Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har vel egentlig vært medlem her i en del år nå, men har aldri introdusert meg selv så vidt jeg kan huske! :) Har heller ikke vært her inne på et par år så jeg anser meg selv som ny. Jeg har ikke hund enda, men syns dette er en veldig fin plass å innhente informasjon og anbefalinger om alt mulig på. Limer rett og slett bare inn det samme som jeg har skrevet om meg selv på profilen min jeg! Vet ikke helt hva man er ment å fortelle om seg selv her, så her er noe:

Jeg er ei jente på 21 år fra Kristiansand. Studerer veterinærsykepleie på Hansenberg Organia, andre året. Er veldig interessert i adferd og ernæring og har tenkt å videreutdanne meg innen dette.

Har ikke vokst opp med dyr i huset grunnet ei svært allergisk lillesøster, så mange reagerer på det og lurer på hvordan jeg fant ut at jeg ville jobbe med dyr når jeg ikke har noen erfaring. Til det vil jeg bare si; selv om jeg ikke har hatt hund eller katt i oppveksten så betyr ikke det at jeg ikke har noen erfaring. Jeg har alltid hatt en enorm lidenskap for alt på 4 bein. Fordi jeg ikke kunne ha noe annet enn fisk i huset, ordnet jeg meg bare på andre måter. Jeg var ivrig hundelufter for naboene og jeg har ridd siden jeg var 11. Hadde på et tidspunkt også egen hest, men det ble en alt for dyr hobby for ei som på den tiden gikk 2. gym. Kaniner har jeg også hatt i stor utegård i bakgården. Jeg tør å påstå at jeg har en del kunnskap om kaniner, og blir faktisk kalt "gnagerspesialisten" på klinikken hvor jeg har praksisplass - uten at jeg har noen faglig bakgrunn annet enn mange år med erfaring. Fisk har jeg også drevet med i mange år og har fortsatt ett kar i drift. Kunne på et tidspunkt alt som var å vite om akvariedrift, men det er utrolig hva man glemmer om det ikke vedlikeholdes. Akvariet mitt har dessverre måtte lide litt etter at jeg reiste på folkehøyskole og senere begynte på studier, og interessen er ikke like stor lenger.

Jeg har ikke på langt nær fotografisk hukommelse, men jeg har alltid vært som en svamp når det kommer til hobbyer. Da jeg dreiv med hest så kunne jeg alt om det. Da jeg dreiv med fisk så kunne jeg alt om det. Jeg leser alt jeg kommer over av bøker og stoff på internett - og jeg husker det. Skulle gjerne si at det er det samme med studiene, men det er det nok ikke. Jeg interreserer meg veldig for yrket mitt, men så fort noen introduserer en prøve eller eksamen, så husker jeg ingenting av det jeg leser.

17. august 2010 ble jeg katteeier. Veldig spontant. Jeg gikk på jobb uten katt og kom hjem som katteeier. Trulte kom nemlig til klinikken sammen med 14 andre katter - til avlivning. De kom i puljer over en uke og på fredagen kom Trulte som sistemann. Alle hadde gått "ville" rundt på gårdstunet til en mann som ikke kunne brydd seg mindre. De var ustabile alle sammen og kunne aldri blitt omplassert. Dyrebeskyttelsen hadde heller ingen kapasitet til å ta dem inn. Men Trulte var så utmagret og syk at hun viste ingen tegn til aggresjon eller redsel. Hun satt bare i buret og skalv. Da jeg kom bort for å sedere henne begynte hun å male og la seg halvveis ned på ryggen. Jeg visste at jeg ikke kunne ha katt fordi jeg fortsatt bodde hjemme hos mine foreldre - selv om jeg faktisk var på utkikk etter en leilighet. Så jeg ga henne bedøvelsen motvillig og så på at hun kastet opp og sovnet. Så kom dyrlegen med avlivningssprøyta, men da sa jeg stopp.

