Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Som jeg skreiv for 5 mnd siden:

Men nei, hvis jeg lar kjøterdyrene mine hoppe på andre, så blir jeg ikke sur om folk kjefter på de nei. Jeg er kanskje et unikum av en hundeeier, men jeg innbiller meg ikke at hele resten av jordas befolkning hverken liker eller føler at de må ta hensyn til mine hunder. Så ja, hvis mine hunder gjør noe som gjør at folk korrigerer dem, så tenker jeg at jeg burde hatt bedre kontroll på de.

Jeg går heller ikke og innbiller meg at de er så sarte at de dør på seg av en uheldig opplevelse. Det til tross for at jeg har hatt bikkjer med forholdsvis sart mentalitet.

Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor. Det holder å dytte de unna og si "nei" for så å si ifra til eieren om hva man ikke synes er okei. Jeg ser ingen grunn til å bryte inn i andres måter å trene/oppdra hund på. Det er ikke min jobb og jeg ser heller ikke hvor mye nytte hunden vil ha av at et fremmed menneske brøler/slår, etc hunden om den ikke oppfører seg. I mitt eksempel stjal han mat som lå på bordet. Jeg ser INGEN poeng i at noen skal irettesette han for det annet enn å si "nei" og ta fra han maten. Jeg tror ikke det vil komme noe positivt ut av det annet enn at han tydeligvis ble vettskremt og jeg har fått en hund som krymper seg ved strenge ord. Ja, selvsagt er det utrolig irriterende når bikkja stjal mat (og jeg var ikke til stede for å irettesette selv), men man kan ikke bare ta saken i egne hender uten å ANE noe om hvordan hunden (eller VALPEN i mitt tilfelle) blir trent til vanlig.

  • Svar 218
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke å vri hodet mitt til å forstå at bruk av negativ straff kan sies å være "100 % positivt". Det er virkelig ingenting min hund syns er verre enn ignorering og utestengelse, for ham er de

Jeg bare MÅ fortelle; for en uke siden, sånn ca, var jeg ute på sosialiseringstur med valpen...på veien passerer jeg et busstopp, og der står en eldre dame med krykker, ved siden av en dame med (la os

Det er ganske interessant å se hvor mange her som lager sin egen definisjon av hva straff er for noe. Å dytte ned hunden når den hopper, si nei hvis den prøver å stjele o.l. ER straff. Det ser ut til

Skrevet

:lol: Jeg har korrigert hunden din ut av refleks uten at du ble så veldig voldsom :P

Når hun brått fant ut hun skulle leke grevling på en annen hund ;)

Hehe, skadebekjempelse som sagt. :ahappy:

Edit: jeg korrigerer også hunder jeg blir spurt om å handle jeg. Om de har lyst til å bølle med andre hunder og begynner å leke idiot. Jeg forventer faktisk at det er lov i den situasjonen når eier velger de overlater hunden til meg.

Ja, det gjør jeg også. Hvis ikke jeg får tillit nok til å håndtere situasjonen der og da, så kan eier egentlig bare droppe å be meg handle deres freske tenåringsmonster av en shibahannhund. :P Men jeg blir jo fortsatt spurt, så jeg er åpenbart ikke så altfor urimelig.
Skrevet

Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor. Det holder å dytte de unna og si "nei" for så å si ifra til eieren om hva man ikke synes er okei. Jeg ser ingen grunn til å bryte inn i andres måter å trene/oppdra hund på. Det er ikke min jobb og jeg ser heller ikke hvor mye nytte hunden vil ha av at et fremmed menneske brøler/slår, etc hunden om den ikke oppfører seg. I mitt eksempel stjal han mat som lå på bordet. Jeg ser INGEN poeng i at noen skal irettesette han for det annet enn å si "nei" og ta fra han maten. Jeg tror ikke det vil komme noe positivt ut av det annet enn at han tydeligvis ble vettskremt og jeg har fått en hund som krymper seg ved strenge ord. Ja, selvsagt er det utrolig irriterende når bikkja stjal mat (og jeg var ikke til stede for å irettesette selv), men man kan ikke bare ta saken i egne hender uten å ANE noe om hvordan hunden (eller VALPEN i mitt tilfelle) blir trent til vanlig.

