Gå til innhold
Hundesonen.no

Vad skulle du gjort?


Vimsan
 Share

Recommended Posts

Nu har det sig sånn att jag sitter med en riktigt dålig upplevelse och ont i magen efter en incident som skedde på kurs. Har nu fått tid att smälta det som skedde och känner mig egentligen ganska rådvill och förtvivlad och vet inte helt vad jag ska göra. Därför ber jag om råd från er sonisar, vad bör jag göra och vad skulle du gjort?

Här kommer en kort sammafattning:

Jag går med Casper på kurs hos en hundskola, alla kursdeltagarna är unghundar och intruktören vår är ny för oss då vi hade en annan i vårt tidigare kurs.

Träningen startade och vi gjorde vårat bästa till trots för flugor i huvudet hos hormonellusen. Vi gjorde vårt och så fick vi besked om att belöna hundarna och lösa ut. Jag belönar då som oftast med lek då det är den belöningen Casper uppskattar mest. Och ja...när jag belönar så blir han ju väldigt glad och han sprätter vanligtvis upp och ner.

Under tiden så gick instruktören runt till alla och plötsligt så är instruktören vår helt över Casper, tar tag i han och pressar han under sig och Casper blir rätt och slätt pissrädd och skriker medan instruktören håller han nere och säger strängt; "alle 4 bein i bakken!" . Jag står då i chock och känner att jag blir både rasande och ledsen inni mig och tänker att jag måste hålla mig i ro och låtsas som ingenting hade hänt för Casper´s skull så att inte jag skulle förstärka det stora obehaget genom att jag släpper lös ilskan och gråten.

Efter det vägrade Casper gå i närheten av instruktören resten av kvällen och han visade tydligt att han blivit riktigt rädd i möte med andra folk. Så nu är han jätte ängslig när vi möter nya folk som kanske prövar att hälsa och han vågar inte gå fram.

Jag känner att...nej fy tusan jag blir bara så ledsen, jag förstår det bara inte.

Sände ett sms eller 3 till instruktören när jag satt på bussen hem igen och sa vad jag tyckte om det hon gjorde och att det inte var okej.

Hon beklagade över om jag kände mig ledsen och att det inte var meningen och att hon inte skadade Casper men att han säkert blev mest skrämd för att hon blev för brå.

Ja så nu sitter jag här då, med klumpen i magen och inte vet jag vad jag ska, bör eller borde göra. Har väldigt lite lust att gå kurs för någon som förstör för en. Borde jag gå en gång till för att se hur Casper reagerar? Bör jag kontakta ledaren och säga vad jag upplevt och att jag inte vill vara med längre? Eller...

Beklagar att det blev så rotigt skrivet men jag är så rotig i huvudet att jag klarar inte helt sortera det.

Tacksam för svar från kloka sonisar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden instruktøren nå faktisk har innsett hva hun gjorde, ville jeg absolutt ha reist tilbake neste gang for å se om denne da kan hjelpe deg med å løse problemet hun faktisk har skapt.

Så klart vært klar for alle eventualteter, men håpet at man får en superpositiv erfaring for Casper DENNE gangen i alle fall. Det å unngå situasjonen løser neppe evt. problemer i alle fall...

Hvis det viser seg at han er skikkelig redd der, redd henne, etc ville jeg såklart ha snakket med henne og sagt at hun da får fikse det slik at du får tilbake pengene dine, og be om at hun gir hundeklubben en rapport om dette.

(JEG ville nok også sagt at jeg antar det er greit om du sender regning for evt. ekstra kurs/adferdskonsulent, etc - siden det er de som faktisk har ødelagt treningsviljen til hunden din. Slemt, ja kanskje - men da har i alle fall DEN instruktøren lært at man aldri, aldri, ALDRI går inn og skarpt korrigerer andres hunder!)

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

da har i alle fall DEN instruktøren lært at man aldri, aldri, ALDRI går inn og skarpt korrigerer andres hunder!)

Dette hadde vært viktig for meg som kursdeltaker: å få understrekt nok ganger at det instruktøren har gjort var uheldig for treningen med hunden, pluss at man ikke støtter at en instruktør tar seg slike uvettige friheter på kurs.

Jeg forstår godt hvordan du reagerer både da det skjedde (man kan bli satt ut eller reagerere der og da, det velger man ikke ikke alltid) og at du nå kjenner på dette i ettertid.

