Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det dumt? + navnforslag :D


KayKs

Recommended Posts

Er det dumt å kalle en valp opp etter en hund man har hatt før?

Jeg skal jo kjøpe meg valp til våren også har veldig lyst til å kalle den opp etter gamle hunden min Gumpe, er det dumt, mange sier at dette er dumt, hvorfor? Kanskje et dumt spørsmål, men så mange som sier at jeg ikke burde det...

Tar det i samme slengen :D Har du noen navnforslag på en Alaskan Malamute valp? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke synes det er dumt ser jeg ikke helt problemet.

Ikke jeg heler, men så mange som sier det til meg uten noen grunn.. det eneste problemet som jeg kan se er at jeg kan blande litt med navnene...hehe, er egentlig et litt dumt spørsmål, men veldig fint hvis dere kommer med navnforslag :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ikke dumt, dersom DU vil gjøre det så skal ikke noen andre komme og si hva DU skal gjøre.

Jeg har ei tante som vel er på sin 6 Lady nå, det har vært Rottiser, Schafere og en Pyrineer (sikkert feil skrevet).

For meg så vil det alltid kun være en Chicka, men jeg kan nok godt bruker Gråpus flere ganger på en annen katt(etter gamle katten min), tror det spørs litt på følelsene vi har rundt navnet og hunden/dyret som bar det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

For meg er gjenbruk av navn helt uaktuelt. Dette fordi navnet identifiserer akkurat det individet som bærer navnet. Det er f.eks. bare en Noah og det er Noah'n min, selv om jeg synes det er ett fint navn kommer jeg aldri til å kunne bruke det navnet på noen annen hund evver. Navnet definerer individet.

Personlig synes jeg det er helt håpløst når folk er på sin 6. Chico liksom - da blir navnet upersonlig, og definerer ikke individet. Kan like gjerne bare kalle hunden for bikkja da - for da flyter jo alle i hverandre.

Men klart - det er meg! Men det blir litt som om folk med unger skulle kalle alle sammen for Per - spiller jo ingen rolle hva de heter bare man liker navnet man bruker sant? Nei, jeg sier ikke at hunder er barn, men de er individer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man er alle forskjellige og dersom du synes Gumpe er et fint navn som du vil gi videre til nye hunden, så er det da slettes ikke dumt. Og så lenge man vet det ikke er samme hund selv om den bærer samme navn så ser jeg ikke helt hvorfor folk skal kritisere deg på det.

Jeg falt for bikkja i The Lost Boys og skulle jeg hatt en AM hadde jeg nok kalt den Nanook.

Selv ville jeg ikke kalt en hund for noe en av de andre hundene har hett. Som "mellomnavn" på stamtavla hadde det vært greit, har hatt minnekull f.eks, men, som Belgerpia skriver, så reflekterer gjerne navnet individet. Det har skjedd én gang at jeg satte navnet uten å ha truffet bikkja, det var bare fordi vi leste Narnia og jeg hang meg opp i navnet Jadis. Og hu' er tidvis ei lita heks og, så da passer det :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enhver må gjøre som en vil, men jeg tenker som Belgerpia - navnet er litt "hellig" for meg.

Jeg har heller ikke lyst til å bruke navn som markerte og viktige hunder eid av andre har hett. For eksempel har jeg nå mitt F-kull. For ti år siden var det en berner som vant veldig mye som het Frikk, og da blir det for meg feil å kalle en av mine for Frikk nå. Frikk har vært.

Men det er umulig å finne navn som ingen har brukt før, så det viktigste er at en selv liker navnet og er komfortabel med å bruke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to hunder som heter Sheila (og jeg liker ikke navnet en gang..).

Den ene var ikke min, det var ei terv-tispe jeg hadde hos meg et år når eieren var alvorlig syk, den andre ble omplassert til meg av nær familie og jeg valgte å beholde navnet for barna deres skyld.

For meg er det klønete altså. Å måtte forklare hvilken Sheila jeg snakker om. " Den første Sheila", " Terv - Sheila" " iq- sheila" (den siste var så dum at det var fascinerende), " blandings - Sheila" " Nei, ikke hun Sheila, en annen Sheila" etc.

Så hos meg er det hver hund, hvert sitt navn... Ikke bare fordi de er individer slik BP skriver, men også av praktiske grunner. Men du kan jo eventuelt kalle opp fordi om du ikke bruker samme navnet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er gjenbruk av navn helt uaktuelt. Dette fordi navnet identifiserer akkurat det individet som bærer navnet. Det er f.eks. bare en Noah og det er Noah'n min, selv om jeg synes det er ett fint navn kommer jeg aldri til å kunne bruke det navnet på noen annen hund evver. Navnet definerer individet.

