Gå til innhold
Hundesonen.no

Når andre straffer din hund


Papillon
 Share

Recommended Posts

Som jeg skreiv for 5 mnd siden:

Men nei, hvis jeg lar kjøterdyrene mine hoppe på andre, så blir jeg ikke sur om folk kjefter på de nei. Jeg er kanskje et unikum av en hundeeier, men jeg innbiller meg ikke at hele resten av jordas befolkning hverken liker eller føler at de må ta hensyn til mine hunder. Så ja, hvis mine hunder gjør noe som gjør at folk korrigerer dem, så tenker jeg at jeg burde hatt bedre kontroll på de.

Jeg går heller ikke og innbiller meg at de er så sarte at de dør på seg av en uheldig opplevelse. Det til tross for at jeg har hatt bikkjer med forholdsvis sart mentalitet.

Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor. Det holder å dytte de unna og si "nei" for så å si ifra til eieren om hva man ikke synes er okei. Jeg ser ingen grunn til å bryte inn i andres måter å trene/oppdra hund på. Det er ikke min jobb og jeg ser heller ikke hvor mye nytte hunden vil ha av at et fremmed menneske brøler/slår, etc hunden om den ikke oppfører seg. I mitt eksempel stjal han mat som lå på bordet. Jeg ser INGEN poeng i at noen skal irettesette han for det annet enn å si "nei" og ta fra han maten. Jeg tror ikke det vil komme noe positivt ut av det annet enn at han tydeligvis ble vettskremt og jeg har fått en hund som krymper seg ved strenge ord. Ja, selvsagt er det utrolig irriterende når bikkja stjal mat (og jeg var ikke til stede for å irettesette selv), men man kan ikke bare ta saken i egne hender uten å ANE noe om hvordan hunden (eller VALPEN i mitt tilfelle) blir trent til vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 219
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke å vri hodet mitt til å forstå at bruk av negativ straff kan sies å være "100 % positivt". Det er virkelig ingenting min hund syns er verre enn ignorering og utestengelse, for ham er de

Jeg bare MÅ fortelle; for en uke siden, sånn ca, var jeg ute på sosialiseringstur med valpen...på veien passerer jeg et busstopp, og der står en eldre dame med krykker, ved siden av en dame med (la os

Det er ganske interessant å se hvor mange her som lager sin egen definisjon av hva straff er for noe. Å dytte ned hunden når den hopper, si nei hvis den prøver å stjele o.l. ER straff. Det ser ut til

:lol: Jeg har korrigert hunden din ut av refleks uten at du ble så veldig voldsom :P

Når hun brått fant ut hun skulle leke grevling på en annen hund ;)

Hehe, skadebekjempelse som sagt. :ahappy:

Edit: jeg korrigerer også hunder jeg blir spurt om å handle jeg. Om de har lyst til å bølle med andre hunder og begynner å leke idiot. Jeg forventer faktisk at det er lov i den situasjonen når eier velger de overlater hunden til meg.

Ja, det gjør jeg også. Hvis ikke jeg får tillit nok til å håndtere situasjonen der og da, så kan eier egentlig bare droppe å be meg handle deres freske tenåringsmonster av en shibahannhund. :P Men jeg blir jo fortsatt spurt, så jeg er åpenbart ikke så altfor urimelig.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor. Det holder å dytte de unna og si "nei" for så å si ifra til eieren om hva man ikke synes er okei. Jeg ser ingen grunn til å bryte inn i andres måter å trene/oppdra hund på. Det er ikke min jobb og jeg ser heller ikke hvor mye nytte hunden vil ha av at et fremmed menneske brøler/slår, etc hunden om den ikke oppfører seg. I mitt eksempel stjal han mat som lå på bordet. Jeg ser INGEN poeng i at noen skal irettesette han for det annet enn å si "nei" og ta fra han maten. Jeg tror ikke det vil komme noe positivt ut av det annet enn at han tydeligvis ble vettskremt og jeg har fått en hund som krymper seg ved strenge ord. Ja, selvsagt er det utrolig irriterende når bikkja stjal mat (og jeg var ikke til stede for å irettesette selv), men man kan ikke bare ta saken i egne hender uten å ANE noe om hvordan hunden (eller VALPEN i mitt tilfelle) blir trent til vanlig.