Siden hunden din viser pregning av hendelsen, så hadde jeg ville gjort slik som Susanne ovenfor her beskriver. Hadde det ikke vært noe jeg måtte ha trent videre for med hunden, da hadde jeg sluttet av kurset tvert og gjort alt jeg kunne for å få kurspengene mine tilbake. Jeg hadde også informert så grundig om hvordan jeg anser behandlingen på kurset, at jeg var 150% sikker på at det gjør at slike hendelser sannsynligvis blir sjeldnere vare på deres kurs i framtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er utrolig merkelig at enkelte instruktører går inn og korrigere andres hunder uten å ha avklart det med eier, og i en belønningssituasjon er det enda merkeligere... Så han fikk ikke lov til å hoppe under belønningen? Var det greia? Bare der er jeg uenig forsåvidt.

Enig med de andre, dra tilbake på kurset for Caspers del, men gjør det klart at det aldri aldri skal forekomme igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sørget for at instruktøren hadde fått alle 4 bein i bakken, for å si det sånn.

Det hadde rett og slett blitt en nesestyver om det hadde vært en mann, og no helvetes kjeft så hun hadde lagt seg og sippa om det hadde vært ei dame.

Sånn får rett og slett ingen gjøre med mine hunder.

Jeg ville også stilt krav om å få tilbake hver krone jeg hadde betalt for kurset, pluss en kompensasjon som kan dekke nytt kurs et annet sted.

Og jeg hadde fått det som jeg vil.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd mer eller mindre det samme, og vet hvor frustrerende det er! Selv gikk jeg aldri tilbake på kurset, av prinsipp! Sånt er bare ikke greit. Hadde det vært i dag hadde jeg antakelig vis klikka i vinkel på instruktøren der og da. Aldri mer skal jeg la det skje at noen tar hunden min i en belønningssituasjon på kurs! Egentlig aldri - unsett.

Håper du finner ut av dette! Stå på for det du føler at er riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge instruktøren har innsett at hun gjorde feil, så er det veldig bra. Jeg ville snakket med henne og sagt at hunden ble veldig redd og om hun kan hjelpe med å få endret inntrykket til hunden med å møtes, snakke, belønne og kose med hunden. Da vil hunden kanskje ikke være redd denne personen mer. Hunder skiller mellom folk, og hvis 1 person gjør noe ubehagelig, skal ikke det ha noe betynding for at hunden da skal bli redd alle folk. Da må den isåfall ha litt dårlig mentalitet. Min forrige ble skremt av 1 person som liten, og ble redd folk som lignet denne personen resten av livet. Så den hunden hadde nok noe dårlig mentalitet i mine øyne.

Så prøv å få hunden til å stole på personen igjen, evnt. så unngår du kurs en stund og kun fokuserer på positivitet rundt folk, og så ser hvordan det går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd mer eller mindre det samme, og vet hvor frustrerende det er! Selv gikk jeg aldri tilbake på kurset, av prinsipp! Sånt er bare ikke greit. Hadde det vært i dag hadde jeg antakelig vis klikka i vinkel på instruktøren der og da. Aldri mer skal jeg la det skje at noen tar hunden min i en belønningssituasjon på kurs! Egentlig aldri - unsett.

Håper du finner ut av dette! Stå på for det du føler at er riktig.

Så det har faktisk skjedd flere altså..

Jeg innser at jeg - når jeg skal gå kurs igjen - må ta opp med instruktøren at jeg ikke aksepterer korrigering av min hund uten mitt samtykke allerede første kveld..

Jeg har aldri vært borti det før, men jeg skjønner jo at jeg bør være forberedt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars Casper og deg Vimsan, for en ugrei opplevelse! Kjenner jeg blir skikkelig irritert på instruktøren! Bra hun innså det iallefall, og beklagde seg, det gjør det lettere å rette opp det som har skjedd igjen. Gjør som det er nevnt over her, dra tilbake, og få instruktøren til å gi ham en god opplevelse.

Forøvrig så synes jeg det er litt merkelig at alle fire ben skulle være i bakken, blir da ikke så heftig lek ut av det akkurat...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde IKKE gått tilbake dit, uansett hvor mye instruktøren hadde innsett hva hu hadde gjort. Man gjør ikke slik med en hund som er i belønning slik denne hunden var. Jeg hadde nok krevd pengene mine tilbake og sendt et skikkelig sinna-brev til ledelsen av denne hundeskolen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nu har det sig sånn att jag sitter med en riktigt dålig upplevelse och ont i magen efter en incident som skedde på kurs. Har nu fått tid att smälta det som skedde och känner mig egentligen ganska rådvill och förtvivlad och vet inte helt vad jag ska göra. Därför ber jag om råd från er sonisar, vad bör jag göra och vad skulle du gjort?

