Gå til innhold
Hundesonen.no

Alaskan Malamute


KayKs

Recommended Posts

Jeg har ikke hatt alaskan malamute, og eier ikke enda. Men henter en tispevalp om tre uker! :) Kan ikke komme med erfaringer enda, men er veldig glad i rasen. Gleder meg til å bli bedre kjent med denne flotte polarhunden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig fine hunder! Har ikke selv, men vurderte den når vi holdt på å bestemme oss for rase. For noen uker siden så jeg to malamuter på en campingplass, både hund og eier var utenlandske. Men hundene var gigantiske og mye bredere i ansiktet enn hva jeg har sett i Norge. Noen som vet om de vi har i Norge er generelt litt mindre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig fine hunder! Har ikke selv, men vurderte den når vi holdt på å bestemme oss for rase. For noen uker siden så jeg to malamuter på en campingplass, både hund og eier var utenlandske. Men hundene var gigantiske og mye bredere i ansiktet enn hva jeg har sett i Norge. Noen som vet om de vi har i Norge er generelt litt mindre?

Det er veldig forskjellige størrelser innen alaskan malamute. I følge rasestandarden skal tispene være på 58,5 cm, og hannene skal være på 63,5 cm. Men disse kravene skal ikke settes over andre ekstriøre egenskaper som gjør hunden til en god trekkhund. Dette er grunnen til at en ofte kan se hunder som er større enn det standarden sier.

I Norge har vi store og kraftige malamuter, men stort sett er det hunder som ikke er så langt ifra standarden. Mange oppdrettere bruker hundene som trekkhunder og turhunder hele året, og det flere oppdrettere sier er at store malamuter (60 kg ++) ofte blir for tunge, og er ikke optimale slede- og trekkhunder. F.eks. sliter de tunge og store hundene med mye snø, og klarer ikke å holde seg oppe på snøen.

Andre steder i verden bruker i malamuten på samme måte som oss. Selvfølgelig finner vi oppdrettere som driver aktivt med malamutene sine i land som Tyskland, Nederland, England, Frankrike osv, men her er det også mange oppdrettere som fokuserer mye på utstilling. Da kan det ofte bli store hunder. I USA finner vi også linjer med store hunder, noen kan ha individer som veier opp mot 80 kg + (standarden sier 34-39 kg).

Vi finner også hundekjørere som fortrekker store hunder, så dette med størrelse er veldig smak og behag. Det hadde vært interessant å sett de hundene du så, og fått vite hvor de kom fra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig forskjellige størrelser innen alaskan malamute. I følge rasestandarden skal tispene være på 58,5 cm, og hannene skal være på 63,5 cm. Men disse kravene skal ikke settes over andre ekstriøre egenskaper som gjør hunden til en god trekkhund. Dette er grunnen til at en ofte kan se hunder som er større enn det standarden sier.

I Norge har vi store og kraftige malamuter, men stort sett er det hunder som ikke er så langt ifra standarden. Mange oppdrettere bruker hundene som trekkhunder og turhunder hele året, og det flere oppdrettere sier er at store malamuter (60 kg ++) ofte blir for tunge, og er ikke optimale slede- og trekkhunder. F.eks. sliter de tunge og store hundene med mye snø, og klarer ikke å holde seg oppe på snøen.

Andre steder i verden bruker i malamuten på samme måte som oss. Selvfølgelig finner vi oppdrettere som driver aktivt med malamutene sine i land som Tyskland, Nederland, England, Frankrike osv, men her er det også mange oppdrettere som fokuserer mye på utstilling. Da kan det ofte bli store hunder. I USA finner vi også linjer med store hunder, noen kan ha individer som veier opp mot 80 kg + (standarden sier 34-39 kg).

Vi finner også hundekjørere som fortrekker store hunder, så dette med størrelse er veldig smak og behag. Det hadde vært interessant å sett de hundene du så, og fått vite hvor de kom fra :)

Takk for at du bekrefetet dette :) Jeg hadde det veldig travelt da jeg så disse store hundende, men måtte bare løpe bort å hilse på og finne ut hva dette var. Så de dessverre ikke siden :( På engelsken deres å dømme vil jeg tippe øst-europa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

prøv også www.vov.no (forum for polarhundrasene)

kommentar til de store muttene:

øst-europeiske gigamalamutter ja.. fristet til å si: det forundrer meg ikke. Hva skal man vel med funksjonelle brukshunder når man kan lage ekstremvarianter i stedet? sukk.

en 80 kg malamute vil ikke kunne bevege seg lett i løs-snø for å si det sånn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv bare dårlig erfaring med rasen desverre. Har møtt hunder (både hanner og tipser) som har vært veldig agressive mot andre hunder. Jeg vet at mitt bilde ikke nødvendigvis er så veldig riktig ut ifra det generelle.