Det var noe spesielt med denne pusen. Det var ikke på langt nær den første jeg hadde avlivet, men allikevel. Hun skulle bli med meg hjem! Så hun ble gitt antisedan (motgift for bedøvelsen) og våknet opp igjen veldig forvirret. Hun hadde fått en stor dose. Hun var også veldig syk, med øyebetennelse, ørebetennelse, luftveisinfeksjon, masse orm i magen og virkelig, virkelig utmagret. VI visste ikke hvor gammel hun var og pga den store magen trodde vi først at hun var drektig. Heldigvis var hun ikke det. Hun fikk bo i et eget avlukke på kattepensjonatet i én måneds tid mens hun fikk topp behandling. Når hun var klar til avreise ble hun sterilisert og finn bli med meg hjem til min nye leilighet. Jeg var heldig, for ettersom hun ble frisk kunne hun jo like godt ha blitt aggressiv som de andre. Men hun var stikk motsatt. Velsig kontaktsøkende og pratsom. Men hun ville ikke løftes og ville heller smyge seg rundt stolbein og andre ting, enn rundt beina våre. Nå, ett år senere er hun ikke til å kjenne igjen. Hun er heller litt lubben nå, (men på slankekur!) kjempeglad i kos, men på egne premisser da, som katter flest. Løfte henne kan vi uten problemer, men hun koser seg ikke akkurat. Elsker å ligge på ryggen og bli klødd på magen og elsker å ligge inntil eller oppå magen min når jeg har lagt meg. Hun er rett og slett bare den herligste katten du kan tenke deg:)

Hund blir det først når jeg er ferdig studert, altså om 2 år til. Jeg har hatt mange år på å drømme meg bort og fundere på hvilken hund jeg en gang skal ha. Var lenge sikker på at det var corgi jeg skulle ha, men nå har valget altså falt på en australian shepherd. Jeg har alltid elsket gjeterhunder og jeg har også mulighet til å ha en. Klinikken ligger på en gård og vi har en stor hundepark som nabo. Jeg er også veldig interresert i klikkertrening og agility. Det blir spennende! :D

På fritiden driver jeg veldig mye med fotografering som er min andre store lidenskap. Særlig synes jeg det er gøy å fotografere dyr - selvfølgelig! Har akkurat laget egen nettside: www.andreaimages.com og tar gjerne imot oppdrag eller modellemner som befinner seg i nærheten av Kristiansand:)

post-5699-0-97248600-1314204625_thumb.jp

Skrevet

Heihei! Hvordan er det i Hansenberg? Har venner som studerer der og som straks er ferdige. Vurderte det selv nemlig :)

Da er de vel på siste skoleforløp nå da? Jeg er i Danmark nå på mitt andre forløp, samtidig med de på siste:) Jeg trives kjempegodt på Hansenberg. Veldig mange nordmenn og også noen svenske, og godt miljø. Men etter de nye reglene ble innført nå, så regner jeg ikke med at det kommer så mange flere norske. Skolen er blitt ufattelig dyr. Svenskene har også fått nye regler i forhold til utdannelsen så dette er siste kullet med svensker. Ganske trist. Men ja, jeg trives veldig godt!

Skrevet

Velkommen hit! Hva er veterinærsykepleie ift vanlig veterinær eller dyrepleier? Er det ca det samme som dyrepleierstudiet?

Det er det samme. Hvis du studerer i Norge får du ikke kalle deg veterinærsykepleier siden både veterinær og sykepleier er beskyttede titler. Men i Danmark heter det veterinærsykepleie. Jeg synes det er en mye finere tittel og det er mye lettere å forstå hva yrket innebærer med den tittelen fremfor dyrepleier. Jeg utdanner meg til vet. sykepleier, men når jeg søker autorisasjon for å jobbe i norge etter endt studie, så blir jeg dyrepleier :)

Skrevet

Da er de vel på siste skoleforløp nå da? Jeg er i Danmark nå på mitt andre forløp, samtidig med de på siste:) Jeg trives kjempegodt på Hansenberg. Veldig mange nordmenn og også noen svenske, og godt miljø. Men etter de nye reglene ble innført nå, så regner jeg ikke med at det kommer så mange flere norske. Skolen er blitt ufattelig dyr. Svenskene har også fått nye regler i forhold til utdannelsen så dette er siste kullet med svensker. Ganske trist. Men ja, jeg trives veldig godt!

Uff så dumt da med forandringene.. Kanskje jeg skulle ha begynt der for 3år siden alikevel.. :o

Men høres trivelig ut der ja! :) Vennene mine er fornøyde de også.

  • 3 months later...
Skrevet

Hei, og velkommen hit! :D (ser tråden er fra august, men svarer allikevel)

Jeg går også på Hansenberg, og trives veldig godt. Liker naturligvis ikke å reise fra hundene for å dra ned til Danmark, men til gjengjeld får de være med på jobb endel når jeg er hjemme. Begynner på 3. hovedforløb nå i januar, så er ferdig i oktober. Tiden går fort!

To stykker fra klinikken min går sammen med deg :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...