Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nei, bare kompis og hobbyhest. Snuser på akademisk - men først får jeg vel lære meg å ri igjen - har ikke ridd siden jeg var tenåring. For å være ærlig var det temmelig teit å kjøpe åringshingst når jeg ikke hadde drevet med hest på 10-15 år, men jeg klarte ikke motstå fristelsen. Hadde tenkt å kjøpe hest, men da en godt voksen vallak. Flaks for meg at han er så snill. Kommer til å trenge hjelp med innkjøring og bakkearbeid, for der er jeg helt blank.

Så gøy! Jeg har også drevet sånn smått med akademisk. Også synes jeg det var et kult kjøp, jeg er litt forelsket i den veldig fine hesten din! :wub:

Jeg visste ikke at døler kunne være blå engang! Jeg hadde en blandingshoppe da jeg var yngre, som har noe av det samme uttrykket som din. Hun var halvt døl og halv lippizaner, helt nydelig. :wub:

Ikke jeg heller. Og :o , hun hørtes helt nydelig ut! Lippizaner har alltid vært drømmehesten..

Kjenner jeg savner å drive med hest..

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Var det inntrykket av navnet jeg også har Blir nok hest(er) når jeg har fått skaffet meg drømme huset/småbruk!

Det er bare å komme og låne når gampen er ridbar!

Han ser litt ut som en sånn hest fra prinsesse bøker for små barn. Helt nydelig hest, altså.

Skrevet

Så søte dere er!

Smelt :wub: Han var nydelig :heart:

Takk! Jeg er litt enig, jeg, da.

Så fin! Jeg er ingen hestefan, men denne var pen! Så prikkene på kroppen ramler av etterhvert som han blir eldre, også blir han helhvit? Jaggu! Og hva er glassøye? Fargen, eller? Jeg er som sagt ikke spesielt mye innom hesteverden, nemlig! :lol: Eller blir han blå, siden det står blå?

Også den hvite med så fagert, lyst hår, da! Tenk om jeg noengang hadde fått sånt hår ... :wub:

Prikkene "ramler av" - eller blekes - med alderen, og de blir hvite til slutt. Glassøye = blått øye.

Pappaen som ung:

blatind.jpg

Pappaen som godt voksen:

DSC_0291.jpg

Når jeg ser dette bildet, har jeg nesten lyst til å beholde Mattis som hingst...

Plutselig savnet jeg hestelivet... :wub:

Det forstod jeg at jeg også gjorde da jeg så ham..!

Gaaad! Jeg var på fesjå med ei av avlshoppene jeg trente i Ål i Hallingdal en gang, og der stilte de dølahester også. Der var det en sånn vannvittig nydelig blå dølahingst som tok fullstendig pusten fra meg. De er uvirkelig vakre! Heldig du! Jeg bestemte meg der og da for at jeg skulle ha en blå dølahest fsf, men dette er eeeh...12 år siden eller noe (kanskje mer) og jeg er lengre unna enn noensinne...*sukk*

Vakreste :wub:

Det skjer når du minst venter det! Lover!

Åhhh... Denne tråden burde jeg holdt meg unna. For en vakker kar :wub:

Takk, takk!

Wow, utrolig flott! Det er noe spesielt med dølahester altså :wub:

Det ER det. De er ikke akkurat Porscher, og de har heller ikke det glamorøse som Friesere eller Andalusiere (nydelige raser), men de har en sånn kombinasjon av urhest og godhet. Det ville og det snille samtidig!

Hvorfor heter det blå og ikke skimmel? Hva er forskjellen genetisk?

Det er vel bare en benevnelse som tradisjonelt har vært brukt innenfor rasen. Det er egentlig en normal skimmel.

Nydelig! :wub:

Og en godgutt, det lyser lang vei. :)

Godgutt, jeg??

20101205_0040.jpg

Skrevet

Jeg vet ikke foreldrene på den jeg hadde jeg :whistle: Men han var blå, eller borkete da, og hadde ett glassøye.. Verdens snilleste hest :) Men tiden strakk ikke til, så da fortjente han et sted der han ble brukt litt mer.. Men det var en fining ja..

Han het Haavemoens Frøy på stamtavle, hvis jeg ikke husker heeelt feil :P

Hadde også en blå døl, som jeg antok var lettdøl ell no, men han er vel registrert som kaldblods.. Aner egentlig ikke jeg :whistle: Men han var veldig snill da :P haha

Edit: Legger ved bilder av god gutene jeg =)

Haavemoens Frøy :sleep:

Kaldblodsdølen jeg hadde :whistle:

Helt nydelige! Jeg likte ikke blå øyne før, men nå syntes jeg det er veldig stilig. I alle fall når de har svart pigment rundt.

Skrevet

Han var nydelig. Det er døl som er "skikkelig" hest,helst tungdøl :wub:

Bare for å ha sagt det. Det finnes ikke noe som heter "tungdøl" eller "lettdøl". Det heter Dølehest, Dølahest alternativt Norsk Døl. Det er tillatt på Dølehesten å bruke kårede Kaldblodshingster for å bevare genpoolen, disse avkommene registreres som Dølehest på lik linje med de som har Døl som far.

Fine bilder Linda, men nå må du få ut fingen å begynne innkjøringen før han blir for sterk.

