Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilket merke er trygt mener du?


Drømme valpen
 Share

Recommended Posts

alle fôr som selges i Norge er trygge, det som varierer er om det er god ernæring eller ikke. Hva bruker oppdretter da?

Siden du sier det..

Hvilke konkrete krav stilles til salg av dyrefôr i Norge? Er det egne krav for hundefôr i tillegg til dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundefôr: Kun at balansen mellom fosfor og kalsium er riktig, da det er "kun" de to som virkelig kan gi skade på hunden. Det skal være ca 1: 1,3 av det, tillat med 1:1 og 1: 1,6

Ellers kan det være så mye dritt og avfall som bare det, så lenge det ikke er giftig...

Andre dyrefôr aner jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro at en normal hund med normal aktivitet, trykt kan spise et hvilket som helst fôrmerke som selges i Norge, så lenge man fôrer med et fôr som er tilpasser hundens alder, størrelse og vekt. Jeg vil påstå at kontrollen av dyrefôr (produksjon og import) er såpass streng at det ikke skal kunne føre til noen skade på dyret så lenge den ikke har en form for allergi eller intolerans, igjen, så lenge man fôrer med fôr tilpasset hundens alder, størrelse og vekt. Link til de som ønsker å lese loven

Alle hunder KAN få livstilssykdommer, men der er det som oftest eieren som "velger" å fôre feil, matrester med mye fett og krydder, fôring av giganthunder med fôr beregnet på de små (og motsatt), starte tidlig med voksenfôr til valp/unghund fordi man tror, har hørt, synes, at hunden vokser for fort (eller andre teite unskyldinger je g har hørt). Alle hunder KAN også få en eller annen negativ reaksjon på et hvilket som helst fôr, om det er Labb, Hill's, Pedegree, Royal C eller V&H, ingen hunder er like og ikke alle har samme opptak/forbruk/tåleranse av innholdsstoffene. Se ann hunden din, vit hvordan du oppdager at hunder er "unormal" i forhold til energinivå, pels, glans i øyne, kløe, rasen osv.

De færreste som fôrer hundene sine på tørrfôr bløter opp eller gir det sammen med frisk vann, slike hunder har lettere for å få sykdommer relatert til urinveier og nyrene pga dehydrering over lengere tid.

For noen år siden solgte jeg hundefôr via jobben min, og ALLE våre salgrepresentanter fra förprodusentene fortalte at de selv alltid hadde vann i fôret til sine egne hunder, noen over lengere tid så det ble most, andre rett før så hundene måtte drikke samtidig som de spiste...

Til TS: Hadde ikke du Boston Terrier før? Hvilket sykdom fikk den, har de fôrrelaterte helseproblemer? :icon_confused: Trodde det var øyne som var den rasens svake pungt.. og litt flatulens :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er usikker på hvilket fôr jeg bør bruke på bicho blandingen. Regner med noen vet hva som er greit/ trygt å prøve =) Jeg er redd for å velge feil type som kan føre til "skader".

JEG regner alle de store merkene som trygge. Dvs. Proplan, Eukanuba, Royal Canin, Hills mf. Jeg har brukt alle disse på min hund, og har vært fornøyd med alle. Proplan ble byttet ut fordi jeg oppdaget at proteinnivået var for høyt i forhold til det min rase bør ha/fordi jeg er hysterisk, Royal Canin byttet jeg ut fordi han prompet endel (det kan og ha vært alderen), men ingen annen grunn en det. Hills og Eukanuba bruker jeg fortsatt om hverandre, når jeg ikke gir vom og hundemat.

Det er vom og hundemat jeg er desidert mest fornøyd med, og skulle helst gitt dette hele tiden. Jeg merker sånn sett ikke annen forskjell på ham enn at han bæsjer MYE mindre og "penere" på vått, og at matgleden om mulig er enda større, men bare det gjør at jeg føler meg bedre ved å gi ham det, og jeg ser at han har stor glede av det samtidig som jeg vet jeg gir noe naturlig.

Men det forutsetter god plass i fryseren, og det har ikke jeg nå.

