Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg med tanke på ambisjoner i agility


Recommended Posts

Skrevet

Jeg trodde vinklene foran nettopp hadde med om skuldrene er godt tilbakelagte eller ikke? Trodde ikke det handla om brystknuten, det kaller man jo om de har godt forbryst eller ikke? Eller?

Og jeg trodde vi snakket om gode eller dårlige fronter? Da hører vel både vinkler og forbryst med?

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Skrevet

Tispe med gode vinkler i fronten, men kunne hatt bedre tilbakelagt skulder.

Jeg trodde vinklene foran nettopp hadde med om skuldrene er godt tilbakelagte eller ikke? Trodde ikke det handla om brystknuten, det kaller man jo om de har godt forbryst eller ikke? Eller?

Og jeg trodde vi snakket om gode eller dårlige fronter? Da hører vel både vinkler og forbryst med?

Burde sikkert quotet Merete her. Selvsagt hører både vinkler og forbryst med, jeg bare lurte siden hun skriver vinkler og skuldre som to forskjellige ting.

Skrevet

Jeg vil rette oppmerksomheten mot særlig øverste rad på denne illustrasjonen:

anatomi.jpg

Der ser du eksempler på beinstilling, som også er noe en bør ta hensyn til i forhold til sunnhet og aktivitet. Rette bein gir jevnere belastning enn for eksempel lyrefront (innovervridde poter og vid front øverst) og utovervridde poter, og gir mer demping i støtene enn en dårlig front.

Mellomhånden er også noe en skal være obs på, da det er håndleddet og gir demping ved hvert steg. Er mellomhånden for svak, gir den for mye etter - og om den koder over gir det en ubalansert og ustabil front - om håndleddet koder over vil hunden lettere kunne "snuble" framover. Kjenn etter selv med egne armer - sett de i gulvet eller bordet, og sjekk hva som er best å lene seg på.

Så vil jeg be om at oppmerksomheten rettes mot dette bildet:

skjelett.jpg

Fronten er sammensatt av mange komponenter, i hvert fall slik jeg bruker begrepet front. Det handler om frambeina, med de elementene jeg beskrev over. Det handler om brystkassa, som bidrar til hvor smal eller bred front en hund har. Det handler om skulderbladets plassering - et godt tilbakelagt skulderblad er plassert lenger bak i forhold til brystkassa, og gjør at hunden får mer brystkasse mellom beina og dermed større avstand. Dette vil selvfølgelig variere stort på raser - en greyhounds brystkasse skal ikke være lik en engelsk bulldogs brystkasse, og de skal slettes ikke ha de samme frontene.

En hund har to ledd i fronten - albueledd og skulderledd (tilsvarende har den også to ledd i bakparten - både haseledd og kneledd). Ledd skaper vinkler. Stort sett henger positive egenskaper sammen i konstruksjonen - en godt tilbakelagt skulder gir en bred front og gir gode vinkler, med korrekt beinposisjon og mellomhånd. Men om en hund for eksempel har for hvelvet brystkasse, vil dette gi mindre støtte til skulderpartiet, slik at hunden blir løsere i sin front, selv om skulderbladet er korrekt plassert. Skuldrene er der de skal være, men nedover kroppen har ikke hunden noen støtte til sine bein.

Hvis noen av dere har fått steil front på kritikken noen gang, betyr det at skulderleddet er for lukket - tenk vinkler og matematikk. I enkelte rasebeskrivelser står det faktisk at hunden skal ha XX grader vinkel.

Ledd - og altså vinkler - skaper demping i bevegelsesmønster. En åpen vinkel er mer fleksibel, og tåler dermed mer enn en knapt vinklet hund som har mindre å gå på før leddet ikke kan bevege seg mer. Altså blir for eksempel landinger etter hopp mer i form av støt og smell mot fronten og legamentene under vinkelen - mens en godt vinklet hund vil "fjære" mer.

Vinkler og fronter er vanskelig å bedømme på bilder, fordi det kan skjules bevisst og ubevisst med pels - tuppér pelsen i fronten, og du har "gitt" hunden brystkasse. Trim pels i nakkeregionen, og det ser ut som om den har mer hals - og dermed bedre tilbakelagt skulder.

Ta på hunden, kjenn hvordan skjelettet er plassert - og se den bevege seg både fra siden og forfra. Har den parallelle bevegelser sett forfra, eller slenger frambeina? Tåer den inn eller ut, ser den ut som en hjulvisp i fronten, eller går frambeina en halvmeter på utsiden av kroppen? Har den rasetypisk lange steg, eller tripper den under bevegelse? Om en hund er godt vinklet bak og dårlig vinklet fram, kan det gi karperygg, fordi fronten ikke kommer like fort fram som bakparten, og da buer overlinjen seg for å kompensere for manglende framdrift. Eventuelt at hunden blir trippete i bakbeina også, til tross for gode vinkler.

For øvrig kan en hund meget gjerne ha en elendig front og være AA-fri, eller ha AA og en flott front. Så en hund som er røntget fri, må ikke nødvendigvis ha en optimal konstruksjon.

Skrevet

Jeg har sett groenendael i action i agility og det må jeg si var meget bra! Ikke overstresset som mange av de andre hundene, eller til "belger å være" :P Så en gronnis i agility tror jeg ikke er så gæli... Dette var ei lita og lett tispe da, og jeg har jo bare sett denne, men jeg ble imponert.

