Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp på vinteren når det ikke finnes ferie


Recommended Posts

Skrevet

Tror det beste for valpen er å være med på helt vanlige hverdagsting, jeg. Plutselig har den kjørt bil og buss og båt, hilst på rare damer i skinnkåpe, sett en hest og snust på en sau og en unge i barnevogn og jammen fant den en annen valp å leke litt med en dag, også :thumbs:

DET stemmer nok :-)

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

*kremt* Jeg har alltid satt av 3 uker til hjemme-alene trening jeg, og så kjører jeg vanlig arbeidsdag. Jeg har aldri hatt seperasjonsangst hos noen av mine, men det kan like gjerne være tilfeldighe

3 veker heilt fri, for så å berre ha 3 - 4 timar åleine heime om dagane, må då vere heilt supert. Her i huset hadde vi to veker fri (hadde planlagt 3, men sånn kan det gå), så var det full jobb og 9 t

Det var snilt sagt og det hadde vi nok hatt veldig, veldig godt av ;-) Var på agilitytrening i går, der er det ei urolig fin tispe. Jeg satt og passet på henne mens de bygget bane, utrolig kosete og s

Skrevet

Nåja, øya er så stor at det blir kalt en by (selv om jeg som er oppvokst i Oslo ikke er helt enig.. :P). Stord :-)

Naboene er vi faktisk supersosiale med - og mange av de har hunder. Helt topp. En grusplass utenfor som vi trener lydighet på. Kjekt! Nyinnflyttet her, men har sett at det erveeeeldig mange under utenfor. Du kan jo tro de vil hilse når det kommer en liten en. De går visst dør til dør og spør om å få gå turer med hundene.. :P

Og ja, spennende! *Prøve å ikke tenke altfor mye på det, blir jo sprø* :)

Oisann! Hørtes jo helt nydelig ut..Ingen single kjekke menn der da? *host*

Jeg skal ha en enkel og grei hund om tidligst et år jeg, og jeg tenker for mye allerede *ler*

Skrevet
Loke er forøvrig ikke særlig godt sosialisert, han tilbragte tilmed store deler av de første året sitt stående på kennel, men han elsket alt og alle av natur, og tålte tilmed en unge som ramlet med sykkel over han når han sov.

Fyda sto på kennel de første seks årene av livet sitt. Hun var av eiendommen to ganger i løpet av de seks årene før hun ble kastet inn til oss midt i Oslo. Hun tåler barn, voksne, å få vondt, høye lyder, dele mat, se på at guttungen kaster ball foran snuta hennes gang på gang på gang (jenta liker ball hun), hun er lydig, let å kontrollere og det eneste hun har for seg er noen små og enkle diller med andre hunder. Alt i alt er hun en kanonhund som du aldri skulle tro hverken har blitt sosialt, miljøtrent eller i det hele tatt ivaretatt på tilfredstillende vis. Man kan trygt si at det er genetisk i hennes tilfelle, for hun burde jo vært skrot. :ahappy:

Soelvd, en hund som har en stødig sammensetning i hodet tåler mye før den blir ødelagt. Det må du også tørre å stole på, nettopp fordi du er litt skadet av din historie. Gjør du jobben din i forkant av hundekjøpet har du oddsene på din side. Men humper på veien blir det jo alltid, uansett hund, da gjelder det å ikke krisemaksimere for deg som kanskje har nervene litt på utsiden en stund framover i hunderiet.

Hrmf, dette blir rot. Men det jeg forsøker å si er at jeg vil anbefale deg å prøve å gjenkjenne hva som er dine greier og hva som er hundens greier om du skjønner? For gjennom å ha blitt gruset sånn med din historie så kan det forandre virkelighetsoppfatningen din slik at du ser ting som kanskje ikke er der, eller at du ser dem med litt feil briller. Det kan gi deg mange unødvendige bekymringer og stress tror jeg. Kanskje du unngår noen av dem om du er bevisst på det. Det funker for meg iallfall.

