Gå til innhold
Hundesonen.no

Alaskan Malamute


KayKs

Recommended Posts

Jeg har ikke hatt alaskan malamute, og eier ikke enda. Men henter en tispevalp om tre uker! :) Kan ikke komme med erfaringer enda, men er veldig glad i rasen. Gleder meg til å bli bedre kjent med denne flotte polarhunden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig fine hunder! Har ikke selv, men vurderte den når vi holdt på å bestemme oss for rase. For noen uker siden så jeg to malamuter på en campingplass, både hund og eier var utenlandske. Men hundene var gigantiske og mye bredere i ansiktet enn hva jeg har sett i Norge. Noen som vet om de vi har i Norge er generelt litt mindre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig fine hunder! Har ikke selv, men vurderte den når vi holdt på å bestemme oss for rase. For noen uker siden så jeg to malamuter på en campingplass, både hund og eier var utenlandske. Men hundene var gigantiske og mye bredere i ansiktet enn hva jeg har sett i Norge. Noen som vet om de vi har i Norge er generelt litt mindre?

Det er veldig forskjellige størrelser innen alaskan malamute. I følge rasestandarden skal tispene være på 58,5 cm, og hannene skal være på 63,5 cm. Men disse kravene skal ikke settes over andre ekstriøre egenskaper som gjør hunden til en god trekkhund. Dette er grunnen til at en ofte kan se hunder som er større enn det standarden sier.

I Norge har vi store og kraftige malamuter, men stort sett er det hunder som ikke er så langt ifra standarden. Mange oppdrettere bruker hundene som trekkhunder og turhunder hele året, og det flere oppdrettere sier er at store malamuter (60 kg ++) ofte blir for tunge, og er ikke optimale slede- og trekkhunder. F.eks. sliter de tunge og store hundene med mye snø, og klarer ikke å holde seg oppe på snøen.

Andre steder i verden bruker i malamuten på samme måte som oss. Selvfølgelig finner vi oppdrettere som driver aktivt med malamutene sine i land som Tyskland, Nederland, England, Frankrike osv, men her er det også mange oppdrettere som fokuserer mye på utstilling. Da kan det ofte bli store hunder. I USA finner vi også linjer med store hunder, noen kan ha individer som veier opp mot 80 kg + (standarden sier 34-39 kg).

Vi finner også hundekjørere som fortrekker store hunder, så dette med størrelse er veldig smak og behag. Det hadde vært interessant å sett de hundene du så, og fått vite hvor de kom fra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig forskjellige størrelser innen alaskan malamute. I følge rasestandarden skal tispene være på 58,5 cm, og hannene skal være på 63,5 cm. Men disse kravene skal ikke settes over andre ekstriøre egenskaper som gjør hunden til en god trekkhund. Dette er grunnen til at en ofte kan se hunder som er større enn det standarden sier.

I Norge har vi store og kraftige malamuter, men stort sett er det hunder som ikke er så langt ifra standarden. Mange oppdrettere bruker hundene som trekkhunder og turhunder hele året, og det flere oppdrettere sier er at store malamuter (60 kg ++) ofte blir for tunge, og er ikke optimale slede- og trekkhunder. F.eks. sliter de tunge og store hundene med mye snø, og klarer ikke å holde seg oppe på snøen.

Andre steder i verden bruker i malamuten på samme måte som oss. Selvfølgelig finner vi oppdrettere som driver aktivt med malamutene sine i land som Tyskland, Nederland, England, Frankrike osv, men her er det også mange oppdrettere som fokuserer mye på utstilling. Da kan det ofte bli store hunder. I USA finner vi også linjer med store hunder, noen kan ha individer som veier opp mot 80 kg + (standarden sier 34-39 kg).

Vi finner også hundekjørere som fortrekker store hunder, så dette med størrelse er veldig smak og behag. Det hadde vært interessant å sett de hundene du så, og fått vite hvor de kom fra :)

Takk for at du bekrefetet dette :) Jeg hadde det veldig travelt da jeg så disse store hundende, men måtte bare løpe bort å hilse på og finne ut hva dette var. Så de dessverre ikke siden :( På engelsken deres å dømme vil jeg tippe øst-europa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

prøv også www.vov.no (forum for polarhundrasene)

kommentar til de store muttene:

øst-europeiske gigamalamutter ja.. fristet til å si: det forundrer meg ikke. Hva skal man vel med funksjonelle brukshunder når man kan lage ekstremvarianter i stedet? sukk.

en 80 kg malamute vil ikke kunne bevege seg lett i løs-snø for å si det sånn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv bare dårlig erfaring med rasen desverre. Har møtt hunder (både hanner og tipser) som har vært veldig agressive mot andre hunder. Jeg vet at mitt bilde ikke nødvendigvis er så veldig riktig ut ifra det generelle.

