Gå til innhold
Hundesonen.no

Anskaffe seg hunder og andre dyr på impuls


JeanieVålerhaugen
 Share

Recommended Posts

Jeg er enig med de som forsøker å definere impuls - for meg er det ikke impuls om det er noe som er ønsket og planlagt til en viss grad over tid.

Impuls er han fyren som på 1980-tallet satt på en fest uti byen, fant ut at det hadde vært ****** kult med bikkje, hørte at vi hadde valper, satt seg i taxien god og full, ringte på hos oss lørdag kveld og "schkullle inn å se på valllpæne!"

Han kom ikke over dørterskelen en gang, og jeg vet ikke hva han mente om hundehold da han ble edru dagen etter.

Men så har jeg også historien om ekteparet som planla lenge å få hund, og var forberedt på masse turer, aktivisering, hadde hytte på fjellet, gikk mye på ski, likte å være ute i naturen og ville ha en firbeint turkompis og kosebamse.

På den tiden var det lang ventetid på å få seg berner, så få fikk handlet rasen på impuls, det ville ikke overraske meg om de hadde ventet et år på sin nye venn. Fredags kveld henter de valpen, og lørdag formiddag ringer de valpeformidleren og sier at dette går ikke, valpen både lukter hund og tisser inne. Den måtte ut av huset NÅ. Valpeformidler hentet valpen pronte, snakket med oppdretter, og ble ny eier av tispevalpen der og da (som endte som en av våre mestvinnende tisper da hun ble stilt, en god avlshund, og helt sikkert en god turkompis også).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Undulatene mine var vel så absolutt en anskaffelse på ren impuls..

Men en " fornuftig " impuls, jeg har jo hatt undulater i mange år før, jeg har holdt meg oppdatert på fuglehold i lengre tid ( mest på Grå Jaco som er den papegøyer jeg egentlig ønsker meg, men dog...) og det var fordi jeg innså at hund vil bli for mye på en god stund enda. Men fra jeg luftet ideen til fuglene var i hus gikk det vel ganske nøyaktig et døgn :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi (ex'en og jeg) mistet vår HØYT elskede Gråpus så skaffet vi oss en nymfeparakitt, egentlig litt på impuls siden det var så stille uten Grå.

Søsteren til ex'en skaffet seg også en nymfeparakitt rett etter oss, men ble fort litt lei av bråket, så Hjørdis ble med dem på middagsbesøk til oss for å leke litt med Pukcky (vår nymfe).

Vi drakk vel litt for mye vin den kvelden, så Hjørdis sov over hos Puncky, ble ikke med eierene hjem igjen...og på en eller annen pussig måte så ble hun liksom aldri hentet igjen.

Så vi hadde da plutselig to nymfeparakitter, jenter trodde vi, men Hjørdis var vist hanne...alle kan vel blomsten og bien :w00t::whistle::wub:

Etterhvert så savnet vi å ha et litt større dyr som ikke satt i bur, eller freste rundt i leiligheten i fart ala f16, så vi ble enige om å se oss etter et litt større dyr.

Jeg ville egentlig ha en ny katt, ex'en ville ha hund, jeg ga meg da han lovte å gå morgenturene, turene i regn og ekstrem kulde, jeg syntes jeg hadde nok med det når jeg var i stallen.

Så rett før påsken dro vi opp til FOD Gården og fikk velge mellom 3hunder, valget falt på Chicka :wub:

Han holdt hva han lovte i ca 1uke, så ble det jeg som tok morgenturene, turene i regn og kveldsturene...

Og da det ble slutt mellom oss var det liksom blitt et så sterkt bånd mellom meg og Chicka at hun flyttet sammen med meg, fuglene ble omplassert til en dame som lever for fugler og har skikkelig peiling på dem, så de kunne ikke fått det bedre.

Da jeg bodde på gården så fikk jeg tilbud å få to esel billig, hadde o plass til dem og hadde veldig lyst på dem, men heldigvis hadde jeg impulskontroll akkurat da, selvom mammaen min ble litt snurt, hun VILLE ha dem :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg kjøpte meg gård med 70 drektige søyer rett før lamminga på impuls jeg :D

Dvs, å kjøpe gården i seg selv var planlagt, men å overta dyrene og drive videre var absolutt en impulshandling, jeg fikk spørsmålet om jeg ville ha dyrene når det ble klart at vi kom til å kjøpe gården, og svaret ble "tja, hvorfor ikke?" :P

Hadde i tillegg ingen erfaring med sau fra før annet enn at jeg pleide å hilse på dem nå og da(Vi eier fra før nabohuset til denne gården, så sauene beiter rett uttafor hagen).

