Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundelufting


Mirai
 Share

Hundelufting  

49 stemmer

  1. 1.

    • Hunden min ble luftet alene
      8
    • Hunden min ble luftet sammen med maks en annen hund
      13
    • Hunden kan luftes med hvor mange hunder som helst
      28
  2. 2.

    • Luftes i bånd
      17
    • Få lov til å gå løs der det er mulig (eks. skog/turområder)
      32
  3. 3.

    • Hundepasser henter hunden og leverer den etter tur
      20
    • Jeg tar hunden til et avtalt sted og henter den senere
      0
    • Mulighet for en kombinasjon
      29
  4. 4.

    • 30 minutter
      1
    • 30-45 minutter
      7
    • 45-60 minutter
      14
    • 60 minutter eller mer
      27
  5. 5.

    • Inntil 60,-
      3
    • 60-100,-
      19
    • 100-150,-
      21
    • 150,- eller mer
      6
  6. 6.

    • Ja
      43
    • Nei
      6


Recommended Posts

La oss si at hundelufting var et alternativ for deg, enten pga. lite tid, sykdom eller andre grunner.

Hvor mye ville du være villig til å betale, og hva slags forutsetninger skulle du hatt for å velge noen til å gå tur med hunden?

Legg gjerne til tanker eller ideer :) Har sett rundt på hjemmesider og f. eks prisnivået varierer jo veldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke hatt problemer med å la min hund bli luftet med andre hunder så lenge den som lufter har litt peiling og vet hvordan hundene skal introduseres for hverandre, og at de andre hundene ikke er aggresiver ol. Min er grei og snill med alle men jeg er livredd for at min skal få noen ubehagelige oppleverlse med andre bråkete hannhunder, men det går alltid greit så lenge de får ordne opp selv uten bånd og uten at eierne står helt oppi de.

Blir litt vanskelig å si hvor mye jeg ville betalt siden jeg ikke ser for meg at jeg skal benytte meg av en sånn tjeneste for jeg har overhode ingen problemer med å få trimme hundene, og hvis jeg er syk så har jeg masse familie, venner og typen som gledelig låner hundene på tur. :) Men jeg sa mellom 100-150kr :)

Jeg hadde også vært villig til å betale litt mer hvis min måtte luftes alene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Andre ting som er viktig for meg er hundelufterens kompetanse, og hvordan hundene blir hentet. Mange hundeluftere i Oslo har biler enten uten bur, eller stabler av sammenleggbare stålbur, noen har flere hunder i hvert bur osv. Selv om de sier at bare hunder som kjenner hverandre og går greit sammen blir puttet i samme bilbur så er ikke dette sikkert nok etter min mening.

Hundelufter trenger ikke å ha en mastergrad i adferdspsykologi, men ha nok erfaring til å kunne håndtere ulike hunder i ulike situasjoner. Videre er det viktig for meg at de følger norsk lov (i tillegg til skikk og bruk, kravstor er jeg) ift. båndtvang for eksempel. De færreste hundeluftere slipper hunder som ikke har grei innkalling, men heller ikke det er lov i båndtvangen, og når de da gjerne har flere hunder med seg gjør det at kontrollen er langt dårligere.

Jeg mener også at det er unntaket at en hundelufter har reell kontroll på mer enn tre hunder av gangen. Det går nok "stort sett" bra, men "stort sett" holder ikke når man driver profesjonelt.

Jevnt over ville jeg tiltrodd tenåringen i gata å gå tur med hunden min enn de fleste "profesjonelle" hundelufter, ihvertfall ut fra det jeg kjenner til her i Oslo. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og samboeren min driver med hundelufting profesjonelt, så jeg kan jo svare utifra spørsmålene dine, og hvordan vi gjennomfører dette i praksis:

1. Vi lufter hovedsakelig flere hunder av gangen, men tar også på oss enkeltoppdrag (en og en hund) så langt kapasiteten rekker. Vi går alltid sammen i tilfelle det skulle oppstå situasjoner som f.eks. skade eller lignende. Vi går med max. 6 hunder tilsammen, hvor vi da har ansvar for 3 hver. Dette er ett antall som vi er komfortable med :) Vi setter sammen grupper som fungerer bra sammen, så vi har noen viltre og noen rolige grupper. Vi tar aldri sjansen på å sette sammen 2 hannhunder som kan være dominante i følge eier i samme gruppe. Selv om det sikkert hadde gått bra mellom mange, så gjør vi altså ikke dette.