Jeg er også skadet på mitt vis (har mistet altfor mange hunder altfor tidlig) og har mine egne spøkelser jeg kjemper mot, så jeg skjønner hvor du kommer fra. Men vi gjør både hunden og oss selv en tjeneste om vi klarer å senke skuldrene litt, slappe av og innse at ting går som regel bra. De gjør jo det. Sånn sett er vinter eller vår bare blåbær sant, i det store bildet gjør det neppe en avgjørende forskjell. Du har vært uheldig fram til nå, men med nye sjanser kan du velge blanke ark og la det stå til. Tenk så mye mer moro man har det på veien da! :)

Skrevet

Oisann! Hørtes jo helt nydelig ut..Ingen single kjekke menn der da? *host*

Jeg skal ha en enkel og grei hund om tidligst et år jeg, og jeg tenker for mye allerede *ler*

Bare en og han er min.. :D

Hehe, jeg er fæl til å mase, venter på svar fra oppdretteren, spurte om det var veldig mange på listen og om det i det hele tatt var reelt å håpe på en derfra. Får sikkert ikke noe spesielt svar, men akkurat nå føles ingenting ut som litt.

Hva slags hund blir det neste gang?

Fyda sto på kennel de første seks årene av livet sitt. Hun var av eiendommen to ganger i løpet av de seks årene før hun ble kastet inn til oss midt i Oslo. Hun tåler barn, voksne, å få vondt, høye lyder, dele mat, se på at guttungen kaster ball foran snuta hennes gang på gang på gang (jenta liker ball hun), hun er lydig, let å kontrollere og det eneste hun har for seg er noen små og enkle diller med andre hunder. Alt i alt er hun en kanonhund som du aldri skulle tro hverken har blitt sosialt, miljøtrent eller i det hele tatt ivaretatt på tilfredstillende vis. Man kan trygt si at det er genetisk i hennes tilfelle, for hun burde jo vært skrot. :ahappy:

Soelvd, en hund som har en stødig sammensetning i hodet tåler mye før den blir ødelagt. Det må du også tørre å stole på, nettopp fordi du er litt skadet av din historie. Gjør du jobben din i forkant av hundekjøpet har du oddsene på din side. Men humper på veien blir det jo alltid, uansett hund, da gjelder det å ikke krisemaksimere for deg som kanskje har nervene litt på utsiden en stund framover i hunderiet.

Hrmf, dette blir rot. Men det jeg forsøker å si er at jeg vil anbefale deg å prøve å gjenkjenne hva som er dine greier og hva som er hundens greier om du skjønner? For gjennom å ha blitt gruset sånn med din historie så kan det forandre virkelighetsoppfatningen din slik at du ser ting som kanskje ikke er der, eller at du ser dem med litt feil briller. Det kan gi deg mange unødvendige bekymringer og stress tror jeg. Kanskje du unngår noen av dem om du er bevisst på det. Det funker for meg iallfall.

Jeg er også skadet på mitt vis (har mistet altfor mange hunder altfor tidlig) og har mine egne spøkelser jeg kjemper mot, så jeg skjønner hvor du kommer fra. Men vi gjør både hunden og oss selv en tjeneste om vi klarer å senke skuldrene litt, slappe av og innse at ting går som regel bra. De gjør jo det. Sånn sett er vinter eller vår bare blåbær sant, i det store bildet gjør det neppe en avgjørende forskjell. Du har vært uheldig fram til nå, men med nye sjanser kan du velge blanke ark og la det stå til. Tenk så mye mer moro man har det på veien da! :)

Jeg skjønner AKKURAT hva du mener :-) Men må igjen få presisere at dette med sosialisering har ingenting med skuldre som ikke er senket, jeg var veldig bevisst med Fanta og.

M

en ja, jeg skjønner veldig godt hva du mener. Vi kommer til å låne litt hund i mellomtiden for å komme litt tilbake til normalen. hadde besøk av en her for et par uker siden, han bjeffa og bråka litt på natten (var ikke vant til å være i førsteetasje der det går folk utenfor), og når han la seg igjen var det helt merkelig og litt skummelt å kunne KLAPPE han når han var flink og la seg. Uten å få en sint hund. Så ja, vi er nok ganske "ødelagt" i forhold til et normalt forhold med hunder. Så vi må jobbe med det. Kommer også til å samarbeide tett med trenerne vi har her og få god oppfølging så vi bare kan slappe av og stole på oss selv og hunden.

MEN er det noe som er rart så er det at vi lurer fremdeles på hvordan man skal oppføre seg rundt hundene og maten. Og hva man gjør om den knurrer. Siden de vi har samarbeidet med sier vi har gjort det meste rett. Men det føles merkelig å gjøre det samme igjen også.