Personlig synes jeg det er helt håpløst når folk er på sin 6. Chico liksom - da blir navnet upersonlig, og definerer ikke individet. Kan like gjerne bare kalle hunden for bikkja da - for da flyter jo alle i hverandre.

Men klart - det er meg! Men det blir litt som om folk med unger skulle kalle alle sammen for Per - spiller jo ingen rolle hva de heter bare man liker navnet man bruker sant? Nei, jeg sier ikke at hunder er barn, men de er individer.

Det blir vel feil å kalle valpen opp etter Gumpe når jeg tenker meg om. Husker at pappa, onkel og bestemoren min alle hadde hunder som het Hero opp igjennom årene, det var ganske forvirrende og har blitt ganske mett på det navnet for å si det sånn. Tror nok denne valpen skal få et helt nytt navn :) Er det noen som har forslag? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man er alle forskjellige og dersom du synes Gumpe er et fint navn som du vil gi videre til nye hunden, så er det da slettes ikke dumt. Og så lenge man vet det ikke er samme hund selv om den bærer samme navn så ser jeg ikke helt hvorfor folk skal kritisere deg på det.

Jeg falt for bikkja i The Lost Boys og skulle jeg hatt en AM hadde jeg nok kalt den Nanook.

Selv ville jeg ikke kalt en hund for noe en av de andre hundene har hett. Som "mellomnavn" på stamtavla hadde det vært greit, har hatt minnekull f.eks, men, som Belgerpia skriver, så reflekterer gjerne navnet individet. Det har skjedd én gang at jeg satte navnet uten å ha truffet bikkja, det var bare fordi vi leste Narnia og jeg hang meg opp i navnet Jadis. Og hu' er tidvis ei lita heks og, så da passer det :-)

Synes også Nanook er et veldig fint navn til en Alaskan Malamute.. det som er dumt er at Aila(en hundekjører jeg pleier og være hos for å kjøre med hundene mine og hennes) har en hund som heter det samme, men de har en god del hunder(52)... vet ikke helt... kanskje jeg kan bruke det, selv om det kanskje er litt dumt :hmm: *tenke*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Vi har nytt daglignavn for hver nye hund. Men en av våre valpekjøpere har kun 2 tispenavn de bruker til daglig (og de hadde hatt hund konstant siden slutten av 50-tallet). Så der sto det mellom "A" eller "B", de spurte oss om det var greit, vi legger oss ikke borti hva hundene kalles til daglig.

Jeg kunne veldig gjerne ha tenkt med en Grønnlandshund, men kunne ikke for noe i verden ha kalt den opp etter den siste vi hadde (som betydde utrolig mye for meg). Nå har vi en helt annen rase, men uansett uaktuelt å kalle opp etter de som har vært i vårt eie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg ser ikkje noko problem i å gjenbruke namn. Eg meiner det (som mykje anna når det gjeld hundehald, kattehald, ungehald, bilhald osvosv) må vere opp til kvar einskild.

Mormor og morfar har hatt gardshundar i minst 60 år, og dei har alltid heitt Vektar. Den Vektar dei har no blir ikkje noko mindre individ fordet, ikkje dei Vektarane dei har hatt før heller. Dei kan godt snakke om sine tidlegare hundar, og kvar einskild av dei er like mykje individuelle individ.

Andre ønskjer å ha nye namn på kvar hund, av diverse argument som alt er skrive her i tråden, og det forstår eg godt. Men ser ingen argument som er så gode at dei er universelle, og burde gjelde for alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi noen gang får en tispe i familien igjen som vi setter navn på selv, blir det nok en Tatra. Det var min første hund og jeg vil gjerne at hun skal oppkalles. Kanskje Ane blir den første til å få tispevalp og kanskje hun velger å kalle henne Tatra. Både søstra mi og minstedatra mi heter Ingvild. Klarer fint å holde styr på hvem det snakkes om, jeg :D Tenker det skal gå greit med en tispe som er oppkalt etter ei som døde for 17 år siden, også :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel egentlig ikke noe problem.. Hvis DU ønsker at hunden skal hete det samme som en du har hatt før, så kaller du den det. Samme hva alle andre syns.

Selv har jeg hatt en Nanook, og jeg ville nok aldri gitt det navnet til en neste hund. Nanook vil alltid være min Nanook, og bare han.

Ellers finnes det uttalie med tråder om navn her på sonen. Her er en side med forskjellige navneforslag spesielt for AM.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...