Så du tror ikke kanskje at din egen reaksjon på det som skjedde, er med på å vettaskremme valpen din? Eller er den så sart at den ikke fikser en sånn episode uten å få varige men av det?

Jeg fikser forøvrig ikke bikkjer som stjeler fra bord eller benker sjøl. Reaksjonen min på sånt er ganske spontan, uten at det er noen intensjon å lage skrapbikkje ut av korreksen. Det bare blir sånn at jeg korrigerer kjøtern for frekkheten - ganske uavhengig av hvem sin kjøter det er, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver så langt jeg kan å ikke straffe eller ubehag på andres bikkjer. MEN- hvis jeg møter løse hunder på tur og eier driter i det, eller er langt vekk.Og bikkja ikke virker som den har fine hensikter- da brøler jeg.

Og hvis jeg vet at noen som har slåss/kranglebikkjer og de har laget bråk med min før(som er i bånd, de løse) så smeller det. Jeg brøler, og hvis de angriper min så kan jeg sparke ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må man være ufin for å straffe? Jeg dytter ned hunder som hopper på meg. Jeg pleier også si i fra til hannhunder så eieren hører det: "hvis du pisser på meg, så tar jeg deg", jeg regner med at både hund og eier anser det som straff. Jeg mener det jeg sier også, så da har man ett valg.

Forøvrig er dette skrevet på første side av tråden, bare så vi faktisk er enig i hva som er straff:

Hvis du ser neste setning du har quotet så ser du hva t.s virkelig mente... Det er det jeg diskuterer.

Ikke har jeg opplevd å bli tisset på av hannhunder heller :|. Men nei, det trenger ikke være ufint å straffe andres hunder, men brøling og å ta fysisk er sjeldent greit..

Jeg brøler sjeldent til hunder, det være seg mine eller andres. Poenget mitt er ganske enkelt at SELV om jeg driver på med hund, så er ikke det noen ***** kontrakt med resten av Norges hundebefolkning at jeg melder meg frivillig til å være figurant for enhver kjøter som har litt problemer med seg sjæl?

Du skiller på hundefolk og ikke hundefolk, mitt spørsmål er ganske enkelt: Hvorfor er det greit at JEG blir hoppa på av hvilken som helst random bikkje, bare fordi at jeg har bikkje sjøl? Hvorfor gjelder ikke normal høflighet for meg, bare fordi at jeg har bikkje sjøl?

Jeg skiller på hundefolk og folk som ikke har all verdens kunnskap om hund når det kommer til Mozza ja. Ethvert menneske som kan ørlite granne om kroppspråk ser at hun må få lov å ta kontakt på sin egen måte. Om det passer vedkommende eller ikke å få en liten pote på seg er for meg underordnet siden hun er så liten og forsiktig. Jeg er ganske sikker på at man må ha manglende empati for å straffe henne i den settingen og jeg velger å tro at de fleste soniser har empati med hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skiller på hundefolk og folk som ikke har all verdens kunnskap om hund når det kommer til Mozza ja. Ethvert menneske som kan ørlite granne om kroppspråk ser at hun må få lov å ta kontakt på sin egen måte. Om det passer vedkommende eller ikke å få en liten pote på seg er for meg underordnet siden hun er så liten og forsiktig. Jeg er ganske sikker på at man må ha manglende empati for å straffe henne i den settingen og jeg velger å tro at de fleste soniser har empati med hunder.

Da håper jeg inderlig du spør først i såfall? Slik at ikke Mozza faktisk kan få seg en ubehagelig overraskelse av ett hundemenneske du anser som en som har litt kunnskap. Vi er alle forskjellige, og vi reagerer alle forskjellig på slik. For å presisere, så hadde jeg ALDRI korrigert noen hund som oppførte seg som Mozza, det er jo bare søtt det! Derimot om det kom en diger jævel av en hannhund og hoppet på meg, vel da hadde jeg nok reagert ut av refleks og dyttet hardt ned og sagt "NEI!"

