Gå til innhold
Hundesonen.no

Potefett, labbefett, potekrem...hvilken?


MiO

Recommended Posts

Ja, jeg vet jeg er tidlig ute, men her sitter jeg altså og planlegger allerede høsten og mørketiden :P

Jeg har kjøpt refleksvest til både meg og hunden, og kobbel/bånd med innvevd reflekser i.

Så kom jeg til å tenke på is og snø, og voffsens labber. Hunden min har lang pels og mye hår mellom tærne. Trenger labbefett å smøre dem inn med for å unngå isdannelse og snøklumper mellom tærne til hunden. Jeg er ikke helt sikker på hva som er den riktige betegnelsen på det i dag, men for mange år siden kaltes det for "labbefett" og kom i en krukke med skrulokk. Fett, krem, voks?

Hvilken type og merke er den beste egentlig? Hvilken bruker du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Som andre sier, passer jeg på å holde pelsen under potene, rundt potene og mellom tredeputene kortest mulig - det gjør jeg hele året, for å minimere mengde sand som dras inn, snø som setter seg fast, de sklir mindre på glatte flater, etc.

Jeg har ingen fast rutine på å smøre inn tredeputene før tur, men om jeg ser de virker litt tørre smører jeg inn med spenol på kvelden, så er de myke på morgenen. Jeg mener spenol kan fryse, så det skal ikke brukes før en går ut i kulda.

Hunder er forskjellige, og hva slags aktivitetsnivå de holder påvirker også hva tredeputene tåler - noen blir herdet, noen blir fort slitt, noen merker en sjelden noe på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klipper mellom potene, ellers kliner jeg på med potesokker. Jeg får nesten litt fnatt av potefettet (nå har jeg bare hatt den med tjære, og jeg spyr nesten bare av lukta). Jeg har hatt én hund som har hatt problemer med potene for endel år siden, men det var også med potefett. Og han hadde store hudproblemer fra før av, som gjorde at han mistet huden under potene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for alle tilbakemeldinger.

Dette med "labbefett" (som vi kalte det da jeg var liten) var bare noe jeg husket vi alltid måtte bruke på colliene våre, min venninne og jeg, på vinteren. Ellers ble det bare masse isklumper mellom tærne deres, som vi stadig måtte stanse opp for å fjerne på tur. Men nå svikter hukommelsen kanskje litt, for det er *host* år siden, og jeg kan ikke huske noenting om noe pelsklipping mellom tærne. Spørs om vi gjorde det egentlig. Så det kan jo ha vært grunnen (lang pels mellom tærne) til at de plagdes med isklumper vinterstid.

Skal se det an i år da, første vinteren, og se om det utvikler seg isklumper eller ei. Gjør det det, kan jeg prøve saks før labbefett, eventuelt.

Uansett så ligger det nå en boks med labbefett i skuffen, sånn i tilfelle :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker den illeluktenede boksen fra kennel er det vel som lukter skikkelig tjære. Det er ikke noe problem med smøring så lenge det ikke er salt på veiene, men når man er nærmeste nabo til ring 3 så sprekker potene skikkelig opp om jeg ikke bruker fett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Spenefett har jeg ikke hørt om :) Det skal prøves. :)

ellers klipper jeg litt mellom tæra og smører med vaselin for å unngå klumper i den værste perioden med klædde føre.

Hmm..gleder meg litt til snø jeg. hvis jeg tør og nevne det her :) he he

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal det sies at det ikke alltid er en løsning å klippe pelsen mellom tredeputene. Min golden blir mye fortere sår av det, og sliter mye mer, uansett årstid. Jeg har derfor sluttet å klippe ned pelsen, og skal vi på lengre turer der snøen setter seg fast bruker jeg potesokker. Det varierer veldig hvordan hundene reagerer, det kommer helt ann på hvor sterke poter de har. Men dette finner du ut av ved litt prøving :)

Jeg bruker spenefett fra felleskjøpet som beskyttelse hele året. Om sommeren har jeg med en liten boks når jeg går i fjellet (Elwira har veldig myke poter). Da smører jeg på før turen, og evt. underveis om det trengs.

Om vinteren brukes det på skiturer, men også på lengre gåturer og ved lengre opphold ute. Bruker også sinksalve på såre poter. Om vinteren sjekkes potene gjevnlig for å unngå kutt og skader.

Sinksalve og spenefett er billig og veldig effektivt! :ahappy:

Kjenner jeg gleder meg til vinteren jeg! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Potesokker. Da unngår vi snøklumper, og Norma slipper såre poter som følge av salting.

Potesalve/-fett blir for mye klin på gulvet for meg :icon_redface: Dog vil jeg selvfølgelig bruke det om potene faktisk blir såre, tørre eller sprukne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...