Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det dumt? + navnforslag :D


KayKs

Recommended Posts

Er det dumt å kalle en valp opp etter en hund man har hatt før?

Jeg skal jo kjøpe meg valp til våren også har veldig lyst til å kalle den opp etter gamle hunden min Gumpe, er det dumt, mange sier at dette er dumt, hvorfor? Kanskje et dumt spørsmål, men så mange som sier at jeg ikke burde det...

Tar det i samme slengen :D Har du noen navnforslag på en Alaskan Malamute valp? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke synes det er dumt ser jeg ikke helt problemet.

Ikke jeg heler, men så mange som sier det til meg uten noen grunn.. det eneste problemet som jeg kan se er at jeg kan blande litt med navnene...hehe, er egentlig et litt dumt spørsmål, men veldig fint hvis dere kommer med navnforslag :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ikke dumt, dersom DU vil gjøre det så skal ikke noen andre komme og si hva DU skal gjøre.

Jeg har ei tante som vel er på sin 6 Lady nå, det har vært Rottiser, Schafere og en Pyrineer (sikkert feil skrevet).

For meg så vil det alltid kun være en Chicka, men jeg kan nok godt bruker Gråpus flere ganger på en annen katt(etter gamle katten min), tror det spørs litt på følelsene vi har rundt navnet og hunden/dyret som bar det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

For meg er gjenbruk av navn helt uaktuelt. Dette fordi navnet identifiserer akkurat det individet som bærer navnet. Det er f.eks. bare en Noah og det er Noah'n min, selv om jeg synes det er ett fint navn kommer jeg aldri til å kunne bruke det navnet på noen annen hund evver. Navnet definerer individet.

Personlig synes jeg det er helt håpløst når folk er på sin 6. Chico liksom - da blir navnet upersonlig, og definerer ikke individet. Kan like gjerne bare kalle hunden for bikkja da - for da flyter jo alle i hverandre.

Men klart - det er meg! Men det blir litt som om folk med unger skulle kalle alle sammen for Per - spiller jo ingen rolle hva de heter bare man liker navnet man bruker sant? Nei, jeg sier ikke at hunder er barn, men de er individer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man er alle forskjellige og dersom du synes Gumpe er et fint navn som du vil gi videre til nye hunden, så er det da slettes ikke dumt. Og så lenge man vet det ikke er samme hund selv om den bærer samme navn så ser jeg ikke helt hvorfor folk skal kritisere deg på det.

Jeg falt for bikkja i The Lost Boys og skulle jeg hatt en AM hadde jeg nok kalt den Nanook.

Selv ville jeg ikke kalt en hund for noe en av de andre hundene har hett. Som "mellomnavn" på stamtavla hadde det vært greit, har hatt minnekull f.eks, men, som Belgerpia skriver, så reflekterer gjerne navnet individet. Det har skjedd én gang at jeg satte navnet uten å ha truffet bikkja, det var bare fordi vi leste Narnia og jeg hang meg opp i navnet Jadis. Og hu' er tidvis ei lita heks og, så da passer det :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enhver må gjøre som en vil, men jeg tenker som Belgerpia - navnet er litt "hellig" for meg.

Jeg har heller ikke lyst til å bruke navn som markerte og viktige hunder eid av andre har hett. For eksempel har jeg nå mitt F-kull. For ti år siden var det en berner som vant veldig mye som het Frikk, og da blir det for meg feil å kalle en av mine for Frikk nå. Frikk har vært.

Men det er umulig å finne navn som ingen har brukt før, så det viktigste er at en selv liker navnet og er komfortabel med å bruke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to hunder som heter Sheila (og jeg liker ikke navnet en gang..).

Den ene var ikke min, det var ei terv-tispe jeg hadde hos meg et år når eieren var alvorlig syk, den andre ble omplassert til meg av nær familie og jeg valgte å beholde navnet for barna deres skyld.

For meg er det klønete altså. Å måtte forklare hvilken Sheila jeg snakker om. " Den første Sheila", " Terv - Sheila" " iq- sheila" (den siste var så dum at det var fascinerende), " blandings - Sheila" " Nei, ikke hun Sheila, en annen Sheila" etc.

Så hos meg er det hver hund, hvert sitt navn... Ikke bare fordi de er individer slik BP skriver, men også av praktiske grunner. Men du kan jo eventuelt kalle opp fordi om du ikke bruker samme navnet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er gjenbruk av navn helt uaktuelt. Dette fordi navnet identifiserer akkurat det individet som bærer navnet. Det er f.eks. bare en Noah og det er Noah'n min, selv om jeg synes det er ett fint navn kommer jeg aldri til å kunne bruke det navnet på noen annen hund evver. Navnet definerer individet.

