Om pillebruk

[Symra&Pippin]

Da jeg var til utredning for artrose for noen uker siden, sa legen at han syntes jeg var for ung for kneprotese, og ga meg i stedet resept på paracet (1 gram) og sa at jeg kunne ta fire stykker daglig, og plusse på med Voltaren for å ta smertetoppene. Jeg har ikke hatt lyst til å knaske piller, så istedet har jeg vraltet omkring som en gammel kjerring og gått bare korte turer med hundene. Men på campingturen vår nettopp, har jeg tatt fire tabletter daglig og kunne dermed fungere tilnærmet normalt! Jeg fikk tilbake mitt gamle ganglag til og med!

Nå føler jeg at jeg har valget mellom et temmelig begrenset liv mht bevegelsesfrihet eller å ta disse tablettene. "Høye doser eller langvarig bruk kan gi alvorlig leverskade" står det på medisinboksen. Trivelig. Fire tabletter á 1 gram daglig i flere tiår framover må vel sies å være høy dose og langvarig bruk? Det tilsvarer liksom åtte vanlige reseptfrie paracet hver dag ...

Jeg vet at det finnes en del pillebrukere på sonen, hvilke tanker har dere omkring det?

[Guest lijenta]

Siden du er i mot tabeletter hva med å teste ut Glukosamin. Det kan fungere men det kan også være bortkastet. Jeg er vel av den som tenker alternativt først fordi jeg med min mage har fått beskjed om at paracet tar du kunn ved nøøøds tilfelle. Altså siden du er såpass i mot det å ta medisin hadde jeg skjekket ut Glukosamin og oega 3 og sett hvordan det fungerte for knea dine. Hvis ikke så ville eg tatt smertestillende men vært nøye med å få i meg mat og drikke når jeg skulle tatt de for da er ikke smertestillende så slemme med de indre organer som om du bare svelget tabelettene. Jeg ville satset på å kunne være aktiv.

[Anette]

Jeg har fibromyalgi og fikk en resept på giga boks med ibux, fra revmatologen. 3 ganger daglig. Jippi liksom..

Jeg prøver å begrense det så mye jeg klarer. Men har lært at å ta en for å stoppe smertene er bedre enn å få veldig vondt og må ta mange. Jeg bruker mye fra bot og andre forhåndsregler for å prøve å unngå smerte. Vil ikke leve på smertestillende liksom. Nå skal jeg prøve en diett som kan gjøre at jeg minsker mine smerter.

Mamma har veldig sterk artrose i hendene. Fingrene hennes ser helt grusomme ut og hun har mye smerter. Jeg kan høre med henne etterpå for deg hva hun tar (hun kommer til oss etterpå), hun knasker mye vitaminer (omega 3 og fiskeolje) og glukosamin. samt er med på vanntrening via revmatiker forbundet (forøvrig veldig bra tilbud, meld deg inn og bli med på rimelige vanntreninger. jeg har vært med også, veldig behagelig trening i ekstra varme bassenger).

Nå som jeg har ferie tar jeg nesten ikke smertestillende, men jeg frykter at mot høsten og studier at det vil bli verre igjen, så skal legge om dietten og jeg har kjøpt meg BOT t-skjorte og har jo til håndledd ol. Har fått noen rare blikk der jeg sitter med en gigaboks med ibux spesielt morsomt når den rasler i veska

Kan høre med mamma etterpå hva hun tar av tilskudd for å minske smertestillende bruken

[Siri]

Men hva om pilleknaskingen bidrar til at du blir mer aktiv, derigjennom får bedre muskulatur i beina som bidrar til å gjøre ting mer stabile - og etterhvert kan du kanskje fade ut tablettene? Var det ikke trening som var tingen i fjor? Det må da være mye bedre å ha et normalt liv så lenge som mulig, enn å gå rundt og begrense seg selv hele resten av livet bare fordi man er redd for piller?

Jepp, jeg vet - jeg har et litt enkelt syn på livet .

[Mari]

Om du velger å ta smertestillende fast, så sørg for at du jevnlig tar blodprøver for å sjekke lever- og nyreverdiene dine. Da vil du fort se eventuelle forandringer og unngå varige skader. Om du opplever forhøyede verdier så fikser jo det seg selv med et opphold i medisineringen, du ødelegger ikke levra di for alltid liksom.

