Gå til innhold
Hundesonen.no

Utkrysningsprojekt hos tolleren


Artemis

Recommended Posts

Nova scotia duck tolling retriever var blant rasene som ble nevnt i et blogginnlegg fra Argyros:

Det vi ikke vet har hundene vondt av

Dette fordi tollerpopulasjonen er så innavlet at enhver toller statistisk sett er like beslektet som helsøsken er til hverandre, og fordi tollerens effektive populasjonen er på 18 individer. Under 50 blir ansett som kritisk/utrydningstruet når det gjelder populasjoner i naturen. Tollerrasen stammer visstnok fra så få som ni individer.

I det siste blogginnlegget til Jemina Harrison; Will this Toller x litter save the breed?, omtales en tysk tolleroppdretter som har begynt å eksperimentere med innkrysning av andre raser i tolleravlen sin. I første omgang har han krysset australian shepherd med toller, men han planlegger også å krysse tollere med spaniels og andre retrievertyper. Disse førstegenerasjonskrysningene skal så krysses tilbake med renraset toller.

Hjemmesiden til oppdretteren:

Vom Sickinger Land

Hva tenker dere om denne prosjektet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De klarte jo å få dalmiser UTEN purintoleranse i UK ved å bruke Vorsteh (tror jeg det var), så hvorfor ikke? Kryssavl med klare mål og retningslinjer skulle nok vært brukt i flere raser, men snobberier gjør at folk ikke anser dem som renrasede, og ikke vil kjøpe/bruke de til tross for forbedringene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke raser har boxeren blitt iblandet?

Ellers så høres det jo ikke så dumt ut spør du meg, å få inn nytt blod. Er jo ganske sjokkerende tall du har der i innlegget ditt faktisk, når det gjelder en så populær rase.

edit; ja ang. dalmatiner så er det vel ett ikke-tema her i Europa virker det som. Så slike ting må jo flere være med på, ikke bare et par ivrige sjeler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe lignende er forøvrig på gang med mine raser. Dog i mindre spenstig retning. Irsk setter skal krysses inn i irsk rød og hvit setter for å øke det genetiske mangfoldet i rasen. Dette er et utkrysningsprosjekt i regi av raseklubben/kennelklubben i rasens hjemland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I første omgang har han krysset australian shepherd med toller, men han planlegger også å krysse tollere med spaniels og andre retrievertyper. Disse førstegenerasjonskrysningene skal så krysses tilbake med renraset toller.

Jeg synes det er fornuftig å tenke crossbreeding for å øke en rases populasjon og bedre egenskaper som kanskje har gått litt over styr. Dette er dog ikke noe hvermannsen bør forsøke seg på, det må skje under kontrollerte former og gitte instrukser. Jeg undrer meg litt på hva denne oppdretteren ville oppnå ved å blande inn aussie i tolleren? Jeg vil jo mene at man burde blande raser som er nært opp til den rasen man vil forbedre og ikke bare blande heivilt, som å mikse setter med setter, støver med støver etc. Det ble jo også blandet inn finskstøver i dunkeren her i Norge for å bedre populasjonen. Jeg mener også å husket at det ble gjort innblanding av irsksetter i gordonsetteren. En bekjent av meg hadde en gordonsetter som var helt rød, men den var altså avkom etter to gordonsettere, men som da hadde forfedre som var iblandet irsksetter (om jeg ikke husker feil).

Boxer ble blandet med corgi for å få stumphale. Et meget vellykket prosjekt, og i 4 gen var det ingen spor av corgi, unntatt stumphalen.

Ja, det var fascinerende å se individer som bare etter få generasjoner så helt ut som boxere. Nå får man ikke lenger stille disse naturlig stumphalede bokserne lenger, så prosjektet har vel falt litt i fisk etter hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, ida, et raskt søk på google kommer opp med en hel del kilder som sier noe a la dette:

Even though the exact origin of the Nova Scotia Duck Tolling Retriever is not known it is believed that, the cocker spaniel, the golden retriever, the Irish Setter, and even the Kooikerhondje were in the development.

...og visstnok ble rasen avlet frem på 1800-tallet. Lenge siden med andre ord. Men jeg er ikke en ekspert på toller.

Jeg synes at aussie var et underlig valg, men jeg synes at utkrysning er positivt, så kanskje det kan bli noe bra ut av dette, enten hos denne oppdretteren eller hos andre, selv om akkurat denne kombinasjonen kanskje ikke er helt heldig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var fascinerende å se individer som bare etter få generasjoner så helt ut som boxere. Nå får man ikke lenger stille disse naturlig stumphalede bokserne lenger, så prosjektet har vel falt litt i fisk etter hvert.

Tja, tjo, fra et genetisk synspunkt beviser det jo bare hvor "lett" kryssavl kan gjøres, at man ikke mister de egenskapene/utsenedet man vil ha bare fordi man tok inn en annen rase. Og corgi er jo milevis fra en boxer... Men man må ha en plan for avlen, og klare retningslinjer på hva som skal godkjennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig for det, for jeg synes det er veldig mye linjeavl(innavl) hjå flere raser nå.

PS: på dalmis var det pointer som ble blandet inn, ikke vorshter. OG det har vært store kontrovers rundt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig for det, for jeg synes det er veldig mye linjeavl(innavl) hjå flere raser nå.