I tillegg skaffet jeg meg geit på impuls her for ikke så lenge siden, eller, jeg hadde begynt å tenke på å kanskje anskaffe noen geiter til neste år, men Julie, som geitfrøkna heter, fikk jeg spørsmål om jeg ville ha ene dagen, og dagen etter var hun plutselig på plass på gården:)

Og jeg ser ikke problemet med slike impulshandlinger sålenge man er innstillt på å ta det som måtte komme av arbeid med dyrene.

Det har hvertfall gått veldig bra for min del syns jeg, dyrene ser ut til å trives de, men nå hadde jeg forrige eier her sammen med meg under lamminga, og de andre bøndene i området her er somregel bare en tlf samtale unna om jeg trenger råd, hjelp eller har spørsmål om noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg planla Selma i fire år før jeg satte meg på valpeliste, og er inne på år to med å planlegge neste hund. Og det ser ikke ut som jeg blir å kjøpe hund før tidligst neste sommer.

Mens katta mi, han er impulsanskaffelse han! Jeg var med venninna mi da hun skulle hente seg en kattunge for ca sju-åtte år siden. Kattekullet ble funnet i en traktormotor, og det var bare flaks at bonden fant de før han startet motoren.

Kattungene var utrolig fine, og en av de var så søt at jeg ikke klarte å ta øynene fra han. Lysgrå med sort maske :wub: Han var slående vakker! Jeg bodde i bofelleskap med en venninne den gangen, og husker jeg ringte henne og spurte om det var greit at jeg kom hjem med en liten kattunge. Og det måtte jeg gjerne gjøre. Katta ble med hjem og jeg har han den dag i dag, og angrer ikke et sekund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhm, Buffy, første hund, ble vel virkelig et impulskjøp vil jeg si. Jeg hadde ønsket meg hund i mange år, men trodde vel ikke vi skulle ende opp med en med det første. Helt til sambo brått bestemte at vi skulle ha hund.... Jeg fikk vite at han hadde bestemt dette på søndag...

Mandag ringte vi NKK (av en eller annen grunn) og spurte om de visste om schæfervalper. Hun vi snakket med hadde to stk igjen selv hun, og på tirsdag reiste vi avgårde for å hilse på dem.

Onsdag hentet vi Buffy.... :P Fort gjort kan man si!

Bridie kan man vel ikke akkurat kalle impuls, men jeg bestemte meg nok fortere enn jeg kanskje hadde villet at jeg skulle ta henne på prøve. Men det var fordi jeg da allerede hadde "gått glipp av" to hunder ved å være for treg med å svare.

Men jeg har da aldri angret på at det ble brått bestemt at Bridie skulle få komme i hus. :wub:

Gry derimot.... En telefon fra Hanne (oppdretter) "Vil du ha Gry hos deg en periode? Hun må vekk fra mor nå... Hun er for lite selvstendig". -"Ja, visst pokker kan vi ta Gry en periode. Ikke noe problem det."

Så, 2 mnd senere og ny info vedr HD på slekta til Gry.... En ny tlf fra Hanne... "Det er masse hd på slekta til Icek, hvis du vil ha Gry så kan du få henne". -"ehhh, uuuuh, ja ok! Jeg tar hu!!"

Må man tenke seg om liksom???? :P

Lars (sambo) var ikke egentlig direkte enig, men jeg tror ikke han har angret han heller. Iallefall ikke så mye :P

De andre dyrene i huset her har vel strengt tatt vært mer eller mindre overveid alle. På en eller annen måte. Selv om de to siste kattene absolutt ikke var planlagte å beholde, så kaller jeg dem ikke impuls da de bare fortsatte å bo her etter å ha blitt født og vokst opp her de 12 første ukene i livet sitt :)

Så joda, selv om jeg har total mangel på impulskontroll, så har dyrene utrolig nok ikke vært så veldig preget av det sånn sett. Imponerende, når jeg tenker meg om. :twitch:

Men sånn generelt om folk VET hva det er å ha dyr, og tar det ansvaret, så ser jeg ikke noe problem med impulsdelen...

Problemet kommer når de ikke aner hva de faktisk går til, og heller ikke er intr i å ta den utfordringen som KAN komme... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...