Gå til innhold
Hundesonen.no

Ressursforsvar ute på tur


KristinR
 Share

Recommended Posts

Boxertispa mi er ikke en type hund som skal slåss med alle hun møter. Hun er tvertimot veldig grei med fremmede hunder. Hun har en 3-4 hundevenner i tillegg til salukien hun deler hus med. Hun er venner med alle. Men på ett område sliter jeg litt. Hun er glad i pinner, ting hun finner og vil bære på + godbiter. Og dette skal passes på må vite.

Hun tar ikke fem flate øre for å fly i den som er så uheldig å tråkke tærne ned i nærheten av pinnen hennes. Hun biter ikke, men flyr i de og skremmer vannet av enkelte. Godbiter er greit å holde styr på. Det får hun ikke om det er andre til stede. Pinner eller bokser, evnt annet hun finner ute er verre, for hun finner stadig nytt. Hun kan også finne på om hun koser med en av oss tobente å kjeppjage den stakkars bikkja som da nærmer seg. Da eier hun tydeligvis denne personen også. Noen ganger kan det virke som om hun eier bakken hun går på for å overdrive litt.

Noen ganger tar vedkommende hund igjen og da må de skilles fysisk, men som regel trekker den andre hunden seg unna slik at det ikke blir noen slosskamp, men hun jager den andre vekk.

Denne oppførselen irriterer vettet av meg, men syns det er vanskelig å få gjort noe med den. Jeg tror kanskje jeg ser en økning i denne atferden når løpetiden nærmer seg.

Hun blir tre år i neste måned. Noen som har tips? Regner med derevil si jeg skal ha henne i bånd. I en periode skal jeg nok kunne det, men vil jo helst fjerne det ressursforsvaret.

Som sagt så biter hun ikke, men litt blod er det blitt ved at ei tann har kommet borti den andre hunden. '

Hvordan skal jeg trene på dette? Når hun er ferdig med å markere at dette er sitt så er hun like grei mot den andre hunden igjen. Det skjer stort sett bare på tur. En sjelden gang hjemme mellom de to jentene, men der er jeg helt slutta med å gi de bein samtidig, så det hender omtrent ikke lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig veldig lite om jeg skal være ærlig. Å kjefte og styre hjelper ikke. Jeg tar henne bort fra situasjonen, fjerner pinne eller hva hun nå forsvarer, får henne på plass, se på meg og så gir jeg henne frikommando. Men det er vel kanskje det jeg sliter med, jeg vet ikke hvordan jeg skal ta henne. Jeg brøler for å avbryte "kampen", evnt trekker henne vekk fra den andre hunden ved å dra henne i halen og så venter jeg til hun roer seg før hun får gå løs igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, jeg tror noe kan ligge der.

Min eldste er en tispe som kan ha endel ressurforsvar. Om hun viser det ovenfor meg, eller ting som JEG annser som å være endel av min flokk så blir hun utestenkt. Men hun har også en veldig flokkfølese så det funker på henne.

Jeg blir rett og slett "flyforbanna" på henne, og kan faktisk "jage" henne ut av flokken og be henne gå å legge seg på lang avstand. Hun får faktisk ikke ta del i flokken på flere minutter. Og om hun gjør anntydning til at hun "skal" delta så blir jeg forbanna igjen og hun må ligge på enda lengre avstand.

Dette måtte hun mye som unghund, og det har fungert såpass bra at det er lite jeg ser til det. Nå er det mest hjemme hun kan bli litt "manisk" under stuebordet om det kommer andre hunder i huset som ikke tilhører oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, jeg tror noe kan ligge der.

Min eldste er en tispe som kan ha endel ressurforsvar. Om hun viser det ovenfor meg, eller ting som JEG annser som å være endel av min flokk så blir hun utestenkt. Men hun har også en veldig flokkfølese så det funker på henne.

Jeg blir rett og slett "flyforbanna" på henne, og kan faktisk "jage" henne ut av flokken og be henne gå å legge seg på lang avstand. Hun får faktisk ikke ta del i flokken på flere minutter. Og om hun gjør anntydning til at hun "skal" delta så blir jeg forbanna igjen og hun må ligge på enda lengre avstand.