Personlig synes jeg det er helt håpløst når folk er på sin 6. Chico liksom - da blir navnet upersonlig, og definerer ikke individet. Kan like gjerne bare kalle hunden for bikkja da - for da flyter jo alle i hverandre.

Men klart - det er meg! Men det blir litt som om folk med unger skulle kalle alle sammen for Per - spiller jo ingen rolle hva de heter bare man liker navnet man bruker sant? Nei, jeg sier ikke at hunder er barn, men de er individer.

Det blir vel feil å kalle valpen opp etter Gumpe når jeg tenker meg om. Husker at pappa, onkel og bestemoren min alle hadde hunder som het Hero opp igjennom årene, det var ganske forvirrende og har blitt ganske mett på det navnet for å si det sånn. Tror nok denne valpen skal få et helt nytt navn :) Er det noen som har forslag? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man er alle forskjellige og dersom du synes Gumpe er et fint navn som du vil gi videre til nye hunden, så er det da slettes ikke dumt. Og så lenge man vet det ikke er samme hund selv om den bærer samme navn så ser jeg ikke helt hvorfor folk skal kritisere deg på det.

Jeg falt for bikkja i The Lost Boys og skulle jeg hatt en AM hadde jeg nok kalt den Nanook.

Selv ville jeg ikke kalt en hund for noe en av de andre hundene har hett. Som "mellomnavn" på stamtavla hadde det vært greit, har hatt minnekull f.eks, men, som Belgerpia skriver, så reflekterer gjerne navnet individet. Det har skjedd én gang at jeg satte navnet uten å ha truffet bikkja, det var bare fordi vi leste Narnia og jeg hang meg opp i navnet Jadis. Og hu' er tidvis ei lita heks og, så da passer det :-)

Synes også Nanook er et veldig fint navn til en Alaskan Malamute.. det som er dumt er at Aila(en hundekjører jeg pleier og være hos for å kjøre med hundene mine og hennes) har en hund som heter det samme, men de har en god del hunder(52)... vet ikke helt... kanskje jeg kan bruke det, selv om det kanskje er litt dumt :hmm: *tenke*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Vi har nytt daglignavn for hver nye hund. Men en av våre valpekjøpere har kun 2 tispenavn de bruker til daglig (og de hadde hatt hund konstant siden slutten av 50-tallet). Så der sto det mellom "A" eller "B", de spurte oss om det var greit, vi legger oss ikke borti hva hundene kalles til daglig.

Jeg kunne veldig gjerne ha tenkt med en Grønnlandshund, men kunne ikke for noe i verden ha kalt den opp etter den siste vi hadde (som betydde utrolig mye for meg). Nå har vi en helt annen rase, men uansett uaktuelt å kalle opp etter de som har vært i vårt eie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg ser ikkje noko problem i å gjenbruke namn. Eg meiner det (som mykje anna når det gjeld hundehald, kattehald, ungehald, bilhald osvosv) må vere opp til kvar einskild.

Mormor og morfar har hatt gardshundar i minst 60 år, og dei har alltid heitt Vektar. Den Vektar dei har no blir ikkje noko mindre individ fordet, ikkje dei Vektarane dei har hatt før heller. Dei kan godt snakke om sine tidlegare hundar, og kvar einskild av dei er like mykje individuelle individ.

Andre ønskjer å ha nye namn på kvar hund, av diverse argument som alt er skrive her i tråden, og det forstår eg godt. Men ser ingen argument som er så gode at dei er universelle, og burde gjelde for alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi noen gang får en tispe i familien igjen som vi setter navn på selv, blir det nok en Tatra. Det var min første hund og jeg vil gjerne at hun skal oppkalles. Kanskje Ane blir den første til å få tispevalp og kanskje hun velger å kalle henne Tatra. Både søstra mi og minstedatra mi heter Ingvild. Klarer fint å holde styr på hvem det snakkes om, jeg :D Tenker det skal gå greit med en tispe som er oppkalt etter ei som døde for 17 år siden, også :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel egentlig ikke noe problem.. Hvis DU ønsker at hunden skal hete det samme som en du har hatt før, så kaller du den det. Samme hva alle andre syns.

Selv har jeg hatt en Nanook, og jeg ville nok aldri gitt det navnet til en neste hund. Nanook vil alltid være min Nanook, og bare han.

Ellers finnes det uttalie med tråder om navn her på sonen. Her er en side med forskjellige navneforslag spesielt for AM.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...