Gå til innhold
Hundesonen.no

...og så bet hun igjen


insha

Recommended Posts

EDIT

Ok, dere har rett, dette blir kanskje mer en generell diskusjon, men dette er noe som stadig dukker opp på slike fora. Holdninger som for meg oppleves dårlig, forbeholder jeg meg retten til å kommentere.

Uansett gjelder min anbefaling til TS; kontakt veterinær, deretter en dyktig og godt utdannet atferdsspesialist. Ikke søk slike råd på slike forum. Send meg ei melding om du ikke vet hvem du bør kontakte.

Hva veit du egentlig om ekspertisen til folk som svarer på "slike forum"? Hva veit du om erfaringsgrunnlaget "vårt"? Ingenting, ikke sant? Og allikevel ber du TS om å ikke følge "våre" råd, men heller dine.. Snakk om å være ignorant og overlegen, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Det er ikke alltid så lett å tenke fornuftig når man står oppi det her kan jeg tenke meg. Så klart, når man tilbringer så mange timer med hunden sin hver dag i 5 år (fremst det ikke er snakk om en omplasseringshund) så blir man utrolig knyttet og glad i hunden, og det må være et forferdelig vanskelig valg. Det er ikke bare å kvitte seg med bikkja og anskaffe seg en ny som ingenting har hendt.

Vil virkelig anbefale deg å kontakte både veterinær og atferdsspesialist før du avgjør hva du gjør, man skal ikke trenge å bekymre seg hver dag til man er på gråten, det er ikke slik hundehold skal være.

Synes det er unødvendig av enkelte å skrive at denne hunden har det bedre 6 fot under, at hunder som er troende til å bite ikke fortjener livets rett osv... Det er en forferdelig vanskelig situasjon for mange, og det er ikke alle som har et så sterkt prinsipp når det kommer til hundehold. Likevel er jeg enig med mye av det som Emilie skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er unødvendig av enkelte å skrive at denne hunden har det bedre 6 fot under, at hunder som er troende til å bite ikke fortjener livets rett osv... Det er en forferdelig vanskelig situasjon for mange, og det er ikke alle som har et så sterkt prinsipp når det kommer til hundehold. Likevel er jeg enig med mye av det som Emilie skriver.

Altså, trådstarter ber om råd og tips for hva vedkommende bør gjøre videre..

Skal kun kosemosefjaset ditt høres på? Eller skal også andre meninger kunne ytres?

Alvorlig talt. Alles meninger er nøyaktig like mye verdt, og min mening er altså klar, jeg mener at den aktuelle hunden ikke har livets rett.

Hunder som biter mennesker har faktisk ikke noe som helst i et moderne samfunn å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde sannsynligvis avlivd den etter det første bittet...men så har jeg unger, hadde aldri kunnet hatt en slik hun uansett..må være fryktelig å ha en hund man selv er redd, å hva om den skader andre mennesker for livet??

Nei, alle hunder kan ikke leve, desverre, men sant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på at TS ikke har vært her siden tråden ble postet og ikke svart eller tittet innom, ser jeg ikke poenget med å diskutere den. Enten troll eller noen som glemte man ble med på et hundeforum.

Nå mener jeg å ha sett at TS har vært mer aktiv her inne tidligere? Anyways, HVA er galt med å diskutere videre i en tråd hvor TS ikke selv er aktiv? En sak kan vel diskuteres selv om ikke den som startet diskusjonen henger med videre på lasset? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en ganske vanlig fordom/misforståelse det der at når man har fysisk sykdom på hunden så tar man den tyngste avgjørelsen, mens når det er snakk om mentalitet så er det letteste utvei. :hmm: Det er respektløst ovenfor alle de av oss som har måttet ta den siste turen til veterinæren, å indikere at det er enkelt i noen slags form. Uansett omstendigheter er det forbaska tøft å miste en god venn.

Det å avlive for en psykisk tilstand sees ofte på som en lett utvei ja, og er det fysisk så er det ok.

Men en hund som sliter så fælt psykisk, har det ikke godt i hverdagen.

Et menneske som sliter psykisk kan få hjelp, medisinsk, mentalt. Få sortert og rasjonalisert sin frykt.

En hund kan ikke dette i samme grad, og instinkter har i stor grad tatt over.

Jeg synes hunder som ikke har det godt med seg selv, skal få slippe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en hund som sliter så fælt psykisk, har det ikke godt i hverdagen.

Et menneske som sliter psykisk kan få hjelp, medisinsk, mentalt. Få sortert og rasjonalisert sin frykt.

En hund kan ikke dette i samme grad, og instinkter har i stor grad tatt over.

Jeg synes hunder som ikke har det godt med seg selv, skal få slippe.

Jeg er i prinsippet veldig enig med deg. Men jeg mener også at mange hunder som sliter kan få hjelp (medisinering og atferdsmodifikasjon) for så å leve gode liv videre. Hvor man skal sette akkurat den grensen er opp til eier hvor h*n må veie fordeler og ulemper i den enkelte sak, og det er ingen tvil om at dette er en svært vanskelig og fortvilende situasjon å sitte i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...