Här kommer en kort sammafattning:

Jag går med Casper på kurs hos en hundskola, alla kursdeltagarna är unghundar och intruktören vår är ny för oss då vi hade en annan i vårt tidigare kurs.

Träningen startade och vi gjorde vårat bästa till trots för flugor i huvudet hos hormonellusen. Vi gjorde vårt och så fick vi besked om att belöna hundarna och lösa ut. Jag belönar då som oftast med lek då det är den belöningen Casper uppskattar mest. Och ja...när jag belönar så blir han ju väldigt glad och han sprätter vanligtvis upp och ner.

Under tiden så gick instruktören runt till alla och plötsligt så är instruktören vår helt över Casper, tar tag i han och pressar han under sig och Casper blir rätt och slätt pissrädd och skriker medan instruktören håller han nere och säger strängt; "alle 4 bein i bakken!" . Jag står då i chock och känner att jag blir både rasande och ledsen inni mig och tänker att jag måste hålla mig i ro och låtsas som ingenting hade hänt för Casper´s skull så att inte jag skulle förstärka det stora obehaget genom att jag släpper lös ilskan och gråten.

Efter det vägrade Casper gå i närheten av instruktören resten av kvällen och han visade tydligt att han blivit riktigt rädd i möte med andra folk. Så nu är han jätte ängslig när vi möter nya folk som kanske prövar att hälsa och han vågar inte gå fram.

Jag känner att...nej fy tusan jag blir bara så ledsen, jag förstår det bara inte.

Sände ett sms eller 3 till instruktören när jag satt på bussen hem igen och sa vad jag tyckte om det hon gjorde och att det inte var okej.

Hon beklagade över om jag kände mig ledsen och att det inte var meningen och att hon inte skadade Casper men att han säkert blev mest skrämd för att hon blev för brå.

Ja så nu sitter jag här då, med klumpen i magen och inte vet jag vad jag ska, bör eller borde göra. Har väldigt lite lust att gå kurs för någon som förstör för en. Borde jag gå en gång till för att se hur Casper reagerar? Bör jag kontakta ledaren och säga vad jag upplevt och att jag inte vill vara med längre? Eller...

Beklagar att det blev så rotigt skrivet men jag är så rotig i huvudet att jag klarar inte helt sortera det.

Tacksam för svar från kloka sonisar!

Dette er ikke OK!

Jeg ville sendt en mail til ledelsen for hundeskolen og forlangt å få tilbake kurspengene fordi du ikke finner deg i en slik behandling av hunden. Jeg hadde aldri dratt tilbake.

Flere nevner at det virker som om instruktøren innser at hun handlet feil - jeg synes ikke det virker sånn, jeg synes det virker som om hun bare beklager at hun har vært litt brå, men at hun fortsatt mener at hun handlet rett.

Nei - send mail til hundeskolen og be de tilbakebetale kursavgiften - bruk heller pengene på en hundeskole der de ikke utøver umotivert vold mot hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TUSEN tack för att ni tagit er tid åt att svara mig med era tankar kring detta, det känns väldigt bra att se att det inte bara är jag som reagerade på detta!

Hvis det viser seg at han er skikkelig redd der, redd henne, etc ville jeg såklart ha snakket med henne og sagt at hun da får fikse det slik at du får tilbake pengene dine, og be om at hun gir hundeklubben en rapport om dette.

(JEG ville nok også sagt at jeg antar det er greit om du sender regning for evt. ekstra kurs/adferdskonsulent, etc - siden det er de som faktisk har ødelagt treningsviljen til hunden din. Slemt, ja kanskje - men da har i alle fall DEN instruktøren lært at man aldri, aldri, ALDRI går inn og skarpt korrigerer andres hunder!)

Det är det som är vettu...att efter att det hände så vägrade Casper att vara i närheten av henne resten av kvällen. Instruktören gjorde inte heller någon speciellt bra insats i att pröva reparera det. Hon ropade på honom men han vägrade att komma nära henne och valde att inte ens se åt hennes håll. Och då gav instruktören upp.

Ja du tänker väldigt klokt i det du skrev där ja...

Dette hadde vært viktig for meg som kursdeltaker: å få understrekt nok ganger at det instruktøren har gjort var uheldig for treningen med hunden, pluss at man ikke støtter at en instruktør tar seg slike uvettige friheter på kurs.

