Gå til innhold
Hundesonen.no

Utkrysningsprojekt hos tolleren


Artemis

Recommended Posts

Nova scotia duck tolling retriever var blant rasene som ble nevnt i et blogginnlegg fra Argyros:

Det vi ikke vet har hundene vondt av

Dette fordi tollerpopulasjonen er så innavlet at enhver toller statistisk sett er like beslektet som helsøsken er til hverandre, og fordi tollerens effektive populasjonen er på 18 individer. Under 50 blir ansett som kritisk/utrydningstruet når det gjelder populasjoner i naturen. Tollerrasen stammer visstnok fra så få som ni individer.

I det siste blogginnlegget til Jemina Harrison; Will this Toller x litter save the breed?, omtales en tysk tolleroppdretter som har begynt å eksperimentere med innkrysning av andre raser i tolleravlen sin. I første omgang har han krysset australian shepherd med toller, men han planlegger også å krysse tollere med spaniels og andre retrievertyper. Disse førstegenerasjonskrysningene skal så krysses tilbake med renraset toller.

Hjemmesiden til oppdretteren:

Vom Sickinger Land

Hva tenker dere om denne prosjektet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De klarte jo å få dalmiser UTEN purintoleranse i UK ved å bruke Vorsteh (tror jeg det var), så hvorfor ikke? Kryssavl med klare mål og retningslinjer skulle nok vært brukt i flere raser, men snobberier gjør at folk ikke anser dem som renrasede, og ikke vil kjøpe/bruke de til tross for forbedringene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke raser har boxeren blitt iblandet?

Ellers så høres det jo ikke så dumt ut spør du meg, å få inn nytt blod. Er jo ganske sjokkerende tall du har der i innlegget ditt faktisk, når det gjelder en så populær rase.

edit; ja ang. dalmatiner så er det vel ett ikke-tema her i Europa virker det som. Så slike ting må jo flere være med på, ikke bare et par ivrige sjeler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe lignende er forøvrig på gang med mine raser. Dog i mindre spenstig retning. Irsk setter skal krysses inn i irsk rød og hvit setter for å øke det genetiske mangfoldet i rasen. Dette er et utkrysningsprosjekt i regi av raseklubben/kennelklubben i rasens hjemland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I første omgang har han krysset australian shepherd med toller, men han planlegger også å krysse tollere med spaniels og andre retrievertyper. Disse førstegenerasjonskrysningene skal så krysses tilbake med renraset toller.

Jeg synes det er fornuftig å tenke crossbreeding for å øke en rases populasjon og bedre egenskaper som kanskje har gått litt over styr. Dette er dog ikke noe hvermannsen bør forsøke seg på, det må skje under kontrollerte former og gitte instrukser. Jeg undrer meg litt på hva denne oppdretteren ville oppnå ved å blande inn aussie i tolleren? Jeg vil jo mene at man burde blande raser som er nært opp til den rasen man vil forbedre og ikke bare blande heivilt, som å mikse setter med setter, støver med støver etc. Det ble jo også blandet inn finskstøver i dunkeren her i Norge for å bedre populasjonen. Jeg mener også å husket at det ble gjort innblanding av irsksetter i gordonsetteren. En bekjent av meg hadde en gordonsetter som var helt rød, men den var altså avkom etter to gordonsettere, men som da hadde forfedre som var iblandet irsksetter (om jeg ikke husker feil).

Boxer ble blandet med corgi for å få stumphale. Et meget vellykket prosjekt, og i 4 gen var det ingen spor av corgi, unntatt stumphalen.

Ja, det var fascinerende å se individer som bare etter få generasjoner så helt ut som boxere. Nå får man ikke lenger stille disse naturlig stumphalede bokserne lenger, så prosjektet har vel falt litt i fisk etter hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, ida, et raskt søk på google kommer opp med en hel del kilder som sier noe a la dette:

Even though the exact origin of the Nova Scotia Duck Tolling Retriever is not known it is believed that, the cocker spaniel, the golden retriever, the Irish Setter, and even the Kooikerhondje were in the development.

...og visstnok ble rasen avlet frem på 1800-tallet. Lenge siden med andre ord. Men jeg er ikke en ekspert på toller.

Jeg synes at aussie var et underlig valg, men jeg synes at utkrysning er positivt, så kanskje det kan bli noe bra ut av dette, enten hos denne oppdretteren eller hos andre, selv om akkurat denne kombinasjonen kanskje ikke er helt heldig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var fascinerende å se individer som bare etter få generasjoner så helt ut som boxere. Nå får man ikke lenger stille disse naturlig stumphalede bokserne lenger, så prosjektet har vel falt litt i fisk etter hvert.

Tja, tjo, fra et genetisk synspunkt beviser det jo bare hvor "lett" kryssavl kan gjøres, at man ikke mister de egenskapene/utsenedet man vil ha bare fordi man tok inn en annen rase. Og corgi er jo milevis fra en boxer... Men man må ha en plan for avlen, og klare retningslinjer på hva som skal godkjennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig for det, for jeg synes det er veldig mye linjeavl(innavl) hjå flere raser nå.

PS: på dalmis var det pointer som ble blandet inn, ikke vorshter. OG det har vært store kontrovers rundt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig for det, for jeg synes det er veldig mye linjeavl(innavl) hjå flere raser nå.

