Gå til innhold
Hundesonen.no

Mattis - min blå dølahingst


Kensington Gate
 Share

Recommended Posts

Hadde du? Så gøy! Etter hvem da?

Jeg vet ikke foreldrene på den jeg hadde jeg :whistle: Men han var blå, eller borkete da, og hadde ett glassøye.. Verdens snilleste hest :) Men tiden strakk ikke til, så da fortjente han et sted der han ble brukt litt mer.. Men det var en fining ja..

Han het Haavemoens Frøy på stamtavle, hvis jeg ikke husker heeelt feil :P

Hadde også en blå døl, som jeg antok var lettdøl ell no, men han er vel registrert som kaldblods.. Aner egentlig ikke jeg :whistle: Men han var veldig snill da :P haha

Edit: Legger ved bilder av god gutene jeg =)

IMG_1092.jpg

Haavemoens Frøy :sleep:

IMG_1102.jpg

Kaldblodsdølen jeg hadde :whistle:

Endret av Krutsi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Var det inntrykket av navnet jeg også har Blir nok hest(er) når jeg har fått skaffet meg drømme huset/småbruk!

Det er bare å komme og låne når gampen er ridbar!

Han ser litt ut som en sånn hest fra prinsesse bøker for små barn. Helt nydelig hest, altså.

Nei, bare kompis og hobbyhest. Snuser på akademisk - men først får jeg vel lære meg å ri igjen - har ikke ridd siden jeg var tenåring. For å være ærlig var det temmelig teit å kjøpe åringshingst når jeg ikke hadde drevet med hest på 10-15 år, men jeg klarte ikke motstå fristelsen. Hadde tenkt å kjøpe hest, men da en godt voksen vallak. Flaks for meg at han er så snill. Kommer til å trenge hjelp med innkjøring og bakkearbeid, for der er jeg helt blank.

Så gøy! Jeg har også drevet sånn smått med akademisk. Også synes jeg det var et kult kjøp, jeg er litt forelsket i den veldig fine hesten din! :wub:

Jeg visste ikke at døler kunne være blå engang! Jeg hadde en blandingshoppe da jeg var yngre, som har noe av det samme uttrykket som din. Hun var halvt døl og halv lippizaner, helt nydelig. :wub:

Ikke jeg heller. Og :o , hun hørtes helt nydelig ut! Lippizaner har alltid vært drømmehesten..

Kjenner jeg savner å drive med hest..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søte dere er!

Smelt :wub: Han var nydelig :heart:

Takk! Jeg er litt enig, jeg, da.

Så fin! Jeg er ingen hestefan, men denne var pen! Så prikkene på kroppen ramler av etterhvert som han blir eldre, også blir han helhvit? Jaggu! Og hva er glassøye? Fargen, eller? Jeg er som sagt ikke spesielt mye innom hesteverden, nemlig! :lol: Eller blir han blå, siden det står blå?

Også den hvite med så fagert, lyst hår, da! Tenk om jeg noengang hadde fått sånt hår ... :wub:

Prikkene "ramler av" - eller blekes - med alderen, og de blir hvite til slutt. Glassøye = blått øye.

Pappaen som ung:

blatind.jpg

Pappaen som godt voksen:

DSC_0291.jpg

Når jeg ser dette bildet, har jeg nesten lyst til å beholde Mattis som hingst...

Plutselig savnet jeg hestelivet... :wub:

Det forstod jeg at jeg også gjorde da jeg så ham..!

Gaaad! Jeg var på fesjå med ei av avlshoppene jeg trente i Ål i Hallingdal en gang, og der stilte de dølahester også. Der var det en sånn vannvittig nydelig blå dølahingst som tok fullstendig pusten fra meg. De er uvirkelig vakre! Heldig du! Jeg bestemte meg der og da for at jeg skulle ha en blå dølahest fsf, men dette er eeeh...12 år siden eller noe (kanskje mer) og jeg er lengre unna enn noensinne...*sukk*

Vakreste :wub:

Det skjer når du minst venter det! Lover!

Åhhh... Denne tråden burde jeg holdt meg unna. For en vakker kar :wub:

Takk, takk!

Wow, utrolig flott! Det er noe spesielt med dølahester altså :wub:

Det ER det. De er ikke akkurat Porscher, og de har heller ikke det glamorøse som Friesere eller Andalusiere (nydelige raser), men de har en sånn kombinasjon av urhest og godhet. Det ville og det snille samtidig!

Hvorfor heter det blå og ikke skimmel? Hva er forskjellen genetisk?

Det er vel bare en benevnelse som tradisjonelt har vært brukt innenfor rasen. Det er egentlig en normal skimmel.

Nydelig! :wub:

Og en godgutt, det lyser lang vei. :)

Godgutt, jeg??

20101205_0040.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke foreldrene på den jeg hadde jeg :whistle: Men han var blå, eller borkete da, og hadde ett glassøye.. Verdens snilleste hest :) Men tiden strakk ikke til, så da fortjente han et sted der han ble brukt litt mer.. Men det var en fining ja..