Så du tror ikke kanskje at din egen reaksjon på det som skjedde, er med på å vettaskremme valpen din? Eller er den så sart at den ikke fikser en sånn episode uten å få varige men av det?

Jeg fikser forøvrig ikke bikkjer som stjeler fra bord eller benker sjøl. Reaksjonen min på sånt er ganske spontan, uten at det er noen intensjon å lage skrapbikkje ut av korreksen. Det bare blir sånn at jeg korrigerer kjøtern for frekkheten - ganske uavhengig av hvem sin kjøter det er, ja.

Skrevet

Jeg prøver så langt jeg kan å ikke straffe eller ubehag på andres bikkjer. MEN- hvis jeg møter løse hunder på tur og eier driter i det, eller er langt vekk.Og bikkja ikke virker som den har fine hensikter- da brøler jeg.

Og hvis jeg vet at noen som har slåss/kranglebikkjer og de har laget bråk med min før(som er i bånd, de løse) så smeller det. Jeg brøler, og hvis de angriper min så kan jeg sparke ut.

Skrevet

Må man være ufin for å straffe? Jeg dytter ned hunder som hopper på meg. Jeg pleier også si i fra til hannhunder så eieren hører det: "hvis du pisser på meg, så tar jeg deg", jeg regner med at både hund og eier anser det som straff. Jeg mener det jeg sier også, så da har man ett valg.

Forøvrig er dette skrevet på første side av tråden, bare så vi faktisk er enig i hva som er straff:

Hvis du ser neste setning du har quotet så ser du hva t.s virkelig mente... Det er det jeg diskuterer.

Ikke har jeg opplevd å bli tisset på av hannhunder heller :|. Men nei, det trenger ikke være ufint å straffe andres hunder, men brøling og å ta fysisk er sjeldent greit..

Jeg brøler sjeldent til hunder, det være seg mine eller andres. Poenget mitt er ganske enkelt at SELV om jeg driver på med hund, så er ikke det noen ***** kontrakt med resten av Norges hundebefolkning at jeg melder meg frivillig til å være figurant for enhver kjøter som har litt problemer med seg sjæl?

Du skiller på hundefolk og ikke hundefolk, mitt spørsmål er ganske enkelt: Hvorfor er det greit at JEG blir hoppa på av hvilken som helst random bikkje, bare fordi at jeg har bikkje sjøl? Hvorfor gjelder ikke normal høflighet for meg, bare fordi at jeg har bikkje sjøl?

Jeg skiller på hundefolk og folk som ikke har all verdens kunnskap om hund når det kommer til Mozza ja. Ethvert menneske som kan ørlite granne om kroppspråk ser at hun må få lov å ta kontakt på sin egen måte. Om det passer vedkommende eller ikke å få en liten pote på seg er for meg underordnet siden hun er så liten og forsiktig. Jeg er ganske sikker på at man må ha manglende empati for å straffe henne i den settingen og jeg velger å tro at de fleste soniser har empati med hunder.

Skrevet

Jeg skiller på hundefolk og folk som ikke har all verdens kunnskap om hund når det kommer til Mozza ja. Ethvert menneske som kan ørlite granne om kroppspråk ser at hun må få lov å ta kontakt på sin egen måte. Om det passer vedkommende eller ikke å få en liten pote på seg er for meg underordnet siden hun er så liten og forsiktig. Jeg er ganske sikker på at man må ha manglende empati for å straffe henne i den settingen og jeg velger å tro at de fleste soniser har empati med hunder.

Da håper jeg inderlig du spør først i såfall? Slik at ikke Mozza faktisk kan få seg en ubehagelig overraskelse av ett hundemenneske du anser som en som har litt kunnskap. Vi er alle forskjellige, og vi reagerer alle forskjellig på slik. For å presisere, så hadde jeg ALDRI korrigert noen hund som oppførte seg som Mozza, det er jo bare søtt det! Derimot om det kom en diger jævel av en hannhund og hoppet på meg, vel da hadde jeg nok reagert ut av refleks og dyttet hardt ned og sagt "NEI!"

