Gå til innhold
Hundesonen.no

Potefett, labbefett, potekrem...hvilken?


MiO

Recommended Posts

Ja, jeg vet jeg er tidlig ute, men her sitter jeg altså og planlegger allerede høsten og mørketiden :P

Jeg har kjøpt refleksvest til både meg og hunden, og kobbel/bånd med innvevd reflekser i.

Så kom jeg til å tenke på is og snø, og voffsens labber. Hunden min har lang pels og mye hår mellom tærne. Trenger labbefett å smøre dem inn med for å unngå isdannelse og snøklumper mellom tærne til hunden. Jeg er ikke helt sikker på hva som er den riktige betegnelsen på det i dag, men for mange år siden kaltes det for "labbefett" og kom i en krukke med skrulokk. Fett, krem, voks?

Hvilken type og merke er den beste egentlig? Hvilken bruker du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Som andre sier, passer jeg på å holde pelsen under potene, rundt potene og mellom tredeputene kortest mulig - det gjør jeg hele året, for å minimere mengde sand som dras inn, snø som setter seg fast, de sklir mindre på glatte flater, etc.

Jeg har ingen fast rutine på å smøre inn tredeputene før tur, men om jeg ser de virker litt tørre smører jeg inn med spenol på kvelden, så er de myke på morgenen. Jeg mener spenol kan fryse, så det skal ikke brukes før en går ut i kulda.

Hunder er forskjellige, og hva slags aktivitetsnivå de holder påvirker også hva tredeputene tåler - noen blir herdet, noen blir fort slitt, noen merker en sjelden noe på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klipper mellom potene, ellers kliner jeg på med potesokker. Jeg får nesten litt fnatt av potefettet (nå har jeg bare hatt den med tjære, og jeg spyr nesten bare av lukta). Jeg har hatt én hund som har hatt problemer med potene for endel år siden, men det var også med potefett. Og han hadde store hudproblemer fra før av, som gjorde at han mistet huden under potene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for alle tilbakemeldinger.

Dette med "labbefett" (som vi kalte det da jeg var liten) var bare noe jeg husket vi alltid måtte bruke på colliene våre, min venninne og jeg, på vinteren. Ellers ble det bare masse isklumper mellom tærne deres, som vi stadig måtte stanse opp for å fjerne på tur. Men nå svikter hukommelsen kanskje litt, for det er *host* år siden, og jeg kan ikke huske noenting om noe pelsklipping mellom tærne. Spørs om vi gjorde det egentlig. Så det kan jo ha vært grunnen (lang pels mellom tærne) til at de plagdes med isklumper vinterstid.

Skal se det an i år da, første vinteren, og se om det utvikler seg isklumper eller ei. Gjør det det, kan jeg prøve saks før labbefett, eventuelt.

Uansett så ligger det nå en boks med labbefett i skuffen, sånn i tilfelle :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker den illeluktenede boksen fra kennel er det vel som lukter skikkelig tjære. Det er ikke noe problem med smøring så lenge det ikke er salt på veiene, men når man er nærmeste nabo til ring 3 så sprekker potene skikkelig opp om jeg ikke bruker fett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Spenefett har jeg ikke hørt om :) Det skal prøves. :)

ellers klipper jeg litt mellom tæra og smører med vaselin for å unngå klumper i den værste perioden med klædde føre.

Hmm..gleder meg litt til snø jeg. hvis jeg tør og nevne det her :) he he

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal det sies at det ikke alltid er en løsning å klippe pelsen mellom tredeputene. Min golden blir mye fortere sår av det, og sliter mye mer, uansett årstid. Jeg har derfor sluttet å klippe ned pelsen, og skal vi på lengre turer der snøen setter seg fast bruker jeg potesokker. Det varierer veldig hvordan hundene reagerer, det kommer helt ann på hvor sterke poter de har. Men dette finner du ut av ved litt prøving :)

Jeg bruker spenefett fra felleskjøpet som beskyttelse hele året. Om sommeren har jeg med en liten boks når jeg går i fjellet (Elwira har veldig myke poter). Da smører jeg på før turen, og evt. underveis om det trengs.

Om vinteren brukes det på skiturer, men også på lengre gåturer og ved lengre opphold ute. Bruker også sinksalve på såre poter. Om vinteren sjekkes potene gjevnlig for å unngå kutt og skader.

Sinksalve og spenefett er billig og veldig effektivt! :ahappy:

Kjenner jeg gleder meg til vinteren jeg! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Potesokker. Da unngår vi snøklumper, og Norma slipper såre poter som følge av salting.

Potesalve/-fett blir for mye klin på gulvet for meg :icon_redface: Dog vil jeg selvfølgelig bruke det om potene faktisk blir såre, tørre eller sprukne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...