Jeg forstår godt hvordan du reagerer både da det skjedde (man kan bli satt ut eller reagerere der og da, det velger man ikke ikke alltid) og at du nå kjenner på dette i ettertid.

Ja det är sant, men inte många fick det med sig för jag stod ytterst på linjen och hoppade runt. Men alla hörde att Casper hylte men instruktören sa högt; "jammen kjäääre deg!" och skrattade. Säkert för att dem andra inte skulle uppfatta det som skedde så väldigt...

Helt enig i det du skriver, jag har ju inte lust att stötta en sådan instruktör liksom...och ja allt det kom liksom över mig när jag satt på bussen hem eftersom jag använde så masa energi på att hålla mig lugn i situationen för Casper´s skull.

Jeg synes det er utrolig merkelig at enkelte instruktører går inn og korrigere andres hunder uten å ha avklart det med eier, og i en belønningssituasjon er det enda merkeligere... Så han fikk ikke lov til å hoppe under belønningen? Var det greia? Bare der er jeg uenig forsåvidt.

Enig med de andre, dra tilbake på kurset for Caspers del, men gjør det klart at det aldri aldri skal forekomme igjen.

Ja jag tycker det är oacceptabelt med mindre man själv bett instruktören om å steppa in och göra så som hon gjorde. Han fick inte lov å hoppa nej. Och det med å dra tillbaks till kursen för Casper´s del, jag vet inte helt om det hade vart någon hjälp för han liksom... plus att jag inte har lust å så stötta en sånn instruktör.

Jeg ville sørget for at instruktøren hadde fått alle 4 bein i bakken, for å si det sånn.

Det hadde rett og slett blitt en nesestyver om det hadde vært en mann, og no helvetes kjeft så hun hadde lagt seg og sippa om det hadde vært ei dame.

Ja alltså det är ju det man tänker först, och ja jag slet för att hålla det inne. För om jag hade släppt ut allt det jag kände och käfta å smällt så hade inte det varit till någon hjälp för Casper, det hade bara förvärrat och förstärkt det negativa som hände. Därför valde jag att räkna till 10 och låtsas som att ingenting hade hänt. Inte för att det vardet jag hade mest lust till själv men för att jag vet det var det bästa för Casper.

Jeg har opplevd mer eller mindre det samme, og vet hvor frustrerende det er! Selv gikk jeg aldri tilbake på kurset, av prinsipp! Sånt er bare ikke greit. Hadde det vært i dag hadde jeg antakelig vis klikka i vinkel på instruktøren der og da. Aldri mer skal jeg la det skje at noen tar hunden min i en belønningssituasjon på kurs! Egentlig aldri - unsett.

Håper du finner ut av dette! Stå på for det du føler at er riktig.

Uff det är bara helt förfärligt tycker jag :( och ja som jag skrev högre upp så hade jag väldigt lust å göra det, men jag höll det inne för Casper´s skull. Men ja det var absolut inte okej att göra så oavsätt.

Så lenge instruktøren har innsett at hun gjorde feil, så er det veldig bra. Jeg ville snakket med henne og sagt at hunden ble veldig redd og om hun kan hjelpe med å få endret inntrykket til hunden med å møtes, snakke, belønne og kose med hunden. Da vil hunden kanskje ikke være redd denne personen mer. Hunder skiller mellom folk, og hvis 1 person gjør noe ubehagelig, skal ikke det ha noe betynding for at hunden da skal bli redd alle folk. Da må den isåfall ha litt dårlig mentalitet. Min forrige ble skremt av 1 person som liten, og ble redd folk som lignet denne personen resten av livet. Så den hunden hadde nok noe dårlig mentalitet i mine øyne.

Jag upplevde inte att hon insett att hon gjorde fel. Jag skrev till henne att hon nu gjort han väldigt rädd och att det inte alls var okej och att det inte fick lov å hända igen.

Jag är inte enig i det nästa du skriver pga att detta är en unghund som nu är i en väldigt sårbar period och att skrämma en unghund sånn kan ge stora konsekvenser vidare. Det är inte okej. Och nu var denna instruktören helt ny för oss och det betyder att Casper inte kände henne. Och eftersom att hon kom helt framför oss såg det ut som att hon ville hälsa mitt när Casper hade fått belöning och var happy go lucky upp i luften och han tolkade det som att hon kom fram för att hälsa och då blev han tatt.

Så jag förstår att han nu är väldigt osäker när nya folk nu kommer fram till han för att pröva hälsa. Han har haft dåliga erfarenheter tidigre och jag har fått jobbat det bort så att han blev till det motsatta. Men nu är det förstört och det är så otroligt trist för nu är det mycket värre.

