Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det dumt? + navnforslag :D


KayKs

Recommended Posts

Er det dumt å kalle en valp opp etter en hund man har hatt før?

Jeg skal jo kjøpe meg valp til våren også har veldig lyst til å kalle den opp etter gamle hunden min Gumpe, er det dumt, mange sier at dette er dumt, hvorfor? Kanskje et dumt spørsmål, men så mange som sier at jeg ikke burde det...

Tar det i samme slengen :D Har du noen navnforslag på en Alaskan Malamute valp? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke synes det er dumt ser jeg ikke helt problemet.

Ikke jeg heler, men så mange som sier det til meg uten noen grunn.. det eneste problemet som jeg kan se er at jeg kan blande litt med navnene...hehe, er egentlig et litt dumt spørsmål, men veldig fint hvis dere kommer med navnforslag :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ikke dumt, dersom DU vil gjøre det så skal ikke noen andre komme og si hva DU skal gjøre.

Jeg har ei tante som vel er på sin 6 Lady nå, det har vært Rottiser, Schafere og en Pyrineer (sikkert feil skrevet).

For meg så vil det alltid kun være en Chicka, men jeg kan nok godt bruker Gråpus flere ganger på en annen katt(etter gamle katten min), tror det spørs litt på følelsene vi har rundt navnet og hunden/dyret som bar det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

For meg er gjenbruk av navn helt uaktuelt. Dette fordi navnet identifiserer akkurat det individet som bærer navnet. Det er f.eks. bare en Noah og det er Noah'n min, selv om jeg synes det er ett fint navn kommer jeg aldri til å kunne bruke det navnet på noen annen hund evver. Navnet definerer individet.

Personlig synes jeg det er helt håpløst når folk er på sin 6. Chico liksom - da blir navnet upersonlig, og definerer ikke individet. Kan like gjerne bare kalle hunden for bikkja da - for da flyter jo alle i hverandre.

Men klart - det er meg! Men det blir litt som om folk med unger skulle kalle alle sammen for Per - spiller jo ingen rolle hva de heter bare man liker navnet man bruker sant? Nei, jeg sier ikke at hunder er barn, men de er individer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man er alle forskjellige og dersom du synes Gumpe er et fint navn som du vil gi videre til nye hunden, så er det da slettes ikke dumt. Og så lenge man vet det ikke er samme hund selv om den bærer samme navn så ser jeg ikke helt hvorfor folk skal kritisere deg på det.

Jeg falt for bikkja i The Lost Boys og skulle jeg hatt en AM hadde jeg nok kalt den Nanook.

Selv ville jeg ikke kalt en hund for noe en av de andre hundene har hett. Som "mellomnavn" på stamtavla hadde det vært greit, har hatt minnekull f.eks, men, som Belgerpia skriver, så reflekterer gjerne navnet individet. Det har skjedd én gang at jeg satte navnet uten å ha truffet bikkja, det var bare fordi vi leste Narnia og jeg hang meg opp i navnet Jadis. Og hu' er tidvis ei lita heks og, så da passer det :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enhver må gjøre som en vil, men jeg tenker som Belgerpia - navnet er litt "hellig" for meg.

Jeg har heller ikke lyst til å bruke navn som markerte og viktige hunder eid av andre har hett. For eksempel har jeg nå mitt F-kull. For ti år siden var det en berner som vant veldig mye som het Frikk, og da blir det for meg feil å kalle en av mine for Frikk nå. Frikk har vært.

Men det er umulig å finne navn som ingen har brukt før, så det viktigste er at en selv liker navnet og er komfortabel med å bruke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to hunder som heter Sheila (og jeg liker ikke navnet en gang..).

Den ene var ikke min, det var ei terv-tispe jeg hadde hos meg et år når eieren var alvorlig syk, den andre ble omplassert til meg av nær familie og jeg valgte å beholde navnet for barna deres skyld.

For meg er det klønete altså. Å måtte forklare hvilken Sheila jeg snakker om. " Den første Sheila", " Terv - Sheila" " iq- sheila" (den siste var så dum at det var fascinerende), " blandings - Sheila" " Nei, ikke hun Sheila, en annen Sheila" etc.

Så hos meg er det hver hund, hvert sitt navn... Ikke bare fordi de er individer slik BP skriver, men også av praktiske grunner. Men du kan jo eventuelt kalle opp fordi om du ikke bruker samme navnet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er gjenbruk av navn helt uaktuelt. Dette fordi navnet identifiserer akkurat det individet som bærer navnet. Det er f.eks. bare en Noah og det er Noah'n min, selv om jeg synes det er ett fint navn kommer jeg aldri til å kunne bruke det navnet på noen annen hund evver. Navnet definerer individet.

