Gå til innhold
Hundesonen.no

Tisper, hannhunder og fortjeneste


MonicaT

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Alle først, jeg kan ikke all verden om avl og har aldri hatt kull selv. Men jeg ønsker en saklig og lærerik diskusjon rundt dette med avl og pris for å lære mer.

Saken er at i min klubb har vi få gode hannhunder.

Så kan man jo spørre seg selv om dette er fordi hannhundene i seg selv er dårlige, feil eiere eller om det er fordi de mest aktive på jaktprøver ofte velger tisper. Og hvorfor velger de tisper? Er dette fordi de er lettere å få frem, gøy å ha et kull eller rett og slett at det er der pengene/statusen ligger. Jeg tipper at det for de fleste ligger i det siste – men jeg slår ikke alle over en kam og dette er generelt. Ikke bare for min rase.

Så hva kan man gjøre?

Noe jeg har diskutert med venner er at hannhunden får mer betalt ved parring (nå steiler sikkert alle med tisper). Og det er dette jeg ønsker å diskutere

Det koster like mye å få frem en god hannhund som tispe.

Videre koster det selvsagt mer for tispe eier å føre frem kullet.

Noen enkle regnestykker (jeg vet at det ikke er så svart/hvit, men følg meg litt til)

Tispe får 7 valper og valpe prisen er 10.000.- Dette blir 70.000

Så skal hannhunden ha valpepris (evt mindre jmf tidligere diskusjoner som sprang – eks 1000kr for spranget og 1000kr valp = 8.000.-)

70.000 – 10.000 og så kommer andre utgifter med kullet som foring, dyrlegen, vaksiner etc

Jeg aner overhode ikke hva det koster, men det koster vel ikke mer enn 20.000?

Da er det igjen 40.000kr som er det oppdretter sitter igjen med.

Om man eks har 3 slike kull på tispen så vil man kunne ”tjene” 120.000kr

Mens hannhunden får på 3 parringer ”bare” 30.000kr

Jeg vet at ting ikke er svart hvit, tispa kan gå tom, lite antall valper, sykdommer, finne valpe kjøpere, oppfølgning valpekjøpere, tilsyn med valpene etc

Vet jo at det finnes mange forskjellige oppdrettere, fra de super engasjert som eks her på sonen til andre som ikke ”bryr seg så mye”. Så det dekker jo et stort spenn. Noen legger ned mye innsats i å finne riktig hannhund, andre tar bare den første som avlsrådet anbefaler. Noen tar ultralyd mens andre ikke. Noen er hjemme med valpene mens andre har de ute i hundegården og jobber fult. Noen har valpesamling i etterkant, mens andre valpekjøpere hører aldri fra oppdretter etter at valpen er hentet. Så det er stort spekter og diskusjonen gjelder på generell basis.

Et forslag jeg har hørt snakk om er at ved 5 valper og flere skal hannhunden få dobbel valpepris (altså 20.000kr). Er det under 5 valper er det vanlig valpepris (10.000kr)

Tanken er at om man kan tjene litt mer på hannhunden så vil det muligens bli mer attraktiv for folk å skaffe seg hannhund. Jeg vet ikke helt hva jeg selv tenker om akkurat det.

Andre argumentet er at det koster like mye å føre frem en god hannhund som tispe, så hvorfor skal fortjeneste forskjellen være så stor? Selvsagt er det jobb å ha kull, men likevel.

Om tispe i regnestykket over får 2 valper så går man med underskudd i dag og med det nye forslaget (blir ingen forskjell for små kull), siden hos oss får hannhunden 10.000.- så lenge tispa ikke går tom.

Oppsummert vil det ramme de som får over 5 valper.

Hva mener soniser?

Skrevet

Hannhund eier har ikke jobben med valpene, tar seg ikke fri fra jobb, blir evt ikke sittende igjen med en valp e.l.

En tispe eier kan maks ha 5 kull på tispen sin (om de følger reglene) og en hannhund kan i teorien ha uendelig med kull.

En venn av meg sin hannhund har nå hatt 5 valpekull, og har tjent 40000,- på det. Uten å ha løftet en finger, tispene har kommet til henne og hun har ikke hatt noen utgifter.

Ja det koster like mye å få fram en god hannhund som en god tispe. Men å få fram en god tispe og har valpekull gjør også at du "taper" mer tid. Jeg har tapt rundt 6 mnd, dvs en hel sesong på tispen hvergang jeg har hatt kull. Dette trenger ikke hanhundeier.

Alt etter merritter, så syns jeg faktisk ikke hannhunden skal ha mer enn 10-20% av valpepris + sprang.

Skrevet

Og om de nye reglene trår i kraft (er de det forresten??) så får man ikke ha mer enn max 3 kull på en tispe...de gode hannhundene parrer gjerne opptil 30 tisper...

De fleste jeg kjenner, pleier å få prisen av èn valp ELLER en valp pr. parring...uavhengig av hvor mange valper det blir...