Ellers må du også ta med i betraktningen at du forgifter kroppen med å gå med smerter også. Ikke bare vil det tære på psyken din å gå med kroniske smerter over lang tid (jeg har selv laget meg noen skikkelig usunne mestringsstrategier som jeg sliter med å vende om på), men det er også en jevn utskillelse av stress/smerte homoner i kroppen din som ikke er sunt. Det kan faktisk føre til mer smerter, og også større skader med tanke på feilbelastning og alt det der. Det er fint at du er skeptisk til overdreven medisinbruk, men du må heller ikke glemme at i ditt tilfelle snakker vi om medisinering. Når du ikke tar piller så er du syk, mens når du tar piller blir du frisk.

Jeg vet ikke helt hvorfor det er blitt slik, men det virker som folk har helt andre grenser for smertelindring (og kanskje også antidepressiva?) enn andre medisiner. Du hadde kanskje ikke nølt med å ta medisiner for en annen kondisjon som f.eks diabetes, migrene, kolesterol etc? Hvorfor er det så annerledes med Paracet?

Jeg synes også det er greit å ta med at Paracet er et legemiddel som har blitt brukt over lang lang tid, altså er det en medisin vi vet veldig mye om både ved kort og langvarig bruk. Det er et relativt ufarlig preparat selv i større doser enn de reseptfrie.

Prøv også å se for deg at det var din datter som fortalte om sine kroniske smerter, i hvilken grad det gikk utover livskvaliteten hennes og hvor dramatisk endring hun så med riktig smertelinding. Hva hadde du da anbefalt til henne? Og hvis svaret er noe annet enn det som gjelder for deg, hvorfor er du snillere med andre enn deg selv?

Jeg er ikke en så stor fan av å skulle bite tenna sammen i uoverskuelig framtid lengre. Ikke når det handler om kroniske plager. Det har jeg gjort for lenge selv og som sagt er det lettere sagt enn gjort å stoppe. Det er ikke verdt det. Bivirkningene er mye større enn det bruk av smertestillende kommer med. Men det er klart, jeg er meg og du er du. Vi er alle forskjellige.

Har du prøvd alternativ smertelindring? Akupunktur, psykoterapi (smertemestring), kosttilskudd osv?

Jeg synes du skal ta deg en ny prat med legen din jeg, og fortelle om dine bekymringer. Ta opp operasjon igjen, om det er et alternativ du er mer komfortabel med. Husk at pasienten skal også ha en stemme når det kommer til behandlingsalternativer, du må bare ta den fram. Det er du som til slutt skal ha siste ord hva som skal skje med din kropp, det har vi lett for å glemme i vår generelle respekt for autoriteter. Jeg er sikker på at legen din er helt ærlig om du formidler dine tanker og følelser.

[Mirai]

Nå vet ikke jeg hva som har blitt prøvd eller hva som er eksakt i veien med knærne dine, men har du prøvd fysiotereapeut for å finne ut om det (som Margrete nevnte), er mulig å styrke knærne på noen måte? Husker også du nevnte noe om trening for en stund siden, men husker ikke hva.

Litt OT, men

[Symra&Pippin]

Men hva om pilleknaskingen bidrar til at du blir mer aktiv, derigjennom får bedre muskulatur i beina som bidrar til å gjøre ting mer stabile - og etterhvert kan du kanskje fade ut tablettene? Var det ikke trening som var tingen i fjor? Det må da være mye bedre å ha et normalt liv så lenge som mulig, enn å gå rundt og begrense seg selv hele resten av livet bare fordi man er redd for piller?

Jepp, jeg vet - jeg har et litt enkelt syn på livet .

Trening og aktivitet er så absolutt tingen! Det er ikke noe alternativ å synke hen i passivitet, da blir faktisk beina gradvis dårligere. Motion is lotion, sier fysioterroristen. Jeg skulle bare ønske at det var mulig å være sånn noenlunde aktiv uten så store doser med leverskadelige kjemikalier. Man lever bare så lenge man har lever.

Takk for innspill alle tre!

Edit: Ups, her var det kommet flere innspill, takk alle sammen! Det med å holde øye med leververdier var absolutt et poeng Mari, i det hele tatt kloke ord fra deg, som vanlig!

