Gå til innhold
Hundesonen.no

Fargegenetikk - black and tan - bare et spørsmål


Recommended Posts

Skrevet

Hvite tegninger skyldes mangel på farge. De pigmentproduserende cellene dannes på fosterstadiet i det som blir ryggraden. Derfra migrerer/sprer de seg utover for å, til slutt, dekke hele kroppen. Hvis det skjer feil i denne prosessen, rekker ikke cellene frem, og området blir hvitt. Derfor er det typisk med hvite tegninger på de områdene som er lengst fra ryggraden – snute, labber, bryst, haletipp, undersiden av mage… cellene kom rett og slett ikke frem dit! Dette kan også fortsette etter fødselen, derfor minsker ofte hvite tegninger den første tiden, eks. store bliss og sokker som blir mindre, fordi cellene enda migrerer.

For å få en hund som er hvit med tan tegninger, må man altså starte med en hund som er eks. black&tan, og så er man avhengig av at cellene vandrer slik at de tilfeldigvis dekker over all den svarte pelsen, men ikke den røde – og med den spesifikke plasseringen av tan pointene, er sannsynligheten for at det skjer er ganske liten. Derav er det mye lettere for en berner oppdretter å få perfekte tan tegninger, enn perfekte hvite tegninger…

Dette var rett og slett utrolig fascinerende! Jeg har jo shiba, en rase som kommer i hvitt/krem, rød, sesam og black&tan. Her er ikke krem godkjent, men de fødes jo fra tid til annen. De har vanligvis røde hår på øra og litt bak på ryggen, og har gjerne leverneser. På black&tan er utfordringa å få til riktige tegninger. Mange blir for svarte, uten tilstrekkelig hvitt i fjeset, og heller ikke tan-tegninger. I tillegg er det ønska med tydelig avgrensa urajiro, dvs hvite tegninger overalt der "hvor sola ikke skinner" (litt forskjell på den japanske og norske definisjonen på hvor det er... :P ). På shiba er ikke svart dominant, og man kan parre rød/svart og få bare røde valper (mulig det finnes bærere av dominant svart, men dette kan jeg ikke nok om). Man får heller ikke sesam i den kombinasjonen uten at det finnes hunder bak der som er sesam-farga. Definisjonen på sesam er forøvrig at det skal være 50/50 røde og svarte hår, og at hodet skal være mørkt.

Aiko blei født med stjerne og snipp på nesa, men dette er borte nå. Og nå veit jeg jo hvorfor. :ahappy:

Skrevet

Og shiba og akita, har jo "fading mask" som er ganske morsom.

Hvis man parer to b&t shibaer vil man bare kunne få b&t eller krem/hvit, i følge Hanna.

Selv om noen påstår at de får andre resultater i Japan...

Både b&t og krem/hvit er resessive farger på shiba.

Hanna er fantastisk flink, hun er min "fargeguru". Hun har svart på mange rare spørsmål fra meg ;)

Hun har også en super side om pelsfargegenetikk på NORSK, som anbefales

http://student.umb.no/~hhelge/

Skrevet

Takk, det var hyggelig :)

Dog må jeg innrømme at siden min begynner å bli litt utdatert. Jeg har mistet programmet jeg brukte for å lage siden, glemt den lille kodingen jeg kunne og har ikke tid til å oppdatere meg (eller siden) igjen nå...

Men jeg holder meg fremdeles någelunde oppdatert på på fagfeltet. For spesielt interesserte kan jeg røpe at man har funnet genet/allelet (mutasjonen) bak dominant svart (K), hvite tegninger (det ser ut til at hvite tegninger i de fleste raser kan forklares utfra mutasjoner i ett gen!), og det helt nyeste, mutasjonen bak tan tegninger (a^t) (og at det er samme allelet som står bak "sal" i eks. beagle)

Skrevet

For ikke å glemme at harlgenet hos GD ikke er et eget gen, men en proteinmutasjon i pelsen, slik at merle bleker helt hvitt istedenfor grått ;) Ergo ER merle og harl genetisk like hos GD, og det er proteinmutasjonen som gjør at harl ikke eksisterer hos andre raser.

Skrevet

Oi, ja jeg glemte harlekingenet!

GD miljøet har vel lenge antatt at harle er en "modifisering" av merle, homozygot dødelig og at effekten av genet ikke er synlig på andre farger? Uansett artig å få det bekreftet, og å lære mer om mekanismene bak.

Det er veldig interessante fenomen, både merle og harl, og spesielt at harl ikke forekommer i andre raser! Det er tydeligvis ikke så vanlig å krysse GD med gjeterhunder ;)

Skrevet

Oi, ja jeg glemte harlekingenet!

GD miljøet har vel lenge antatt at harle er en "modifisering" av merle, homozygot dødelig og at effekten av genet ikke er synlig på andre farger? Uansett artig å få det bekreftet, og å lære mer om mekanismene bak.

Det er veldig interessante fenomen, både merle og harl, og spesielt at harl ikke forekommer i andre raser! Det er tydeligvis ikke så vanlig å krysse GD med gjeterhunder ;)

Det har vært to leire, der den ene mente harl er eget gen, den andre der de mente det var samme genet, men "noe" anderledes likevel. Funnet av Silvgenet løsnet på alt, og man fant proteinet som endret merlepigmentet i kromoson 9. Homozygot proteinmutasjon regnes fortsatt som dødelig, siden harl kan bæres usett i andre farger (ergo heterozygot).