Dette måtte hun mye som unghund, og det har fungert såpass bra at det er lite jeg ser til det. Nå er det mest hjemme hun kan bli litt "manisk" under stuebordet om det kommer andre hunder i huset som ikke tilhører oss.

Jobber nokså likt som Jeanette med sånt. Men som hun også sier, så har jeg også hunder som faktisk føler det som en straff å bli stengt ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal forsøke det. Tror nok jeg kan vøre litt for "mild" mot henne. Neste gang jeg ser antydning skal jeg jage henne vekk og legge henne i dekk. Hvor lenge lar dere de ligge?

Er jo verdt et forsøk.

Hun har aldri ressursforsvar overfor folk, kun hunder. Og mest hunder hun kjenner godt fra før. Men syns det er en utidig oppførsel. Hater at hun skal spankulere rundt som om hun eier marka hun går på. Blææh!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal forsøke det. Tror nok jeg kan vøre litt for "mild" mot henne. Neste gang jeg ser antydning skal jeg jage henne vekk og legge henne i dekk. Hvor lenge lar dere de ligge?

Er jo verdt et forsøk.

Hun har aldri ressursforsvar overfor folk, kun hunder. Og mest hunder hun kjenner godt fra før. Men syns det er en utidig oppførsel. Hater at hun skal spankulere rundt som om hun eier marka hun går på. Blææh!

Jeg har faktisk gått så langt at bare jeg ser ett holdningskifte eller ett blikk jeg "ikke liker" så kan hun bli tatt ut av flokken. Om du vet hvordan tispen din ser ut før hun evt begynner med det tullet så hadde jeg tatt henne ut av flokken alt da.

Hvor lenge de ligger kommer helt ann på situasjonen. Jeg vil at hunden skal endre holdning der den ligger og ikke fortsette "syke" og fokusere på de andre bikkjene. Når hunden begynner følge meg istedet for det som foregår rundt så slipper jeg de gjerne til igjen.

Det jeg bevist unngår med henne er å stå i ro i starten av turer. Om vi kommer i en ny flokk så må hun nesten alltid gå i bånd først 200-300 m når de andre slippes. Dette virker som en metode som fungerer på henne, da er hun mye mer "aksepterende" etterpå.

Men husk at du bare skal "leke" sint og ikke faktisk la følesene ta fullstendig overhånd ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiko kan også være litt "spesiell" rundt andre, og jeg har også jobba sånn at jeg tar henne vekk fra flokken og stedet hun monger seg på, og ikke lar henne delta. Utfordringa med trollbolla er at hun egentlig synes det er helt fint å slippe å forholde seg til andre bikkjer som bare er "masete" likevel, og hun gidder VAFFAL ikke å være sammen med meg når jeg skal være så sur! :D

I stedet røsker jeg nå tak i henne, får øyekontakt og spør hva **** hun driver med, før hun må legge seg ned og være passiv. Dette kan jeg godt bruke litt tid på, for at hun skal skjønne at hun ikke får lov. Jeg har et forholdsvis pluttete og sussete hundehold ellers, så denne irettesettelsen er ganske voldsom for henne. Du må bare finne ut hva som får respons hos din frøken, og være konsekvent på det. Dessverre er det ganske vanskelig å vite hvor alle pinner, kongler og bollerester befinner seg, ellers hadde det jo vært en smal sak å ikke havne i slike situasjoner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde samme problemet med hunden min. Utrolig slitsomt og irriterende! Jeg lærte henne en "slipp" kommando, og dermed er jeg nå alltid i forkant av situasjonen. Hvis hun plukker opp en pinne etc på tur kommanderer jeg henne til å slippe den straks, før siuasjonen utvikler seg til at hun vokter og flyr på andre hunder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slippkommandoen sitter som et skudd. Jeg har bare alltid latt henne få lov til å bære/tyggepå ting hun finner. Det er liksom tur for henne og det hun elsker aller mest. Hun er en liten "lonely rider" som liker seg best alene.Andre hunder løper og leker, mens hun ligger i gresset og tygger på et eller annet eller løper lykkelig rundt med det i munnen. Har alltid latt henne få lov til det. Men har aldri lekt pinnelek eller kastet pinner for å ikke øke pinnomanien hennes.