Ang. soelvd sin episode, så var kanskje den hard for hunden din, men den ville kanskje ikke vært hard for en annen valp. En annen valp ville kanskje ha hylt der og da, men kommet over det og prøvd å stjele fra bordet en gang til etter ett par timer. Her har vi jo egentlig ett klassisk eksempel på det mange har sagt gjennom tråden: At det er opp til hunden å bedømme hva straff er! Din hund synes dette var hardt og jeg er helt sikker på at din hundevenn faktisk ble kjempelei seg inni seg selv. Så ja, kanskje din hund bør være med deg på toalettet når du har gjester du er usikker på, eller si i fra at din hund kan stjele og fortelle hvordan dere vil at den skal korrigereres for det.

Skrevet

Da håper jeg inderlig du spør først i såfall? Slik at ikke Mozza faktisk kan få seg en ubehagelig overraskelse av ett hundemenneske du anser som en som har litt kunnskap. Vi er alle forskjellige, og vi reagerer alle forskjellig på slik. For å presisere, så hadde jeg ALDRI korrigert noen hund som oppførte seg som Mozza, det er jo bare søtt det! Derimot om det kom en diger jævel av en hannhund og hoppet på meg, vel da hadde jeg nok reagert ut av refleks og dyttet hardt ned og sagt "NEI!"

Mozza sier i fra selv, hun danser på to ben pent og forsiktig før hun kanskje setter en pote ned..

Jeg tar det som en selvfølge at hundefolk klarer å se den komme og tar et skritt bakover om det ikke skulle passe. Hadde hun vært busete hadde det vært anderledes, men hun er så langt der i fra :P

Skrevet

Herr.e.gud. Jeg velger å tro at enkelte her har det mest i kjeften (jeg fremhever ingen enkelte med sitat, fordi dette gjelder flere) Jeg synes ikke noe særlig om frekke unger, men jeg planter ikke en knyttneve i trynet på femåringen, selv om både h*n og jeg VET at h*n oppfører seg på en uakseptabel måte. Barneoppdragelse får foreldrene stå for, inntil de eksplisitt ber om hjelp. Samme med hunder. Om noens bikkje oppfører seg som en idiot, ler jeg og lar eier ordne opp om h*n vil. Eller trekker meg unna om jeg synes adferden er helt ute av kontroll. Det er da for fanden ikke min jobb å fortelle hverken folk eller andres dyr hvor skapet skal stå. Skapet har nemlig en tendens til å være tilpasset hvert enkelt hjem og individ, etter min erfaring. Fanden steike om noen av mine hunder hadde fått oppleve hardt korreks for noe jeg anser som en filleting. Utsagn i tråd med det som fremkommer på de siste sidene her gjør at jeg virkelig setter enkeltes dømmekraft i tvil. Uansett hvor mye hundeerfaring man har, og hvor opphøyet man måtte føle seg, så er det noe med respekt for annen manns eiendom, som ser ut til å mangle fullstendig.

Edit: med mindre vi blir direkte angrepet. Da handler jeg i selvforsvar, og etter nødrettslige betraktninger.

  • Like 1
Skrevet

Mozza sier i fra selv, hun danser på to ben pent og forsiktig før hun kanskje setter en pote ned..

Jeg tar det som en selvfølge at hundefolk klarer å se den komme og tar et skritt bakover om det ikke skulle passe. Hadde hun vært busete hadde det vært anderledes, men hun er så langt der i fra :P

En liten pote forsiktig på låret av en veldig usikker hund er noe helt annet enn en busende hund som klatrer oppover deg, jeg hadde ikke korrigert Mozza om hun hadde kommet og lagt liten labb på låret på den måten du beskriver.