[Siri]

Trening og aktivitet er så absolutt tingen! Det er ikke noe alternativ å synke hen i passivitet, da blir faktisk beina gradvis dårligere. Motion is lotion, sier fysioterroristen. Jeg skulle bare ønske at det var mulig å være sånn noenlunde aktiv uten så store doser med leverskadelige kjemikalier. Man lever bare så lenge man har lever.

Jeg har en enkel leveregel: Livet er for kort til å kaste bort med smerter .

Og når fysioterapytten sier trene, så spiser du piller og trener, følger med på leververdier og får et bedre liv. Vinn-vinn-situasjon, det der . Ellers er jeg veldig enig med Mari.

[Argyr]

Jeg tar to 500mg paracet og en voltaren når jeg sliter verst, ellers prøver jeg å holde meg til paracet og ibux i kombinasjon og jeg tar det ikke "fast", men ved behov. Behovet er jo der ganske ofte, men bare det å ta mindre eller ingenting en dag man likevel ikke skal farte rundt bidrar jo til at kroppen ikke er konstant smertestilt. Det er lurt å ta en pause hvis/når man klarer, ellers kan man få hodepine som aldeles ikke bedrer seg ved å øke dosen.

1g paracet og 1 voltaren gjør underverker for meg, og det er overhodet ikke noe tema å la være for å unngå "kjemikalier", jeg vil ha det bra NÅ jeg, om jeg skulle få forhøyede verdier (paracet) eller magesår (ibux/voltaren) så får jeg krysse den broa når jeg kommer til den, det er jo ikke irreversibelt liksom.

Jeg putter i meg malariamedisin som modulerer immunforsvaret også jeg, to ganger om dagen til og med. Om noe av dette skulle forkorte livet mitt, så tar jeg ikke det så himla tungt faktisk - livskvalitet over kvantitet.

[Nirm]

Jeg har fibromyalgi og fikk en resept på giga boks med ibux, fra revmatologen. 3 ganger daglig. Jippi liksom..

Litt OT dette, men har du forsøkt å leve glutenfritt? Veit om flere som har stort hell av å gjøre det med tanke på leddsmerter.

[Mari]

Litt OT dette, men har du forsøkt å leve glutenfritt? Veit om flere som har stort hell av å gjøre det med tanke på leddsmerter.

Lavkarbo reduserer mine leddsmerter iallfall. Men fibromyalgi er vel i hovedsak muskelsmerter og ikke leddsmerter.

[Anette]

Litt OT dette, men har du forsøkt å leve glutenfritt? Veit om flere som har stort hell av å gjøre det med tanke på leddsmerter.

Jeg skal prøve lavkarbo, glutenfritt levde jeg en stund uten noen merkbar endring.

Lavkarbo reduserer mine leddsmerter iallfall. Men fibromyalgi er vel i hovedsak muskelsmerter og ikke leddsmerter.

ledd også eller vel, muskel også har jeg leddplager i håndledd, fingre, skulder også (vært til utallig MR og fysio pga noe greier i skuldrene). Mange av punktene sitter jo inn mot/i leddene.

De regnet jo med jeg fikk flere revmatiske plager etterhvert og artrose også. "alle" bakover har hatt det.

[Aya]

Jeg er litt på linje med Siri jeg altså. Livet er for kort til å ha unødvendige smerter - og så lenge man ikke KUN knasker piller, men gjør andre ting (trening, justering av kosthold, samtaleterapi dersom det er en psykisk lidelse og så videre), og følger med på lever- og nyreverdier, samt følger leges anvisning og har jevn oppfølging, så ser jeg egentlig ikke helt problemet. Som Mari sier, å gå med smerter er på ingen måte sunt det heller. Og har man vondt NOK, så tar man det man får tilbudt, er min erfaring *grøsser og tenker tilbake på en ****** måned i vinter, hvor jeg LEVDE på piller*

[Guest 2ne]

Jeg forgifter kroppen min stadig vekk, jeg, og det har jeg gjort i lengre perioder i 7 år nå. Endelig er jeg smertefri nok til å leve et forholdsvis normalt liv, jeg skal til og med ut på arbeidsutprøving nå i slutten av august, så jeg har ikke så veldig dårlig samvittighet for det heller, selv om det nå begynner å dukke opp noen bivirkninger av all driten jeg skal ha i meg.

