Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting bikkja gjør som er irriterende!


Recommended Posts

Skrevet

Jeg håper hun vokser det av seg. Jeg har ikke lyst å snuble i hund i 15 år fremover :P

Gratulerer med sheltie! Sånn er det med collierasene - kalles ikke "velcro dogs" for ingenting. :P

DSC00224.jpg

Ha! Misunner deg IKKE!

Min eldste er så fryktelig "unnskyld at jeg er til" og det irriterer meg. Han MÅ høre at han har vært flink hele tiden, ellers kan det jo liksom hende at jeg hater han og at han er en grusom hund som ingen vil ha. Det er også irriterende de gangene han piper sånn helt stille, bare på normalt utpust. Og så skal han sleike i ansiktet, men han sleiker bare i løse lufta for å være varsom.

Den yngste er så fryktelig "du ELSKER at jeg er til!!" og det irriterer meg. Hun hører ikke etter om hun får ros eller kjeft, for hun er jo liksom så likandes og alle syntes hun er guds gave til menneskeheten uansett. Det er også irriterende når hun står med alle beina rett ut som en edderkopp i vinduet og varsler frenetisk om at katta har kommet hjem med en mus. Klokka fire om natta. Og så tråkker hun på meg når jeg sitter og ligger. På alle de vonde stedene.

  • Like 1
  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Den der slikkelyden når det er heelt stilt....

Det irriterer meg at hun ligger og drar seg og nekter å stå opp når klokken er 06:00 og jeg har det travelt for å rekke bussen. Det irriterer meg at jeg hører henne sukke når vekkerklokken ringer, for

Åhh, det gjør Rina også med ene pipedyret sitt. Heldigvis sutrer hun ikke spesielt, hun bare legger seg langflat mens hun veksler mellom å kikke på pipedyret og på meg. "Redda Joppe, liksom."

Skrevet

Hehe, har ikke fåt lest om alle, men Aro har begynt å gjemme bein, gobiter etc. Han får en halv dentastix hver kveld, og har begynt å syte no innmarri med dentastixen i munnen fordi han ikke finner noen plass å gjemme den :P Utrolig plagsomt, småløper rundt i leiligheten å sutrer :P

Skrevet

Også kom jeg på, begge groenendaelhannene jeg har hatt, har grisa noe forferdelig når de drakk vann. Det var akkurat som de fyllte kjeften med vann, for så å gå og sikle det i flere meters omkrets - og gjerne gulpe opp til sånn slimete vann like etter de hadde drukket. BlÆhhh!

Det er også en belgerting, tror jeg, for det har samtlige av mine (minus Nora - igjen) gjort også! For all del, ikke lukk igjen munn når du drikker, det er teit det!

Skrevet

Jeg skjønner at alle fem bikkjene her i huset må være ekstremt veloppdragne og enkle å ha med å gjøre. Jeg kjenner meg ikke igjen i disse beskrivelsene i det hele tatt, med de hundene vi har nå. Men jammen har det vært nok av andre som har sikla ut hele vannskåla, rapa takk for maten, ikke kom på innkalling, hatt dårlig ånde og alt annet enn lydløs intimhygiene. Når jeg tenker meg om, var det faktisk en og samme hund- godt han er dævv! :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...