Stakkars Casper og deg Vimsan, for en ugrei opplevelse! Kjenner jeg blir skikkelig irritert på instruktøren! Bra hun innså det iallefall, og beklagde seg, det gjør det lettere å rette opp det som har skjedd igjen. Gjør som det er nevnt over her, dra tilbake, og få instruktøren til å gi ham en god opplevelse.

Forøvrig så synes jeg det er litt merkelig at alle fire ben skulle være i bakken, blir da ikke så heftig lek ut av det akkurat...

Ja det var ingen kul upplevelse alls, det skulle egentligen aldrig fått ske. Och att alla 4 ben ska vara i backen i lek och belöning osv är det JAG som bestämmer om det är lov eller inte.

Jeg hadde IKKE gått tilbake dit, uansett hvor mye instruktøren hadde innsett hva hu hadde gjort. Man gjør ikke slik med en hund som er i belønning slik denne hunden var. Jeg hadde nok krevd pengene mine tilbake og sendt et skikkelig sinna-brev til ledelsen av denne hundeskolen

Ja det frestar väldans å göra det så som du skriver...

Dette er ikke OK!

Jeg ville sendt en mail til ledelsen for hundeskolen og forlangt å få tilbake kurspengene fordi du ikke finner deg i en slik behandling av hunden. Jeg hadde aldri dratt tilbake.

Flere nevner at det virker som om instruktøren innser at hun handlet feil - jeg synes ikke det virker sånn, jeg synes det virker som om hun bare beklager at hun har vært litt brå, men at hun fortsatt mener at hun handlet rett.

Nei - send mail til hundeskolen og be de tilbakebetale kursavgiften - bruk heller pengene på en hundeskole der de ikke utøver umotivert vold mot hundene.

Tack för att du skrev detta BP! Jag är faktiskt helt enig med dig i det du skriver och jag tolkade det inte heller som att instruktören insåg att hon gjorde fel. Jag tolkade det mer som att hon fick mig å känna som att jag hade fel eller överreagerade då jag fick detta sms;

"Det var veldig synd. Jeg skal selvfölgelig behandle ham pent. Jeg er aldri brutal eller hardhent med hunder, hverken mine egne eller andres, så jeg ville ikke skremme ham".

__________________________________

Nu känner jag att jag är väldigt stressad för jag måste bestämma mig för vad jag ska göra eftersom att nästa kurstillfälle är imorgon och då vill det vara första gången jag ev. ser instruktören igen efter det som skedde.

Känner att jag vinglar fram och tillbaks med vad som är det rätta att göra nu. Jag vill för det första INTE stötta en sådan instruktör som inte har tillräckligt vett att veta att man inte har lov att göra som hon gjorde. Vill heller inte gå kurs hos någon som förstör hunden. Och helt ärligt känner jag inte längre att jag glädjer mig till å gå kurs, det som skedde var liksom droppen för mig.

Har alltid längtat till kurskväll även fast träningen innan kanske inte gick så väldigt bra precis så har jag iallafall längtat till nästa tillfälle att träna och jobba.

Så jag har egentligen lust att bara inte komma tillbaks och så kontakta ledaren för hundskolan för att klaga och säga att jag inte accepterar sådan behandling av min hund och kräva pengarna tillbaks.

Å andra sidan har jag också lust till å möta upp där imorgon och så säga framför alla andra kursdeltagare att hon instruktören måste reparera det som skedde och att det som skedde är oacceptabelt. MEN jag vet inte om jag är stark nog att göra det utan att bli arg eller ledsen. Och då vill det inte göra saken bättre för Casper.

Fy alltså... nej jag måste seriöst bestämma mig. Känner mig helt splittrad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så jag har egentligen lust att bara inte komma tillbaks och så kontakta ledaren för hundskolan för att klaga och säga att jag inte accepterar sådan behandling av min hund och kräva pengarna tillbaks.

Å andra sidan har jag också lust till å möta upp där imorgon och så säga framför alla andra kursdeltagare att hon instruktören måste reparera det som skedde och att det som skedde är oacceptabelt. MEN jag vet inte om jag är stark nog att göra det utan att bli arg eller ledsen. Och då vill det inte göra saken bättre för Casper.

Fy alltså... nej jag måste seriöst bestämma mig. Känner mig helt splittrad.