Skrevet

Fyda sto på kennel de første seks årene av livet sitt. Hun var av eiendommen to ganger i løpet av de seks årene før hun ble kastet inn til oss midt i Oslo. Hun tåler barn, voksne, å få vondt, høye lyder, dele mat, se på at guttungen kaster ball foran snuta hennes gang på gang på gang (jenta liker ball hun), hun er lydig, let å kontrollere og det eneste hun har for seg er noen små og enkle diller med andre hunder. Alt i alt er hun en kanonhund som du aldri skulle tro hverken har blitt sosialt, miljøtrent eller i det hele tatt ivaretatt på tilfredstillende vis. Man kan trygt si at det er genetisk i hennes tilfelle, for hun burde jo vært skrot. :ahappy:

*klippe masse lurt*

Oisann, ser man det... Det skal mye til for å herpe ei god genpakke ja. Fyda er fiiin hun :wub:

Soelvd: er han din så er han ikke single vel :P

Blir bedlington :)

Skrevet

Oisann, ser man det... Det skal mye til for å herpe ei god genpakke ja. Fyda er fiiin hun :wub:

Jepp! Bare synd at jeg kan ta så lite av kreditten selv. :D

Jo, et kvalitetsstempel til. Hun jager vannet i bekken. Hopper nedover som en liten kanin og er søtere enn sukkerspinn. Snakk om solide gener!

Skrevet

Oisann, ser man det... Det skal mye til for å herpe ei god genpakke ja. Fyda er fiiin hun :wub:

Soelvd: er han din så er han ikke single vel :P

Blir bedlington :)

Æh, ja. Stemmer det! :wub: Spennende rase! :-)

Skrevet

Oisann, ser man det... Det skal mye til for å herpe ei god genpakke ja. Fyda er fiiin hun :wub:

Soelvd: er han din så er han ikke single vel :P

Blir bedlington :)

Kanskje soelvd har reservert han for framtida :D .

Skrevet

Er en cardigan oppdretter på stord/like ved :P der kan du sosialisere :D

Hmm, har en i klubben som har en sånn. Tror den kommer fra Stord og. En litt eldre mann. Hvis det blir for lite skal jeg skrike ut så du kan sette meg i kontakt :P

Skrevet

Hmm, har en i klubben som har en sånn. Tror den kommer fra Stord og. En litt eldre mann. Hvis det blir for lite skal jeg skrike ut så du kan sette meg i kontakt :P

Japp, er ikke en gammel mann :lol: de har 2-3-4 cardigans og valper og slikt. Samt Amiga sin mor :wub: og jeg vet om flere andre med cardigan i området også :)

Skrevet

Men hun er fremdeles like alene i bilen som hjemme, noe denne tråden handler om.

Men folk som har med hund på jobb i bilen har kanskje mulighet til å lufte den i løpet av dagen, og dermed er den ikke alene hjemme i 8 timer i strekk, men noen timer, så blir den luftet, også må den være alene i noen timer til.

Skrevet

Men folk som har med hund på jobb i bilen har kanskje mulighet til å lufte den i løpet av dagen, og dermed er den ikke alene hjemme i 8 timer i strekk, men noen timer, så blir den luftet, også må den være alene i noen timer til.

Har ingen meninger om dette, bare lurer på en ting. Er det sant som de sier at hunden ikke merker forskjell på eksempelvis 4 og 8 timer? Annet enn at de må på do, selvsagt? Eller er det et omstridt tema?

Skrevet

Jeg har også hørt det. Men i min verden stemmer det ikke. Mine har ingen problemer med 4-5 timer alene. Men 7-8 timer klarer de ikke. Da herjer de, tygger på stolbein osv.

Skrevet

Nå har ikke jeg hatt vintervalp, men jeg tror da ikke det skal være så mye vanskeligere enn en vår/sommer-valp. Det blir litt hva en gjør det til.

Med tanke på sosialiseringen så er det kanskje ikke like mange ute, men inviter deg selv på besøk etc, hvem vil ikke kosemose med en liten valp? :D Og sjekk om det er noe valpekurs i nærheten, det er jo også god sosialisering.

Og ellers, senk skuldrene så skal det nok gå bra :)

Skrevet

Har ingen meninger om dette, bare lurer på en ting. Er det sant som de sier at hunden ikke merker forskjell på eksempelvis 4 og 8 timer? Annet enn at de må på do, selvsagt? Eller er det et omstridt tema?

