Gå til innhold
Hundesonen.no

Alaskan Malamute


KayKs

Recommended Posts

Jeg har ikke hatt alaskan malamute, og eier ikke enda. Men henter en tispevalp om tre uker! :) Kan ikke komme med erfaringer enda, men er veldig glad i rasen. Gleder meg til å bli bedre kjent med denne flotte polarhunden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig fine hunder! Har ikke selv, men vurderte den når vi holdt på å bestemme oss for rase. For noen uker siden så jeg to malamuter på en campingplass, både hund og eier var utenlandske. Men hundene var gigantiske og mye bredere i ansiktet enn hva jeg har sett i Norge. Noen som vet om de vi har i Norge er generelt litt mindre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig fine hunder! Har ikke selv, men vurderte den når vi holdt på å bestemme oss for rase. For noen uker siden så jeg to malamuter på en campingplass, både hund og eier var utenlandske. Men hundene var gigantiske og mye bredere i ansiktet enn hva jeg har sett i Norge. Noen som vet om de vi har i Norge er generelt litt mindre?

Det er veldig forskjellige størrelser innen alaskan malamute. I følge rasestandarden skal tispene være på 58,5 cm, og hannene skal være på 63,5 cm. Men disse kravene skal ikke settes over andre ekstriøre egenskaper som gjør hunden til en god trekkhund. Dette er grunnen til at en ofte kan se hunder som er større enn det standarden sier.

I Norge har vi store og kraftige malamuter, men stort sett er det hunder som ikke er så langt ifra standarden. Mange oppdrettere bruker hundene som trekkhunder og turhunder hele året, og det flere oppdrettere sier er at store malamuter (60 kg ++) ofte blir for tunge, og er ikke optimale slede- og trekkhunder. F.eks. sliter de tunge og store hundene med mye snø, og klarer ikke å holde seg oppe på snøen.

Andre steder i verden bruker i malamuten på samme måte som oss. Selvfølgelig finner vi oppdrettere som driver aktivt med malamutene sine i land som Tyskland, Nederland, England, Frankrike osv, men her er det også mange oppdrettere som fokuserer mye på utstilling. Da kan det ofte bli store hunder. I USA finner vi også linjer med store hunder, noen kan ha individer som veier opp mot 80 kg + (standarden sier 34-39 kg).

Vi finner også hundekjørere som fortrekker store hunder, så dette med størrelse er veldig smak og behag. Det hadde vært interessant å sett de hundene du så, og fått vite hvor de kom fra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig forskjellige størrelser innen alaskan malamute. I følge rasestandarden skal tispene være på 58,5 cm, og hannene skal være på 63,5 cm. Men disse kravene skal ikke settes over andre ekstriøre egenskaper som gjør hunden til en god trekkhund. Dette er grunnen til at en ofte kan se hunder som er større enn det standarden sier.

I Norge har vi store og kraftige malamuter, men stort sett er det hunder som ikke er så langt ifra standarden. Mange oppdrettere bruker hundene som trekkhunder og turhunder hele året, og det flere oppdrettere sier er at store malamuter (60 kg ++) ofte blir for tunge, og er ikke optimale slede- og trekkhunder. F.eks. sliter de tunge og store hundene med mye snø, og klarer ikke å holde seg oppe på snøen.

Andre steder i verden bruker i malamuten på samme måte som oss. Selvfølgelig finner vi oppdrettere som driver aktivt med malamutene sine i land som Tyskland, Nederland, England, Frankrike osv, men her er det også mange oppdrettere som fokuserer mye på utstilling. Da kan det ofte bli store hunder. I USA finner vi også linjer med store hunder, noen kan ha individer som veier opp mot 80 kg + (standarden sier 34-39 kg).

Vi finner også hundekjørere som fortrekker store hunder, så dette med størrelse er veldig smak og behag. Det hadde vært interessant å sett de hundene du så, og fått vite hvor de kom fra :)

Takk for at du bekrefetet dette :) Jeg hadde det veldig travelt da jeg så disse store hundende, men måtte bare løpe bort å hilse på og finne ut hva dette var. Så de dessverre ikke siden :( På engelsken deres å dømme vil jeg tippe øst-europa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

prøv også www.vov.no (forum for polarhundrasene)

kommentar til de store muttene:

øst-europeiske gigamalamutter ja.. fristet til å si: det forundrer meg ikke. Hva skal man vel med funksjonelle brukshunder når man kan lage ekstremvarianter i stedet? sukk.

en 80 kg malamute vil ikke kunne bevege seg lett i løs-snø for å si det sånn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv bare dårlig erfaring med rasen desverre. Har møtt hunder (både hanner og tipser) som har vært veldig agressive mot andre hunder. Jeg vet at mitt bilde ikke nødvendigvis er så veldig riktig ut ifra det generelle.

