lengre nei. Men det er ikke slike innskrekninger jeg tenkte på, de tar jeg som en selvfølge når man skaffer seg en hund.

Men dersom man stadig ikke kan gjøre en del ting pga brister hos hunden, så fungerer den ikke opitmalt i hverdagen i mine øyne. At hunden kan ha et flott liv for det, er en selvfølge. Og hva vi ønsker å leve med, og skjerme hunden for er opp til hver enkelt eier. Dersom man har familie i andre enden av landet, og hunden takler hverken å fly, ta tog, buss eller kjøre bil, så ville ikke jeg si at den hunden fungerer optimalt, selv om eier sikkert lever lykkelig uten å få besøkt familien sin på de 15 årene hunden lever, satt litt sånn på spissen. Det er nødvendigvis ikke likhetstegn mellom en hund som fungerer optimalt i hverdagen, og et lykkelig hundeliv. Nettopp fordi vi tilpasser oss hunden vår i de aller fleste situasjoner.

[Lola Pagola]

Jeg skjønner ikke, man må da uansett tilpasse sitt dagelige liv hunden? jeg mener, jeg kan da ikke sette meg på kafè i 3 timer etter skolen, nei jeg må jo hjem og lufte hunden? Min frihet blir mye mer innskrenket, men er jo helt klart verdt det. Selv om hunden takler alt, så blir jo iallefall min hverdag tilpasset rundt hunden. Men nei, han har sånn sett ingen issues som gjør det vanskeligere for meg enn det allerede er (altså, det er jo ikke vanskelig da), men han gir jo de begrensningene hundehold fører med seg.

[Mud]

Jeg vet Lyra gikk igjennom en test de kalte sociale (?) test i Belgia ganske raskt etter at hun kom til de nye eierne. Det er visst vanlig der nede.

Jeg fikk bilder av testen (noen av de kan sees her , under foto's Lyra) og det hele greia gikk ut på var at hun skulle passere andre hunder, takle barn som løp mot henne, folk som kom bort og hilste på fører, syklister, etc. Hun besto med glans selvsagt

Vet ikke hvor vanlig det er i andre Europeiske land, men i Belgia er det visst helt vanlig å ta en sånn test på unghunder mtp avl.

[Mari]

Man skal kunne leve sitt daglige liv, uten å måtte tilpasse seg hunden.

Er livet ditt identisk med og uten hund?

Helt ærlig, et hundehold er en blanding av offer og gaver hvor man både gir og tar. Det er fordeler og ulemper med alt liksom.

Jeg er absolutt helt enig i at å ha hund gir mer enn det koster, og slik bør det også være. Men det å ha hund medfører jo innskrenkninger i livet, om det kun gir utslag i mindre frihet og andre prioriteringer så er det fortsatt innskrenkninger. Klart man tilpasset livet sitt etter hunden? Man skaffer seg jobb som kan forenes med hundehold, man velger bosted hvor hunden også holdes i bakhodet, man tilrettelegger sitt sosiale liv slik at hunden kan inkluderes. Dette gjør man med den største selvfølge, iallfall for oss her inne.

Andre kan velge å tilrettelegge på andre måter som ville vært uakseptabelt for meg. Men om de trives med sine valg, så kan ikke jeg komme inn og si at nei, det er for mye, når jeg i neste åndedrag klapper noen på skuldra her inne for flotte resultater med sin aktive brukshund de bruker flere timer hver dag på å trene. Det blir noe dobbeltmoralsk i mine øyne.

Selvfølgelig gjør vi innskrekninger i livet vårt, uansett om vi skaffer oss hund, andre dyr eller unger. Man har noen andre man har ansvar for, og kan ikke gjøre hva man vil lengre nei. Men det er ikke slike innskrekninger jeg tenkte på, de tar jeg som en selvfølge når man skaffer seg en hund.

Men også disse innskrenkningene varierer stort mellom oss eiere. Jeg skrev det for å understreke at disse generelle "reglene" ikke er helt realistiske når vi begynner å pirke litt i dem.