Syns liksom litt synd i henne om hun ikke skal få holde på med det hun liker best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boxeren er jo en vakthund, og har veldig lett for ressursforsvar...

Jeg har slått knallhardt ned på det fra dag 1; straffer med passivitet og ta ham ut av situasjonen, samt legge på lydighet...Jeg ser det på blikket lenge før det smeller, og da er det først et "nei", deretter tar jeg ham vekk fra det han passer på...og legger ham i passivitet... Ta HUNDEN vekk fra gjenstand, og ikke omvendt..

Gjør det på en smidig måte, så du unngår å komme i en "kamp" med hunden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slippkommandoen sitter som et skudd. Jeg har bare alltid latt henne få lov til å bære/tyggepå ting hun finner. Det er liksom tur for henne og det hun elsker aller mest. Hun er en liten "lonely rider" som liker seg best alene.Andre hunder løper og leker, mens hun ligger i gresset og tygger på et eller annet eller løper lykkelig rundt med det i munnen. Har alltid latt henne få lov til det. Men har aldri lekt pinnelek eller kastet pinner for å ikke øke pinnomanien hennes.

Syns liksom litt synd i henne om hun ikke skal få holde på med det hun liker best.

Men dette her blir jo litt tull. Du vil at hun skal slutte å vokte på ting på tur, men samtidig at hun skal få lov til å ligge og tygge på ting og bære rundt på det. Enten så får hun gå på tygge og bære-tur aleine da, eller så får hun la være å tygge og bære på ting hun kan finne på å vokte når hun er løs sammen med andre. Du kan jo bare henne slippe dersom hun plukker opp noe, iogmed at slipp-kommandoen sitter så bra. Trenger det å være mer komplisert enn som så? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke latt henne få tygge på pinner jeg, når man ser hvor negativt dette blir. Hvis det går, bare hvis, så kan du nekte pinner når du er på tur sammen med andre hunder, og la henne få ha pinne når dere går tur alene. Egentlig kan dette være vanskelig i praksis, men godt mulig det funker på din. Du ser jo når hun leter etter pinner, og kan da avbryte dette, eller si SLIPP hvis hun har funnet en pinne. Ta det med en gang du ser det og ikke la henne få holdt på den og gjort den til sin.

Ja, det kan virke kjipt ovenfor hunden når hun liker pinner, men sålenge det blir et problem ut av det, er det nok det beste å unngå det. I værste fal kan det bli skikkelig slossing ut av det hvis det er feile hunder dere treffer på.

Chanti elsker pinner hun også, men hun gnager på dem og spiser dem. Finne en pinne og løpe å legge seg i gresset og knakse på dem. Og så spyr hun senere. Så hun får ikke lov å ta pinner. Hun får lov å apportere pinner som kastes i havet, og det funker bra. Men ser man at hun er på tur til å ta den for å spise, avbrytes hun. Hun gnager forsåvidt på alt av leker og ødelegger dem, så det samme gjelder her. IKKE LOV å gnage. Kun leke med dem. Ofte må man fjerne allt av leker rett og slett pga hun liker å ødelegge dem.

Dette er litt annerledes enn ditt tilfelle, men alikevel likt. Hunden LIKER å gjøre noe som blir negativt, så selv om hunden liker dette så mye, får den desverre ikke lov å gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slippkommandoen sitter som et skudd. Jeg har bare alltid latt henne få lov til å bære/tyggepå ting hun finner. Det er liksom tur for henne og det hun elsker aller mest. Hun er en liten "lonely rider" som liker seg best alene.Andre hunder løper og leker, mens hun ligger i gresset og tygger på et eller annet eller løper lykkelig rundt med det i munnen. Har alltid latt henne få lov til det. Men har aldri lekt pinnelek eller kastet pinner for å ikke øke pinnomanien hennes.

