Gå til innhold
Hundesonen.no

Staffene Trym og Tuva


Stine
 Share

Recommended Posts

  • Svar 426
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har vært en tur innom Vestnes på ferien vår, og der ble det full pott kan man si Vigdis ble BIM valp Trym ble BIM og Tuva BIR! Tuva ble BIG! Og endte til slutt opp med

Her skjer det det ikke så veldig mye, bortsett fra at vi har kjøpt hytte og hundene storkoser seg virkelig der! Vi også da

Tuva er mestvinnende staffetispe 2016!! Er det mulig liksom? Lille damen som fyller 7 år 10 januar har rocka fletta i utstillingsringen  Med TPLO operasjon i April mistet hun endel utstillinger, men

Posted Images

Takk skal dere ha :heart: Det er så tomt her, og spesielt Vigdis leter etter henne når hun har en stille periode (som er typ 2 ganger om dagen :P ) Det jeg synes er så urettferdig er at dem som ikke fortjener det blir syke! Hun var så glad, lykkelig og tvers gjennom snill, så hun hadde virkelig fortjent et langt og godt liv :( Hun er den hunden som har krøpet seg lengst inn i hjertet mitt, fra første møte så var hun hunden vår, det var liksom aldri noe tvil :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Kanskje på tide å skrive litt her igjen, Vigdis har fylt 9 mnd og debuterte på voksen utstilling i Leto, dag 1 fikk hun exelent og ble nr 4 i en stor junior klasse på 13 stk :) Dag 2 fikk hun blå, men det er jo veldig greit. Var pga halen hennes, men det tok faktisk lang tid før dommeren så den :) Neste utstilling blir Lillestrøm, spennende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

AD A på Vigdis :) Vi sjekket også ryggen og halen hennes i samme slengen. Ryggen er helt perfekt, haleknekken hennes er medfødt, men ikke noe som kommer til å gi henne noen plager :) Venter spent på HD resultatene nå :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

HD D med små forkalkninger på begge sider. Heldigvis er hun liten og godt muskelsatt så vi håper hun ikke får noen problemer med det. Vi kommer til å fortsette som før med turer i skog og mark + agility (siden hun elsker å drive med det så tar vi sjangsen) Holder henne i god form og unngår sykling/løping på asfalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig, veldig kjedelig, men kanskje ikke så overraskende? :(

Er helt enig i at dere skal fortsette med gledesfylte aktiviteter! :hug:

Nei, det var ikke så overraskende. Vi sjangsa og vi dreit oss ut...

Kjipern!

Jeg håper dere tør å kaste dere ut i det igjen, for det er oppdrettere som dere vi trenger, for dere tar faktisk konsekvensene av det dere får fram alvorlig :hug:

Staff blir det ikke noe mer her ihvertfall, og neste hund blir mest sannsynlig en forhund. Så kan vi på en måte være med på sidelinjen og lære mest mulig der :) Om vi noengang kommer til å prøve oss som oppdrettere igjen er veldig usikkert, jeg orker ikke den følelsen flere ganger av å ha solgt en syk hund til utrolig herlige mennesker som fortjener å ha en frisk hund.

Herregud, jeg har aldri sippa over en HD grad før. Men jeg hadde en liten Bodil nedtur idag og da er jeg sippete. Går snart over får jeg håpe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett om det blir langt eller ei blir det ihvertfall aktivt *ler* Det er jo ingen dødsdom, og hun kommer nok til å leve greit med det, men man må jo ha i tankene at hun kan slite med det som gammel hund. Det får vi ta da, og jeg vil heller at hun skal få leve som hun vil og være glad og kanskje leve litt kortere enn å begrense og få et litt kjedeligere liv men lengre :)

Ikke hadde jeg orket å ha henne i hus med et begrenset liv heller, da hadde hun blitt kverka fort :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det var ikke så overraskende. Vi sjangsa og vi dreit oss ut...

Staff blir det ikke noe mer her ihvertfall, og neste hund blir mest sannsynlig en forhund. Så kan vi på en måte være med på sidelinjen og lære mest mulig der :) Om vi noengang kommer til å prøve oss som oppdrettere igjen er veldig usikkert, jeg orker ikke den følelsen flere ganger av å ha solgt en syk hund til utrolig herlige mennesker som fortjener å ha en frisk hund.

Herregud, jeg har aldri sippa over en HD grad før. Men jeg hadde en liten Bodil nedtur idag og da er jeg sippete. Går snart over får jeg håpe :)

Har ikke lest hele tråden, men hvorfor var det ikke så overraskende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...