Men dersom man stadig ikke kan gjøre en del ting pga brister hos hunden, så fungerer den ikke opitmalt i hverdagen i mine øyne.

One man's trash is another man's treasure.

[Nirm]

Jeg skjønner ikke, man må da uansett tilpasse sitt dagelige liv hunden? jeg mener, jeg kan da ikke sette meg på kafè i 3 timer etter skolen, nei jeg må jo hjem og lufte hunden? Min frihet blir mye mer innskrenket, men er jo helt klart verdt det. Selv om hunden takler alt, så blir jo iallefall min hverdag tilpasset rundt hunden. Men nei, han har sånn sett ingen issues som gjør det vanskeligere for meg enn det allerede er (altså, det er jo ikke vanskelig da), men han gir jo de begrensningene hundehold fører med seg.

Som sagt tenker jeg ikke på den type innskrekninger. De tar jeg som en såpass selvfølge at jeg ikke trudde man måtte nevne slikt, eller kunne bli misforstått...

Men også disse innskrenkningene varierer stort mellom oss eiere.

One man's trash is another man's treasure.

Jo da. Noen liker å leve med en hund de aldri kan ha med rundt om. Må gå turer klokka 4 om morgenen, for det fungerer ikke å treffe hverken på hunder eller mennesker. Må gå med øya i nakken slik at hunden ikke spiser opp en annen hund. Eller få hjertet i halsen hver gang en unge kommer forbi, fordi hunden liker å jage de. De fungerer vel optimalt i den eierns hverdag...

[Lola Pagola]

Åjoda her må alt nevnes

[Mari]

Som sagt tenker jeg ikke på den type innskrekninger. De tar jeg som en såpass selvfølge at jeg ikke trudde man måtte nevne slikt, eller kunne bli misforstått...

Men igjen, dette varierer stort fra eier til eier. Noen ofrer mangfoldige timer på hunden hver dag, har dem med seg over alt. Andre gir dem kun det minimale, og så lever de livet sitt videre som om de ikke hadde hund. Noen velger seg brukshund de planlegger store deler av sin fritid rundt, andre har sofahunder som kaster ball med barnets familie og settes på kennel 5 ganger i året.

Hvor stor del av livene våre vi velger å gi hundene våre baseres på personlig preferanse, akkurat slik vi setter våre egne grenser for hva slags atferd vi kan akseptere og trives med. For nøkkelordet er jo trivsel i denne diskusjonen, og at dette ikke kan defineres med enkle krav som gjelder for alle hundeeiere. Det er stort mangfold blandt oss.

Jo da. Noen liker å leve med en hund de aldri kan ha med rundt om. Må gå turer klokka 4 om morgenen, for det fungerer ikke å treffe hverken på hunder eller mennesker. Må gå med øya i nakken slik at hunden ikke spiser opp en annen hund. Eller få hjertet i halsen hver gang en unge kommer forbi, fordi hunden liker å jage de. De fungerer vel optimalt i den eierns hverdag...

Why the sarcasm?

[Nirm]

Men igjen, dette varierer stort fra eier til eier. Noen ofrer mangfoldige timer på hunden hver dag, har dem med seg over alt. Andre gir dem kun det minimale, og så lever de livet sitt videre som om de ikke hadde hund. Noen velger seg brukshund de planlegger store deler av sin fritid rundt, andre har sofahunder som kaster ball med barnets familie og setter på kennel 5 ganger i året.

Hvor stor del av livene våre vi velger å gi hundene våre baseres på personlig preferanse, akkurat slik vi setter våre egne grenser for hva slags atferd vi kan akseptere og trives med. For nøkkelordet er jo trivsel i denne diskusjonen, og at dette ikke kan defineres med enkle krav som gjelder for alle hundeeiere. Det er stort mangfold blandt oss.

Så egentlig så fungerer alle hunder optimalt i hverdagen i dine øyne, så lenge eier er fornøyd? Uansett hva eier må velge bort pga hunden?