Jeg har pose på magen (stomi) så det passer VELDIG dårlig at det kommer en stor buser og legger feks poten sin på posen og kanskje klarer å få dratt den opp, det er bokstavelig talt dritt det :rofl:

Man kan jo ikke se på meg at jeg har dette "handicapet", men er en av grunnen til at jeg ikke liker andres hunder oppover meg, jeg er veldig åpen om det og sier ofte ifra til eier om det, dersom hunden ikke gir seg. (som brannslukking så kan jeg dytte lett bort eller si "nei")

Skrevet

(som brannslukking så kan jeg dytte lett bort eller si "nei")

Hva med å si fra på forhånd at du ikke tåler hopping (behøver jo ikke nødvendigvis si hvorfor, folk med hoppere er som regel klar over at ikke alle tolererer det), og som brannslukking snu deg vekk, slik at hunden treffer den minst sårbare delen av deg, om uhellet først er ute?

Nå er det engang sånn at fler og fler hunder lever liv uten fysisk korreksjon, hvor eiere driver andre former for trening. Disse forstår faktisk ikke hva det er man prøver å formidle med neandertalerspråk som dytt og "NEI". Jeg kjenner opptil flere unge hunder som er såpass "larger then life" og så uvant med fysisk korreksjon at et dytt, uansett styrke, oppfattes som invitasjon til lek. Og trykk fører som kjent til mottrykk... Det er utrolig hva som kan dempes helt uten å ty til konfrontasjon, bare man tenker litt uttafor boksen, og er litt i forkant.

Skrevet

En liten pote forsiktig på låret av en veldig usikker hund er noe helt annet enn en busende hund som klatrer oppover deg, jeg hadde ikke korrigert Mozza om hun hadde kommet og lagt liten labb på låret på den måten du beskriver.

Jeg har pose på magen (stomi) så det passer VELDIG dårlig at det kommer en stor buser og legger feks poten sin på posen og kanskje klarer å få dratt den opp, det er bokstavelig talt dritt det :rofl:

Man kan jo ikke se på meg at jeg har dette "handicapet", men er en av grunnen til at jeg ikke liker andres hunder oppover meg, jeg er veldig åpen om det og sier ofte ifra til eier om det, dersom hunden ikke gir seg. (som brannslukking så kan jeg dytte lett bort eller si "nei")

Hva med å si fra på forhånd at du ikke tåler hopping (behøver jo ikke nødvendigvis si hvorfor, folk med hoppere er som regel klar over at ikke alle tolererer det), og som brannslukking snu deg vekk, slik at hunden treffer den minst sårbare delen av deg, om uhellet først er ute?

Nå er det engang sånn at fler og fler hunder lever liv uten fysisk korreksjon, hvor eiere driver andre former for trening. Disse forstår faktisk ikke hva det er man prøver å formidle med neandertalerspråk som dytt og "NEI". Jeg kjenner opptil flere unge hunder som er såpass "larger then life" og så uvant med fysisk korreksjon at et dytt, uansett styrke, oppfattes som invitasjon til lek. Og trykk fører som kjent til mottrykk... Det er utrolig hva som kan dempes helt uten å ty til konfrontasjon, bare man tenker litt uttafor boksen, og er litt i forkant.

Se rød skrift, jeg pleier å si i fra dersom det plager meg, men dersom de fortsetterå hoppe og/eller eier ikke reagerer så sier jeg enten "nei", dytter bort og går ikke det så holder jeg faktisk hunden igjen i sele eller halsbånd, jeg er IKKE noe klatrestativ for hunder, de har egentlig ingenting med å hoppe på meg heller ;)

Heldigvis så har jeg lite problemer med dette siden hunder jeg omgår mest kjenner meg godt og jeg kjenner dem, vi eiere har grenser vi alle respekterer.

Om mine venner puffer Chicka lett bort eller sier "nei" til hun når hun går fvf ved eget intiativ (jeg mener intens fvf) for å få godis så gjør det meg ikke noe, det skjer så fort og noen ganger er jeg ikke likeved hun når hun finner på å gjøre det, da liker jeg at de enten avbryter den adferden så fort som mulig selv, helst før jeg får ropt og kalt inn Chicka ;)

Skrevet

Spørsmålet i tråden går på hva du gjør om andre straffer din hund, ikke hvorvidt du sjøl er komfortabel med å straffe andres, men det er likefullt vel så interessant å diskutere.