Han het Haavemoens Frøy på stamtavle, hvis jeg ikke husker heeelt feil :P

Hadde også en blå døl, som jeg antok var lettdøl ell no, men han er vel registrert som kaldblods.. Aner egentlig ikke jeg :whistle: Men han var veldig snill da :P haha

Edit: Legger ved bilder av god gutene jeg =)

Haavemoens Frøy :sleep:

Kaldblodsdølen jeg hadde :whistle:

Helt nydelige! Jeg likte ikke blå øyne før, men nå syntes jeg det er veldig stilig. I alle fall når de har svart pigment rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han var nydelig. Det er døl som er "skikkelig" hest,helst tungdøl :wub:

Bare for å ha sagt det. Det finnes ikke noe som heter "tungdøl" eller "lettdøl". Det heter Dølehest, Dølahest alternativt Norsk Døl. Det er tillatt på Dølehesten å bruke kårede Kaldblodshingster for å bevare genpoolen, disse avkommene registreres som Dølehest på lik linje med de som har Døl som far.

Fine bilder Linda, men nå må du få ut fingen å begynne innkjøringen før han blir for sterk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags kurs da? Jeg syntes det egentlig er på høy tid med et kurs, bare så utrolig kjipt at jeg jobber hver fredag kveld. Og hver kveld på hverdagene forøvrig. Får aldri vært med på noe moro (dvs kurs) lenger.

Hesten står forresten på Brårud nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags kurs da? Jeg syntes det egentlig er på høy tid med et kurs, bare så utrolig kjipt at jeg jobber hver fredag kveld. Og hver kveld på hverdagene forøvrig. Får aldri vært med på noe moro (dvs kurs) lenger.

Hesten står forresten på Brårud nå.

Sendt Pm jeg..

Har dere flyttet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å ha sagt det. Det finnes ikke noe som heter "tungdøl" eller "lettdøl". Det heter Dølehest, Dølahest alternativt Norsk Døl. Det er tillatt på Dølehesten å bruke kårede Kaldblodshingster for å bevare genpoolen, disse avkommene registreres som Dølehest på lik linje med de som har Døl som far.

Sorry, :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan ha vært Hallingblåen det :) Han kommer fra Nesbyen, og ble født i 96 trur jeg det var.

Men han var mørkere enn på det bildet? Han var skikkelig blå! Som en skimmel med blåskjær. han var vel rundt 2 år (ok, aldersmessig kan det stemme) og nydelig, nydelig... De ble stille når han kom inn i 'ringen' faktisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men han var mørkere enn på det bildet? Han var skikkelig blå! Som en skimmel med blåskjær. han var vel rundt 2 år (ok, aldersmessig kan det stemme) og nydelig, nydelig... De ble stille når han kom inn i 'ringen' faktisk...

Her er Hallingblåen som yngre:

175316.jpg

Biri utstilling -04 Hallingblaensaelid.jpg

Og så:

Artikel_Hallingblaen.jpg

Og til slutt:

!cid_06A33DEA-4311-444B-BAE2-C69BE7E64E7F.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en helt magisk hingst. Personlig liker jeg Heirums Blåtind best - han er mindre elegant, men til gjengjeld utrolig maskulin. Hallingblåen er riktignok en bedre ridehesttype.

Har jo ikke sett han i RL, bare Hallingblåen, men hadde sikkert falt like hardt. Jeg er en sucker for hinsgtenakker*ler*

Men hvordan er synet hans? Vi hadde en flekkete kaldlodshingst (ja, veldig feil farger) med to glassøyer og han slet med synet.

Han het forøvrig Dally Munter og holdt på å bli skutt den dagen han ble født pga glassøynene. Vi fikk overtalt han jeg trente hos til å gi føllet en sjanse, men han hadde rett, det ble en ræva traver.

Det morsomme er at Dallyen (som vi kalte han, han har senere blitt kalt Muntern virker det som), lever enda så vidt jeg vet, har vært på tv, i aviser, han er avbildet på det ene coveret til CC cowboys og er tydeligvis en høy elsket hest hos småjentene i ridehestmiljøet.

Rare greier, han som nesten ikke overlevde timene etter han ble født er nå 25 år gammel.. Har lurt litt på om jeg skulle svare alle som har etterlyst bakgrunnsinfo om han, men jeg har ikke så mye å si. Han var maskothesten vår frem til han ble 4 år, da ble han solgt. Det er ikke særlig spennende liksom..

Link til bilde av han..

Men det ble en digresjon..

Uansett, han ting på en litt annen måte pga glassøynene, og dette gjorde han litt ustabil i unghestperioden. Han kunne plutselig få fnatt pga solstråler som traff en sten feks... Dette roet seg jo eldre han ble, men det var ingen tvil om at det påvirket synet hans. har du merket noe slikt hos din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...