Tingen her er jo at man må finne det man synes hunden fungerer best på, og det varierer veldig. Først og fremst må du jo finne et fôr som passer til din hunds størrelse. Utifra det kan du bare prøve deg frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forer med Oliver's petfood, har egentlig ingen grunn til akkurat hvorfor jeg gjør det, men bikkjedyret liker det godt så langt, og oppdretter bruker selv det samme foret, og har gjort det i mange mange mange år :) Så følte det var trygt. Ikke så alt for dyrt er det heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundefôr: Kun at balansen mellom fosfor og kalsium er riktig, da det er "kun" de to som virkelig kan gi skade på hunden. Det skal være ca 1: 1,3 av det, tillat med 1:1 og 1: 1,6

Ellers kan det være så mye dritt og avfall som bare det, så lenge det ikke er giftig...

Andre dyrefôr aner jeg ikke.

Hvor finner man disse kravene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen for i norge som er farlige og prøve iallefall så bytter man jo bare om det ikke fungerer optimalt. Men vom og hundemat er vel noe av det beste:) av tørrfor foretrekker jeg royal canin, og eukanuba kommer på en god andreplass. Sisteplass i min bok etter alt av butikk for(firstprice, eiroshopper, pedigree osv) er utvilsomt labb, men igjen så er det nok andre som mener noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sjekket så grundig etter noen jeg finner ok, det er ikke relevant for meg med tanke på at jeg fôrer rått.

Siden du skrev at "de fleste tørrfôr er bannlyst", så tenkte jeg at det jo måtte være noen som ikke var det i din bok og. Jeg er bare interessert i å lære jeg altså, nå som tørrfôr for tiden er det eneste alternativet jeg har.:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lenge foret på Vom &Hundemat men forsøker nå Sportsmans Pride på mine. Så langt virker det veldig bra. De er like ivrige på å spise og en positiv ting er at Natasha ikke er så sulten på kvelden som hun var på V&H.

Jeg gir mat ca 9 på morgenen og alt ifra 17-20 på ettermiddag/kveld ettersom det passer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du skrev at "de fleste tørrfôr er bannlyst", så tenkte jeg at det jo måtte være noen som ikke var det i din bok og. Jeg er bare interessert i å lære jeg altså, nå som tørrfôr for tiden er det eneste alternativet jeg har. :)

Jeg mener at Hills, Royal Canin, Pedigree, og egentlig alle de etablerte kornbaserte tørrfôrene er søppel.

Halvparten av næringsinnholdet er gjerne karbohydrater, det er på ingen måte bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundens mage- og tarmsystem er jo egentlig ikke beregnet på store mengder kornprodukter, men de aller fleste hunder lever hele livet uten komplikasjoner av noe slag - selv om de fôres på tørrfôr...

Jeg har alltid gitt kjøtt/fisk ved siden av tørrfôret, men nå har jeg gått over til 75 % vom & hundemat, og så sper jeg på med en kopp tørrfôr for metthetsfølelsen, og jeg har fått en helt ny hund! MYE mer energi, flott i pelsen og mer "fast" i kroppen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundens mage- og tarmsystem er jo egentlig ikke beregnet på store mengder kornprodukter, men de aller fleste hunder lever hele livet uten komplikasjoner av noe slag - selv om de fôres på tørrfôr...

De fleste hunder dør vel av kreft i dag..?

Det er ikke å leve uten komplikasjoner akkurat.

Jeg personlig tror kostholdet er en av årsakene til økningen i kreft, både blant dyr og mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste hunder dør vel av kreft i dag..?

Det er ikke å leve uten komplikasjoner akkurat.

Jeg personlig tror kostholdet er en av årsakene til økningen i kreft, både blant dyr og mennesker.

Det er ikke uvanlig at eldre mennesker og dyr får kreft...men skulle likt å vite hvor du har tallene fra at "de fleste hunder dør av kreft"??

Har du statistikk på det?? *nysgjerrig*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lenge foret på Vom &Hundemat men forsøker nå Sportsmans Pride på mine. Så langt virker det veldig bra. De er like ivrige på å spise og en positiv ting er at Natasha ikke er så sulten på kvelden som hun var på V&H.