Jeg kan snakke hardt til hundene mine om situasjonen krever det, og også måke tak i dem dersom de hopper på andre hunder ect, men jeg har til dags dato aldri hatt behov for å "straffe" (i ordets mest tradisjonelle betydning) noen av hundene mine, og kjenner jeg blir opprørt bare av å tenke på det. Pga dette skal det stå ganske hardt før jeg straffer andres hunder også, og jeg har gudskjelov aldri kjent det i meg sjøl at jeg har lyst til å/må ta en hund (uansett hvem sin) fordi den er litt oj oj bare fordi jeg kan. Jeg har riktignok ved et par tilfeller måttet hindre hunder i å slåss eller bli spist, og da har jeg ikke brydd meg om hvem som eier hunden som ligger på toppen med halvparten av den andre hunden i kjeften, men har røska bikkja unna og holdt den fast etterpå.

Jeg har derimot ikke noe problem med å be hunder slutte å hoppe dersom de ikke gir seg etter at jeg snur meg eller går unna, eller ta tak i dem og be om oppmerksomhet/øyekontakt heller enn stirring og ypping i en utstillingsring.

Skrevet

Om en fremmed hund gjør noe jeg ikke setter pris på, som å hoppe opp, nafse i hånden, eller andre ting snur jeg meg konsekvent bort. Det er ikke det jeg hadde gjort med mine egne, men jeg lar det være opp til eier hva som er konsekvensen av hundens atferd.

Skrevet

Om en fremmed hund gjør noe jeg ikke setter pris på, som å hoppe opp, nafse i hånden, eller andre ting snur jeg meg konsekvent bort. Det er ikke det jeg hadde gjort med mine egne, men jeg lar det være opp til eier hva som er konsekvensen av hundens atferd.

nettopp!

Skrevet

Hmmmm... jeg er liksom litt imponert over at dere alle vet så godt hva dere gjør i enhver situasjon, jeg. Jeg er vel mer bevisstløs i gjerningsøyeblikket og har i grunnen aldri tenkt på hva jeg gjør til enhver tid i alle situasjoner som oppstår ?

Jeg tror forøvrig aldri jeg har verken dytta eller sparka en hund som har kommet og hoppet opp på meg? Men jeg har nok vist tydelig med kroppsspråket - overfor EIEREN - at jeg ikke liker det sånn overvettes om det ikke er JEG som selv har invitert til det (jepp - jeg kan godt la hunder hoppe opp når vi leker, trener og sånt, men jeg liker det ikke dersom det er HUNDEN som tar initiativet). Jeg tror vel stort sett jeg snur meg vekk, eller vrir meg unna eller noe...

Mine tidligere hunder har aldri hatt særlig tendenser til å hoppe opp på andre mennesker (men jeg tar høyde for at jeg har glemt visse unoter på de hundene som ikke lenger eksisterer...), men guttungen i huset nå, han kan godt finne på å hoppe opp på folk når han har fått hilst litt. Dette VET jeg jo, og som regel sier jeg i fra til folk vi evt møter på tur at nei, han skal ikke hilse fordi han hopper og er så voldsom (jeg kan ikke tenke meg at verdens mest hundekjære person overhodet kan synes det er stas når guttungen tar fart med hele seg og skal hilse i hodehøyde).

Når vi omgås våre hundevenner er jeg kanskje ikke fullt så flink til å passe på, og det hender rett som det er at jeg er litt for seint ute i situasjonen for å avverge hoppingen. Jeg tror heller ikke at mine hundevenner setter sånn kjempepris på at dyret hopper, så jeg synes det er helt greit om de sier fra og dytter ham unna da (om de greier det *ler* - han kan bli litt VEL intens til tider - sorry alle tantene :D). Nå har jeg såpass tiltro til mine venner at jeg vet at de ikke vil bruke vold mot en hund, men jeg vet også at mine hunder tåler å bli tatt tak i uten at de dør på seg av den grunn. Såpass synes jeg faktisk en hund bør tåle - de skal jo ikke være aspeløv heller liksom. Litt robusthet mot overraskende behandling bør de være utstyrt med (nei, som sagt - vold inngår ikke i den definisjonen).