Syns liksom litt synd i henne om hun ikke skal få holde på med det hun liker best.

Hva med å ha EN turleke som hun får bære med seg hjemmefra og ha hele turen, spytter hun den ut til fordel av en annen "leke" så ta henne ut av situasjonen og når hun har roet seg tilby henne sin egen leke igjen? Det funker ihvertfall hos oss. Han har en blå liten kong wubba han har hatt siden han var valp, og det er det eneste han får lov å bære, leke med og tygge på når vi er ute på tur, vil han ikke ha den så går vi tur i bånd, etter en stund begynner han å tigge etter leken igjen og da slippes han fri med den i munnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hva med å ha EN turleke som hun får bære med seg hjemmefra og ha hele turen, spytter hun den ut til fordel av en annen "leke" så ta henne ut av situasjonen og når hun har roet seg tilby henne sin egen leke igjen? Det funker ihvertfall hos oss. Han har en blå liten kong wubba han har hatt siden han var valp, og det er det eneste han får lov å bære, leke med og tygge på når vi er ute på tur, vil han ikke ha den så går vi tur i bånd, etter en stund begynner han å tigge etter leken igjen og da slippes han fri med den i munnen.

Ren nysgjerrighet. Hvorfor får han gå løs med en leke i kjeften men må gå i bånd uten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det startet med at vi gjorde det som en frikommando, så når han ikke har leken går han fri ved fot (eller i bånd), og så fort han får leken så får han springe, leke, herje, gjøre hva han vil. Han har IKKE utvist forsvar/vokt overfor leken sin (eller andre ting), kanskje han bare ikke har det i seg (?) Men han er som dobere flest veldig pokete og har en røff lekestil, med leken i munnen er han mye roligere og har ikke en trang til å stikke nesa si i sida på alle hundene rundt seg.

Når han eks. leker med sine søsken så kommanderer jeg "leken" om han blir for voldsom og da kommer han å henter leken sin og han roer seg. Det varer da til søstrene renner han ned og han skal ta de igjen :whistle:

Egentlig burde det vært motsatt. At når hunden bærer leken, bør den være i bånd og under kontrollerte former, og når den er løs skal den ikke ha noe den kunne vokte.

Hvorfor bør det være motsatt mener du?

Om vi går tur i skogen og han ikke har leken i munnen og løper løs, så finner han fort en pinne, stein, kongle ol å leke med/bære på.. dette er noe han har gjort siden før vi begynte med kongen. Det var slik ideen egentlig kom til oss, for vi så tidlig at leken med våre andre hunder er av en helt annen art når han har noe i munnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo med tanke på startinnlegget, så sloss hunden med andre hunder pga pinnen, og det er dette man må få kontroll over. Hunden kan ikke ha pinne pga da blir den overbeskyttende og ufyselig i oppførsel hvis det er andre hunder der, og i tillegg til mitt første svar på dette, så virker det du skrev mer sannsynlig for at dette funker i praksis hvis hunden har pinnen når de kun går i bånd (hvis hunden aboslutt må ha pinne) og eier har mer kontroll på hunden, og ikke gi pinne når hunden er løs og kan finne på å utagrere og sloss med andre hunder.

TS sin hund leker ikke så med pinne/ting sammen med andre hunder, har jeg inntrykk av (?) men vil være mer alene med pinnen (og dermed passer på den).

Dette er min tanke basert på at hunden/eier har et problem med dette (som beskrevet i startinnlegget), og ikke hvis hunden er ivrig i lek, har ikke fokus på deg, ikke vil slippe osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At man finner ressursforsvar på en vakthundrase, burde jo ikke være noe overraskelse...