Alternativet er verre. Å gå og ha vondt hele tiden er helt utrolig slitsomt, å måtte ha hjelp til alt er helt utrolig slitsomt. Stryker jeg med noen år før tiden fordi jeg forgifter den med medisiner, så er det helt greit for meg, egentlig.

[SandyEyeCandy]

Det er fint at du er skeptisk til overdreven medisinbruk, men du må heller ikke glemme at i ditt tilfelle snakker vi om medisinering. Når du ikke tar piller så er du syk, mens når du tar piller blir du frisk. Jeg vet ikke helt hvorfor det er blitt slik, men det virker som folk har helt andre grenser for smertelindring (og kanskje også antidepressiva?) enn andre medisiner. Du hadde kanskje ikke nølt med å ta medisiner for en annen kondisjon som f.eks diabetes, migrene, kolesterol etc? Hvorfor er det så annerledes med Paracet?

Jeg synes dette er et veldig godt poeng. Jeg har ikke smerter, men er ekstremt allergisk deler av året, og er "normalt" allergisk resten av tida. Jeg tar normalt 4 piller hver eneste dag. To "vanlige" allergipiller om morran (som er dobbel dose) og to førstegenerasjonshistaminer om kvelden (med rød trekant på). I de 3-5 mnd på våren hvor hele systemet er i helspenn og jeg nesten bare kan spise grøt pga faren for nye, spennende reaksjoner på ting, er jeg oppe i 7 x vanlig dose medisiner. Legen steiler over dosen, men veit ikke hva han ellers skal gjøre enn å godta det. Selvsagt har dette effekter på kroppen min utover minimal lindring, men dette kan jeg ikke ta hensyn til.

Du må leve nå. Hensyn som at det å spise piller på sikt kan være farlig for leveren kan ikke få så stor plass at det forringer livskvaliteten din per i dag. Du må kunne bevege deg. Du må kunne leve aktivt og du må kunne nyte turer med hundene og Sara uten å vralte rundt og være bevisst smertene hele tida.

[Kitano]

Jeg ville forsøkt å finne en lege med peiling på trening, eller en manuelterapeut/lignende med peiling på diagnosen. En fysioterapeut vil alltid forsøke å helbrede gjennom trening, men det hjelper lite hvis h*n ikke har inngående kunnskap om det han forsøker å lindre. Det er selvsagt lett å si at du ikke burde knaske piller hele tiden, men jeg synes Siri har et veldig godt poeng. Bevegelse er viktig. Det er viktigere enn ekstra belastning på visse organer. Cola kan for eksempel sies å være belastende for bukspyttkjertelen, men det betyr ikke at folk dør - eller i det hele tatt får redusert helse - av å drikke det.

Og det er som noen nevner; paracet er ikke akkurat et stort mysterium. Det selges over disk til hvem som helst.

Har du forresten vurdert aspirin? Det er kartlagt en del helsefordeler ved å ta aspirin daglig.

[Anette]

Jeg ville forsøkt å finne en lege med peiling på trening, eller en manuelterapeut/lignende med peiling på diagnosen. En fysioterapeut vil alltid forsøke å helbrede gjennom trening, men det hjelper lite hvis h*n ikke har inngående kunnskap om det han forsøker å lindre. Det er selvsagt lett å si at du ikke burde knaske piller hele tiden, men jeg synes Siri har et veldig godt poeng. Bevegelse er viktig. Det er viktigere enn ekstra belastning på visse organer. Cola kan for eksempel sies å være belastende for bukspyttkjertelen, men det betyr ikke at folk dør - eller i det hele tatt får redusert helse - av å drikke det.

Og det er som noen nevner; paracet er ikke akkurat et stort mysterium. Det selges over disk til hvem som helst.

Har du forresten vurdert aspirin? Det er kartlagt en del helsefordeler ved å ta aspirin daglig.

forøvrig fikk jeg ultralyd beandling hos fysioterapeut som var så bra, men endte med enda verre smerter og måtte ta dagen av dagen etter hver gang. Samme med akunpunktur, jeg spydde og svimet nesten av og fikk så mye bivirkninger at jeg brukte mange dager på å komme meg.