Så et regnestykke på hva en tispeeier sitter igjen med, og det var mellom 10 og 20 kroner timen på hele kullet (alt etter antall valper) - kjenner ikke mange andre som gidder å jobbe for den timelønnen...

I tillegg er det masse ekstrajobb med tispene i etterkant av kullet; de skal fôres og trenes opp igjen...

Skrevet

Er det ingen retningslinjer for bruk av hannhund rundtom i disse forskjellige raseklubbene? Siden dere snakker om at hannhunder brukes på 30 eller "uendelig mange" kull? Greit nok at kravene på irsksetter f.eks. ikke er veldig strenge, men en hannhund blir godkjent av raseklubben for 5 eller 15 kull(evt. maks 105 valper hvis antall valper i hvert kull er høyt). Maks antall valpekull etter en hannhund per år er 5. Antall kull(5 eller 15) er basert på resultater på jaktprøver(og helse/ekstreriør også). I tillegg trekkes godkjennelsen tilbake hvis tidligere avkom viser seg å score dårlig på helse f.eks.

Skrevet

Er det ingen retningslinjer for bruk av hannhund rundtom i disse forskjellige raseklubbene? Siden dere snakker om at hannhunder brukes på 30 eller "uendelig mange" kull? Greit nok at kravene på irsksetter f.eks. ikke er veldig strenge, men en hannhund blir godkjent av raseklubben for 5 eller 15 kull(evt. maks 105 valper hvis antall valper i hvert kull er høyt). Maks antall valpekull etter en hannhund per år er 5. Antall kull(5 eller 15) er basert på resultater på jaktprøver(og helse/ekstreriør også). I tillegg trekkes godkjennelsen tilbake hvis tidligere avkom viser seg å score dårlig på helse f.eks.

Noen raseklubber har det, men NKK har veldig lite begrensninger på antall kull for hannhunder.

Skrevet

I min klubb kan hannhunden kun brukes 3 ganger før han "sperres" og evt åpnes opp igjen etter 2-3 år.

Nå kan man selvsagt parre utenom klubben, men det er ikke så mye miljø i min klubb for det (men det forekommer jo).

Så sånn sett vil man på en liten rase i omfang ikke kunne ha så mange kull på hannhunden sin.

Godt poeng med det med opptrening JeanetteH. Tispene vil miste deler/hele sesonger, men det gjør ikke hannhundene.

Skrevet

det er ikke andre grunner til at folk velger tisper fremfor hanner da? enn fortjenesten?

Jo det er sikkert. Som jeg skrev, jeg slår ikke alle over en kam.

Men hva kan gjøres for å få folk til å satse mer på hannhunder i konkurranse settinger ?

Skrevet

det er ikke andre grunner til at folk velger tisper fremfor hanner da? enn fortjenesten?

Jeg skulle ha tispe pga. muligheten til å ha kull. Altså ikke fortjenesten det gjaldt, men oppdretter muligheten.

Endte dog opp med hannhund, men egentlig bare for å gjøre det lettere for oppdretter å fordele valpene, men jeg er selvfølgelig knallfornøyd med valget mitt. Personlig kommer jeg til å fortsette med hannhunder.

Men er enig med MonicaT, det er et problem innen jakthunder at det er flest tisper som avlsgodkjennes, og det hadde vært interessant å vite grunnen til dette for å, om mulig, forandre på det.

Skrevet

Jeg har laget et slags regnskap for kullet jeg har nå, og jeg går saftig i underskudd. Da har jeg ikke regnet med det jeg ikke har kvitteringer for - for eksempel kjøre rundt til ulike plasser for å sosialisere valpene, all verdens telefoner for å granske hannhund før parring, mat servert til de som skal titte på valper, arbeidstid, merittering og avlsklarering av tispa. Jeg har tatt med innkjøp og konkrete utgifter fra løpetid til levering - men da har jeg heller ikke inkludert de ekstra utgiftene som løper ved at den ene valpen skal bo hos meg en stund ekstra, fordi den skal eksporteres.

For moro skyld lagde jeg samme regnskap med syv valper, både penger inn og ut, på samme måte som over. Det gir utgifter på godt over 55.000, så joda, en sitter igjen med 10.000-20.000 kroner. Men da har jeg altså ikke tatt med noe av utgiftene jeg har hatt på tispa, satt en "timeslønn", tatt med tapt arbeidsfortjeneste, eller noe slikt.

Så vil selvfølgelig utgifter variere fra kull til kull, og fra oppdretter til oppdretter. Jeg har også tatt utgangspunkt i en valpepris på 14.000, mange raser har lavere valpepris og dermed også lavere "inntektsgrunnlag".

Så kan jeg legge til at jeg brukte over 17.000 på parring i fjor, og da gikk hun tom, det bør jo også inn i et helhetlig "regnskap".

En hannhundeier kan ha en del arbeid, om de velger å granske tispene som "frir" på samme måte som vi tispeeiere gransker hannhunden før vi sender parringsforespørsel - en hannhundeier står jo fritt til å takke nei, og bør etter min mening også ta sin del av ansvaret og kun gjøre parringer de kan stå inne for og ha tro på. Særlig siden det ofte er hannhunden som får skylden når det dukker opp noe i kullet.