Ut ifra det jeg har hørt fra folk så er dette hunder som kan være krevende og kan være ganske primitive, ja litt ulvelignende nærmest. Sterke innstinker, og har hørt at de kan være kjønnsaggressive. Ikke en rase jeg selv hadde følt meg kompetent til å eie.

Men de ser flott ut, det er ingen tvil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det der med samkjønnsaggresjon blant muttene varierer veldig. Noen kjører spann med 8 hunder uten noe som helst slåssing, andre har tre bikkjer som må oppstalles alene (en og en) og gå i stivt drag- for ellers bare slåss dem... Så jeg tror det både er genetikk og miljø inne i bildet. Om man velger hund fra greie foreldre (altså dem som ikke er de værste slåsskjempene) så kommer man bedre ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en hund som var halvt Alaskan Malamute og halvt Alaska Husky(Gumpe), samtidig hadde jeg også to Alaska Huskyer(Kajakk og Vargtass). Kajakk var i nær slekt med Siberian Husky og Vargtass tror jeg ikke er i nær slekt med Malamte fordi jeg fikk han fra en hundekjører som deltok i langdistanse løp(vil ikke ha for store hunder). Vargtass og Kajakk var de som var verst til å slåss, Gumpe tror jeg egentlig aldri har slåss med noen, men det kan jo hende at han har fått det fra moren sin som var Alaska Husky eller som Meg sier: at man kommer bedre ut hvis man velger hund fra greie foreldre. Nå vet ikke jeg helt hvordan faren til Gumpe var, siden han var i et bur for seg selv da vi hentet Gumpe :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en nabo som driver med hundespann litt lengre oppi bakkene her, 8 hunder. Sitter mye på om vinteren, er så koselig og de er så herlige :D De hundene går også i flokk, null slossing der ihvertfall :) Men nå kan jo jeg lite om rasen og vet ikke hva som er normalt og ikke, vet bare at de som er der er usedvanlig herlige :wub:

Og litt OT: Ser at det er både alaska husky og siberian husky, hva er forskjellen? :icon_confused:

edit: slurvefeil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaskan husky er blandingshund og avles etter ulike egenskaper og de kommer i ulike fasonger og farger. Siberian er renraset.

Vi har et par i klubben som har 3 malmuter og de er adskilt til en hver tid. Når de kommer med hannene i bilen er det et sabla bråk og knurring mellom dem og de har ødelagt flere bur. Det høres ut som de er klar til å drepe hverandre nårtid som helst, så ille høres det ut. Hele bilen gynger til tider :o Blir litt sånn :blink: jeg da.

Men tror det er enkelere med bare 1 å forholde seg til, enn flere, siden det da lettere kan oppstå konflikter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siberian husky er en hunderase, registrert i FCI.

Alaska husky er ikke en registrert hunderase, men mer en hundetype, avlet for trekkegenskaper. Alaska husky er en blandingsrase, i mixen kan en finne pointer, vorstehe, en dæsj greyhound og polarhund (hovedsaklig siberian, noe grønlandshund)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

djervekvinnen: jeg vet også om malamutefolk som til en hver tid må ha hundene alene- de kjører med stive drag også foran slede, for hundene kan ikke gå ved siden av hverandre, og de må ha hundene oppstallet slik at de ikke kan nå borti hverandre. andre kan ha tisper og hanner ved siden av hverandre. Jeg hadde ALDRI i verden orket å ha hunder på den måten. Takke seg til hunder som ikke slåss! og når det er sagt, så kjenner jeg også malamute folk som som sagt kjører spann og har flere hunder uten noe problem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det må være et slit.. :hmm: Jeg har spurt dem om det er mye styr for dem, men de svarer bare at de er vant til det. Jaja, hver sin lyst. Jeg hadde ikke orket det der.

Jeg har inntrykk at siberian og alaskan er mye enklere hunder enn malamute og grønlandhund, så tror jeg personlig ville satset på en av de første hvis jeg skulle hatt denne type hund. Hva mener du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en nabo som driver med hundespann litt lengre oppi bakkene her, 8 hunder. Sitter mye på om vinteren, er så koselig og de er så herlige :D De hundene går også i flokk, null slossing der ihvertfall :) Men nå kan jo jeg lite om rasen og vet ikke hva som er normalt og ikke, vet bare at de som er der er usedvanlig herlige :wub:

Og litt OT: Ser at det er både alaska husky og siberian husky, hva er forskjellen? :icon_confused:

edit: slurvefeil

Siberian husky

Alaskan malamute

Alaska husky

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva synes du om denne rasen? :)

Jeg syns som de fleste andre at det er hunder som SER bra ut.

