Gå til innhold
Hundesonen.no

Utdanning


edlitam
 Share

Recommended Posts

Nå håper jeg at noen sonen guruer der ute kan hjelpe meg med utdanningsvalg. Jeg skal på folkehøyskole til Lofoten nå ett år, men etter det har jeg ingen planer. Jeg har mest lyst til å studere i Oslo og omegn litt fordi jeg er herifra, og det er her jeg hører hjemme. Jeg kan også ta ett år i utlandet feks. Jeg har spurt folk som kjenner meg om hva de forestiller meg som, det har vært alt fra jordmor, til advokat og politi. Jeg er en veldig utadvent person, elsker mennesker, ikke rett for å ta i et tak. Nå jobber jeg i en dyrebutikk, har jobbet der i fem år snart, men jeg tror ikke butikk er fremtiden min. Jeg setter veldig pris på varierte dager, og hvor jeg kan gjøre litt mer enn å bare sitte på rompa. Jeg vil også gjerne at utdanningen min vil gi meg en brukbar lønn, 400 000 ++.

Jeg har tenkt litt på jordmor, det virker spennende, variert osv, men det kan også være veldig tøft, og lønnen er så som så.

HR er også noe som virker veldig spennende, men der er jeg helt blank på hva jeg da burde studere for å kunne jobbe med det. Jeg tenker iallefall at en master i organisasjons psykologi hadde kommet gått med, men hva med de tre første årene?

Hva annet kan være spennende å studere, være greit å få seg en jobb, ikke ha alt for høyt snitt for å komme inn, ha varierte dager og gi meg en grei lønn ? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet mange har en stor aversjon mot NAV og alt som har med NAV å gjøre. Men de har noen fine interessetester og karriære veiledere som tar utgangspunkt i dine svar. For meg som ikke kjenner deg er det iallfall altfor vanskelig å skulle mene noe som helst om hva du passer til å hva som er lurt.

http://www.nav.no/Arbeid/Yrker+og+utdanning/Veiledning+p%C3%A5+internett

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å bli jordmor må du først bruke tre år for å bli sykepleier, for så å bruke to år på videreutdanning for å bli jordmor. Dessverre er dette veldig dyrt da man får fem års utdanning uten å gå opp mye i lønn i forhold til andre femårsutdanninger (master studier). Jordmødre jobber nesten 50% av tiden som nattevakter og det er slitsomt i lengden.

Fordelen med å begynne med å bli sykepleier er at det er et yrke som man aldri trenger å bekymre seg om man får jobb og man kan flytte hvor man vil i landet og verden for øvrig uten å måtte omskolere seg for å få jobb. Det finnes også veldig mange videreutdanninger så det er et variert yrke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er gode poenger som kommer frem når det er snakk om jordmorutdanning. Ellers tar jeg slike intressetester jevnt og trutt, men ender alltid opp med vetrinær osv fordi jeg liker dyr og ikke liker gravmaskiner og lage ting. Men hvilke andre veier kan man ta for å jobbe innenfor HR? Takk for svar forresten alle sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Googlet stillingsannonser, i første annonse jeg fant stod det:

• du har relevant høyere utdanning, gjerne innen juss, HR, eller administrasjon og ledelse

Som sagt, bruk stillingsannonser for å se hva slags kvalifikasjoner de ønsker til den typen stillinger du kunne tenke det. Der står det både hvilke utdannelse, erfaring og andre kvalifikasjoner de søker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HR er også noe som virker veldig spennende, men der er jeg helt blank på hva jeg da burde studere for å kunne jobbe med det. Jeg tenker iallefall at en master i organisasjons psykologi hadde kommet gått med, men hva med de tre første årene?

Du kan ta en bachelor i psykologi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere over anbefaler jeg interessetestene til NAV. De gir i det minste en indikasjon på yrker som kan være interessant. Ellers er det utrolig mange jobber som ikke har noen "yrkestittel", bare en viss tilhørighet til fagfelt. Jeg har en av dem. :)

Det jeg synes er viktig å tenke på er ikke hva du vil jobbe med, men hva du faktisk vil gjøre, hver eneste dag i ~50 år. Selv er jeg utrolig glad i dyr, men kunne ikke tenke meg å behandle syke dyr hver dag i 50 år av den grunn. Og måtte avlive noen, se eiere som går mot dyrlegens råd, og se dyr som lider. Eller jobbe i dyrebutikk og måtte se alle dyreeiere som ikke behandler dyrene sine så godt som de burde. Jeg kunne ikke en gang tenke meg å jobbe i stall, og ta hester ut og inn og ri hver eneste dag i vær og vind og med alt som hører med. Men det er altså meg.

Det samme gjelder de fleste yrker og fagfelter. Vil du jobbe sammen med mennesker? Veilede/undervise? Lede? "Hjelpe/behandle"? Barn?

Vil du ha kontorjobb? Feltjobb? Vil du jobbe ni til fire? Turnus? To uker av to uker på?

Vil du jobbe med papirer og byråkrati? Eller fysisk? Teknisk?

Vil du "gjøre og lage" eller "undersøke og forske"?

Liker du forutsigbarhet, eller utfordring og spenning? Hvor viktig er stabilitet (ikke bare nå, men om 15 år når du har familie?) og lønn?

Det er så utrolig mange muligheter, og uansett utdanning og fag, så er det nå blitt ganske vanlig å både bytte jobb og fagfelt i løpet av livet. Tenk på hva du kan eller vil kunne mer om, hva du kunne tenke deg å jobbe med, og hvordan. Interessetestene til NAV er med på å kartlegge en del av dette. Det er også mulig å få karriereveiledning både på NAV og på potensielle studiesteder. Helt sikkert på folkehøgskolen også.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...