  • Like 2
Skrevet

Jeg napper ned og sier nei til hunder som overfaller meg, men ikke på en hard måte..

Det er en naturlig reaksjon i min verden og noe alle tåler. Jeg har aldri møtt noen som har nisforstått det heller, men så har vel de fleste hunder jeg har møtt hørt et nei før liksom..

Jeg hadde heller ikke reagert hvis noen hadde gjort det med Mozza som tidligere nevnt. Men brøling etc BLIR noe helt annet. Da krysser man en grense i mitt hode..

Skrevet

det er helt greit om de sier fra og dytter ham unna da (om de greier det *ler* - han kan bli litt VEL intens til tider - sorry alle tantene :D).

Ja det var kanskje dette med trykk og mottrykk? :D

Nå har jeg såpass tiltro til mine venner at jeg vet at de ikke vil bruke vold mot en hund, men jeg vet også at mine hunder tåler å bli tatt tak i uten at de dør på seg av den grunn. Såpass synes jeg faktisk en hund bør tåle - de skal jo ikke være aspeløv heller liksom. Litt robusthet mot overraskende behandling bør de være utstyrt med (nei, som sagt - vold inngår ikke i den definisjonen).

Det du sier her er jeg helt enig i, og det var det jeg prøvde ymte frampå her tidligere. Det er forskjell på hva man velger av metoder og hva hunden bør tåle av påkjenninger, synes jeg (sml feks påkjenningene i RIK). Jeg velger å ikke bruke tramp på bakpoter for å få slutt på hopping (jf tidligere lærdom fra dressurbøker i gamle dager), men synes det er bekymringsverdig hvis hundene får varige men om de skulle oppleve noe sånt. Det ville for meg ha vitnet om bristende mentalitet. Når jeg da hører om stadig flere (?) hunder som går rundt og dør på seg for alt mulig rart, og det forklares med enkelthendelser, så synes jeg det er verdt å se nærmere på.

Skrevet

Ja det var kanskje dette med trykk og mottrykk? :D

Ja, det kan nok hende :D. Jeg aner ikke helt hva som foregår i hodet på den hunden bestandig - han er jo mann liksom, så... *ler*.

Det du sier her er jeg helt enig i, og det var det jeg prøvde ymte frampå her tidligere. Det er forskjell på hva man velger av metoder og hva hunden bør tåle av påkjenninger, synes jeg (sml feks påkjenningene i RIK). Jeg velger å ikke bruke tramp på bakpoter for å få slutt på hopping (jf tidligere lærdom fra dressurbøker i gamle dager), men synes det er bekymringsverdig hvis hundene får varige men om de skulle oppleve noe sånt. Det ville for meg ha vitnet om bristende mentalitet. Når jeg da hører om stadig flere (?) hunder som går rundt og dør på seg for alt mulig rart, og det forklares med enkelthendelser, så synes jeg det er verdt å se nærmere på.

Ja, det er jeg enig i. Jeg tror aldri jeg har brukt noen dirty tricks for å få mine hunder til å slutte og hoppe (selv om jeg har blitt LITT irritert og lei sånn innimellom) - og det er vel muligens derfor dyret fortsatt hopper, i en alder av 3,5 år *ler*. Men ja, om hunden dør på seg av enkelthendelser sier det i grunnen ganske mye om avreagering og mentalitet egentlig. Ok - det kan være aldersavhengig, noen er jo dramaqueens av dimensjoner, mens andre er mer hardhudet - uten at de er dårligere eller bedre av den grunn, men enkeltepisoder som forklaring på at hunden 3 år etter fortsatt er redd for menn med skjegg, se DEN kjøper jeg ikke altså :).

Edit: la til to ord for å få motsatt betydning *ler*.

  • Like 1
Skrevet

Hmmmm... jeg er liksom litt imponert over at dere alle vet så godt hva dere gjør i enhver situasjon, jeg. Jeg er vel mer bevisstløs i gjerningsøyeblikket og har i grunnen aldri tenkt på hva jeg gjør til enhver tid i alle situasjoner som oppstår ?