Hannhundeiere må også stå til disposisjon for å svare på spørsmål fra oss tispeeiere som gransker hanner, de må være hjemme og tilgjengelig for å få unna parringen, og noen byr på kaffe og kaker eller middag etter en runde i hagen.

Men det er strengt tatt alt hannhundeier gjør i selve befruktningssammenhengen.

Så skal det selvfølgelig også fram i dagslys at det er flere middelmådige tisper enn middelmådige hannhunder som brukes - de beste hannhundene får flest forespørsler, og hanhunder som bare er helt ok får ikke den samme etterspørselen og stiller svakt på "markedet". Men de skal heller ikke brukes så mye i avl.

Jeg skjønner trådstarters problemstilling, at det er manko på gode hannhunder.

Kunne en gjort noe i raseklubben, som ikke omhandler penger? For helt spontant tenker jeg at dobbelt honorar for mer enn fem valper ikke er direkte rettferdig. Kullstørrelsen bestemmes ikke av hannhunden, om han har normal sædkvalitet, så hvorfor skal han ha bonusen?

Kunne en gjort det mer ettertraktet å ha hannhund om en i raseklubben for eksempel hadde kåring av årets avlshannhund gjennom året, eller en fortløpende top ten-stud? Et poengsystem ut fra prestasjonene til avkommene? X antall poeng for kjent røntgenstatus/frirøntget, poeng for kjent mentalstatus, poeng for excellent på utstilling, mer poeng for CK på utstilling, poeng for å stille avlsklasse, poeng for å starte på jaktprøve, enda mer poeng for jaktpremiering, jackpot-poeng for oppnådde titler, etc?

Jeg tror ambisiøse hundeeiere med konkurranseinstinktet i orden ville oppfatte en slik liste som en gulrot. Om den ikke var tidsbegrenset, men løp gjennom årene, kunne en jo sett hvem som til enhver tid var ettertraktet hannhund å bruke, eventuelt om han var oppbrukt gå videre på hans sønner.

For å utjevne for forskjell i antall avkom, kunne en jo tatt med poeng for de fem beste avkommene eller regnet et snitt.

Så kunne en jo hatt tilsvarende for tispe eller oppdretter, slik at det hadde vært en tilsvarende gulrot - for når alt kommer til alt, er det primært oppdretter som kan velge valpekjøpere og motivere valpekjøpere til å delta aktivt med sin hund. Det hjelper ikke å være en knallbra hannhund, om oppdretter ikke selger valpene til rette eiere.

Vi har i vår raseklubb en Still Going Strong-liste, hvor vi fører oversikt over levende bernere over åtte år, for å synliggjøre hvilke hunder og linjer som blir gamle - og det er for mange prestisje i å ha sitt oppdrett på den lista.

Jeg ser også flere søsterklubber kårer Årets Oppdretter, og det er en "tittel" som mange oppdrettere er stolt av og skryter av. Så jeg tror det går an å motivere og bearbeide folk uten å innlemme penger med en gang.

Skrevet

er det lettere å trene tisper enn hanner blant jakthundene? eller tenker de fleste på avlsmuligheter?

Nå svarer jeg bare for oss! Vi har 4 tisper og 1 hannhund, korthår vorstehhund, og driver oppdrett av det. Den første hunden vår ble tispe, fordi det skulle være enklere å starte med som første hund. Deretter har vi bare forsatt med tispe for å unngå tull med løpetid osv. I det andre kullet våres beholdt vi både en tispe og en hannhund. Her skulle vi egentlig bare beholde en hann, men den ene tispen utmerket seg nok til å få være igjen!

Ang. trening av tispe vs. hannhund, så er det nok en liten forskjell, men ikke mye. Snakker forsatt for oss! Hannhunder er gjerne striere, og litt vanskeligere å trene. Hannhunden som vi har er bedre på jaktprøver nå enn hans søster, som er like gamle. De har fått helt lik trening. Det må ikke komme av at det er "lettere" å trene hannhunder, og kan selvfølgelig komme av andre ting :)

Jeg tror mange jegere har tisper for mange grunner! I våres miljø har veldig mange tispe. Jeg tror mange velger tispe som førstegangshund, og da bare forsetter med det for å slippe stress ved løpetid osv. Andre grunner kan være at de gjerne er litt mindre(mindre plass), lettere(i terreng), og "skal" være enklere å trene. Om det siste er riktig vil jeg ikke påstå. Jeg tror det er veldig individuelt, men heller kanskje litt mot at tisper er litt lettere å trene.

Og om alle tenker på avlsmulighet, vanskelig å svare på, men jeg tror at de fleste jegere vil bringe avkom av hunden sin videre om den er en utmerket jakthund mm. Det er derfor vi har avlet på våre. Å ha plan om å avle før man har noen grunn til å avle på hunden synes jeg er teit. Man kan ønske det, men jeg synes ikke man skal ta det som en selvfølge at man skal avle på den før den har oppnådd gode premieringer.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...