Gå til innhold
Hundesonen.no

Tisper, hannhunder og fortjeneste


MonicaT

Recommended Posts

Hei.

Alle først, jeg kan ikke all verden om avl og har aldri hatt kull selv. Men jeg ønsker en saklig og lærerik diskusjon rundt dette med avl og pris for å lære mer.

Saken er at i min klubb har vi få gode hannhunder.

Så kan man jo spørre seg selv om dette er fordi hannhundene i seg selv er dårlige, feil eiere eller om det er fordi de mest aktive på jaktprøver ofte velger tisper. Og hvorfor velger de tisper? Er dette fordi de er lettere å få frem, gøy å ha et kull eller rett og slett at det er der pengene/statusen ligger. Jeg tipper at det for de fleste ligger i det siste – men jeg slår ikke alle over en kam og dette er generelt. Ikke bare for min rase.

Så hva kan man gjøre?

Noe jeg har diskutert med venner er at hannhunden får mer betalt ved parring (nå steiler sikkert alle med tisper). Og det er dette jeg ønsker å diskutere

Det koster like mye å få frem en god hannhund som tispe.

Videre koster det selvsagt mer for tispe eier å føre frem kullet.

Noen enkle regnestykker (jeg vet at det ikke er så svart/hvit, men følg meg litt til)

Tispe får 7 valper og valpe prisen er 10.000.- Dette blir 70.000

Så skal hannhunden ha valpepris (evt mindre jmf tidligere diskusjoner som sprang – eks 1000kr for spranget og 1000kr valp = 8.000.-)

70.000 – 10.000 og så kommer andre utgifter med kullet som foring, dyrlegen, vaksiner etc

Jeg aner overhode ikke hva det koster, men det koster vel ikke mer enn 20.000?

Da er det igjen 40.000kr som er det oppdretter sitter igjen med.

Om man eks har 3 slike kull på tispen så vil man kunne ”tjene” 120.000kr

Mens hannhunden får på 3 parringer ”bare” 30.000kr

Jeg vet at ting ikke er svart hvit, tispa kan gå tom, lite antall valper, sykdommer, finne valpe kjøpere, oppfølgning valpekjøpere, tilsyn med valpene etc

Vet jo at det finnes mange forskjellige oppdrettere, fra de super engasjert som eks her på sonen til andre som ikke ”bryr seg så mye”. Så det dekker jo et stort spenn. Noen legger ned mye innsats i å finne riktig hannhund, andre tar bare den første som avlsrådet anbefaler. Noen tar ultralyd mens andre ikke. Noen er hjemme med valpene mens andre har de ute i hundegården og jobber fult. Noen har valpesamling i etterkant, mens andre valpekjøpere hører aldri fra oppdretter etter at valpen er hentet. Så det er stort spekter og diskusjonen gjelder på generell basis.

Et forslag jeg har hørt snakk om er at ved 5 valper og flere skal hannhunden få dobbel valpepris (altså 20.000kr). Er det under 5 valper er det vanlig valpepris (10.000kr)

Tanken er at om man kan tjene litt mer på hannhunden så vil det muligens bli mer attraktiv for folk å skaffe seg hannhund. Jeg vet ikke helt hva jeg selv tenker om akkurat det.

Andre argumentet er at det koster like mye å føre frem en god hannhund som tispe, så hvorfor skal fortjeneste forskjellen være så stor? Selvsagt er det jobb å ha kull, men likevel.

Om tispe i regnestykket over får 2 valper så går man med underskudd i dag og med det nye forslaget (blir ingen forskjell for små kull), siden hos oss får hannhunden 10.000.- så lenge tispa ikke går tom.

Oppsummert vil det ramme de som får over 5 valper.

Hva mener soniser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhund eier har ikke jobben med valpene, tar seg ikke fri fra jobb, blir evt ikke sittende igjen med en valp e.l.

En tispe eier kan maks ha 5 kull på tispen sin (om de følger reglene) og en hannhund kan i teorien ha uendelig med kull.

En venn av meg sin hannhund har nå hatt 5 valpekull, og har tjent 40000,- på det. Uten å ha løftet en finger, tispene har kommet til henne og hun har ikke hatt noen utgifter.

Ja det koster like mye å få fram en god hannhund som en god tispe. Men å få fram en god tispe og har valpekull gjør også at du "taper" mer tid. Jeg har tapt rundt 6 mnd, dvs en hel sesong på tispen hvergang jeg har hatt kull. Dette trenger ikke hanhundeier.

Alt etter merritter, så syns jeg faktisk ikke hannhunden skal ha mer enn 10-20% av valpepris + sprang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og om de nye reglene trår i kraft (er de det forresten??) så får man ikke ha mer enn max 3 kull på en tispe...de gode hannhundene parrer gjerne opptil 30 tisper...

De fleste jeg kjenner, pleier å få prisen av èn valp ELLER en valp pr. parring...uavhengig av hvor mange valper det blir...

