Gå til innhold
Hundesonen.no

American Hairless Terrier


skyenbrist
 Share

Recommended Posts

Hei alle sammen.

Vi er to uerfarne hundeeiere der den ene er allergisk.

Vi ønsker og skaffe oss en hund sammen og har funnet ut at American Hairless Terrier

sannsynligvis er rasen for oss.

Tenker å bruke dette emnet til å tilegne oss informasjon omkring det å eie og oppdra en AHT før vi tar en avgjørelse på om det er hunden vi skal ha.

Først og fremst lurer vi på om det er noen som avler AHT i Oslo-området?

Eller om det er noen eiere som bruker å gå tur i frognerparken og ville vært villig til la oss hilse på en?

På forhånd takk:)))

Hilsen Eirik og Kim-André

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bare husk at det er ingen garanti at den av dere som er allergisk ikke reagerer på aht. Det er egentlig ganske sjelden det er pels man reagerer på men andre ting.

Jeg så på disse da jeg så etter ny hund, men virket ikke som det fantes noe oppdrett i norge da i hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bare husk at det er ingen garanti at den av dere som er allergisk ikke reagerer på aht. Det er egentlig ganske sjelden det er pels man reagerer på men andre ting.

Jeg så på disse da jeg så etter ny hund, men virket ikke som det fantes noe oppdrett i norge da i hvertfall.

Det er viktig dette Kaja sier. Hvor trist det enn er, allergikere reagerer vel så mye på allergenene fra spytt, urin og hudceller som selve pelshårene. Vær obs på det, og ikke minst det faktum at en allergiker som utsettes for det han/hun reagerer på over lengre tid kan bli verre av allergien sin.

Det er verre å kjøpe en valp man må levere tilbake etter et års tid, enn å ikke kjøpe valp i det hele tatt.

Her er NAAF's sider om dyreallergi

Håper det ordner seg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en amerikansk nakenterrier som nabo faktisk. Han heter Pepsi, og jentene elsker han! Han er ganske guffen å ta på, det er bare ru hud og ingen pels å jobbe med, så jeg har litt problemer med å kose med han, hehe.

Gutta som eier han er flinke til å ta han med på ting, og han har nylig vært på flyttejobb sammen med den ene papsen sin, og skal på rypejakt med den andre (dvs sitte i sekken og se på).

Han virker som en veldig trivelig og ålreit type, og for meg som har disse ekstremt selvstendige og sjølgående shibaene som egentlig ikke trenger min assistanse i det hele tatt, er det fascinerende med en hund som er så avhengig av eierne sine. Han må smøres inn med solkrem om sommeren, og går med klær fra tidlig seinsommer feks. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs hvor du kjøper fra, men fra de fleste land i EU er det ikke noe problem så lenge du innfører valpen før den er 12 uker.

Du trenger bare en importtillatelse fra mattilsynet og erklæring fra oppdretter om at den ikke har vært utsatt for risiko.

Her har du litt info.

Vi er mange her som har hentet valp fra det store utland, og den største utfordringen for min del var språket og at jeg ikke fikk tid til å bli kjent med valpene før jeg plukket ut min.

Edit: her har du litt info om innførsel av hund under 3 mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...