Ut ifra det jeg har hørt fra folk så er dette hunder som kan være krevende og kan være ganske primitive, ja litt ulvelignende nærmest. Sterke innstinker, og har hørt at de kan være kjønnsaggressive. Ikke en rase jeg selv hadde følt meg kompetent til å eie.

Men de ser flott ut, det er ingen tvil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det der med samkjønnsaggresjon blant muttene varierer veldig. Noen kjører spann med 8 hunder uten noe som helst slåssing, andre har tre bikkjer som må oppstalles alene (en og en) og gå i stivt drag- for ellers bare slåss dem... Så jeg tror det både er genetikk og miljø inne i bildet. Om man velger hund fra greie foreldre (altså dem som ikke er de værste slåsskjempene) så kommer man bedre ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en hund som var halvt Alaskan Malamute og halvt Alaska Husky(Gumpe), samtidig hadde jeg også to Alaska Huskyer(Kajakk og Vargtass). Kajakk var i nær slekt med Siberian Husky og Vargtass tror jeg ikke er i nær slekt med Malamte fordi jeg fikk han fra en hundekjører som deltok i langdistanse løp(vil ikke ha for store hunder). Vargtass og Kajakk var de som var verst til å slåss, Gumpe tror jeg egentlig aldri har slåss med noen, men det kan jo hende at han har fått det fra moren sin som var Alaska Husky eller som Meg sier: at man kommer bedre ut hvis man velger hund fra greie foreldre. Nå vet ikke jeg helt hvordan faren til Gumpe var, siden han var i et bur for seg selv da vi hentet Gumpe :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en nabo som driver med hundespann litt lengre oppi bakkene her, 8 hunder. Sitter mye på om vinteren, er så koselig og de er så herlige :D De hundene går også i flokk, null slossing der ihvertfall :) Men nå kan jo jeg lite om rasen og vet ikke hva som er normalt og ikke, vet bare at de som er der er usedvanlig herlige :wub:

Og litt OT: Ser at det er både alaska husky og siberian husky, hva er forskjellen? :icon_confused:

edit: slurvefeil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaskan husky er blandingshund og avles etter ulike egenskaper og de kommer i ulike fasonger og farger. Siberian er renraset.

Vi har et par i klubben som har 3 malmuter og de er adskilt til en hver tid. Når de kommer med hannene i bilen er det et sabla bråk og knurring mellom dem og de har ødelagt flere bur. Det høres ut som de er klar til å drepe hverandre nårtid som helst, så ille høres det ut. Hele bilen gynger til tider :o Blir litt sånn :blink: jeg da.

Men tror det er enkelere med bare 1 å forholde seg til, enn flere, siden det da lettere kan oppstå konflikter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siberian husky er en hunderase, registrert i FCI.

Alaska husky er ikke en registrert hunderase, men mer en hundetype, avlet for trekkegenskaper. Alaska husky er en blandingsrase, i mixen kan en finne pointer, vorstehe, en dæsj greyhound og polarhund (hovedsaklig siberian, noe grønlandshund)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

djervekvinnen: jeg vet også om malamutefolk som til en hver tid må ha hundene alene- de kjører med stive drag også foran slede, for hundene kan ikke gå ved siden av hverandre, og de må ha hundene oppstallet slik at de ikke kan nå borti hverandre. andre kan ha tisper og hanner ved siden av hverandre. Jeg hadde ALDRI i verden orket å ha hunder på den måten. Takke seg til hunder som ikke slåss! og når det er sagt, så kjenner jeg også malamute folk som som sagt kjører spann og har flere hunder uten noe problem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det må være et slit.. :hmm: Jeg har spurt dem om det er mye styr for dem, men de svarer bare at de er vant til det. Jaja, hver sin lyst. Jeg hadde ikke orket det der.

Jeg har inntrykk at siberian og alaskan er mye enklere hunder enn malamute og grønlandhund, så tror jeg personlig ville satset på en av de første hvis jeg skulle hatt denne type hund. Hva mener du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en nabo som driver med hundespann litt lengre oppi bakkene her, 8 hunder. Sitter mye på om vinteren, er så koselig og de er så herlige :D De hundene går også i flokk, null slossing der ihvertfall :) Men nå kan jo jeg lite om rasen og vet ikke hva som er normalt og ikke, vet bare at de som er der er usedvanlig herlige :wub:

Og litt OT: Ser at det er både alaska husky og siberian husky, hva er forskjellen? :icon_confused:

edit: slurvefeil

Siberian husky

Alaskan malamute

Alaska husky

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva synes du om denne rasen? :)

Jeg syns som de fleste andre at det er hunder som SER bra ut.