Why the sarcasm?

Fordi jeg faktisk ikke skjønner om du misforstår meg nå, eller om du ikke gidder å forstå meg...

[Djervekvinnen]

De punktene jeg mener kan gjøre hverdagslivet enklere med hunder er at hunden går noenlunde fint i bånd, tolererer fremmedes kontakt, kan håndtreres hos fremmede, passere folk og andre hunder uten de store problemene, komme på innkalling, tåle plutselige lyder og slikt. Har man en hund som takler dette, så syns jeg at man har en hund som fungerer bra i hverdagen. Men de punktene om at den skal sitte, dekke på kommando og bli når eier gå ifra er jeg ikke enig at har så stor betydning. Dette er mer nødvendlig ved utdannelse til terapihund etc, men ikke for hveramannsen.

Men så har jo alle sitt syn på hva de mener er greit og ikke, og som nevnt så er noen ting ikke like viktig for de som bor iskogen, kontra de som bor i byen osv.

jeg vet ihvertfall hva JEG vil ha i en hund for at jeg skal trives best med det, og det er mange av de punktene som nevnt i første innlegg blant annet.

[Ia]

Hunden min skal takle de situasjonene jeg setter henne i. Det gjør hun, og jeg vet det, fordi jeg setter henne i disse situasjonene.

Mer enn det trenger vi ikke.

[Ane]

Jo da. Noen liker å leve med en hund de aldri kan ha med rundt om. Må gå turer klokka 4 om morgenen, for det fungerer ikke å treffe hverken på hunder eller mennesker. Må gå med øya i nakken slik at hunden ikke spiser opp en annen hund.

Nora? Neida, vi går ikke turer 4 om morgenen hvert fall!

[Mari]

Så egentlig så fungerer alle hunder optimalt i hverdagen i dine øyne, så lenge eier er fornøyd? Uansett hva eier må velge bort pga hunden?

Ja, så lenge dyrevelferden er ivaretatt. Og som sagt, om hundeholdet ikke nevneverdig går ut over andre.

Så lenge både hund og eier trives, hvorfor skulle jeg komme ut av det blå og introdusere problemer som ikke er der? Hva om noen kom bort til deg å fortalte deg hvor lite velfungerende din border collie er, som trenger timesvis med mental aktivisering i uken for å kanalisere sine drifter og være tilfredsstilt? (Et retorisk spørsmål og ikke ment om din hund så klart.)

Fordi jeg faktisk ikke skjønner om du misforstår meg nå, eller om du ikke gidder å forstå meg...

Hva er det jeg misforstår? Og hvorfor tror du jeg er vrang? Jeg utfordret en "blanket statement" (kommer ikke på et norsk uttrykk) du gjorde, for å illustrere det jeg mente. Jeg syntes det introduserte et interessant aspekt. Jeg har ikke sagt meg uenig med deg engang jeg? Det er ingen grunn til å bli defensiv, vi er her for å diskutere.

[Nirm]

Nora? Neida, vi går ikke turer 4 om morgenen hvert fall!

Ha ha. Nei. Tenkte ikke på hun overhode. Men det enkelte som går tur i den tiden pga problemer med hunden...

[ida]

Skjønner deg jeg, Nirm. Jeg har en sånn hund man ikke vil ha. Alle andre hunder jeg har/har hatt har kunnet være med på alt og over alt uten at jeg har tenkt på hvor vi skulle, hvem eller hva vi møtte på vår vei. Ja, bortsett fra slike hensyn som man må ta med alle bikkjer og som de som gidder, skjønner at dette ikke handler om. Så har vi Fibi, da. Det er ingen lettvinte løsninger med sllike hunder. Enten går du inn i en livslang "lære hunden å oppføre seg slik at hun og hennes omgivelser har det så bra med seg selv og hverandre som overhode mulig" prossess, eller du tar livet av hunden. Vi elsker vår Fibi og angrer ingenting, men aldri igjen. Jeg har altså full forståelse for dem som velger bort hunder som ikke er riktig navla.