PS: på dalmis var det pointer som ble blandet inn, ikke vorshter. OG det har vært store kontrovers rundt det.

Kontrovers er jo ikke ukjent, verre er snobberiet om at de dalmisene ikke er renraset lenger, når poenget er at de er FRISKE. Godt over 95% av de har IKKE purinintoleranse. De ser ut som dalmiser, de oppfører seg som dalmiser osv, ergo var kryssavlen meget vellykket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det ble snakk om dalmatinere her:

Low Uric Acid Dalmations

The UK's first GM Dalmatian - and she's a winner!

Fab Fiona does it again...

Dalmatian Club of America - last throes of resistance?

Dalmatian diehards would be "disgusted" if Fiona won

Fiona @ Crufts - spot the difference

Ja, var det ikke det jeg sa, da? Selv om rasen har en noe ukjent opprinnelse, går man ut fra at det blanst annet er irsk setter i den.

Uhm, sa jeg deg imot kanskje? :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

]

Uhm, sa jeg deg imot kanskje? :huh:

Ååååå nei :icon_redface: Da er jo kanskje hundene våre søskenbarn, siden alle tollere er som søsken å regne, liksom :lol: Jeg var god i arvelære på gymnaset, men det er leeenge siden :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror grunnen til at Aussien ble valgt er fordi Tolleren på mange måter ligger nærmere en gjeterhund enn en retriever i egenskaper og gemytt. Mulig jeg tar feil mtp grunnlaget, men for meg er det mer nærliggende å sammenligne tolleren med en Aussie enn med de andre retriever- rasene.

Det eneste der som bekymrer meg litt er tollingen, men det er jo uansett noe hverken spaniels, retrievere eller settere har i seg heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe lignende er forøvrig på gang med mine raser. Dog i mindre spenstig retning. Irsk setter skal krysses inn i irsk rød og hvit setter for å øke det genetiske mangfoldet i rasen. Dette er et utkrysningsprosjekt i regi av raseklubben/kennelklubben i rasens hjemland.

Hva er fordelen med å holde disse rasene adskilt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er fordelen med å holde disse rasene adskilt?

Spør du meg, så spør jeg deg. Hvorfor er de fire setterne skilt fra hverandre i det hele tatt? Nå er irsk setter og irsk rød og hvit setter nærmere beslektet enn de øvrige setterrasene er til hverandre, og man kan kanskje si at de nesten er to fargevarianter av samme rase. På 1800-tallet var irsksetteren rød og hvit, så fant noen ut at de bare skulle tillate helrøde på utstilling. Den røde irsksetteren økte da i popularitet i utstillingsverden, mens de røde og hvite ble igjen som arbeidshund/jakthund på landet. De røde og hvite var etter hvert ganske få i antall, og det ble brukt noen irsksettere fra jaktlinjer, og da især dem med mye hvitt, i avlen. En raseklubb for rasen ble først opprettet i Irland i 1940-årene. Rasene er like i gemytt og utseende, naturlig nok, men den røde og hvite har først og fremst holdt seg som en jakthund, også i rasens hjemland, mens den røde i mange land har blitt en showhund. Dog ikke i Norge. Du finner ikke så ekstreme showvarianter av den røde og hvite som du finner av den røde.

Her er årets rasevinnere av Westminster i USA f.eks.

181757_179612865414618_119247721451133_393868_4237048_n.jpg

180436_179638565412048_119247721451133_394014_7917670_n.jpg

Generelt har jeg inntrykk av at de røde og hvite har mer mellom ørene enn de røde. *Host* Bortsett fra forskjellene i gemytt og bruksegenskaper, så er det vel ingen store fantastiske grunner til å holde rasene adskilt, annet enn utseende. Det samme gjelder vel tildels for de andre setterne også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare så på irsk setter klubbens sider at det knapt er forskjell på gemytt og bruksegenskaper så det virker litt rart å ikke bare ha to tillatte farger på samme rase. Variasjon mellom linjer vil jo alltid finnes, sannsynligvis er variasjonen innen rasen større enn mellom fargene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare så på irsk setter klubbens sider at det knapt er forskjell på gemytt og bruksegenskaper så det virker litt rart å ikke bare ha to tillatte farger på samme rase. Variasjon mellom linjer vil jo alltid finnes, sannsynligvis er variasjonen innen rasen større enn mellom fargene?

Jupp, jeg er enig. Dessuten så finner man jo irsksettere med en del hvitt:

timonxxx-1.jpg

...og irske røde og hvite settere med en del rødt:

kkkk.jpg

(Bildet er av Craigrua Kansas, lånt fra NISK sine sider.)

...og da blir forskjellene enda mindre. Men nå som de er godkjent som to ulike raser så har jeg vanskelig for å se at man vil gå tilbake på noe slikt.

Noen ganger tror jeg at det hadde vært for hundenes beste å lempe litt på disse rigide rasereglene, og krysse mer ut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Finland (tror jeg?) har de et prosjekt gående nå på pinscheren - den blir krysset med schnauzer for å få inn nytt blod. Så vidt jeg vet har disse rasene samme utsprang, men ble skilt på hårlag.

Jeg ser ingenting negativt i det med tanke på å øke genpoolen, og allerede i tredje generasjon ser de ut som pinschere - eneste er at noen individer er viltfargede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...