Så et regnestykke på hva en tispeeier sitter igjen med, og det var mellom 10 og 20 kroner timen på hele kullet (alt etter antall valper) - kjenner ikke mange andre som gidder å jobbe for den timelønnen...

I tillegg er det masse ekstrajobb med tispene i etterkant av kullet; de skal fôres og trenes opp igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ingen retningslinjer for bruk av hannhund rundtom i disse forskjellige raseklubbene? Siden dere snakker om at hannhunder brukes på 30 eller "uendelig mange" kull? Greit nok at kravene på irsksetter f.eks. ikke er veldig strenge, men en hannhund blir godkjent av raseklubben for 5 eller 15 kull(evt. maks 105 valper hvis antall valper i hvert kull er høyt). Maks antall valpekull etter en hannhund per år er 5. Antall kull(5 eller 15) er basert på resultater på jaktprøver(og helse/ekstreriør også). I tillegg trekkes godkjennelsen tilbake hvis tidligere avkom viser seg å score dårlig på helse f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ingen retningslinjer for bruk av hannhund rundtom i disse forskjellige raseklubbene? Siden dere snakker om at hannhunder brukes på 30 eller "uendelig mange" kull? Greit nok at kravene på irsksetter f.eks. ikke er veldig strenge, men en hannhund blir godkjent av raseklubben for 5 eller 15 kull(evt. maks 105 valper hvis antall valper i hvert kull er høyt). Maks antall valpekull etter en hannhund per år er 5. Antall kull(5 eller 15) er basert på resultater på jaktprøver(og helse/ekstreriør også). I tillegg trekkes godkjennelsen tilbake hvis tidligere avkom viser seg å score dårlig på helse f.eks.

Noen raseklubber har det, men NKK har veldig lite begrensninger på antall kull for hannhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min klubb kan hannhunden kun brukes 3 ganger før han "sperres" og evt åpnes opp igjen etter 2-3 år.

Nå kan man selvsagt parre utenom klubben, men det er ikke så mye miljø i min klubb for det (men det forekommer jo).

Så sånn sett vil man på en liten rase i omfang ikke kunne ha så mange kull på hannhunden sin.

Godt poeng med det med opptrening JeanetteH. Tispene vil miste deler/hele sesonger, men det gjør ikke hannhundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er ikke andre grunner til at folk velger tisper fremfor hanner da? enn fortjenesten?

Jo det er sikkert. Som jeg skrev, jeg slår ikke alle over en kam.

Men hva kan gjøres for å få folk til å satse mer på hannhunder i konkurranse settinger ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er ikke andre grunner til at folk velger tisper fremfor hanner da? enn fortjenesten?

Jeg skulle ha tispe pga. muligheten til å ha kull. Altså ikke fortjenesten det gjaldt, men oppdretter muligheten.

Endte dog opp med hannhund, men egentlig bare for å gjøre det lettere for oppdretter å fordele valpene, men jeg er selvfølgelig knallfornøyd med valget mitt. Personlig kommer jeg til å fortsette med hannhunder.

Men er enig med MonicaT, det er et problem innen jakthunder at det er flest tisper som avlsgodkjennes, og det hadde vært interessant å vite grunnen til dette for å, om mulig, forandre på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har laget et slags regnskap for kullet jeg har nå, og jeg går saftig i underskudd. Da har jeg ikke regnet med det jeg ikke har kvitteringer for - for eksempel kjøre rundt til ulike plasser for å sosialisere valpene, all verdens telefoner for å granske hannhund før parring, mat servert til de som skal titte på valper, arbeidstid, merittering og avlsklarering av tispa. Jeg har tatt med innkjøp og konkrete utgifter fra løpetid til levering - men da har jeg heller ikke inkludert de ekstra utgiftene som løper ved at den ene valpen skal bo hos meg en stund ekstra, fordi den skal eksporteres.

For moro skyld lagde jeg samme regnskap med syv valper, både penger inn og ut, på samme måte som over. Det gir utgifter på godt over 55.000, så joda, en sitter igjen med 10.000-20.000 kroner. Men da har jeg altså ikke tatt med noe av utgiftene jeg har hatt på tispa, satt en "timeslønn", tatt med tapt arbeidsfortjeneste, eller noe slikt.

Så vil selvfølgelig utgifter variere fra kull til kull, og fra oppdretter til oppdretter. Jeg har også tatt utgangspunkt i en valpepris på 14.000, mange raser har lavere valpepris og dermed også lavere "inntektsgrunnlag".

Så kan jeg legge til at jeg brukte over 17.000 på parring i fjor, og da gikk hun tom, det bør jo også inn i et helhetlig "regnskap".

En hannhundeier kan ha en del arbeid, om de velger å granske tispene som "frir" på samme måte som vi tispeeiere gransker hannhunden før vi sender parringsforespørsel - en hannhundeier står jo fritt til å takke nei, og bør etter min mening også ta sin del av ansvaret og kun gjøre parringer de kan stå inne for og ha tro på. Særlig siden det ofte er hannhunden som får skylden når det dukker opp noe i kullet.