Skrevet

Kom og hjelp meg, da! :devilbanana:

Jepp, kom på kurs neste helg, så skal jeg hjelpe deg med innkjøring!

Skrevet

Hva slags kurs da? Jeg syntes det egentlig er på høy tid med et kurs, bare så utrolig kjipt at jeg jobber hver fredag kveld. Og hver kveld på hverdagene forøvrig. Får aldri vært med på noe moro (dvs kurs) lenger.

Hesten står forresten på Brårud nå.

Skrevet

Hva slags kurs da? Jeg syntes det egentlig er på høy tid med et kurs, bare så utrolig kjipt at jeg jobber hver fredag kveld. Og hver kveld på hverdagene forøvrig. Får aldri vært med på noe moro (dvs kurs) lenger.

Hesten står forresten på Brårud nå.

Sendt Pm jeg..

Har dere flyttet?

Skrevet

Bare for å ha sagt det. Det finnes ikke noe som heter "tungdøl" eller "lettdøl". Det heter Dølehest, Dølahest alternativt Norsk Døl. Det er tillatt på Dølehesten å bruke kårede Kaldblodshingster for å bevare genpoolen, disse avkommene registreres som Dølehest på lik linje med de som har Døl som far.

Sorry, :icon_redface:

Skrevet

Det kan ha vært Hallingblåen det :) Han kommer fra Nesbyen, og ble født i 96 trur jeg det var.

Men han var mørkere enn på det bildet? Han var skikkelig blå! Som en skimmel med blåskjær. han var vel rundt 2 år (ok, aldersmessig kan det stemme) og nydelig, nydelig... De ble stille når han kom inn i 'ringen' faktisk...

Skrevet

Men han var mørkere enn på det bildet? Han var skikkelig blå! Som en skimmel med blåskjær. han var vel rundt 2 år (ok, aldersmessig kan det stemme) og nydelig, nydelig... De ble stille når han kom inn i 'ringen' faktisk...

Her er Hallingblåen som yngre:

175316.jpg

Biri utstilling -04 Hallingblaensaelid.jpg

Og så:

Artikel_Hallingblaen.jpg

Og til slutt:

!cid_06A33DEA-4311-444B-BAE2-C69BE7E64E7F.jpg

Skrevet

Det ER han! Hallingblåen ja, selvfølgelig het han det... Nydeligste... På det øverste bildet så han ut som når jeg så han.

Den hesten brente seg inn i netthinnen min, han hadde en vannvittig elegant fremtoning.

Vakreste :wub:

Skrevet

Wow. Han er virkelig skikkelig smellvakker! :o Har ridd noen få dølahingster, men ingen som kunne målt seg med han der - langt i fra! Jeg er herved forelsket..

(Og dette var en skummel tråd...)

Skrevet

Det er jo en helt magisk hingst. Personlig liker jeg Heirums Blåtind best - han er mindre elegant, men til gjengjeld utrolig maskulin. Hallingblåen er riktignok en bedre ridehesttype.

Har jo ikke sett han i RL, bare Hallingblåen, men hadde sikkert falt like hardt. Jeg er en sucker for hinsgtenakker*ler*

Men hvordan er synet hans? Vi hadde en flekkete kaldlodshingst (ja, veldig feil farger) med to glassøyer og han slet med synet.

Han het forøvrig Dally Munter og holdt på å bli skutt den dagen han ble født pga glassøynene. Vi fikk overtalt han jeg trente hos til å gi føllet en sjanse, men han hadde rett, det ble en ræva traver.

Det morsomme er at Dallyen (som vi kalte han, han har senere blitt kalt Muntern virker det som), lever enda så vidt jeg vet, har vært på tv, i aviser, han er avbildet på det ene coveret til CC cowboys og er tydeligvis en høy elsket hest hos småjentene i ridehestmiljøet.

Rare greier, han som nesten ikke overlevde timene etter han ble født er nå 25 år gammel.. Har lurt litt på om jeg skulle svare alle som har etterlyst bakgrunnsinfo om han, men jeg har ikke så mye å si. Han var maskothesten vår frem til han ble 4 år, da ble han solgt. Det er ikke særlig spennende liksom..

Link til bilde av han..

Men det ble en digresjon..

Uansett, han ting på en litt annen måte pga glassøynene, og dette gjorde han litt ustabil i unghestperioden. Han kunne plutselig få fnatt pga solstråler som traff en sten feks... Dette roet seg jo eldre han ble, men det var ingen tvil om at det påvirket synet hans. har du merket noe slikt hos din?

Skrevet

*klippe*

Nei, jeg har ikke merket noen problemer med synet til Mattis så langt. Men han er jo en liten klippe også. En gang stod han bundet utenfor en stall da det var veldig sterk vind. Plutselig fyker presenningen av et lastebillass med flis (stor pressenning på ca 4x8 m) rett på og over Mattis - han bare stod der og var fornøyd. Hehe, eller kanskje han ER blind? :D

Jeg husker en kaldblods som stod i Sørkedalen i Oslo på midten av 90-tallet som likner på Dally Munter. En stor hest som ble ridd av en mann. Kan det være samme hest, tro? YODEL! Husker du? Likner ikke den på han som sto i samme stall som Amigo?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...