For både din, hundens og andre hunders del, bør du unngå at hun får sjansen - dvs INGEN aksept av at hun passer på sine egne ting. Om hun skal leke, skal hun leke sammen med deg, og det er du som styrer leken (start/stopp, intensitet osv.). Jeg vet ikke hva du trener med henne, men hun bør få sjansen til å blir fysisk OG psykisk "sliten" hver dag - da har hun mindre overskuddsenergi å ta ut på sånne uønskede "aktiviteter"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo med tanke på startinnlegget, så sloss hunden med andre hunder pga pinnen, og det er dette man må få kontroll over. Hunden kan ikke ha pinne pga da blir den overbeskyttende og ufyselig i oppførsel hvis det er andre hunder der, og i tillegg til mitt første svar på dette, så virker det du skrev mer sannsynlig for at dette funker i praksis hvis hunden har pinnen når de kun går i bånd (hvis hunden aboslutt må ha pinne) og eier har mer kontroll på hunden, og ikke gi pinne når hunden er løs og kan finne på å utagrere og sloss med andre hunder.

TS sin hund leker ikke så med pinne/ting sammen med andre hunder, har jeg inntrykk av (?) men vil være mer alene med pinnen (og dermed passer på den).

Dette er min tanke basert på at hunden/eier har et problem med dette (som beskrevet i startinnlegget), og ikke hvis hunden er ivrig i lek, har ikke fokus på deg, ikke vil slippe osv.

Tja, jeg tenkte som jeg skrev.. på meg virker det som TS's hund vokter det når det ligger på bakken (pinner, leker, personer hun koser med) men at hun trekker seg tilbake når hun vil være alene med "pinnen" og at det da går greit. På meg virker det som hun leter etter ting hun kan vokte fordi hun vil ha noe hun ikke har, og da tenkte jeg at om hun har noe, EN ting, som hun alltid har når hun er på tur, så slutter hun å finne ting å vokte på. Kanskje det er en dum tanke :icon_confused:

Er ellers enig med trulte70 ang at leken skal gå på eierens prinsipper, tid, sted.

(Jeg har bestemt at den blå kongen er det eneste han får leke med på tur, den leker ikke jeg med og andre hunder får heller ikke lov å leke med den)! Funker for oss så langt ihvertfall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode råd. Jeg ser endel ting jeg skal jobbe med videre. Det ene går på det Trulte 70 sier. Jeg er nok ikke flink nok til den mentale biten. Skal bli bedre på å trene henne mentalt. Jeg ser jo at hun liker å trene både lydighet og søk. Denne voktingen skjer på turer der hundene aktiviserer seg selv ved lek og løping. Hun er litt utafor da og liker helst holde på for seg selv med oe å bære/tygge på. Tror jeg skal bli flinkere til å ta meg litt av henne i slike situasjoner ved å trene korte økter.

Så skal jeg bli flinkere til å forutse situasjoner, og om de oppstår, "ta henne hardere" ved å utestenge henne fra flokken til hun har kjølt seg ned.

Jeg tror ikke det vil hjelpe å la henne ha sin egen leke på tur. Hun kan nok vokte den også om hun føler for det.

Skal lese over svarene på nytt og tenke litt på hva mer som kan gjøres. Takk for svar:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode råd. Jeg ser endel ting jeg skal jobbe med videre. Det ene går på det Trulte 70 sier. Jeg er nok ikke flink nok til den mentale biten. Skal bli bedre på å trene henne mentalt. Jeg ser jo at hun liker å trene både lydighet og søk. Denne voktingen skjer på turer der hundene aktiviserer seg selv ved lek og løping. Hun er litt utafor da og liker helst holde på for seg selv med oe å bære/tygge på. Tror jeg skal bli flinkere til å ta meg litt av henne i slike situasjoner ved å trene korte økter.

Så skal jeg bli flinkere til å forutse situasjoner, og om de oppstår, "ta henne hardere" ved å utestenge henne fra flokken til hun har kjølt seg ned.

Jeg tror ikke det vil hjelpe å la henne ha sin egen leke på tur. Hun kan nok vokte den også om hun føler for det.

Skal lese over svarene på nytt og tenke litt på hva mer som kan gjøres. Takk for svar:-)

Du sier noe viktig her; ...når hundene aktiviserer seg selv...

Hun velger vekk leken med de andre og legger til sin egen aktivitet (som hun mestrer godt!); å passe på lekene sine...

Når du ser at hun begynner å gå inn i denne modusen, er det viktig å avlede henne; tren gjerne lydighet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...