Hva med begge deler? Ta kontakt med leder og si din mening, OG møte opp på kurset (uten Casper) og fortelle hvorfor du ikke kommer tilbake?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med begge deler? Ta kontakt med leder og si din mening, OG møte opp på kurset (uten Casper) og fortelle hvorfor du ikke kommer tilbake?

Du, där sa du något! Det låter faktiskt väldigt bra, tänkte inte på att jag kunde göra både och. Det tror jag faktiskt jag ska köra för. För då upplyser jag ju samtidigt de andra kursdeltagarna om det så att dem kan vara obs på det plus att instruktören får lov å stå för det som skedde och jag får sagt det rätt ut att det var oacceptabelt.

TUSEN tack för alla bidrag! Jag ska pröva samla kraft och kvinna mig upp till å dra dit imorgon kväll. *gruvar mig redan*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

TUSEN tack för att ni tagit er tid åt att svara mig med era tankar kring detta, det känns väldigt bra att se att det inte bara är jag som reagerade på detta!

Det är det som är vettu...att efter att det hände så vägrade Casper att vara i närheten av henne resten av kvällen. Instruktören gjorde inte heller någon speciellt bra insats i att pröva reparera det. Hon ropade på honom men han vägrade att komma nära henne och valde att inte ens se åt hennes håll. Och då gav instruktören upp.

Ja du tänker väldigt klokt i det du skrev där ja...

Ja det är sant, men inte många fick det med sig för jag stod ytterst på linjen och hoppade runt. Men alla hörde att Casper hylte men instruktören sa högt; "jammen kjäääre deg!" och skrattade. Säkert för att dem andra inte skulle uppfatta det som skedde så väldigt...

Helt enig i det du skriver, jag har ju inte lust att stötta en sådan instruktör liksom...och ja allt det kom liksom över mig när jag satt på bussen hem eftersom jag använde så masa energi på att hålla mig lugn i situationen för Casper´s skull.

Ja jag tycker det är oacceptabelt med mindre man själv bett instruktören om å steppa in och göra så som hon gjorde. Han fick inte lov å hoppa nej. Och det med å dra tillbaks till kursen för Casper´s del, jag vet inte helt om det hade vart någon hjälp för han liksom... plus att jag inte har lust å så stötta en sånn instruktör.

Ja alltså det är ju det man tänker först, och ja jag slet för att hålla det inne. För om jag hade släppt ut allt det jag kände och käfta å smällt så hade inte det varit till någon hjälp för Casper, det hade bara förvärrat och förstärkt det negativa som hände. Därför valde jag att räkna till 10 och låtsas som att ingenting hade hänt. Inte för att det vardet jag hade mest lust till själv men för att jag vet det var det bästa för Casper.

Uff det är bara helt förfärligt tycker jag :( och ja som jag skrev högre upp så hade jag väldigt lust å göra det, men jag höll det inne för Casper´s skull. Men ja det var absolut inte okej att göra så oavsätt.

Jag upplevde inte att hon insett att hon gjorde fel. Jag skrev till henne att hon nu gjort han väldigt rädd och att det inte alls var okej och att det inte fick lov å hända igen.

Jag är inte enig i det nästa du skriver pga att detta är en unghund som nu är i en väldigt sårbar period och att skrämma en unghund sånn kan ge stora konsekvenser vidare. Det är inte okej. Och nu var denna instruktören helt ny för oss och det betyder att Casper inte kände henne. Och eftersom att hon kom helt framför oss såg det ut som att hon ville hälsa mitt när Casper hade fått belöning och var happy go lucky upp i luften och han tolkade det som att hon kom fram för att hälsa och då blev han tatt.

Så jag förstår att han nu är väldigt osäker när nya folk nu kommer fram till han för att pröva hälsa. Han har haft dåliga erfarenheter tidigre och jag har fått jobbat det bort så att han blev till det motsatta. Men nu är det förstört och det är så otroligt trist för nu är det mycket värre.

Ja det var ingen kul upplevelse alls, det skulle egentligen aldrig fått ske. Och att alla 4 ben ska vara i backen i lek och belöning osv är det JAG som bestämmer om det är lov eller inte.

Ja det frestar väldans å göra det så som du skriver...

Tack för att du skrev detta BP! Jag är faktiskt helt enig med dig i det du skriver och jag tolkade det inte heller som att instruktören insåg att hon gjorde fel. Jag tolkade det mer som att hon fick mig å känna som att jag hade fel eller överreagerade då jag fick detta sms;

"Det var veldig synd. Jeg skal selvfölgelig behandle ham pent. Jeg er aldri brutal eller hardhent med hunder, hverken mine egne eller andres, så jeg ville ikke skremme ham".