Men...jeg syns også at det ikke er en rase man kjøper fordi "de ser så kule ut". Men dessverre tror jeg det selges en del alaskan malamute (og alaskan husky) på helt feil grunnlag. Jeg er redd mange blir solgt til familier som bare skal ha "en tøff og kul familiehund", og som ikke skjønner at en tur rundt nabolaget en gang om dagen ikke er nok for disse hundene.

Forrige uke så jeg ei jente på ca 12 år og en på kanskje 9 år, gå og lufte to stk alene...jenta på 12 år holdt begge to alene. Som om den småjenta hadde hatt nubbesjans om de to digre polarhundene gjorde et utfall mot noe eller noen, eller så noe de ville løpe etter!

Jeg syns man ikke skal kjøpe en hund av den rasen med mindre man har tenkt å bruke dem til det de er avlet frem for. Trekking og utendørsliv, og sledekjøring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

KayKs- bare et spørsmål: hvem var sjef av de tre hannene, og hvor gamle var de? mulig du har svaret på slåssinga der, og ikke i raseforholdene.

Kajakk var 2 år, Gumpe var 1 år og Vargtass var 1 år :) Var egentlig usikker på hvem som var sjefen :icon_confused: Ville tro at det var Kajakk siden det var han vi hadde hatt lengst, pluss at han var eldst :hmm: Men det kan hende at det ble feil siden Vargtass og Gumpe var leder hunder og Kajakk var den som var ankerhund. Som regel er det jo leder hunden som er sjefen. Nå ble jeg veldig usikker :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns som de fleste andre at det er hunder som SER bra ut.

Men...jeg syns også at det ikke er en rase man kjøper fordi "de ser så kule ut". Men dessverre tror jeg det selges en del alaskan malamute (og alaskan husky) på helt feil grunnlag. Jeg er redd mange blir solgt til familier som bare skal ha "en tøff og kul familiehund", og som ikke skjønner at en tur rundt nabolaget en gang om dagen ikke er nok for disse hundene.

Forrige uke så jeg ei jente på ca 12 år og en på kanskje 9 år, gå og lufte to stk alene...jenta på 12 år holdt begge to alene. Som om den småjenta hadde hatt nubbesjans om de to digre polarhundene gjorde et utfall mot noe eller noen, eller så noe de ville løpe etter!

Jeg syns man ikke skal kjøpe en hund av den rasen med mindre man har tenkt å bruke dem til det de er avlet frem for. Trekking og utendørsliv, og sledekjøring.

Er enig med deg. Irriterer meg over folk som ikke kan nok om en hunderasen de skal ta, at det ender opp med at det er hunden sin feil og at de blir avlivet :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

KayKs: om du mener lederhund i spannet, så er det ikke noen sammenheng med det å være kommandoleder og det å være sjefen i hundegården. Likevel må den ha guts nok til å dra med seg spannet etter kommando fra kjøreren.

Grunnen til at jeg spurte om alder på hundene og rangen dem i mellom, er at om man får slåssing, er det som regel mellom enten to sterke som begge vil bli sjef, eller de under sjefen som skal finne sin plass. om det er liten forskjell i alder, er det større sjanse for å få krangling.

Djervekvinnen: jeg har inntrykk av at siberian og alskan er lettere å ha med å gjøre når det kommer til omgjengelighet- de er sjelden kranglete. En del malamuter sliter med samkjønnsaggresjon- er mitt syn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke at det var dette som var grunnen til at KayKs startet denne tråden. Det hun faktisk spurte om var om noen hadde erfaringer med rasen, eventuelle oppdrettere og lignende, og ikke om hvem som var den dominante i flokken.

Altså; Har noen erfaringer med rasen Alaskan Malamute? Oppdrettere som anbefales? Hvor ligger prisen? Er det noen som virkelig ikke burde gå til anskaffelse av denne rasen? I så tilfelle, hvorfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

charlotte: nå nevnte hun faktisk i tråden selv at de slåss :) www.namk.no er stedet å lete etter oppdrettere. Er man ute etter bruksdyr, er det lurt å se hvem som kjører løp- og gjerne sjekke ut lista over NTCH

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...