Gå til innhold
Hundesonen.no

Bedlington Terrier


Mud
 Share

Recommended Posts

Opprinnelsesland: Storbritannia

Helhetsinntrykk:

Grasiøs, smidig og muskuløs, verken spinkel eller grov.

Hele hodet pære-eller kileformet, uttrykket mildt og vennlig.

Atferd/Temperament:

Livlig og sporty, full av selvtillit.

Intelligent familiehund med et sterkt sportslig instinkt.

Godt gemytt, hengiven, verdig, ikke sky eller nervøs.

Vanligvis mild men full av mot når den blir provosert.

Hode: Dekket med rikelig silkeaktig hårtopp som skal være nesten hvit.

Skalle: Smal, men dyp pg avrundet. Stopp: Ikke stopp; Linjen fra nakkeknøl til snutespiss rett og ubrutt.

Nesebrusk: Sort hos blå og blå - og tanfargete hunder, brun hos lever - og sandfargete hunder. Store og godt markerte nesebor.

Snuteparti: Godt utfylt under øynene.

Lepper: Stramme, uten leppefold.

Kjever/tenner: Lang og avsmalende kjeve. Store og sterke tenner. Saksebitt. Tennene skal sitte rett i kjeven.

Øyne: Små, klare og dyptliggende. Idealøynene fremstår som trekantede. Blå hunner mørke øyne; blå og tanfargete lysere øyne med ravfarget lød; lever - og sandfargete lys hasselnøttfargete øyne.

Ører: Moderat store, avlange, lavt ansatte, hengende flatt inntil kinnene. Tynne og bløte, dekket med kort fint hår med en frynse av nesten hvitt silkeaktig hår på spissen.

Hals: Lang, dyp fra ansatsen, smalnende mot hodet uten tendens til løs halshud. Halsen løftes godt opp fra skuldrene, hodet bæres temmelig høyt.

Forlemmer

Helhetsinntrykk: Rette, større innbyrdes avstand ved brystet enn ved potene.

Skulder: Flate og skråstilte. Mellomhånd: Lang og lett skråstilt uten svakhet.

Poter: Lange harepoter med tykke og godt tilsluttede tredeputer.

Kropp: Muskuløs og tydelig fleksibel. Kroppen noe lengre enn mankehøyden.

Overlinje: En naturlig lendebue.

Lend: Hvelvet med buens topp midt på lenden.

Bryst: Dypt og ganske bredt. Rekker til albuene. Flate ribbein.

Underlinje/buk: Hvelvet lend gir en markert opptrukket buklinje.

Hale: Middels lang, tykk ved roten, avsmalende mot spissen og elegant buet. Lavt ansatt, må aldri bæres over ryggen.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Muskuløse, moderat lange, synes lengre enn forbena.

Haser: Kraftige, lavt ansatte, verken inn- eller utoverdreide.

Poter: Lange harepoter med tykke og godt sluttede tredeputer.

Bevegelser: Skal kunne galoppere i høyt tempo, utseendet skal vise at den er i stand til det. Meget særpregete bevegelser, temmelig dansende, lette og fjærende i langsomt tempo, lett rullende i fullt trav.

Pels:

Hårlag: Meget særpreget. Tykk og linaktig, ikke stri, står godt ut fra huden. Tydelig tendens til å tvinne seg. Spesielt på hode og snuteparti.

Farge: Blå; lever eller sandfarget med eller uten tanfarge. Mørkt pigment bør oppmuntres.

Størrelse og vekt: Mankehøyde: ca. 41 cm En liten variasjon tillates, lavere for tisper og høyere for hannhunder.

Vekt: Mellom 8,2 og 10, 4 kg.

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...
  • 2 years later...

Jeg måtte jo lese meg opp litt på disse rare, søte rufsete vesenene, herregud så søte de er i "hverdagsklipp"!

Men jeg leser at de har blitt brukt i hundekamp før og skal være "fit to kill another dog on their size" eller noe lignende, står det på noen sider. Er samkjønnsaggressjon vanlig på denne rasen?

Stemmer forresten for flere bilder :)

Sent fra min D6503 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Jeg måtte jo lese meg opp litt på disse rare, søte rufsete vesenene, herregud så søte de er i "hverdagsklipp"!Men jeg leser at de har blitt brukt i hundekamp før og skal være "fit to kill another dog on their size" eller noe lignende, står det på noen sider. Er samkjønnsaggressjon vanlig på denne rasen? Stemmer forresten for flere bilder :)Sent fra min D6503 via Tapatalk

Snakket med en noen eiere av rasen da jeg digger denne selv, og inntrykket jeg har fått er at de sjelden er hunder som flyr på andre tilsynelatende uten grunn, men at de kan være tøffe og kan svare tilbake istedenfor å løpe andre vei.

