Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

GD ser mye spinklere ut pga størrelsen dems, jada han tenker rart :lol: Han synes også dobberen blir for spinkel, men av en eller annen grunn digger han RR`en :icon_confused::lol:

BB blir nok ikke aktuelt, har aaaaltfor dårlig erfaring med dem. Også kan dem ikke stilles ut :getlost: Jada, veit om den ene "utstillinga" dem har i året, men det blir liksom ikke det samme :lol:

Det her er nok ganske langt frem i tid, ihvertfall ikke før til neste år :lol: Og vi blir jo aldri enige. Søren ass, hvor vanskelig kan det være å finne drømmerasen.... Joda, staffen er egentlig det. Men, så har man litt lyst på noe nytt noe og :whistle: Men nytt er skummelt, begynne å tråle oppdrettere og finne en seriøs en *grøss*

Skrevet

Korthårs St Bernhard har vært på ønskelista lenge for begge oss.... Men de er svææææære da :lol:

Virkelig? Ikke så mange som har disse hundene på sin ønskeliste. Har hatt en selv og skal definitivt ha en igjen. Så send meg gjerne PM om du lurer på noe :)

Skrevet

RR er en vakthund (i likhet med de fleste andre hundene som har vært nevnt her) så man må såklart være obs på hvor mye vokting man vil ha. Men jevnt over synes jeg rr-en er ganske avslappet i forhold til rottis, doberman, dogo, presa og cc. Nå vet jeg riktignok ikke hvordan de jeg kjenner er når de er alene uten eier i nærheten, men jeg har aldri opplevd dette som noe stort problem med rasen (igjen, det er en vakthund og har instinktene til stede absolutt, men ikke noe problematisk hvis det er den type hund man vil ha).

Dalmatiner har ikke vært nevnt.

Jeg har jo vært og besøkt et par RR-oppdrettere, og jeg må bare si meg enig med dette. Jeg så etter mye av det samme som TS tror jeg. Topp turkamerat som tåler mye aktivitet, men som er rolig hjemme. Ridgebacken virker som en utrolig enkel hund å ha hvis du er flink til å sette grenser og er konsekvent fra den er ung. Jeg ble ihvertfall helt betatt av hundene hos oppdretterne vi besøkte! Utrolige rolige, stødige og uinteressert! :P:wub:

Skrevet

Jeg ville hatt bullmastiff, grand danois og rottis på lista jeg :)

Signerer denne også hiver jeg inn Boxer og Dalmatiner, men jeg skjønner dere godt om dere velger en RR, herlige hunder :)

Skrevet

St.Bernhard korthår - vel, om du ikke har lyst til å ha med deg bikkja på tur så er det jo en herlig rase - men de er jo fullstendig dysfunksjonelle i bevegelsesmønsteret og ser jo mer død enn levende ut. (og lukter jo helt ******, og sikler og ææææsj rett og slett)

Vel, dette med dysfunksjonalitet og sikling stemmer bare delvis. Av de fem jeg har hatt boende hos meg over en viss periode, er det bare to av dem som har siklet (og bare sånn apropos grande så hadde den siste husgjesten vår en sikkelproduksjon som ikke lignet grisen. Jeg har nettopp flyttet og vasket ut av leiligheten hvor han har oppholdt seg, og jeg har skrubbet vegger og tak for sikkel etter denne granden). Dysfunksjonelle? Tja, det kommer jo helt an på øyet som ser, men de som har vært hos meg har ikke hatt noe problem med å holde tritt med schäferen min og de andre hundene som har vært hos meg på samme tidspunkt (om det sier mest om sanktene eller de hundene jeg har, vet jeg ikke da, men lell). De herjer, løper og oppfører seg som andre, middels aktive hunder.

janosch.jpg

Janosch, slevedyr, men ingen lathans.

251.jpg

Cane, slevesak dette også, med tunge underlepper.

2010-01-14142.jpg

Major, slevet ikke mer enn schäferskinnet mitt, med unntak av litt vannsøl når han drakk.

085.jpg

Major, min late og dysfunksjonelle sankt bernhardshund.

093.jpg

Major og langhårssankten, Mammut.

054.jpg

Spore kunne han også.

IMG_6529.jpg

Siste klompen jeg hadde boende hos meg, Waya, ikke noe sikkel fra henne heller.

Min egen Major, som jeg hadde inntil i fjor, var vel kanskje over gjennomsnittet aktiv, da jeg har en lei tendens til å miljøskade de dyrene som eventuelt måtte oppholde seg innenfor mine, fire vegger. Han spurtet ute på markene, og lydighet og spor var heller ikke noe han foraktet. Noen stjerne innen hundesport (med unntak av utstilling, forutsatt at hunden er pen) får man vel neppe om man velger sankt bernhardshund, men jeg vet om sankter som trenes aktivt og som stiller både i lp og agility. Og til attåthund å være, så er det jo slett ikke ille?

Det er sjelden jeg faller for andre raser enn de som ligner min egen, eller skal jeg si var, men da jeg fikk oppleve sankten på nært hold var det noe helt spesielt som skjedde. Den grov seg rett inn i hjertet mitt og der har den blitt. Og jeg mener jeg har vært borti mye rart av hunder i alle former og fasonger hva gjelder utseende og mentalitet, men jeg kan telle på én hånd hvor mange av dem som har rørt ved meg, og et par sankter har vært to av dem.

Jeg opplever sankten som noe av det skjønneste jeg kan tenke meg, en diger klomp med kjærlighet og hengivenhet. For meg er sankten rein terapi. Jeg har som sagt ikke opplevd noe lignende tidligere og kanskje det aldri vil skje igjen. Jeg måtte selge Major og det er noe av det kjipeste jeg har måttet gjøre, og bare jeg ser bilder av ham gjør det vondt. Og jeg har liksom mistet hunder jeg har vært oppriktig glad i tidligere. Så, om korthåret sankt bernhard er en aktuell rase, så anbefaler jeg på det sterkeste at dere hilser på et par og gjør dere bedre kjent med rasen. Jeg tror nemlig at folk har litt sånn hat-/elskforhold til disse bamsene, så om man får dem tettere innpå seg er det også veldig enkelt å gjøre seg opp en klar mening.

Skrevet

Dårlig gjort å legge ut sånne bilder da :wub::wub::wub:

Og det er helt sant at den troner ganske høyt på ønskelista :lol: Elsker svære bamsedyr som sikkler :wub: Sikkel er ikke noe stress for meg, har jo hatt en Nuffe som sikkla over middels mye, også den BB`en jeg "passa" var ikke særlig bedre :lol: Vi er stadig inne og titter på Toffe Loffe sin hjemmeside, dumt når dem venter to kull nå :lol:

Skrevet

Dårlig gjort å legge ut sånne bilder da :wub::wub::wub:

Og det er helt sant at den troner ganske høyt på ønskelista :lol: Elsker svære bamsedyr som sikkler :wub: Sikkel er ikke noe stress for meg, har jo hatt en Nuffe som sikkla over middels mye, også den BB`en jeg "passa" var ikke særlig bedre :lol: Vi er stadig inne og titter på Toffe Loffe sin hjemmeside, dumt når dem venter to kull nå :lol:

Hihi, sorry... :P Bare send meg PM for any questions hvis rasen skulle være reelt aktuell ;)

Skrevet

Will do :D

Glemte jeg å si at faren til ene kullet du nevnte, også er faren til Major. Og spør du meg *kremt*, så er det ett av de flotteste dyrene jeg har sett og møtt :wub:

img_4812.jpg?w=600&h=400

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...