Jeg gir mat ca 9 på morgenen og alt ifra 17-20 på ettermiddag/kveld ettersom det passer.

Jeg forer også på Sportsmans Pride Lam & Ris til den ene hunden. Har gjort det hele tiden, og er veldig fornøyd. Han er fast og fin i magen, blank og fin pels og har godt med energi og glede. Forer til frokost og middag. Hender han får fisk, rester av ris og potet fra middag. Men det er i små mengder og bare nå og da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke uvanlig at eldre mennesker og dyr får kreft...men skulle likt å vite hvor du har tallene fra at "de fleste hunder dør av kreft"??

Har du statistikk på det?? *nysgjerrig*

Siden vi ikke har noe dødsårsaksregister for kjæledyr i Norge har jeg naturligvis ingen slik statistikk. Jeg stilte et spørsmål, og antar at det ikke er så langt fra sannheten.. Det er jo sinnsykt mange hunder som dør av kreft.

Vi vet at det hevdes årsakssammenheng mellom kosthold og kreft blant mennesker, det vil sånn sett være merkelig om ikke det samme gjelder for eksempelvis hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok en telefon til to bekjente som begge er veterinærer, og ifølge dem er kreft LANGT ned på listen over hva hunder dør av i dag...

Endel dør av aldersom, eller avlives i forbindelse med alderbetingede skader - det vanligste er leddplager, men også organsvikt (nyre, hjerte osv).

Endel hunder avlives som følge av sykdom, og her mente begge veterinærene at leddplager og allergi sto for 90 % av tilfellene..

Og endel hunder avlives som følge av dårlig mental helse og/eller adferdsproblemer

Av kreft var det vanligste brystkreft + livmort på tisper og prostata + testikler på hannhund - disse kreftformene er antagelig hormonelt betinget i stor grad.

Kreft i mage-/tarmsystem (som man kan anta skyldes dårlig/feil fôring) er IKKE vanlig på hund!

Dette er statistikk utfra hva to veterinærer sånn umiddelbart mente; de nevnte begge to de samme tingene - eneste forskjellen var at de var uenige om allergi/leddplager eller adferdsproblemer sto for største andelen...de var imidlertid enige om at kreft sto for en svært liten prosentandel... Ene veterinæren husket at av 4000 behandlede hunder ifjor (2010) ble kun èn avlivet pga kreft, og dette var livmorkreft som ikke ble oppdaget i tide...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har tenkt på det, spille synkront i to headphones, og prøvde på hunden et rundt halsen, men det blir for dårlig lyd til ham. For mye av høyfrekvente lyder og ingen bass. Må ha fyldigere lyd for å kunne nyte den.  Ingen fare for å forstyrre omgivelsene, en møter svært sjelden andre mennesker langs den veien der, og de har i 100% av tilfellene så langt vært på sykkel, som farer fort forbi.  Med mindre det finnes headphones lagt spesielt for hunder (tror ikke han vil like det mens vi er i bevegelse i dynamiske omgivelser) er jeg derfor ute etter en så nett og praktisk og rimelig ghettoblaster som mulig, til å bære på kroppen med stropp. Det er 20 min langs et sånt grusomt kjedelig strekke hver vei, til hver eneste trening hele sommerhalvåret. Trenger sprite opp den turen littegrann
    • Hvorfor ikke bare bruke et headset? Det blir fort irriterende for omgivelsene hvis du skal prøve å overdøve trafikken med musikk...
    • På jakt etter bærbar høyttaler til å sprite opp dørgende kjedelig vei å gå til brukshundklubbens treningsbaner. Grei gang og sykkelvei med en mykere jordsti på siden, men den har stor støyforurensning fra tett trafikk i høy hastighet.  Trenger en høyttaler som er nett nok til å bære, som samtidig klarer hevde seg i trafikken så vi har musikk tel ærbe, eller heelwork, som det også kalles, på de turene der.  Noen som har erfaring med hvor mange watt output vi må opp i for å få en god opplevelse i sammenhengen?
    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...