Det stemmer ikke hos meg ihvertfall. Vi gikk fort opp til 4 timer, men når det går mot 5-6 timer, så er hun lei. Og hun kan holde seg mye lenger, så jeg vet det ikke er det.

Jeg hater vintervalp, men hvis dette kullet er så bra, så ville jeg satset på det altså. For det viktigste er det genetiske. En bra hund tåler mye prøving og feiling.

Skrevet

Nå har ikke jeg hatt vintervalp, men jeg tror da ikke det skal være så mye vanskeligere enn en vår/sommer-valp. Det blir litt hva en gjør det til.

Med tanke på sosialiseringen så er det kanskje ikke like mange ute, men inviter deg selv på besøk etc, hvem vil ikke kosemose med en liten valp? :D Og sjekk om det er noe valpekurs i nærheten, det er jo også god sosialisering.

Og ellers, senk skuldrene så skal det nok gå bra :)

Krever nok litt mer arbeid, ja. Men det er vel ikke noe problem å få folk til å hilse på lille gullet, nei.. ;-)

Valpekurs skal vi så klart på, det er jo så gøy! ;-) Og ellers, i forhold til dette er skuldrene fremdeles senket.. :P

Det stemmer ikke hos meg ihvertfall. Vi gikk fort opp til 4 timer, men når det går mot 5-6 timer, så er hun lei. Og hun kan holde seg mye lenger, så jeg vet det ikke er det.

Jeg hater vintervalp, men hvis dette kullet er så bra, så ville jeg satset på det altså. For det viktigste er det genetiske. En bra hund tåler mye prøving og feiling.

Sikkert veldig individuelt også. Jeg kan ikke se for meg at Fanta merker forskjell, hun vil ikke en gang ut på do etter 8 timer alene hjemme og gidder knapt komme og hilse på. Er jeg hjemme på dagtid så sover hun et annet sted enn der jeg er hele dagen.

Takk for innspill, vi er skjønt enige her om at kullet er verdt det, så får vi se om det blir noe derfra :-)

Skrevet

Jeg skulle så ønske du bodde nærmere, så skulle du fått låne Imouto litt for å trene deg på å forholde deg til et normalt hundehold. En vakker skapning som BARE er glad hele tida mot menneskene sine, som gjerne tar seg en pause i spisinga for å susse litt på deg om du går forbi, som vil være inntil og nær, som ser deg rett i øynene hele tida med et blikk som lyser "du er hele verden for meg og jeg elsker deg" og som hopper, spretter og egger til lek på akkurat samme måte om det er hund eller menneske. :wub:

Og jeg er sikker på at det er akkurat en sånn valp du får nå, bare du lar henne vokse sammen med deg, og du forventer normalitet og ikke minst ikke tenker så mye på dette med sosialisering utover at hun deltar i dagliglivet. :)

Skrevet

Jeg skulle så ønske du bodde nærmere, så skulle du fått låne Imouto litt for å trene deg på å forholde deg til et normalt hundehold. En vakker skapning som BARE er glad hele tida mot menneskene sine, som gjerne tar seg en pause i spisinga for å susse litt på deg om du går forbi, som vil være inntil og nær, som ser deg rett i øynene hele tida med et blikk som lyser "du er hele verden for meg og jeg elsker deg" og som hopper, spretter og egger til lek på akkurat samme måte om det er hund eller menneske. :wub:

Og jeg er sikker på at det er akkurat en sånn valp du får nå, bare du lar henne vokse sammen med deg, og du forventer normalitet og ikke minst ikke tenker så mye på dette med sosialisering utover at hun deltar i dagliglivet. :)

Det var snilt sagt og det hadde vi nok hatt veldig, veldig godt av ;-) Var på agilitytrening i går, der er det ei urolig fin tispe. Jeg satt og passet på henne mens de bygget bane, utrolig kosete og snill frøken. Og da slo jo tanken meg "tenk å ha en sånn hund og kunne kose, klemme og leke med den når man vil!" Noe som er en rar tanke for oss enda :-)

Og tusen takk, jeg forteller meg selv daglig at det vil gå av seg selv og være veldig ålreit neste gang. Jeg begynner å tro det selv og ;)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...