Bodde en i området jeg tidligere bodde, og kom i prat og hun fortalte at hunden var blitt angrepet av en Schæfer, reaksjonen på han var å løpe under magen på den andre og bite seg fast der. :lol: Ellers en "overlegen" hund mot min hann og brydde seg egentlig lite om fremmede hunder, lik min egen slik sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hann var ganske rasende på andre hanner. Han hadde også sine beste venner blant hanner. Ikke veit jeg hvem han valgte som venn og hvem som skulle dø og hvorfor. Men han var lynkjapp og beit hardt, slapp, spurta rundt og beit igjen. Den han sloss med, hadde aldri en tjangs til å få inn noe som helst og jeg hadde ikke sjangs til å få tak i ham, så vi unngikk å hilse på fremmede hunder. Løse hundetreff i skauen og på sletter, var aldri noe problem. Bortsett fra dette, var han verdens mest elskelige hund. Hans "onkel" da han vokste opp, var verdens snilleste pitbull. Da han ble kjønnsmoden dengte pitbullen ham og ville ikke være bestevenn mer. Om det hadde noe å si for hans hat mot andre hanner, vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en terrier, så i mitt hode er det ikke så rart at den sier ifra eller ikke gir seg hvis noen faktisk går på den først. Men er det mye sånn "jeg skal drepe deg"-tendenser som man ser på visse andre terriere?

Hvordan er pelsstellet på en hverdagsklippet Bedlington? Og hva krever det å ha en? Er de gode å trene med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en terrier, så i mitt hode er det ikke så rart at den sier ifra eller ikke gir seg hvis noen faktisk går på den først. Men er det mye sånn "jeg skal drepe deg"-tendenser som man ser på visse andre terriere?

Hvordan er pelsstellet på en hverdagsklippet Bedlington? Og hva krever det å ha en? Er de gode å trene med?

Min kortvarige erfaring med ei tispe var at de er mye mildere enn andre terriere.

Mozza så jeg aldri vise aggresjon mot andre hunder uansett kjønn.

Men de har jakt.

Jeg synes pelsen var grei når den var kort.

Edit: kom på en episode. Schæfertispa som hadde flydd på alle andre hunder i gata siktet seg inn Mozza. Da sto Mozza bredbent og brølte så schæferen snudde :|

Vesle myke tøtta, liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Har lyst å bidra i tråden her, siden jeg har en Bedlis på 5 år, og kjenner en del andre Bedliser.

Min erfaring er at Bedlisen er myk i betydningen rolig. De er som mynder inne, lager ikke en lyd og sover på sofaen dagen lang. Veldig behagelige og bedagelige. Maser aldri om tur, men kan selvsagt være med på hvor lange turer som helst. Vet om Bedliser som bor hos eldre eiere som går kanskje 3 ganger 15 min tur hver dag, og det går helt fint. Ikke krever de mye hjernetrim heller.

De fleste hanner jeg vet om er derimot ganske skarpe når det gjelder andre hanner. Bedliser har også mye vakt i seg, og kan fort bli skarpe overfor folk også. Jeg har aldri følt meg så trygg når jeg er ute og jogger sent på kvelden for å si det sånn, det er ganske mye alvor i en liten krøllete kropp. Min elsker alle mennesker som jeg liker, men ville aldri sluppet inn ukjente i huset. 

Jaktinstinktet begrenser seg til å løpe etter dyr som løper fra han der og da, ganske uproblematisk med andre ord. Han er lydig og lærer fort og kunne gått løs overalt hadde det ikke vært for at jeg ikke kan stole på han når vi møter hunder.

Ellers er det en terrier med alt av stahet det innebærer. Jeg har hatt Labrador, Collie og BC før han, og jeg er så fascinert over hvor sta han kan være. Mine forrige hunder gikk og la seg når jeg ba dem om det, bare fordi jeg sa det. Bedlisen flytter seg ikke en millimeter. Jeg må gi kommando ti, femten ganger. Av og til må han geleides på plassen sin. Og sånn er det med mange kommandoer. Selv om han kan det, og har lært det superfort. Han vil bare ikke. :-P

Det er MYE pelsstell. Pelsen tover seg bare man ser på den. En svømmetur i saltvann uten mulighet å skylle pelsen etterpå og vips har det floket seg til en dødelig ball. For ikke å snakke om snøklumper om vinteren. Jeg fant fort ut at pelsstell er noe jeg hater og holder han helt nedbarbert uten rasetypisk sveis året rundt.

Veldig frisk rase med høy levealder. 

Jeg stortrives med Bedlisen min, og med mindre noen finner opp en uten pels så blir det Bedlis på meg neste gang også.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...