Ang. soelvd sin episode, så var kanskje den hard for hunden din, men den ville kanskje ikke vært hard for en annen valp. En annen valp ville kanskje ha hylt der og da, men kommet over det og prøvd å stjele fra bordet en gang til etter ett par timer. Her har vi jo egentlig ett klassisk eksempel på det mange har sagt gjennom tråden: At det er opp til hunden å bedømme hva straff er! Din hund synes dette var hardt og jeg er helt sikker på at din hundevenn faktisk ble kjempelei seg inni seg selv. Så ja, kanskje din hund bør være med deg på toalettet når du har gjester du er usikker på, eller si i fra at din hund kan stjele og fortelle hvordan dere vil at den skal korrigereres for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da håper jeg inderlig du spør først i såfall? Slik at ikke Mozza faktisk kan få seg en ubehagelig overraskelse av ett hundemenneske du anser som en som har litt kunnskap. Vi er alle forskjellige, og vi reagerer alle forskjellig på slik. For å presisere, så hadde jeg ALDRI korrigert noen hund som oppførte seg som Mozza, det er jo bare søtt det! Derimot om det kom en diger jævel av en hannhund og hoppet på meg, vel da hadde jeg nok reagert ut av refleks og dyttet hardt ned og sagt "NEI!"

Mozza sier i fra selv, hun danser på to ben pent og forsiktig før hun kanskje setter en pote ned..

Jeg tar det som en selvfølge at hundefolk klarer å se den komme og tar et skritt bakover om det ikke skulle passe. Hadde hun vært busete hadde det vært anderledes, men hun er så langt der i fra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herr.e.gud. Jeg velger å tro at enkelte her har det mest i kjeften (jeg fremhever ingen enkelte med sitat, fordi dette gjelder flere) Jeg synes ikke noe særlig om frekke unger, men jeg planter ikke en knyttneve i trynet på femåringen, selv om både h*n og jeg VET at h*n oppfører seg på en uakseptabel måte. Barneoppdragelse får foreldrene stå for, inntil de eksplisitt ber om hjelp. Samme med hunder. Om noens bikkje oppfører seg som en idiot, ler jeg og lar eier ordne opp om h*n vil. Eller trekker meg unna om jeg synes adferden er helt ute av kontroll. Det er da for fanden ikke min jobb å fortelle hverken folk eller andres dyr hvor skapet skal stå. Skapet har nemlig en tendens til å være tilpasset hvert enkelt hjem og individ, etter min erfaring. Fanden steike om noen av mine hunder hadde fått oppleve hardt korreks for noe jeg anser som en filleting. Utsagn i tråd med det som fremkommer på de siste sidene her gjør at jeg virkelig setter enkeltes dømmekraft i tvil. Uansett hvor mye hundeerfaring man har, og hvor opphøyet man måtte føle seg, så er det noe med respekt for annen manns eiendom, som ser ut til å mangle fullstendig.

Edit: med mindre vi blir direkte angrepet. Da handler jeg i selvforsvar, og etter nødrettslige betraktninger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mozza sier i fra selv, hun danser på to ben pent og forsiktig før hun kanskje setter en pote ned..

Jeg tar det som en selvfølge at hundefolk klarer å se den komme og tar et skritt bakover om det ikke skulle passe. Hadde hun vært busete hadde det vært anderledes, men hun er så langt der i fra :P

En liten pote forsiktig på låret av en veldig usikker hund er noe helt annet enn en busende hund som klatrer oppover deg, jeg hadde ikke korrigert Mozza om hun hadde kommet og lagt liten labb på låret på den måten du beskriver.

Jeg har pose på magen (stomi) så det passer VELDIG dårlig at det kommer en stor buser og legger feks poten sin på posen og kanskje klarer å få dratt den opp, det er bokstavelig talt dritt det :rofl:

Man kan jo ikke se på meg at jeg har dette "handicapet", men er en av grunnen til at jeg ikke liker andres hunder oppover meg, jeg er veldig åpen om det og sier ofte ifra til eier om det, dersom hunden ikke gir seg. (som brannslukking så kan jeg dytte lett bort eller si "nei")

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(som brannslukking så kan jeg dytte lett bort eller si "nei")

Hva med å si fra på forhånd at du ikke tåler hopping (behøver jo ikke nødvendigvis si hvorfor, folk med hoppere er som regel klar over at ikke alle tolererer det), og som brannslukking snu deg vekk, slik at hunden treffer den minst sårbare delen av deg, om uhellet først er ute?