Personlig synes jeg det er helt håpløst når folk er på sin 6. Chico liksom - da blir navnet upersonlig, og definerer ikke individet. Kan like gjerne bare kalle hunden for bikkja da - for da flyter jo alle i hverandre.

Men klart - det er meg! Men det blir litt som om folk med unger skulle kalle alle sammen for Per - spiller jo ingen rolle hva de heter bare man liker navnet man bruker sant? Nei, jeg sier ikke at hunder er barn, men de er individer.

Det blir vel feil å kalle valpen opp etter Gumpe når jeg tenker meg om. Husker at pappa, onkel og bestemoren min alle hadde hunder som het Hero opp igjennom årene, det var ganske forvirrende og har blitt ganske mett på det navnet for å si det sånn. Tror nok denne valpen skal få et helt nytt navn :) Er det noen som har forslag? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man er alle forskjellige og dersom du synes Gumpe er et fint navn som du vil gi videre til nye hunden, så er det da slettes ikke dumt. Og så lenge man vet det ikke er samme hund selv om den bærer samme navn så ser jeg ikke helt hvorfor folk skal kritisere deg på det.

Jeg falt for bikkja i The Lost Boys og skulle jeg hatt en AM hadde jeg nok kalt den Nanook.

Selv ville jeg ikke kalt en hund for noe en av de andre hundene har hett. Som "mellomnavn" på stamtavla hadde det vært greit, har hatt minnekull f.eks, men, som Belgerpia skriver, så reflekterer gjerne navnet individet. Det har skjedd én gang at jeg satte navnet uten å ha truffet bikkja, det var bare fordi vi leste Narnia og jeg hang meg opp i navnet Jadis. Og hu' er tidvis ei lita heks og, så da passer det :-)

Synes også Nanook er et veldig fint navn til en Alaskan Malamute.. det som er dumt er at Aila(en hundekjører jeg pleier og være hos for å kjøre med hundene mine og hennes) har en hund som heter det samme, men de har en god del hunder(52)... vet ikke helt... kanskje jeg kan bruke det, selv om det kanskje er litt dumt :hmm: *tenke*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Vi har nytt daglignavn for hver nye hund. Men en av våre valpekjøpere har kun 2 tispenavn de bruker til daglig (og de hadde hatt hund konstant siden slutten av 50-tallet). Så der sto det mellom "A" eller "B", de spurte oss om det var greit, vi legger oss ikke borti hva hundene kalles til daglig.

Jeg kunne veldig gjerne ha tenkt med en Grønnlandshund, men kunne ikke for noe i verden ha kalt den opp etter den siste vi hadde (som betydde utrolig mye for meg). Nå har vi en helt annen rase, men uansett uaktuelt å kalle opp etter de som har vært i vårt eie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg ser ikkje noko problem i å gjenbruke namn. Eg meiner det (som mykje anna når det gjeld hundehald, kattehald, ungehald, bilhald osvosv) må vere opp til kvar einskild.

Mormor og morfar har hatt gardshundar i minst 60 år, og dei har alltid heitt Vektar. Den Vektar dei har no blir ikkje noko mindre individ fordet, ikkje dei Vektarane dei har hatt før heller. Dei kan godt snakke om sine tidlegare hundar, og kvar einskild av dei er like mykje individuelle individ.

Andre ønskjer å ha nye namn på kvar hund, av diverse argument som alt er skrive her i tråden, og det forstår eg godt. Men ser ingen argument som er så gode at dei er universelle, og burde gjelde for alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi noen gang får en tispe i familien igjen som vi setter navn på selv, blir det nok en Tatra. Det var min første hund og jeg vil gjerne at hun skal oppkalles. Kanskje Ane blir den første til å få tispevalp og kanskje hun velger å kalle henne Tatra. Både søstra mi og minstedatra mi heter Ingvild. Klarer fint å holde styr på hvem det snakkes om, jeg :D Tenker det skal gå greit med en tispe som er oppkalt etter ei som døde for 17 år siden, også :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel egentlig ikke noe problem.. Hvis DU ønsker at hunden skal hete det samme som en du har hatt før, så kaller du den det. Samme hva alle andre syns.

Selv har jeg hatt en Nanook, og jeg ville nok aldri gitt det navnet til en neste hund. Nanook vil alltid være min Nanook, og bare han.

Ellers finnes det uttalie med tråder om navn her på sonen. Her er en side med forskjellige navneforslag spesielt for AM.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...