Jeg trur det er viktig å være litt ymyk i forhold til akkurat dette, altså. Jeg har en plan om hva slags hundehold jeg ønsker, og nærer en uendelig kjærlighet til hundene mine, men jeg har som alle andre (vil jeg tro) opplevd å handle i rein refleks i situasjoner, nettopp fordi det er vanskelig å forutse enhver hendelse.
Skrevet

Så du tror ikke kanskje at din egen reaksjon på det som skjedde, er med på å vettaskremme valpen din? Eller er den så sart at den ikke fikser en sånn episode uten å få varige men av det?

Jeg fikser forøvrig ikke bikkjer som stjeler fra bord eller benker sjøl. Reaksjonen min på sånt er ganske spontan, uten at det er noen intensjon å lage skrapbikkje ut av korreksen. Det bare blir sånn at jeg korrigerer kjøtern for frekkheten - ganske uavhengig av hvem sin kjøter det er, ja.

Nå er han ikke noen skrapbikkje fordi han nå reagerer kraftig på "nei". Det er jo bare å være mildere og han går jo ikke rundt og er redd hele tiden. Men jeg vil ikke ha en hund som er såpass redd for et "nei". Men himmel og hav, jeg forstår han godt. Om en unge stjal godteriet til en annen og den voksne kom og smekket til han i ansiktet, tok han i nakkeskinnet mens og skrek til han at han fikk komme seg vekk og når gutten som følger etter fordi han ikke forstår " vent" får enda mer skriking og blir kastet på gangen igjen, så redd at han tisser på seg, vel.. Da forstår jeg det om han på ny blir redd om noen viser tegn til å gjøre det samme igjen!

Og nei, vår reaksjon forsterket igjenting.

Ang. soelvd sin episode, så var kanskje den hard for hunden din, men den ville kanskje ikke vært hard for en annen valp. En annen valp ville kanskje ha hylt der og da, men kommet over det og prøvd å stjele fra bordet en gang til etter ett par timer. Her har vi jo egentlig ett klassisk eksempel på det mange har sagt gjennom tråden: At det er opp til hunden å bedømme hva straff er! Din hund synes dette var hardt og jeg er helt sikker på at din hundevenn faktisk ble kjempelei seg inni seg selv. Så ja, kanskje din hund bør være med deg på toalettet når du har gjester du er usikker på, eller si i fra at din hund kan stjele og fortelle hvordan dere vil at den skal korrigereres for det.

Jeg er helt enig med deg, det kommer an på hvilken valp det er. Og det kan man ikke vite på forhånd. Min hundevenn ble lei seg nettopp fordi h*n forstod at jeg ikke satte pris på det, men stod like fullt for måten det ble gjort på.

Og for ordens skyld så var jeg ikke usikker på om han kom til å stjele, han har aldri pleid å stjele før det. Dessuten var dette et hundemenneske jeg har enorm respekt for, som jeg skrev tidligere, og trodde aldri en sånn situasjon kunne skje. Men ja, kanskje har du rett. Kanskje må man ha bikkja i helene 24/7 for å unngå sånne situsjoner. Men det virker unødvendig, i mitt hode er det en selvfølge: man straffer ikke andres hunder.

Sandy påpekte at dette handlet om hvordan man reagerer. Vel, jeg var i et annet rom og forstod i grunn ingenting når jeg kom inn igjen og fikk først dagen etterpå forklart hva som faktisk hadde skjedd og hvor lite hyggelig det var. Derfor tok jeg i ettertid affære og snakka med personen det gjaldt. Og er det noe jeg er 100% sikker på så er det at h*n ikke gjør det igjen.