Nå er det engang sånn at fler og fler hunder lever liv uten fysisk korreksjon, hvor eiere driver andre former for trening. Disse forstår faktisk ikke hva det er man prøver å formidle med neandertalerspråk som dytt og "NEI". Jeg kjenner opptil flere unge hunder som er såpass "larger then life" og så uvant med fysisk korreksjon at et dytt, uansett styrke, oppfattes som invitasjon til lek. Og trykk fører som kjent til mottrykk... Det er utrolig hva som kan dempes helt uten å ty til konfrontasjon, bare man tenker litt uttafor boksen, og er litt i forkant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten pote forsiktig på låret av en veldig usikker hund er noe helt annet enn en busende hund som klatrer oppover deg, jeg hadde ikke korrigert Mozza om hun hadde kommet og lagt liten labb på låret på den måten du beskriver.

Jeg har pose på magen (stomi) så det passer VELDIG dårlig at det kommer en stor buser og legger feks poten sin på posen og kanskje klarer å få dratt den opp, det er bokstavelig talt dritt det :rofl:

Man kan jo ikke se på meg at jeg har dette "handicapet", men er en av grunnen til at jeg ikke liker andres hunder oppover meg, jeg er veldig åpen om det og sier ofte ifra til eier om det, dersom hunden ikke gir seg. (som brannslukking så kan jeg dytte lett bort eller si "nei")

Hva med å si fra på forhånd at du ikke tåler hopping (behøver jo ikke nødvendigvis si hvorfor, folk med hoppere er som regel klar over at ikke alle tolererer det), og som brannslukking snu deg vekk, slik at hunden treffer den minst sårbare delen av deg, om uhellet først er ute?

Nå er det engang sånn at fler og fler hunder lever liv uten fysisk korreksjon, hvor eiere driver andre former for trening. Disse forstår faktisk ikke hva det er man prøver å formidle med neandertalerspråk som dytt og "NEI". Jeg kjenner opptil flere unge hunder som er såpass "larger then life" og så uvant med fysisk korreksjon at et dytt, uansett styrke, oppfattes som invitasjon til lek. Og trykk fører som kjent til mottrykk... Det er utrolig hva som kan dempes helt uten å ty til konfrontasjon, bare man tenker litt uttafor boksen, og er litt i forkant.

Se rød skrift, jeg pleier å si i fra dersom det plager meg, men dersom de fortsetterå hoppe og/eller eier ikke reagerer så sier jeg enten "nei", dytter bort og går ikke det så holder jeg faktisk hunden igjen i sele eller halsbånd, jeg er IKKE noe klatrestativ for hunder, de har egentlig ingenting med å hoppe på meg heller ;)

Heldigvis så har jeg lite problemer med dette siden hunder jeg omgår mest kjenner meg godt og jeg kjenner dem, vi eiere har grenser vi alle respekterer.

Om mine venner puffer Chicka lett bort eller sier "nei" til hun når hun går fvf ved eget intiativ (jeg mener intens fvf) for å få godis så gjør det meg ikke noe, det skjer så fort og noen ganger er jeg ikke likeved hun når hun finner på å gjøre det, da liker jeg at de enten avbryter den adferden så fort som mulig selv, helst før jeg får ropt og kalt inn Chicka ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet i tråden går på hva du gjør om andre straffer din hund, ikke hvorvidt du sjøl er komfortabel med å straffe andres, men det er likefullt vel så interessant å diskutere.

Jeg kan snakke hardt til hundene mine om situasjonen krever det, og også måke tak i dem dersom de hopper på andre hunder ect, men jeg har til dags dato aldri hatt behov for å "straffe" (i ordets mest tradisjonelle betydning) noen av hundene mine, og kjenner jeg blir opprørt bare av å tenke på det. Pga dette skal det stå ganske hardt før jeg straffer andres hunder også, og jeg har gudskjelov aldri kjent det i meg sjøl at jeg har lyst til å/må ta en hund (uansett hvem sin) fordi den er litt oj oj bare fordi jeg kan. Jeg har riktignok ved et par tilfeller måttet hindre hunder i å slåss eller bli spist, og da har jeg ikke brydd meg om hvem som eier hunden som ligger på toppen med halvparten av den andre hunden i kjeften, men har røska bikkja unna og holdt den fast etterpå.