__________________________________

Nu känner jag att jag är väldigt stressad för jag måste bestämma mig för vad jag ska göra eftersom att nästa kurstillfälle är imorgon och då vill det vara första gången jag ev. ser instruktören igen efter det som skedde.

Känner att jag vinglar fram och tillbaks med vad som är det rätta att göra nu. Jag vill för det första INTE stötta en sådan instruktör som inte har tillräckligt vett att veta att man inte har lov att göra som hon gjorde. Vill heller inte gå kurs hos någon som förstör hunden. Och helt ärligt känner jag inte längre att jag glädjer mig till å gå kurs, det som skedde var liksom droppen för mig.

Har alltid längtat till kurskväll även fast träningen innan kanske inte gick så väldigt bra precis så har jag iallafall längtat till nästa tillfälle att träna och jobba.

Så jag har egentligen lust att bara inte komma tillbaks och så kontakta ledaren för hundskolan för att klaga och säga att jag inte accepterar sådan behandling av min hund och kräva pengarna tillbaks.

Å andra sidan har jag också lust till å möta upp där imorgon och så säga framför alla andra kursdeltagare att hon instruktören måste reparera det som skedde och att det som skedde är oacceptabelt. MEN jag vet inte om jag är stark nog att göra det utan att bli arg eller ledsen. Och då vill det inte göra saken bättre för Casper.

Fy alltså... nej jag måste seriöst bestämma mig. Känner mig helt splittrad.

1. Send mail til ledelsen og forklar - si du vil ha pengene tilbake fordi du føler at dette blir helt feil for deg og din hund.

2. Møt opp på kurs, uten Casper - (han trenger ikke treffe utysket) - og si at du velger å trekke deg fra kurset pga. hendelsen forrige gang og at det er helt uakseptabelt at en instruktør går inn å utøver vold mot en hund - spesielt når hunden bare er glad og eier ikke har sagt at den gleden er ett problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du, där sa du något! Det låter faktiskt väldigt bra, tänkte inte på att jag kunde göra både och. Det tror jag faktiskt jag ska köra för. För då upplyser jag ju samtidigt de andra kursdeltagarna om det så att dem kan vara obs på det plus att instruktören får lov å stå för det som skedde och jag får sagt det rätt ut att det var oacceptabelt.

TUSEN tack för alla bidrag! Jag ska pröva samla kraft och kvinna mig upp till å dra dit imorgon kväll. *gruvar mig redan*

Jeg synes du er veldig tøff og flink som gjør som du nå gjør! Håper vi får en oppdatering om hvordan det gikk :):hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du er veldig tøff og flink som gjør som du nå gjør! Håper vi får en oppdatering om hvordan det gikk :):hug:

Tusen tack för det Ane, det var snällt sagt! :hug:

Ja hur gick det då? Jo, jag satte mig på bussen mot kursplatsen och mötte upp utan Casper. Med klump i magen men ändå med känslan att det är det bästa att faktiskt möta upp på plats.

Jag möttes av undrande blick och instruktören frågade vart jag gjort av Casper. Jag svarade att han ligger kvar hemma. Och att jag mött upp för att säga att jag tänkt å hoppa av pga det som skedde sist gång för att det inte var okej.

Instruktören tog mig till sidan för att prata och jag sa det så som jag tänkte, att det inte var acceptabelt och inte det minsta okej att skrämma min hund sådär och att jag var väldigt upprörd. Vilket också syntes på mig när jag faktiskt gav mig själv lov att visa mina känslor.

Hon beklagade sig över ditten och datten men underströk att hon inte skadade honom. Jag sa att jag vet att hon inte skadade honom fysiskt men att hon skrämde vettet ur han och det för mig är illa nog och det är inte okej.

Så gick praten och ja hon sa att det inte alls var meningen att vara elak eller otrevlig och att hon aldrig haft en hund som blivit rädd för henne på kurs även fast hon behandlat alla hundarna på lik linje. För ingen hund får lov å hoppa på henne. Jag sa att ja okej men oavsätt är det faktiskt väldigt dumt å gå in sånn utan att faktiskt fråga först, alla hundar är olika och hon kunde i det minsta bett mig om att ta han ner på alla 4 själv. Och jag sa att det hade vart en annan ting om jag faktiskt sagt till henne att denna glädjehoppingen för mig var ett problem som jag behövde hjälp med. Men det har jag inte sagt och det blev väldigt fel när hon kom in på oss rätt efter att han hade fått belöning och var så happy go lucky för det. Om hon då kommer helt in på oss i det han är upp i luften så ja, då blir hon hoppad på.

