Gå til innhold
Hundesonen.no

Potefett, labbefett, potekrem...hvilken?


MiO

Recommended Posts

Skrevet

Ja, jeg vet jeg er tidlig ute, men her sitter jeg altså og planlegger allerede høsten og mørketiden :P

Jeg har kjøpt refleksvest til både meg og hunden, og kobbel/bånd med innvevd reflekser i.

Så kom jeg til å tenke på is og snø, og voffsens labber. Hunden min har lang pels og mye hår mellom tærne. Trenger labbefett å smøre dem inn med for å unngå isdannelse og snøklumper mellom tærne til hunden. Jeg er ikke helt sikker på hva som er den riktige betegnelsen på det i dag, men for mange år siden kaltes det for "labbefett" og kom i en krukke med skrulokk. Fett, krem, voks?

Hvilken type og merke er den beste egentlig? Hvilken bruker du?

Skrevet

Bruker spenefett, kjøpt på FK. Billig, drøyt og effektivt :)

Og uten både tjære og vann. Bruker den her og, i tillegg til at pelsen mellom potene holdes kortklippt. :)

Skrevet

bruker ingenting på Maja. Bare passer på at pelsen er så kortklipt som mulig mellom tærne.

På Ben bruker jeg spenol. Funker bra :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg bruker også spenefett fra FK, samtidig som jeg passer på å holde pelsen mellom tærne og under potene borte. Fungerer utmerket :).

Skrevet

Som andre sier, passer jeg på å holde pelsen under potene, rundt potene og mellom tredeputene kortest mulig - det gjør jeg hele året, for å minimere mengde sand som dras inn, snø som setter seg fast, de sklir mindre på glatte flater, etc.

Jeg har ingen fast rutine på å smøre inn tredeputene før tur, men om jeg ser de virker litt tørre smører jeg inn med spenol på kvelden, så er de myke på morgenen. Jeg mener spenol kan fryse, så det skal ikke brukes før en går ut i kulda.

Hunder er forskjellige, og hva slags aktivitetsnivå de holder påvirker også hva tredeputene tåler - noen blir herdet, noen blir fort slitt, noen merker en sjelden noe på.

Skrevet

Jeg klipper mellom potene, ellers kliner jeg på med potesokker. Jeg får nesten litt fnatt av potefettet (nå har jeg bare hatt den med tjære, og jeg spyr nesten bare av lukta). Jeg har hatt én hund som har hatt problemer med potene for endel år siden, men det var også med potefett. Og han hadde store hudproblemer fra før av, som gjorde at han mistet huden under potene.

Skrevet

Takker for alle tilbakemeldinger.

Dette med "labbefett" (som vi kalte det da jeg var liten) var bare noe jeg husket vi alltid måtte bruke på colliene våre, min venninne og jeg, på vinteren. Ellers ble det bare masse isklumper mellom tærne deres, som vi stadig måtte stanse opp for å fjerne på tur. Men nå svikter hukommelsen kanskje litt, for det er *host* år siden, og jeg kan ikke huske noenting om noe pelsklipping mellom tærne. Spørs om vi gjorde det egentlig. Så det kan jo ha vært grunnen (lang pels mellom tærne) til at de plagdes med isklumper vinterstid.

Skal se det an i år da, første vinteren, og se om det utvikler seg isklumper eller ei. Gjør det det, kan jeg prøve saks før labbefett, eventuelt.

Uansett så ligger det nå en boks med labbefett i skuffen, sånn i tilfelle :P

Skrevet

Jeg bruker den illeluktenede boksen fra kennel er det vel som lukter skikkelig tjære. Det er ikke noe problem med smøring så lenge det ikke er salt på veiene, men når man er nærmeste nabo til ring 3 så sprekker potene skikkelig opp om jeg ikke bruker fett.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Spenefett har jeg ikke hørt om :) Det skal prøves. :)

ellers klipper jeg litt mellom tæra og smører med vaselin for å unngå klumper i den værste perioden med klædde føre.

Hmm..gleder meg litt til snø jeg. hvis jeg tør og nevne det her :) he he

Skrevet

Nå skal det sies at det ikke alltid er en løsning å klippe pelsen mellom tredeputene. Min golden blir mye fortere sår av det, og sliter mye mer, uansett årstid. Jeg har derfor sluttet å klippe ned pelsen, og skal vi på lengre turer der snøen setter seg fast bruker jeg potesokker. Det varierer veldig hvordan hundene reagerer, det kommer helt ann på hvor sterke poter de har. Men dette finner du ut av ved litt prøving :)

Jeg bruker spenefett fra felleskjøpet som beskyttelse hele året. Om sommeren har jeg med en liten boks når jeg går i fjellet (Elwira har veldig myke poter). Da smører jeg på før turen, og evt. underveis om det trengs.

Om vinteren brukes det på skiturer, men også på lengre gåturer og ved lengre opphold ute. Bruker også sinksalve på såre poter. Om vinteren sjekkes potene gjevnlig for å unngå kutt og skader.

Sinksalve og spenefett er billig og veldig effektivt! :ahappy:

Kjenner jeg gleder meg til vinteren jeg! :D

Skrevet

Kjenner jeg gleder meg til vinteren jeg! :D

Enig der :) Man må jo nesten være glad i vinter når man har en AM :)

Ja, må nesten det :ahappy: Første sesongen hennes og. Blir spennede!

Sorry, ble litt OT :icon_redface:

Skrevet

Potesokker. Da unngår vi snøklumper, og Norma slipper såre poter som følge av salting.

Potesalve/-fett blir for mye klin på gulvet for meg :icon_redface: Dog vil jeg selvfølgelig bruke det om potene faktisk blir såre, tørre eller sprukne.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...