Men...jeg syns også at det ikke er en rase man kjøper fordi "de ser så kule ut". Men dessverre tror jeg det selges en del alaskan malamute (og alaskan husky) på helt feil grunnlag. Jeg er redd mange blir solgt til familier som bare skal ha "en tøff og kul familiehund", og som ikke skjønner at en tur rundt nabolaget en gang om dagen ikke er nok for disse hundene.

Forrige uke så jeg ei jente på ca 12 år og en på kanskje 9 år, gå og lufte to stk alene...jenta på 12 år holdt begge to alene. Som om den småjenta hadde hatt nubbesjans om de to digre polarhundene gjorde et utfall mot noe eller noen, eller så noe de ville løpe etter!

Jeg syns man ikke skal kjøpe en hund av den rasen med mindre man har tenkt å bruke dem til det de er avlet frem for. Trekking og utendørsliv, og sledekjøring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

KayKs- bare et spørsmål: hvem var sjef av de tre hannene, og hvor gamle var de? mulig du har svaret på slåssinga der, og ikke i raseforholdene.

Kajakk var 2 år, Gumpe var 1 år og Vargtass var 1 år :) Var egentlig usikker på hvem som var sjefen :icon_confused: Ville tro at det var Kajakk siden det var han vi hadde hatt lengst, pluss at han var eldst :hmm: Men det kan hende at det ble feil siden Vargtass og Gumpe var leder hunder og Kajakk var den som var ankerhund. Som regel er det jo leder hunden som er sjefen. Nå ble jeg veldig usikker :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns som de fleste andre at det er hunder som SER bra ut.

Men...jeg syns også at det ikke er en rase man kjøper fordi "de ser så kule ut". Men dessverre tror jeg det selges en del alaskan malamute (og alaskan husky) på helt feil grunnlag. Jeg er redd mange blir solgt til familier som bare skal ha "en tøff og kul familiehund", og som ikke skjønner at en tur rundt nabolaget en gang om dagen ikke er nok for disse hundene.

Forrige uke så jeg ei jente på ca 12 år og en på kanskje 9 år, gå og lufte to stk alene...jenta på 12 år holdt begge to alene. Som om den småjenta hadde hatt nubbesjans om de to digre polarhundene gjorde et utfall mot noe eller noen, eller så noe de ville løpe etter!

Jeg syns man ikke skal kjøpe en hund av den rasen med mindre man har tenkt å bruke dem til det de er avlet frem for. Trekking og utendørsliv, og sledekjøring.

Er enig med deg. Irriterer meg over folk som ikke kan nok om en hunderasen de skal ta, at det ender opp med at det er hunden sin feil og at de blir avlivet :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

KayKs: om du mener lederhund i spannet, så er det ikke noen sammenheng med det å være kommandoleder og det å være sjefen i hundegården. Likevel må den ha guts nok til å dra med seg spannet etter kommando fra kjøreren.

Grunnen til at jeg spurte om alder på hundene og rangen dem i mellom, er at om man får slåssing, er det som regel mellom enten to sterke som begge vil bli sjef, eller de under sjefen som skal finne sin plass. om det er liten forskjell i alder, er det større sjanse for å få krangling.

Djervekvinnen: jeg har inntrykk av at siberian og alskan er lettere å ha med å gjøre når det kommer til omgjengelighet- de er sjelden kranglete. En del malamuter sliter med samkjønnsaggresjon- er mitt syn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke at det var dette som var grunnen til at KayKs startet denne tråden. Det hun faktisk spurte om var om noen hadde erfaringer med rasen, eventuelle oppdrettere og lignende, og ikke om hvem som var den dominante i flokken.

Altså; Har noen erfaringer med rasen Alaskan Malamute? Oppdrettere som anbefales? Hvor ligger prisen? Er det noen som virkelig ikke burde gå til anskaffelse av denne rasen? I så tilfelle, hvorfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

charlotte: nå nevnte hun faktisk i tråden selv at de slåss :) www.namk.no er stedet å lete etter oppdrettere. Er man ute etter bruksdyr, er det lurt å se hvem som kjører løp- og gjerne sjekke ut lista over NTCH

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...