Hannhundeiere må også stå til disposisjon for å svare på spørsmål fra oss tispeeiere som gransker hanner, de må være hjemme og tilgjengelig for å få unna parringen, og noen byr på kaffe og kaker eller middag etter en runde i hagen.

Men det er strengt tatt alt hannhundeier gjør i selve befruktningssammenhengen.

Så skal det selvfølgelig også fram i dagslys at det er flere middelmådige tisper enn middelmådige hannhunder som brukes - de beste hannhundene får flest forespørsler, og hanhunder som bare er helt ok får ikke den samme etterspørselen og stiller svakt på "markedet". Men de skal heller ikke brukes så mye i avl.

Jeg skjønner trådstarters problemstilling, at det er manko på gode hannhunder.

Kunne en gjort noe i raseklubben, som ikke omhandler penger? For helt spontant tenker jeg at dobbelt honorar for mer enn fem valper ikke er direkte rettferdig. Kullstørrelsen bestemmes ikke av hannhunden, om han har normal sædkvalitet, så hvorfor skal han ha bonusen?

Kunne en gjort det mer ettertraktet å ha hannhund om en i raseklubben for eksempel hadde kåring av årets avlshannhund gjennom året, eller en fortløpende top ten-stud? Et poengsystem ut fra prestasjonene til avkommene? X antall poeng for kjent røntgenstatus/frirøntget, poeng for kjent mentalstatus, poeng for excellent på utstilling, mer poeng for CK på utstilling, poeng for å stille avlsklasse, poeng for å starte på jaktprøve, enda mer poeng for jaktpremiering, jackpot-poeng for oppnådde titler, etc?

Jeg tror ambisiøse hundeeiere med konkurranseinstinktet i orden ville oppfatte en slik liste som en gulrot. Om den ikke var tidsbegrenset, men løp gjennom årene, kunne en jo sett hvem som til enhver tid var ettertraktet hannhund å bruke, eventuelt om han var oppbrukt gå videre på hans sønner.

For å utjevne for forskjell i antall avkom, kunne en jo tatt med poeng for de fem beste avkommene eller regnet et snitt.

Så kunne en jo hatt tilsvarende for tispe eller oppdretter, slik at det hadde vært en tilsvarende gulrot - for når alt kommer til alt, er det primært oppdretter som kan velge valpekjøpere og motivere valpekjøpere til å delta aktivt med sin hund. Det hjelper ikke å være en knallbra hannhund, om oppdretter ikke selger valpene til rette eiere.

Vi har i vår raseklubb en Still Going Strong-liste, hvor vi fører oversikt over levende bernere over åtte år, for å synliggjøre hvilke hunder og linjer som blir gamle - og det er for mange prestisje i å ha sitt oppdrett på den lista.

Jeg ser også flere søsterklubber kårer Årets Oppdretter, og det er en "tittel" som mange oppdrettere er stolt av og skryter av. Så jeg tror det går an å motivere og bearbeide folk uten å innlemme penger med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er det lettere å trene tisper enn hanner blant jakthundene? eller tenker de fleste på avlsmuligheter?

Nå svarer jeg bare for oss! Vi har 4 tisper og 1 hannhund, korthår vorstehhund, og driver oppdrett av det. Den første hunden vår ble tispe, fordi det skulle være enklere å starte med som første hund. Deretter har vi bare forsatt med tispe for å unngå tull med løpetid osv. I det andre kullet våres beholdt vi både en tispe og en hannhund. Her skulle vi egentlig bare beholde en hann, men den ene tispen utmerket seg nok til å få være igjen!

Ang. trening av tispe vs. hannhund, så er det nok en liten forskjell, men ikke mye. Snakker forsatt for oss! Hannhunder er gjerne striere, og litt vanskeligere å trene. Hannhunden som vi har er bedre på jaktprøver nå enn hans søster, som er like gamle. De har fått helt lik trening. Det må ikke komme av at det er "lettere" å trene hannhunder, og kan selvfølgelig komme av andre ting :)

Jeg tror mange jegere har tisper for mange grunner! I våres miljø har veldig mange tispe. Jeg tror mange velger tispe som førstegangshund, og da bare forsetter med det for å slippe stress ved løpetid osv. Andre grunner kan være at de gjerne er litt mindre(mindre plass), lettere(i terreng), og "skal" være enklere å trene. Om det siste er riktig vil jeg ikke påstå. Jeg tror det er veldig individuelt, men heller kanskje litt mot at tisper er litt lettere å trene.

Og om alle tenker på avlsmulighet, vanskelig å svare på, men jeg tror at de fleste jegere vil bringe avkom av hunden sin videre om den er en utmerket jakthund mm. Det er derfor vi har avlet på våre. Å ha plan om å avle før man har noen grunn til å avle på hunden synes jeg er teit. Man kan ønske det, men jeg synes ikke man skal ta det som en selvfølge at man skal avle på den før den har oppnådd gode premieringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...