Skrevet

Tusen takk til Emma med flott forklaring på vinkler/front, 2ne og Belgerpia for beskrivende bilder, og alle dere som har kommet med innspill hittil! :) De rasene jeg nå foreløpig vurderer sterkest er groenendael og tervueren. Så nå venter jeg bare på belgerboken som om en liten uke eller to dumper i postkassen. I mellomtiden skal jeg prøve å prate med flest mulige belgerfolk på fårehundklubbens utstilling i Stavanger i helgen :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Tusen takk til Emma med flott forklaring på vinkler/front, 2ne og Belgerpia for beskrivende bilder, og alle dere som har kommet med innspill hittil! :) De rasene jeg nå foreløpig vurderer sterkest er groenendael og tervueren. Så nå venter jeg bare på belgerboken som om en liten uke eller to dumper i postkassen. I mellomtiden skal jeg prøve å prate med flest mulige belgerfolk på fårehundklubbens utstilling i Stavanger i helgen :)

Atte.... det er veldig veldig mye dårlige belgerbøker der ute altså......

Nå vet ikke jeg hvor du bor henne, men det finnes en bok som heter "Boken om den Belgiska Vallhunden" - den er skrevet av raseentusiast Anne F. Fallesen og baserer seg på raseklubbene i norden. En veldig informativ bok på veldig mange måter.

Som sagt, du bor kanskje i nærheten av noen med belger som har boka og som du kan låne :)

Skrevet

Tusen takk til Emma med flott forklaring på vinkler/front, 2ne og Belgerpia for beskrivende bilder, og alle dere som har kommet med innspill hittil! :) De rasene jeg nå foreløpig vurderer sterkest er groenendael og tervueren. Så nå venter jeg bare på belgerboken som om en liten uke eller to dumper i postkassen. I mellomtiden skal jeg prøve å prate med flest mulige belgerfolk på fårehundklubbens utstilling i Stavanger i helgen :)

Nå har jeg bare skummet gjennom tråden, men tror terv eller gronnis vil passe deg utmerket :) Og du har fått mange gode råd fra de andre belgerfolkene her. Kjenne flere som trener agility med sine langhårsbelgere, men ingen av de konkurrerer akkurat nå (det står mest på eierne, tror jeg *fnise*). Om jeg ikke tar feil, så dukker det nok opp et par gronniser i agility under belgerklubbens spesialhelg i Stavanger. Så da håper jeg du får sett dem i aksjon :D

Sender deg også pm med link til noen videoer av terv og gronnis i aksjon :)

Skrevet

Kan jo være greit å vurdere korthårscollien også da siden den er nevnt i trådstarters innlegg :-). Størrelsesmessig befinner de seg i klasse stor og er en perfekt størrelse for den klassen (tispene en anelse større enn BCer). En av korthårscolliens største fordeler i forhold til agility er at rasen nærmest er kjemisk fri for HD (og AD). En hund med HD/AD vil som kjent få en kortvarig agility-karriere. Kortisen er som regel meget atletisk bygget med en sunn konstruksjon og gode vinkler. Og det er en "moderat" rase hva angår aktivitetsbehov og intensitet. I andre land som Finland og Tsjekkia er rasen godt representert i agility og gjør det også bra. Sjekk denne fra Tsjekkia f.eks:

Ikke alle kortiser er like kjappe i AG-banen men finner man en med litt livlighet og lekelyst som denne er ikke farten noe problem.

Skrevet

Eksempler på et par korthårscollies som har gjort det bra i agility:

Denne tispen fikk den ærefulle tittelen "Årets agility-hund 2003" i Danmark, en nett og rask liten tispe som stortrivdes på AG-banen.

agdansk01.jpg

Denne hannen startet sin AG-karriere litt sent i livet men rakk å oppnå to agility-cert i klasse tre før han måtte pensjonere seg. Å hevde seg i klasse 3 i Finland er en ganske imponerende bragd da nivået er høyt og farten enda høyere der borte.

allu01.jpg

  • 4 weeks later...
Skrevet

Tusen takk til Emma med flott forklaring på vinkler/front, 2ne og Belgerpia for beskrivende bilder, og alle dere som har kommet med innspill hittil! :) De rasene jeg nå foreløpig vurderer sterkest er groenendael og tervueren. Så nå venter jeg bare på belgerboken som om en liten uke eller to dumper i postkassen. I mellomtiden skal jeg prøve å prate med flest mulige belgerfolk på fårehundklubbens utstilling i Stavanger i helgen :)

Jeg kan ikke helt dy meg her jeg, må bare si at det er hyggelig å se deg her på sonen og som jeg sa i går: tipper det blir belgerbeibi på deg veldig snart så den kan få leke og miljøtrene seg med Monti.. :lol:

Skrevet

Jeg kan ikke helt dy meg her jeg, må bare si at det er hyggelig å se deg her på sonen og som jeg sa i går: tipper det blir belgerbeibi på deg veldig snart så den kan få leke og miljøtrene seg med Monti.. :lol:

Neimen, er du også her? :D Så artig! Ja, du skal ikke se bort i fra at lille Monti får seg en belgerbuddy!
Skrevet
Neimen, er du også her? :D Så artig! Ja, du skal ikke se bort i fra at lille Monti får seg en belgerbuddy!

Hehe, jepp! Noe må jo jeg ha å gjøre på:-D. Vi gleder oss! (Nå skal jeg ikke kapre tråden din mer..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...