EDIT: Nå skal det sies at hun ikke er den værste bikkja i gata. Det er ei skikkelig kjeftesmelle i nabohuset her som har flydd på Fibi to ganger. Skikkelig ikke erfaringer hun trenger, men vi er fine venner med naboen likevel, vi. Det samme skjedde faktisk der vi bodde før. Vi med drittbikkjer blir kanskje flinkere til å passe på at bikkjene våre ikke driter seg ut, enn andre :icecream: . Kanskje. Det beste i verden er forresten å gå tur i sommernatta, når alle andre sover og verden er bare vår. Men det skjer altfor skjelden og har ingenting med hundens mentale tilstand å gjøre

Endret 22. September 2011 av ida

[Mud]

Jeg synes denne diskusjonen går mer på mentale brister osv, men denne listen over hverdagslige situasjoner en hund skal takle går vel mer på lydighet?

[Nirm]

Ja, så lenge dyrevelferden er ivaretatt. Og som sagt, om hundeholdet ikke nevneverdig går ut over andre.

Så lenge både hund og eier trives, hvorfor skulle jeg komme ut av det blå og introdusere problemer som ikke er der? Hva om noen kom bort til deg å fortalte deg hvor lite velfungerende din border collie er, som trenger timesvis med mental aktivisering i uken for å kanalisere sine drifter og være tilfredsstilt? (Et retorisk spørsmål og ikke ment om din hund så klart.)

Problemet jeg ser her med at så lenge eier er fornøyd, så er det en optimalt fungerende hund, er mange eieres manglende evne til å se sin hunds problemer. En del av disse hundene som eier garantert mener at er en optimalt fungerende hund, er hunder som er en fare for sine omgivelser. Og så sant man ikke bor på denne ytterste forblåste øya, så er det tidvis veldig vanskelig og alltid kontrollere omgivelsene sine at hunden aldri blir et faremoment. Så sant man ikke er ute på tider andre ikke er ute (men plutselig kommer det en hundeeier nummer 2 som må gå tur med hunden sin fire om morgenen...).

Om man må unngå noe i hverdagsituasjonen sin, så har man vel et problem? Problemet finnes der, selv om man unngår å sette opp hunden i den situasjonen. Da er det ikke et problem som man bare tar ut av det blå, men et problem eier er selv klar over. Og da fungerer ikke hunden optimalt, fordi den må stadig skjermes mot en spesiell situasjon.

Om hunden bor på Finnmarksvidda, er det ekstremt lite relevant at den tåler trikker eller ikke. Så det er jo et eventuelt problem som man aldri får sjekket ut, og et problem man aldri trenger å unngå. Men dersom denne angriper alle mennesker på snøscooter, så har man igjen problem med hunden, selv om man aldri ser til det sommerstid...

Hva er det jeg misforstår? Og hvorfor tror du jeg er vrang? Jeg utfordret en "blanket statement" (kommer ikke på et norsk uttrykk) du gjorde, for å illustrere det jeg mente. Jeg syntes det introduserte et interessant aspekt. Jeg har ikke sant meg uenig med deg engang jeg? Det er ingen grunn til å bli defensiv, vi er her for å diskutere.

Det virker som om vi snakker om to forskjellig ting egentlig. De eksemplene jeg nevne er forresten virkelige hunder, og ikke ting tatt ut av det blå. For hunden som jager barn, så veit jeg eier mener at denne er perfekt, fordi det er barna som er problemet og må lære seg å passe seg for bikkja. Den hunden kan forøvrig aldri gå løs, for den jager barn, sykler, stikker av, kommer ikke på innkalling mm. Den fungerer kanskje optimalt for eieren, men aldeles ikke for omgivelsene.

[ida]

Jeg synes denne diskusjonen går mer på mentale brister osv, men denne listen over hverdagslige situasjoner en hund skal takle går vel mer på lydighet?

Ser den, ass