Ut ifra det jeg har hørt fra folk så er dette hunder som kan være krevende og kan være ganske primitive, ja litt ulvelignende nærmest. Sterke innstinker, og har hørt at de kan være kjønnsaggressive. Ikke en rase jeg selv hadde følt meg kompetent til å eie.

Men de ser flott ut, det er ingen tvil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det der med samkjønnsaggresjon blant muttene varierer veldig. Noen kjører spann med 8 hunder uten noe som helst slåssing, andre har tre bikkjer som må oppstalles alene (en og en) og gå i stivt drag- for ellers bare slåss dem... Så jeg tror det både er genetikk og miljø inne i bildet. Om man velger hund fra greie foreldre (altså dem som ikke er de værste slåsskjempene) så kommer man bedre ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en hund som var halvt Alaskan Malamute og halvt Alaska Husky(Gumpe), samtidig hadde jeg også to Alaska Huskyer(Kajakk og Vargtass). Kajakk var i nær slekt med Siberian Husky og Vargtass tror jeg ikke er i nær slekt med Malamte fordi jeg fikk han fra en hundekjører som deltok i langdistanse løp(vil ikke ha for store hunder). Vargtass og Kajakk var de som var verst til å slåss, Gumpe tror jeg egentlig aldri har slåss med noen, men det kan jo hende at han har fått det fra moren sin som var Alaska Husky eller som Meg sier: at man kommer bedre ut hvis man velger hund fra greie foreldre. Nå vet ikke jeg helt hvordan faren til Gumpe var, siden han var i et bur for seg selv da vi hentet Gumpe :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en nabo som driver med hundespann litt lengre oppi bakkene her, 8 hunder. Sitter mye på om vinteren, er så koselig og de er så herlige :D De hundene går også i flokk, null slossing der ihvertfall :) Men nå kan jo jeg lite om rasen og vet ikke hva som er normalt og ikke, vet bare at de som er der er usedvanlig herlige :wub:

Og litt OT: Ser at det er både alaska husky og siberian husky, hva er forskjellen? :icon_confused:

edit: slurvefeil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaskan husky er blandingshund og avles etter ulike egenskaper og de kommer i ulike fasonger og farger. Siberian er renraset.

Vi har et par i klubben som har 3 malmuter og de er adskilt til en hver tid. Når de kommer med hannene i bilen er det et sabla bråk og knurring mellom dem og de har ødelagt flere bur. Det høres ut som de er klar til å drepe hverandre nårtid som helst, så ille høres det ut. Hele bilen gynger til tider :o Blir litt sånn :blink: jeg da.

Men tror det er enkelere med bare 1 å forholde seg til, enn flere, siden det da lettere kan oppstå konflikter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siberian husky er en hunderase, registrert i FCI.

Alaska husky er ikke en registrert hunderase, men mer en hundetype, avlet for trekkegenskaper. Alaska husky er en blandingsrase, i mixen kan en finne pointer, vorstehe, en dæsj greyhound og polarhund (hovedsaklig siberian, noe grønlandshund)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

djervekvinnen: jeg vet også om malamutefolk som til en hver tid må ha hundene alene- de kjører med stive drag også foran slede, for hundene kan ikke gå ved siden av hverandre, og de må ha hundene oppstallet slik at de ikke kan nå borti hverandre. andre kan ha tisper og hanner ved siden av hverandre. Jeg hadde ALDRI i verden orket å ha hunder på den måten. Takke seg til hunder som ikke slåss! og når det er sagt, så kjenner jeg også malamute folk som som sagt kjører spann og har flere hunder uten noe problem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det må være et slit.. :hmm: Jeg har spurt dem om det er mye styr for dem, men de svarer bare at de er vant til det. Jaja, hver sin lyst. Jeg hadde ikke orket det der.

Jeg har inntrykk at siberian og alaskan er mye enklere hunder enn malamute og grønlandhund, så tror jeg personlig ville satset på en av de første hvis jeg skulle hatt denne type hund. Hva mener du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en nabo som driver med hundespann litt lengre oppi bakkene her, 8 hunder. Sitter mye på om vinteren, er så koselig og de er så herlige :D De hundene går også i flokk, null slossing der ihvertfall :) Men nå kan jo jeg lite om rasen og vet ikke hva som er normalt og ikke, vet bare at de som er der er usedvanlig herlige :wub:

Og litt OT: Ser at det er både alaska husky og siberian husky, hva er forskjellen? :icon_confused:

edit: slurvefeil

Siberian husky

Alaskan malamute

Alaska husky

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva synes du om denne rasen? :)

Jeg syns som de fleste andre at det er hunder som SER bra ut.