Jeg har derimot ikke noe problem med å be hunder slutte å hoppe dersom de ikke gir seg etter at jeg snur meg eller går unna, eller ta tak i dem og be om oppmerksomhet/øyekontakt heller enn stirring og ypping i en utstillingsring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en fremmed hund gjør noe jeg ikke setter pris på, som å hoppe opp, nafse i hånden, eller andre ting snur jeg meg konsekvent bort. Det er ikke det jeg hadde gjort med mine egne, men jeg lar det være opp til eier hva som er konsekvensen av hundens atferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en fremmed hund gjør noe jeg ikke setter pris på, som å hoppe opp, nafse i hånden, eller andre ting snur jeg meg konsekvent bort. Det er ikke det jeg hadde gjort med mine egne, men jeg lar det være opp til eier hva som er konsekvensen av hundens atferd.

nettopp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmmm... jeg er liksom litt imponert over at dere alle vet så godt hva dere gjør i enhver situasjon, jeg. Jeg er vel mer bevisstløs i gjerningsøyeblikket og har i grunnen aldri tenkt på hva jeg gjør til enhver tid i alle situasjoner som oppstår ?

Jeg tror forøvrig aldri jeg har verken dytta eller sparka en hund som har kommet og hoppet opp på meg? Men jeg har nok vist tydelig med kroppsspråket - overfor EIEREN - at jeg ikke liker det sånn overvettes om det ikke er JEG som selv har invitert til det (jepp - jeg kan godt la hunder hoppe opp når vi leker, trener og sånt, men jeg liker det ikke dersom det er HUNDEN som tar initiativet). Jeg tror vel stort sett jeg snur meg vekk, eller vrir meg unna eller noe...

Mine tidligere hunder har aldri hatt særlig tendenser til å hoppe opp på andre mennesker (men jeg tar høyde for at jeg har glemt visse unoter på de hundene som ikke lenger eksisterer...), men guttungen i huset nå, han kan godt finne på å hoppe opp på folk når han har fått hilst litt. Dette VET jeg jo, og som regel sier jeg i fra til folk vi evt møter på tur at nei, han skal ikke hilse fordi han hopper og er så voldsom (jeg kan ikke tenke meg at verdens mest hundekjære person overhodet kan synes det er stas når guttungen tar fart med hele seg og skal hilse i hodehøyde).

Når vi omgås våre hundevenner er jeg kanskje ikke fullt så flink til å passe på, og det hender rett som det er at jeg er litt for seint ute i situasjonen for å avverge hoppingen. Jeg tror heller ikke at mine hundevenner setter sånn kjempepris på at dyret hopper, så jeg synes det er helt greit om de sier fra og dytter ham unna da (om de greier det *ler* - han kan bli litt VEL intens til tider - sorry alle tantene :D). Nå har jeg såpass tiltro til mine venner at jeg vet at de ikke vil bruke vold mot en hund, men jeg vet også at mine hunder tåler å bli tatt tak i uten at de dør på seg av den grunn. Såpass synes jeg faktisk en hund bør tåle - de skal jo ikke være aspeløv heller liksom. Litt robusthet mot overraskende behandling bør de være utstyrt med (nei, som sagt - vold inngår ikke i den definisjonen).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg napper ned og sier nei til hunder som overfaller meg, men ikke på en hard måte..

Det er en naturlig reaksjon i min verden og noe alle tåler. Jeg har aldri møtt noen som har nisforstått det heller, men så har vel de fleste hunder jeg har møtt hørt et nei før liksom..

Jeg hadde heller ikke reagert hvis noen hadde gjort det med Mozza som tidligere nevnt. Men brøling etc BLIR noe helt annet. Da krysser man en grense i mitt hode..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er helt greit om de sier fra og dytter ham unna da (om de greier det *ler* - han kan bli litt VEL intens til tider - sorry alle tantene :D).