Forskeren har fått ny støtte i august i år, så kanskje man finner et svar på mysteriet etterhvert?

Edit: Eh, hva skjer'a??

Det har vært testparringer av både harl og merle GD mot merlefargede hunder av andre raser (står ikke hvilke raser) og man fikk kun merle og hvite (dobbeltmerle).

  • 6 years later...
Guest Yellow
Skrevet (endret)

Har ikke lest svarene i tråden, men kommer allikevel med er nytt spørsmål her, jeg.

Lurer bare av ren nysgjerrighet på hva oddsen for at denne kombinasjonen vil kunne få noen røde valper er?

Mor til kommende kull: black/tan
Besteforeldre: black/tan + rød

Far: black/tan
Besteforeldre: black/tan + black/tan

Endret av Yellow
Skrevet
11 minutes ago, Yellow said:

Har ikke lest svarene i tråden, men kommer allikevel med er nytt spørsmål her, jeg.

Lurer bare av ren nysgjerrighet på hva oddsen for at denne kombinasjonen vil kunne få noen røde valper er?

Mor til kommende kull: black/tan
Besteforeldre: black/tan + rød

Far: black/tan
Besteforeldre: black/tan + black/tan

Det skal vel helt fint kunne bli rødt der. Stamtavlen til min ser ca. sånn ut, og der var det omtrent 50/50 rødt og b/t i kullet.

Skrevet
45 minutter siden, Yellow skrev:

Har ikke lest svarene i tråden, men kommer allikevel med er nytt spørsmål her, jeg.

Lurer bare av ren nysgjerrighet på hva oddsen for at denne kombinasjonen vil kunne få noen røde valper er?

Mor til kommende kull: black/tan
Besteforeldre: black/tan + rød

Far: black/tan
Besteforeldre: black/tan + black/tan

Kommer ann på om genet for rødt er dominant eller ei i rasen. Røde dachshunder MÅ ha en rød forelder, feks

Guest Yellow
Skrevet
20 minutes ago, Pringlen said:

Kommer ann på om genet for rødt er dominant eller ei i rasen. Røde dachshunder MÅ ha en rød forelder, feks

Ah, spennende at det er forskjell på dette fra rase til rase (kan som du sikkert forstår svært lite om fargegenetikk). Det er snakk om pinscher her. 

Skrevet
Akkurat nå, Yellow skrev:

Ah, spennende at det er forskjell på dette fra rase til rase (kan som du sikkert forstår svært lite om fargegenetikk). Det er snakk om pinscher her. 

Trooor pinscher har dominant rød, men sjekk med noen som kan rasen :)

Skrevet

Etter litt googling virker det som røde pinschere er sable (Ay-), samme som røde dachs. Dermed må en pinscher ha en rød forelder for å selv kunne bli rød. To black & tan vil aldri kunne gi en rød valp. Ta det med en klype salt om dette stemmer, sidene jeg fant var ikke veldig ferske. 

  • Like 1
Skrevet

Fargegenetikk hadde vært veldig enkelt om en bruke samme/korrekte betegnelser på farger på tvers av raser. Rød er ikke nødvendigvis rød, men kan like gjerne være sobel, sjokolade/brun eller ee-rød :lol: 

  • Like 4
Skrevet (endret)
8 hours ago, maysofie said:

Fargegenetikk hadde vært veldig enkelt om en bruke samme/korrekte betegnelser på farger på tvers av raser. Rød er ikke nødvendigvis rød, men kan like gjerne være sobel, sjokolade/brun eller ee-rød :lol: 

Ja, veldig! 
Er skyldig i feilbruk selv da. Røde siberians er jo "bb" så egentlig er de jo brune. Enten bb Aw-  (lyserød) eller bb ata(rød/copper). 

 

Endret av Snøfrost
Skrevet (endret)

color3.thumb.jpg.4cfdce3e11433b5eaf31992eb4cfe218.jpg

Synes denne fra The total shiba (mener jeg den het) er ganske så fin til å illustrere black&tan nedarvingen.

Foreldrene øverst til venstre er sesam. Det lysere avkommet er vanlig rød.

Endret av MaritaS
Guest Stella
Skrevet
Akkurat nå, MaritaS skrev:

color3.thumb.jpg.4cfdce3e11433b5eaf31992eb4cfe218.jpg

Synes denne fra The total shiba (mener jeg den het) er ganske så fin til å illustrere black&tan nedarvingen.

Foreldrene øverst til venstre er sesam. Det lysere avkommet er vanlig rød.

Ja, når den røde er sobel (dominant rød) så gjelder denne. Men når rødt kommer av ee så blir det noe helt annet :)
Jeg venter på valp nå, der mor er B/T og far er gul (rød, ee), og det ventes 100% B/T i kullet. Begge foreldre er gentestet, så vi vet far er atat "under" gulfargen. Mor er EE.

 

  • 3 years later...
Skrevet
11 timer siden, Jon 40 skrev:

Hvit han staff parret med med brun tispe noen som vet hvilken farge valpene vil få

Det kommer helt ann på hvilken grunnfarge hannen har, og om tispa er brun eller faktisk sobel/rød/fawn, samt om hun bærer hvit. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...