Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå håper jeg at noen sonen guruer der ute kan hjelpe meg med utdanningsvalg. Jeg skal på folkehøyskole til Lofoten nå ett år, men etter det har jeg ingen planer. Jeg har mest lyst til å studere i Oslo og omegn litt fordi jeg er herifra, og det er her jeg hører hjemme. Jeg kan også ta ett år i utlandet feks. Jeg har spurt folk som kjenner meg om hva de forestiller meg som, det har vært alt fra jordmor, til advokat og politi. Jeg er en veldig utadvent person, elsker mennesker, ikke rett for å ta i et tak. Nå jobber jeg i en dyrebutikk, har jobbet der i fem år snart, men jeg tror ikke butikk er fremtiden min. Jeg setter veldig pris på varierte dager, og hvor jeg kan gjøre litt mer enn å bare sitte på rompa. Jeg vil også gjerne at utdanningen min vil gi meg en brukbar lønn, 400 000 ++.

Jeg har tenkt litt på jordmor, det virker spennende, variert osv, men det kan også være veldig tøft, og lønnen er så som så.

HR er også noe som virker veldig spennende, men der er jeg helt blank på hva jeg da burde studere for å kunne jobbe med det. Jeg tenker iallefall at en master i organisasjons psykologi hadde kommet gått med, men hva med de tre første årene?

Hva annet kan være spennende å studere, være greit å få seg en jobb, ikke ha alt for høyt snitt for å komme inn, ha varierte dager og gi meg en grei lønn ? :)

Skrevet

Vet mange har en stor aversjon mot NAV og alt som har med NAV å gjøre. Men de har noen fine interessetester og karriære veiledere som tar utgangspunkt i dine svar. For meg som ikke kjenner deg er det iallfall altfor vanskelig å skulle mene noe som helst om hva du passer til å hva som er lurt.

http://www.nav.no/Arbeid/Yrker+og+utdanning/Veiledning+p%C3%A5+internett

Lykke til

Skrevet

Du kan jo kikke på stillingsannonser for ulike typer jobber du kunne tenke deg, og se hva slags utdannelse og erfaring de krever :ahappy:

For å få jobb innen HR kan du feks ta en siviløkonomutdannelse.

Skrevet

For å bli jordmor må du først bruke tre år for å bli sykepleier, for så å bruke to år på videreutdanning for å bli jordmor. Dessverre er dette veldig dyrt da man får fem års utdanning uten å gå opp mye i lønn i forhold til andre femårsutdanninger (master studier). Jordmødre jobber nesten 50% av tiden som nattevakter og det er slitsomt i lengden.

Fordelen med å begynne med å bli sykepleier er at det er et yrke som man aldri trenger å bekymre seg om man får jobb og man kan flytte hvor man vil i landet og verden for øvrig uten å måtte omskolere seg for å få jobb. Det finnes også veldig mange videreutdanninger så det er et variert yrke.

Skrevet

Min far jobber i nav, og han trives. Varierte arbeidsoppgaver, litt reising, snakke med ulike folk, og grei jobbtid (kan jobbe seg opp fridager ect.) Ok lønn :)

OT: Men jeg har heller ikke noe i mot nav.. ;)

Skrevet

Det er gode poenger som kommer frem når det er snakk om jordmorutdanning. Ellers tar jeg slike intressetester jevnt og trutt, men ender alltid opp med vetrinær osv fordi jeg liker dyr og ikke liker gravmaskiner og lage ting. Men hvilke andre veier kan man ta for å jobbe innenfor HR? Takk for svar forresten alle sammen :)

Skrevet

Googlet stillingsannonser, i første annonse jeg fant stod det:

• du har relevant høyere utdanning, gjerne innen juss, HR, eller administrasjon og ledelse

Som sagt, bruk stillingsannonser for å se hva slags kvalifikasjoner de ønsker til den typen stillinger du kunne tenke det. Der står det både hvilke utdannelse, erfaring og andre kvalifikasjoner de søker :)

Skrevet

HR er også noe som virker veldig spennende, men der er jeg helt blank på hva jeg da burde studere for å kunne jobbe med det. Jeg tenker iallefall at en master i organisasjons psykologi hadde kommet gått med, men hva med de tre første årene?

Du kan ta en bachelor i psykologi.

Skrevet

Som flere over anbefaler jeg interessetestene til NAV. De gir i det minste en indikasjon på yrker som kan være interessant. Ellers er det utrolig mange jobber som ikke har noen "yrkestittel", bare en viss tilhørighet til fagfelt. Jeg har en av dem. :)

Det jeg synes er viktig å tenke på er ikke hva du vil jobbe med, men hva du faktisk vil gjøre, hver eneste dag i ~50 år. Selv er jeg utrolig glad i dyr, men kunne ikke tenke meg å behandle syke dyr hver dag i 50 år av den grunn. Og måtte avlive noen, se eiere som går mot dyrlegens råd, og se dyr som lider. Eller jobbe i dyrebutikk og måtte se alle dyreeiere som ikke behandler dyrene sine så godt som de burde. Jeg kunne ikke en gang tenke meg å jobbe i stall, og ta hester ut og inn og ri hver eneste dag i vær og vind og med alt som hører med. Men det er altså meg.

Det samme gjelder de fleste yrker og fagfelter. Vil du jobbe sammen med mennesker? Veilede/undervise? Lede? "Hjelpe/behandle"? Barn?

Vil du ha kontorjobb? Feltjobb? Vil du jobbe ni til fire? Turnus? To uker av to uker på?

Vil du jobbe med papirer og byråkrati? Eller fysisk? Teknisk?

Vil du "gjøre og lage" eller "undersøke og forske"?

Liker du forutsigbarhet, eller utfordring og spenning? Hvor viktig er stabilitet (ikke bare nå, men om 15 år når du har familie?) og lønn?

Det er så utrolig mange muligheter, og uansett utdanning og fag, så er det nå blitt ganske vanlig å både bytte jobb og fagfelt i løpet av livet. Tenk på hva du kan eller vil kunne mer om, hva du kunne tenke deg å jobbe med, og hvordan. Interessetestene til NAV er med på å kartlegge en del av dette. Det er også mulig å få karriereveiledning både på NAV og på potensielle studiesteder. Helt sikkert på folkehøgskolen også.

Lykke til!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...