Ja det var kanskje dette med trykk og mottrykk? :D

Nå har jeg såpass tiltro til mine venner at jeg vet at de ikke vil bruke vold mot en hund, men jeg vet også at mine hunder tåler å bli tatt tak i uten at de dør på seg av den grunn. Såpass synes jeg faktisk en hund bør tåle - de skal jo ikke være aspeløv heller liksom. Litt robusthet mot overraskende behandling bør de være utstyrt med (nei, som sagt - vold inngår ikke i den definisjonen).

Det du sier her er jeg helt enig i, og det var det jeg prøvde ymte frampå her tidligere. Det er forskjell på hva man velger av metoder og hva hunden bør tåle av påkjenninger, synes jeg (sml feks påkjenningene i RIK). Jeg velger å ikke bruke tramp på bakpoter for å få slutt på hopping (jf tidligere lærdom fra dressurbøker i gamle dager), men synes det er bekymringsverdig hvis hundene får varige men om de skulle oppleve noe sånt. Det ville for meg ha vitnet om bristende mentalitet. Når jeg da hører om stadig flere (?) hunder som går rundt og dør på seg for alt mulig rart, og det forklares med enkelthendelser, så synes jeg det er verdt å se nærmere på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det var kanskje dette med trykk og mottrykk? :D

Ja, det kan nok hende :D. Jeg aner ikke helt hva som foregår i hodet på den hunden bestandig - han er jo mann liksom, så... *ler*.

Det du sier her er jeg helt enig i, og det var det jeg prøvde ymte frampå her tidligere. Det er forskjell på hva man velger av metoder og hva hunden bør tåle av påkjenninger, synes jeg (sml feks påkjenningene i RIK). Jeg velger å ikke bruke tramp på bakpoter for å få slutt på hopping (jf tidligere lærdom fra dressurbøker i gamle dager), men synes det er bekymringsverdig hvis hundene får varige men om de skulle oppleve noe sånt. Det ville for meg ha vitnet om bristende mentalitet. Når jeg da hører om stadig flere (?) hunder som går rundt og dør på seg for alt mulig rart, og det forklares med enkelthendelser, så synes jeg det er verdt å se nærmere på.

Ja, det er jeg enig i. Jeg tror aldri jeg har brukt noen dirty tricks for å få mine hunder til å slutte og hoppe (selv om jeg har blitt LITT irritert og lei sånn innimellom) - og det er vel muligens derfor dyret fortsatt hopper, i en alder av 3,5 år *ler*. Men ja, om hunden dør på seg av enkelthendelser sier det i grunnen ganske mye om avreagering og mentalitet egentlig. Ok - det kan være aldersavhengig, noen er jo dramaqueens av dimensjoner, mens andre er mer hardhudet - uten at de er dårligere eller bedre av den grunn, men enkeltepisoder som forklaring på at hunden 3 år etter fortsatt er redd for menn med skjegg, se DEN kjøper jeg ikke altså :).

Edit: la til to ord for å få motsatt betydning *ler*.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmmm... jeg er liksom litt imponert over at dere alle vet så godt hva dere gjør i enhver situasjon, jeg. Jeg er vel mer bevisstløs i gjerningsøyeblikket og har i grunnen aldri tenkt på hva jeg gjør til enhver tid i alle situasjoner som oppstår ?

Jeg trur det er viktig å være litt ymyk i forhold til akkurat dette, altså. Jeg har en plan om hva slags hundehold jeg ønsker, og nærer en uendelig kjærlighet til hundene mine, men jeg har som alle andre (vil jeg tro) opplevd å handle i rein refleks i situasjoner, nettopp fordi det er vanskelig å forutse enhver hendelse.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du tror ikke kanskje at din egen reaksjon på det som skjedde, er med på å vettaskremme valpen din? Eller er den så sart at den ikke fikser en sånn episode uten å få varige men av det?

Jeg fikser forøvrig ikke bikkjer som stjeler fra bord eller benker sjøl. Reaksjonen min på sånt er ganske spontan, uten at det er noen intensjon å lage skrapbikkje ut av korreksen. Det bare blir sånn at jeg korrigerer kjøtern for frekkheten - ganske uavhengig av hvem sin kjøter det er, ja.