Men ja uff det blev lite mycket men hon gjorde klart för sig att hon inte hade till hänsikt alls att förstöra för oss men hon var inte helt enig med mig. Och hon tyckte inte att det rätta var att hoppa av, utan istället komma tillbaks med han och jobba med det. Hon sa att det inte var sånnhär hon önskade det skulle sluta och jag sa att nej, det var inte heller mitt drömscenario precis. Hon önskade också att jag skulle tänka mig om och fundera på om jag inte kunde tänkt mig att komma på denna söndagen iallafall då det ska vara sånn speciell dag då flera avd. möts och tränar tillsammans. För att hon hade visst kontaktat ledaren efter det som skedde och bett han om å komma dit för å så hålla av tid till mig så att han kunde få prata med mig och få se på Casper.

Så då är det ännu ett beslut jag måste ta och jag vet inte riktigt vad jag tänker om det heller.

Livet är fullt av mariga val.... :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du skal møte opp med Casper jeg, hvis du trives på de treningene sånn ellers. Deilig å få ordnet opp i det vel, og få det ut av verden? Også er du modig som tør å konfrontere folk på den måten synes jeg, akkurat der er jeg alt for feig! Så klikk og godbit! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du skal møte opp med Casper jeg, hvis du trives på de treningene sånn ellers. Deilig å få ordnet opp i det vel, og få det ut av verden? Også er du modig som tør å konfrontere folk på den måten synes jeg, akkurat der er jeg alt for feig! Så klikk og godbit! :D

Tack för dina tankar och goda ord Lola :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt jobbet! *imponert*

Jeg ville også møtt opp og jobbet meg gjennom det, for Casper sin del...om hun så må leke en time med ham ;)

Når jeg har kurs, går jeg selvfølgelig rundt til hver enkelt og ser at de får til øvelsene, men jeg prøver å holde litt avstand, fordi jeg normalt er "den gøye tanten" og hvis jeg går for tett på, så forstyrrer jeg både eier og hund...og OM jeg skulle komme for tett og hunden hopper, så får den ikke oppmerksomhet i det hele tatt...så hundene lærer fort at når de TRENER, ja da er jeg "den kjipe tanten" :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg hadde valgt å gått på søndag, ikke så hun skal få "gjøre godt igjen" overfor casper, men så lederen får se at hunden faktisk er blitt skeptisk til fremmede.

Jeg synes holdningen til treneren er bagatelliserende, altså at det virker som hun ikke tror deg og/eller anser deg som en hysterisk hundeeier som bare synes synd i lille pelsdotten sin. Å unnskylde oppførselen sin med <at ingen hunder hopper på meg> er ingen unnskyldning i mine øyne. Hun kunne valgt å snu ryggen til eller gå unna også prate med deg å høre om slik hopping er okay.

Nei, jeg ville IKKE gått på kurs med denne treneren igjen! -men som jeg skrev først, møtt opp på treningen på søndag, da er det ikke bare henne der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tøff du er Vimsan :) Bra jobba!

Når det gjelder hva du skal gjøre i fortsetningen er vanskelig å si. Jeg ser ikke noe poeng i at hun skal elge seg innpå Casper for å gjøre det godt igjen. Det kommer bare til å gjøre ting værre for Casper. Casper er belger, og en slik setting vil aldri bli "normal" - han vil merke at noe er på gang og så vil det bare uttarte seg - ingen tjener på det.

Casper er i utgangspunktet en sosial og grei hund, jeg ville holdt han unna instruktøren og ikke lagd noe styr utav konflikten med henne.

Alternativt - dukk opp, be henne overse hunden - si at OM han tar kontakt og hopper så får han lov til det, viser han tydelig uvilje mot å hilse på henne så ber du henne droppe å lage noe vesen utav det og jobb heller med at han skal ignorere henne. (hun skal under INGEN omstendigheter begynne å lokke og lure og godprate og dikke med han - det er å lage problemer for en belger). Om han ikke fikser henne når hun ikke er oppmerksom på han så bør hun bli en glemmesak.

For fremtiden når du treffer folk - så si ifra at han kan hoppe opp og at han får lov til det akkurat nå. Passer det ikke de du møter så bør de heller ikke hilse på Casper.

Hvor er dette kurset hen? Send meg gjerne PM med hvor, når og hvem som er instruktør - det kan jo være jeg har bil og har lyst til å kjøre meg en tur på søndag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...