Skrevet

Jeg trur det er viktig å være litt ymyk i forhold til akkurat dette, altså. Jeg har en plan om hva slags hundehold jeg ønsker, og nærer en uendelig kjærlighet til hundene mine, men jeg har som alle andre (vil jeg tro) opplevd å handle i rein refleks i situasjoner, nettopp fordi det er vanskelig å forutse enhver hendelse.

ja. jo. kanskje? Men det er jo som jeg sier litt overfor her, jeg planter da ikke knyttneven i ansiktet på en unge som oppfører seg drittalt SELV OM det er det som er refleksinnskytelsen min. Litt impulskontroll må man da kunne stable på beina :D

Skrevet (endret)

Kanskje må man ha bikkja i helene 24/7 for å unngå sånne situsjoner. Men det virker unødvendig, i mitt hode er det en selvfølge: man straffer ikke andres hunder.

Desverre er ikke normene like for folk. Jeg slapp aldri valpen (og unngår fortsatt å slippe den nå voksne hunden) av syne hos familien min, fordi jeg kommer fra en familie hvor Nordenstamsk filosofi gjelder. Mennesker som tror bikkjer driver med rangstigekamp og annet vissvass er bare ikke til å stole på. Nå kan jeg jo håpe at de har respekt nok for meg til å unngå å intervenere mot hundene mine i ubevoktede øyeblikk, men den sjansen tar jeg bare ikke.

edit: irriterende skriveleif

Endret av Rødhette&Ulven
Skrevet

Desverre er ikke normene like for folk. Jeg slapp aldri valpen (og unngår fortsatt å slippe den nå voksne hunden) av syne hos familien min, fordi jeg kommer fra en familie hvor Nordenstamsk filosofi gjelder. Mennesker som tror bikkjer driver med rangstigekamp og annet vissvass er bare ikke til å stole på. Nå kan jeg jo håpe at de har respekt nok for meg til å unngå å intervenere mot hundene mine i ubevoktede øyeblikk, men den sjansen tar jeg bare ikke.

edit: irriterende skriveleif

Jeg gjør det samme, så den forstår jeg. Men hos meg i alle fall så er det forskjell på familien (som også er gammeldagse av seg) og mennesker som har masse erfaring med hund og vet hvordan jeg trener.

Skrevet

ja. jo. kanskje? Men det er jo som jeg sier litt overfor her, jeg planter da ikke knyttneven i ansiktet på en unge som oppfører seg drittalt SELV OM det er det som er refleksinnskytelsen min. Litt impulskontroll må man da kunne stable på beina :D

Ja, helst. :P Men barn og hunder oppfører seg gjerne bittelitt forskjellig når de er "drittale", sant? Et 5 år gammelt barn vil neppe kaste seg over en baby og riste den hardt med tenna festa i huden på ryggen, mens det kan fort en hund finne på å gjøre med en yngre hund. Ikke dermed sagt at jeg synes det er greit å slå en hund som hopper på en annen, men i rein refleks er det fullt forståelig (for meg) om noen i beflippelsen første gang det skjer, dasker til hunden sin idet den hugger etter en annen. Jeg vil derimot IKKE likt det om noen daska til min hund, kanskje fordi det ligger langt utenfor komfortsonen min å behandle dyr på den måten, til tross for disse sjokkerte refleksene.
Skrevet (endret)

Ja, helst. :P Men barn og hunder oppfører seg gjerne bittelitt forskjellig når de er "drittale", sant? Et 5 år gammelt barn vil neppe kaste seg over en baby og riste den hardt med tenna festa i huden på ryggen, mens det kan fort en hund finne på å gjøre. Ikke dermed sagt at jeg synes det er greit å slå en hund som hopper på en annen, men i rein refleks er det fullt forståelig (for meg) om noen i beflippelsen første gang det skjer, dasker til hunden sin idet den hugger etter en annen. Jeg vil derimot IKKE likt det om noen daska til min hund, kanskje fordi det ligger langt utenfor komfortsonen min å behandle dyr på den måten, til tross for disse sjokkerte refleksene.

Uthevet poeng. Ja, hva man gjør med sin egen er en ting. (Det finnes tross alt folk som bedriver aversjonsdressur enda.) Men derfra til å ta for god fisk at det er ok å behandle andres dyr etter samme metodikk, se det kaller jeg ubehøvlet. (De mangler en smiley med dommerklubbe her)

edit: satte setning tre i parantes, i håp om at betydningen i innlegget kom bedre frem.

Endret av Rødhette&Ulven

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...