PS: på dalmis var det pointer som ble blandet inn, ikke vorshter. OG det har vært store kontrovers rundt det.

Kontrovers er jo ikke ukjent, verre er snobberiet om at de dalmisene ikke er renraset lenger, når poenget er at de er FRISKE. Godt over 95% av de har IKKE purinintoleranse. De ser ut som dalmiser, de oppfører seg som dalmiser osv, ergo var kryssavlen meget vellykket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det ble snakk om dalmatinere her:

Low Uric Acid Dalmations

The UK's first GM Dalmatian - and she's a winner!

Fab Fiona does it again...

Dalmatian Club of America - last throes of resistance?

Dalmatian diehards would be "disgusted" if Fiona won

Fiona @ Crufts - spot the difference

Ja, var det ikke det jeg sa, da? Selv om rasen har en noe ukjent opprinnelse, går man ut fra at det blanst annet er irsk setter i den.

Uhm, sa jeg deg imot kanskje? :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

]

Uhm, sa jeg deg imot kanskje? :huh:

Ååååå nei :icon_redface: Da er jo kanskje hundene våre søskenbarn, siden alle tollere er som søsken å regne, liksom :lol: Jeg var god i arvelære på gymnaset, men det er leeenge siden :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror grunnen til at Aussien ble valgt er fordi Tolleren på mange måter ligger nærmere en gjeterhund enn en retriever i egenskaper og gemytt. Mulig jeg tar feil mtp grunnlaget, men for meg er det mer nærliggende å sammenligne tolleren med en Aussie enn med de andre retriever- rasene.

Det eneste der som bekymrer meg litt er tollingen, men det er jo uansett noe hverken spaniels, retrievere eller settere har i seg heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe lignende er forøvrig på gang med mine raser. Dog i mindre spenstig retning. Irsk setter skal krysses inn i irsk rød og hvit setter for å øke det genetiske mangfoldet i rasen. Dette er et utkrysningsprosjekt i regi av raseklubben/kennelklubben i rasens hjemland.

Hva er fordelen med å holde disse rasene adskilt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er fordelen med å holde disse rasene adskilt?

Spør du meg, så spør jeg deg. Hvorfor er de fire setterne skilt fra hverandre i det hele tatt? Nå er irsk setter og irsk rød og hvit setter nærmere beslektet enn de øvrige setterrasene er til hverandre, og man kan kanskje si at de nesten er to fargevarianter av samme rase. På 1800-tallet var irsksetteren rød og hvit, så fant noen ut at de bare skulle tillate helrøde på utstilling. Den røde irsksetteren økte da i popularitet i utstillingsverden, mens de røde og hvite ble igjen som arbeidshund/jakthund på landet. De røde og hvite var etter hvert ganske få i antall, og det ble brukt noen irsksettere fra jaktlinjer, og da især dem med mye hvitt, i avlen. En raseklubb for rasen ble først opprettet i Irland i 1940-årene. Rasene er like i gemytt og utseende, naturlig nok, men den røde og hvite har først og fremst holdt seg som en jakthund, også i rasens hjemland, mens den røde i mange land har blitt en showhund. Dog ikke i Norge. Du finner ikke så ekstreme showvarianter av den røde og hvite som du finner av den røde.

Her er årets rasevinnere av Westminster i USA f.eks.

181757_179612865414618_119247721451133_393868_4237048_n.jpg

180436_179638565412048_119247721451133_394014_7917670_n.jpg

Generelt har jeg inntrykk av at de røde og hvite har mer mellom ørene enn de røde. *Host* Bortsett fra forskjellene i gemytt og bruksegenskaper, så er det vel ingen store fantastiske grunner til å holde rasene adskilt, annet enn utseende. Det samme gjelder vel tildels for de andre setterne også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare så på irsk setter klubbens sider at det knapt er forskjell på gemytt og bruksegenskaper så det virker litt rart å ikke bare ha to tillatte farger på samme rase. Variasjon mellom linjer vil jo alltid finnes, sannsynligvis er variasjonen innen rasen større enn mellom fargene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare så på irsk setter klubbens sider at det knapt er forskjell på gemytt og bruksegenskaper så det virker litt rart å ikke bare ha to tillatte farger på samme rase. Variasjon mellom linjer vil jo alltid finnes, sannsynligvis er variasjonen innen rasen større enn mellom fargene?

Jupp, jeg er enig. Dessuten så finner man jo irsksettere med en del hvitt:

timonxxx-1.jpg

...og irske røde og hvite settere med en del rødt:

kkkk.jpg

(Bildet er av Craigrua Kansas, lånt fra NISK sine sider.)

...og da blir forskjellene enda mindre. Men nå som de er godkjent som to ulike raser så har jeg vanskelig for å se at man vil gå tilbake på noe slikt.

Noen ganger tror jeg at det hadde vært for hundenes beste å lempe litt på disse rigide rasereglene, og krysse mer ut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Finland (tror jeg?) har de et prosjekt gående nå på pinscheren - den blir krysset med schnauzer for å få inn nytt blod. Så vidt jeg vet har disse rasene samme utsprang, men ble skilt på hårlag.

Jeg ser ingenting negativt i det med tanke på å øke genpoolen, og allerede i tredje generasjon ser de ut som pinschere - eneste er at noen individer er viltfargede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...