Første turen går vi alltid alene med hunden, evt. sammen med våre hunder. Deretter introduserer vi hunden for en og en av de andre i den gruppen vi plasserer den, og dette har alltid gått bra. Aldri hatt noe som helst problemer med bråk eller dominans. Det er jo også ett krav fra oss, ingen hunder skal være aggressive overfor andre hunder.

2: Hunden luftes i bånd så lenge eier ønsker dette, resten slipper vi løs. Er det noen som er dårlige på innkalling eller har tendenser til å løpe litt langt vekk, bruker vi langline. Er det båndtvang, så er det båndtvang. Derfor er ikke dette den morsomste tiden på året ;)

3: Vi henter og leverer hunden hjemme hos eier. Enten så får vi egen nøkkel, eller så legges denne ut ett sted vi avtaler. Vi har aldri hunder løs i bilen, men i helsveisede bur hvor de sitter trygt.

4: Turene vi går varer minimum 1 time + kjøretid. Vi benytter oss av skog og mark og går aldri tur langs veien.

5: Hundelufting hos oss koster 180 kroner per gang, og 20 % på hund nr. 2. Flere hundeluftere tar en del mer enn det vi gjør, og det mange ikke tenker på er hvor mye utgifter osv. det er i denne jobben. Først og fremst så er det skatt og moms, som utgjør en stor del av prisen. Deretter er det bensin, godbiter, langliner og annet hundeutstyr som benyttes (vannskål, håndkler til å tørke, magebelte, turklær osv.) Det er slitasje på bil, evt. investering i større bil noe vi måtte kjøpe, og investering i trygge solide bilbur. Andre utgifter som kan nevnes er oppstartsutgifter. Man må etablere ett firma og ansette en regnskapsfører, noe som igjen koster en del. Utifra alt dette syns jeg ikke 180 kroner er så veldig mye. Tar man en pris på 60-100 kroner tror jeg ikke man overlever alt for lenge med mindre man tar med seg mange flere hunder enn det som er forsvarlig.

6: Vi tar noe høyere pris hvis hunden må luftes alene (200 kroner istedenfor 180).

Det er verdens beste jobb, men det er viktig å ha startkapital og is i magen! :)

Marie her inne (også Tab07) driver også med hundelufting, og vi fikk masse gode råd og tips fra de når vi startet opp 1 år etter de :)

Edit: Vi legger også igjen en loggbok hvor vi skriver når vi hentet/leverte og hvor vi har gått. Vi tar også bilder fra de ulike turene slik at eier får se hvordan hunden har det på tur. Vi skriver også i loggboken om hvordan turen har vært, og hva hunden deres har gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom det skulle vært aktuelt for meg, så hadde sikkerhet vært et stort tema som Simira snakker om. Det er litt for mye av dårlig sikring i biler omkring i denne byen. Jeg hadde krevd at hunden skulle hatt et egent bur i bilen som var trafikksikkert. I tillegg så hadde jeg krevd at hunden alltid skulle gå i bånd, og ikke vært med på frislipp på noen som helst måte. En person vil få problemer med å skille 11 hunder om de braker sammen eksempel. Ergo ingen andre skulle ha vært under frislipp heller. Om en flokk hunder finner på noe, så kan det fort gå galt også.

En annen ting er at jeg faktisk skal vite at hunden min blir gått tur med så lenge som det påstås. Det har vært luftere her i byen som har skrevet hunden ut og inn til feil tid, slik at det virker som om den er lengre borte enn det den er i tillegg til å bare ha kjørt rundt med hunden i bilen, stoppet og røyket og så kjørt de hjem igjen. Ergo jeg skal vite hvor de går til hvilke tider så jeg faktisk har mulighet til å kontrollere dette, noe jeg veit flere hundeluftere ikke ønsker å oppgi.

Pris hadde vært litt ut fra hvor store grupper hunden hadde gått i, og hvor lenge. En times skogstur i sele og belte sammen med 4-5 andre hunder, hadde jeg betalt mer for enn langs en tursti med 11 andre hunder i bånd. Nå er det ikke helt aktuelt for meg, men det er mine tanker etter å ha vært borti flere hundeluftere av ymse kvalitet i denne byen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri sluppet mine hunder avgårde med noen jeg ikke kjente godt fra før av - hadde heller ikke sendt ungene avgårde med hvem som helst...

Dennis har passert 2 år nå, og får aller nådigst være med min fetter på fjellturer, men senest fredag i forrige uke ble de utsatt for en utagerende hund og Dennis svarte igjen - det er noe jeg aldri hadde tillatt selv, og jeg kjenner jeg kvir meg til å slippe dem avgårde på egen hånd igjen :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...