En annen fysio overbelastet de svake punktene i armen og det ble også mye verre og jeg fikk betennelser igjen. Jeg har så lite tro på fysio etter så mange mislykkede forsøk

jeg tar ibux og ikke paracet.

skal til kiropraktor/massasje sted snart nå, får se om det er noe bedre. Manuell terapeut fikset også litt for et par år siden.

Forøvrig Pippin, mamma sa at glukosamin var det beste å ta for å prøve å redusere smertene. Glukosamin og lett trening som vann ol.

[Kitano]

Du burde finne deg en god naprapat, Anette. Teste en utredning. Det koster like mye som en kiropraktor, men de bruker 45 minutter på deg kontra 5. Se om du finner naprapatlandslaget i området ditt (tipper du gjør det).

Jeg har aldri likt fysioterapeuter. Eller leger. Det er selvsagt en drøy generalisering, og det finnes unntak. De som interesserer seg for faget er som regel flinke. Og fysioterapeuter som interesserer seg tilstrekkelig for faget, blir ofte manuellterapeuter.

Jeg tipper forresten det er trykkbølgebehandling du har fått (ikke ultralyd), og at det gjorde "#¤%" vondt.

[Anette]

Du burde finne deg en god naprapat, Anette. Teste en utredning. Det koster like mye som en kiropraktor, men de bruker 45 minutter på deg kontra 5. Se om du finner naprapatlandslaget i området ditt (tipper du gjør det).

Jeg har aldri likt fysioterapeuter. Eller leger. Det er selvsagt en drøy generalisering, og det finnes unntak. De som interesserer seg for faget er som regel flinke. Og fysioterapeuter som interesserer seg tilstrekkelig for faget, blir ofte manuellterapeuter.

Jeg tipper forresten det er trykkbølgebehandling du har fått (ikke ultralyd), og at det gjorde "#¤%" vondt.

var ikke vondt å få det j*** vondt i etterkant hun sa iallefal ultralyd og satt med en ting og roterte rundt

skal titte etter naprapat og se om det er til no hjelp!

[Raksha]

Glutenfritt liv har hjulpet masse på muskel/leddsmerter hos meg. Er kun i knærne det fredmeles er mye rusk. Så slår et ekstra slag for glutenfritt kosthold!

Forøvrig er jeg enig med tidligere talere, man gjør seg selv en bjørnetjeneste med å gå med smerter.

[Symra&Pippin]

"Din mat skal være din medisin", sa gamle Hippokrates, og hadde nok mye rett der. Jeg har stor tro på sunt kosthold jeg, og vet at det kan ha virkning på både reumatiske og andre plager. Men artrose er brusk som forsvinner fra leddene, og til tross for hva reklamen for alternativmedisin sier, så kan brusk som har forsvunnet ikke komme tilbake igjen. Jeg trener hos fysioterapeut to ganger i uka (har blitt lite av det i sommer, men nå starter jeg igjen), han har faktisk artrose selv og er veldig flink og kunnskapsrik. Han gir meg øvelser som bygger opp muskulaturen rundt knærne og hindrer stivhet i leddene. Dette kan lindre litt og hindre at jeg utvikler feilbelastninger etc. Men artrosen kommer til å være der til jeg eventuelt får kunstige kneledd en vakker dag.

[Gjest]

Jeg kan lett putte meg selv i alternativ og skeptisk boksen, som sikkert en god del vet.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg, derfor prøver jeg heller å late som om det hadde vært meg. Og det jeg ville gjort er at jeg hadde prøvd homeopati og akupunktur (nei brusken kommer ikke tilbake, men alternativt kan også virke smertelindrende) i tilleg til fysioterapi en stund først. Hadde ikke det funket bra nok hadde jeg tatt pillene.

Jeg er veldig for å ha livskvalitet mens man lever - hva skal man med å gå rundt å være redd for leverskader hvis man blir påkjørt av en bil og dør om 3 år uansett liksom?

(Satt litt ufint på spissen, håper det skinner igjennom hva jeg egentlig mener.)

Jeg hadde tatt pillene og håpet at jeg kunne trappet ned etterhvert som Siri skriver, og jeg hadde også sjekket verdiene innimellom som Mari skriver.