Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå håper jeg at noen sonen guruer der ute kan hjelpe meg med utdanningsvalg. Jeg skal på folkehøyskole til Lofoten nå ett år, men etter det har jeg ingen planer. Jeg har mest lyst til å studere i Oslo og omegn litt fordi jeg er herifra, og det er her jeg hører hjemme. Jeg kan også ta ett år i utlandet feks. Jeg har spurt folk som kjenner meg om hva de forestiller meg som, det har vært alt fra jordmor, til advokat og politi. Jeg er en veldig utadvent person, elsker mennesker, ikke rett for å ta i et tak. Nå jobber jeg i en dyrebutikk, har jobbet der i fem år snart, men jeg tror ikke butikk er fremtiden min. Jeg setter veldig pris på varierte dager, og hvor jeg kan gjøre litt mer enn å bare sitte på rompa. Jeg vil også gjerne at utdanningen min vil gi meg en brukbar lønn, 400 000 ++.

Jeg har tenkt litt på jordmor, det virker spennende, variert osv, men det kan også være veldig tøft, og lønnen er så som så.

HR er også noe som virker veldig spennende, men der er jeg helt blank på hva jeg da burde studere for å kunne jobbe med det. Jeg tenker iallefall at en master i organisasjons psykologi hadde kommet gått med, men hva med de tre første årene?

Hva annet kan være spennende å studere, være greit å få seg en jobb, ikke ha alt for høyt snitt for å komme inn, ha varierte dager og gi meg en grei lønn ? :)

Skrevet

Vet mange har en stor aversjon mot NAV og alt som har med NAV å gjøre. Men de har noen fine interessetester og karriære veiledere som tar utgangspunkt i dine svar. For meg som ikke kjenner deg er det iallfall altfor vanskelig å skulle mene noe som helst om hva du passer til å hva som er lurt.

http://www.nav.no/Arbeid/Yrker+og+utdanning/Veiledning+p%C3%A5+internett

Lykke til

Skrevet

Du kan jo kikke på stillingsannonser for ulike typer jobber du kunne tenke deg, og se hva slags utdannelse og erfaring de krever :ahappy:

For å få jobb innen HR kan du feks ta en siviløkonomutdannelse.

Skrevet

For å bli jordmor må du først bruke tre år for å bli sykepleier, for så å bruke to år på videreutdanning for å bli jordmor. Dessverre er dette veldig dyrt da man får fem års utdanning uten å gå opp mye i lønn i forhold til andre femårsutdanninger (master studier). Jordmødre jobber nesten 50% av tiden som nattevakter og det er slitsomt i lengden.

Fordelen med å begynne med å bli sykepleier er at det er et yrke som man aldri trenger å bekymre seg om man får jobb og man kan flytte hvor man vil i landet og verden for øvrig uten å måtte omskolere seg for å få jobb. Det finnes også veldig mange videreutdanninger så det er et variert yrke.

Skrevet

Min far jobber i nav, og han trives. Varierte arbeidsoppgaver, litt reising, snakke med ulike folk, og grei jobbtid (kan jobbe seg opp fridager ect.) Ok lønn :)

OT: Men jeg har heller ikke noe i mot nav.. ;)

Skrevet

Det er gode poenger som kommer frem når det er snakk om jordmorutdanning. Ellers tar jeg slike intressetester jevnt og trutt, men ender alltid opp med vetrinær osv fordi jeg liker dyr og ikke liker gravmaskiner og lage ting. Men hvilke andre veier kan man ta for å jobbe innenfor HR? Takk for svar forresten alle sammen :)

Skrevet

Googlet stillingsannonser, i første annonse jeg fant stod det:

• du har relevant høyere utdanning, gjerne innen juss, HR, eller administrasjon og ledelse

Som sagt, bruk stillingsannonser for å se hva slags kvalifikasjoner de ønsker til den typen stillinger du kunne tenke det. Der står det både hvilke utdannelse, erfaring og andre kvalifikasjoner de søker :)

Skrevet

HR er også noe som virker veldig spennende, men der er jeg helt blank på hva jeg da burde studere for å kunne jobbe med det. Jeg tenker iallefall at en master i organisasjons psykologi hadde kommet gått med, men hva med de tre første årene?

Du kan ta en bachelor i psykologi.

Skrevet

Som flere over anbefaler jeg interessetestene til NAV. De gir i det minste en indikasjon på yrker som kan være interessant. Ellers er det utrolig mange jobber som ikke har noen "yrkestittel", bare en viss tilhørighet til fagfelt. Jeg har en av dem. :)

Det jeg synes er viktig å tenke på er ikke hva du vil jobbe med, men hva du faktisk vil gjøre, hver eneste dag i ~50 år. Selv er jeg utrolig glad i dyr, men kunne ikke tenke meg å behandle syke dyr hver dag i 50 år av den grunn. Og måtte avlive noen, se eiere som går mot dyrlegens råd, og se dyr som lider. Eller jobbe i dyrebutikk og måtte se alle dyreeiere som ikke behandler dyrene sine så godt som de burde. Jeg kunne ikke en gang tenke meg å jobbe i stall, og ta hester ut og inn og ri hver eneste dag i vær og vind og med alt som hører med. Men det er altså meg.

Det samme gjelder de fleste yrker og fagfelter. Vil du jobbe sammen med mennesker? Veilede/undervise? Lede? "Hjelpe/behandle"? Barn?

Vil du ha kontorjobb? Feltjobb? Vil du jobbe ni til fire? Turnus? To uker av to uker på?

Vil du jobbe med papirer og byråkrati? Eller fysisk? Teknisk?

Vil du "gjøre og lage" eller "undersøke og forske"?

Liker du forutsigbarhet, eller utfordring og spenning? Hvor viktig er stabilitet (ikke bare nå, men om 15 år når du har familie?) og lønn?

Det er så utrolig mange muligheter, og uansett utdanning og fag, så er det nå blitt ganske vanlig å både bytte jobb og fagfelt i løpet av livet. Tenk på hva du kan eller vil kunne mer om, hva du kunne tenke deg å jobbe med, og hvordan. Interessetestene til NAV er med på å kartlegge en del av dette. Det er også mulig å få karriereveiledning både på NAV og på potensielle studiesteder. Helt sikkert på folkehøgskolen også.

Lykke til!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...