Men...jeg syns også at det ikke er en rase man kjøper fordi "de ser så kule ut". Men dessverre tror jeg det selges en del alaskan malamute (og alaskan husky) på helt feil grunnlag. Jeg er redd mange blir solgt til familier som bare skal ha "en tøff og kul familiehund", og som ikke skjønner at en tur rundt nabolaget en gang om dagen ikke er nok for disse hundene.

Forrige uke så jeg ei jente på ca 12 år og en på kanskje 9 år, gå og lufte to stk alene...jenta på 12 år holdt begge to alene. Som om den småjenta hadde hatt nubbesjans om de to digre polarhundene gjorde et utfall mot noe eller noen, eller så noe de ville løpe etter!

Jeg syns man ikke skal kjøpe en hund av den rasen med mindre man har tenkt å bruke dem til det de er avlet frem for. Trekking og utendørsliv, og sledekjøring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

KayKs- bare et spørsmål: hvem var sjef av de tre hannene, og hvor gamle var de? mulig du har svaret på slåssinga der, og ikke i raseforholdene.

Kajakk var 2 år, Gumpe var 1 år og Vargtass var 1 år :) Var egentlig usikker på hvem som var sjefen :icon_confused: Ville tro at det var Kajakk siden det var han vi hadde hatt lengst, pluss at han var eldst :hmm: Men det kan hende at det ble feil siden Vargtass og Gumpe var leder hunder og Kajakk var den som var ankerhund. Som regel er det jo leder hunden som er sjefen. Nå ble jeg veldig usikker :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns som de fleste andre at det er hunder som SER bra ut.

Men...jeg syns også at det ikke er en rase man kjøper fordi "de ser så kule ut". Men dessverre tror jeg det selges en del alaskan malamute (og alaskan husky) på helt feil grunnlag. Jeg er redd mange blir solgt til familier som bare skal ha "en tøff og kul familiehund", og som ikke skjønner at en tur rundt nabolaget en gang om dagen ikke er nok for disse hundene.

Forrige uke så jeg ei jente på ca 12 år og en på kanskje 9 år, gå og lufte to stk alene...jenta på 12 år holdt begge to alene. Som om den småjenta hadde hatt nubbesjans om de to digre polarhundene gjorde et utfall mot noe eller noen, eller så noe de ville løpe etter!

Jeg syns man ikke skal kjøpe en hund av den rasen med mindre man har tenkt å bruke dem til det de er avlet frem for. Trekking og utendørsliv, og sledekjøring.

Er enig med deg. Irriterer meg over folk som ikke kan nok om en hunderasen de skal ta, at det ender opp med at det er hunden sin feil og at de blir avlivet :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

KayKs: om du mener lederhund i spannet, så er det ikke noen sammenheng med det å være kommandoleder og det å være sjefen i hundegården. Likevel må den ha guts nok til å dra med seg spannet etter kommando fra kjøreren.

Grunnen til at jeg spurte om alder på hundene og rangen dem i mellom, er at om man får slåssing, er det som regel mellom enten to sterke som begge vil bli sjef, eller de under sjefen som skal finne sin plass. om det er liten forskjell i alder, er det større sjanse for å få krangling.

Djervekvinnen: jeg har inntrykk av at siberian og alskan er lettere å ha med å gjøre når det kommer til omgjengelighet- de er sjelden kranglete. En del malamuter sliter med samkjønnsaggresjon- er mitt syn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke at det var dette som var grunnen til at KayKs startet denne tråden. Det hun faktisk spurte om var om noen hadde erfaringer med rasen, eventuelle oppdrettere og lignende, og ikke om hvem som var den dominante i flokken.

Altså; Har noen erfaringer med rasen Alaskan Malamute? Oppdrettere som anbefales? Hvor ligger prisen? Er det noen som virkelig ikke burde gå til anskaffelse av denne rasen? I så tilfelle, hvorfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

charlotte: nå nevnte hun faktisk i tråden selv at de slåss :) www.namk.no er stedet å lete etter oppdrettere. Er man ute etter bruksdyr, er det lurt å se hvem som kjører løp- og gjerne sjekke ut lista over NTCH

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...