Nå er han ikke noen skrapbikkje fordi han nå reagerer kraftig på "nei". Det er jo bare å være mildere og han går jo ikke rundt og er redd hele tiden. Men jeg vil ikke ha en hund som er såpass redd for et "nei". Men himmel og hav, jeg forstår han godt. Om en unge stjal godteriet til en annen og den voksne kom og smekket til han i ansiktet, tok han i nakkeskinnet mens og skrek til han at han fikk komme seg vekk og når gutten som følger etter fordi han ikke forstår " vent" får enda mer skriking og blir kastet på gangen igjen, så redd at han tisser på seg, vel.. Da forstår jeg det om han på ny blir redd om noen viser tegn til å gjøre det samme igjen!

Og nei, vår reaksjon forsterket igjenting.

Ang. soelvd sin episode, så var kanskje den hard for hunden din, men den ville kanskje ikke vært hard for en annen valp. En annen valp ville kanskje ha hylt der og da, men kommet over det og prøvd å stjele fra bordet en gang til etter ett par timer. Her har vi jo egentlig ett klassisk eksempel på det mange har sagt gjennom tråden: At det er opp til hunden å bedømme hva straff er! Din hund synes dette var hardt og jeg er helt sikker på at din hundevenn faktisk ble kjempelei seg inni seg selv. Så ja, kanskje din hund bør være med deg på toalettet når du har gjester du er usikker på, eller si i fra at din hund kan stjele og fortelle hvordan dere vil at den skal korrigereres for det.

Jeg er helt enig med deg, det kommer an på hvilken valp det er. Og det kan man ikke vite på forhånd. Min hundevenn ble lei seg nettopp fordi h*n forstod at jeg ikke satte pris på det, men stod like fullt for måten det ble gjort på.

Og for ordens skyld så var jeg ikke usikker på om han kom til å stjele, han har aldri pleid å stjele før det. Dessuten var dette et hundemenneske jeg har enorm respekt for, som jeg skrev tidligere, og trodde aldri en sånn situasjon kunne skje. Men ja, kanskje har du rett. Kanskje må man ha bikkja i helene 24/7 for å unngå sånne situsjoner. Men det virker unødvendig, i mitt hode er det en selvfølge: man straffer ikke andres hunder.

Sandy påpekte at dette handlet om hvordan man reagerer. Vel, jeg var i et annet rom og forstod i grunn ingenting når jeg kom inn igjen og fikk først dagen etterpå forklart hva som faktisk hadde skjedd og hvor lite hyggelig det var. Derfor tok jeg i ettertid affære og snakka med personen det gjaldt. Og er det noe jeg er 100% sikker på så er det at h*n ikke gjør det igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur det er viktig å være litt ymyk i forhold til akkurat dette, altså. Jeg har en plan om hva slags hundehold jeg ønsker, og nærer en uendelig kjærlighet til hundene mine, men jeg har som alle andre (vil jeg tro) opplevd å handle i rein refleks i situasjoner, nettopp fordi det er vanskelig å forutse enhver hendelse.

ja. jo. kanskje? Men det er jo som jeg sier litt overfor her, jeg planter da ikke knyttneven i ansiktet på en unge som oppfører seg drittalt SELV OM det er det som er refleksinnskytelsen min. Litt impulskontroll må man da kunne stable på beina :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje må man ha bikkja i helene 24/7 for å unngå sånne situsjoner. Men det virker unødvendig, i mitt hode er det en selvfølge: man straffer ikke andres hunder.

Desverre er ikke normene like for folk. Jeg slapp aldri valpen (og unngår fortsatt å slippe den nå voksne hunden) av syne hos familien min, fordi jeg kommer fra en familie hvor Nordenstamsk filosofi gjelder. Mennesker som tror bikkjer driver med rangstigekamp og annet vissvass er bare ikke til å stole på. Nå kan jeg jo håpe at de har respekt nok for meg til å unngå å intervenere mot hundene mine i ubevoktede øyeblikk, men den sjansen tar jeg bare ikke.

edit: irriterende skriveleif

Endret av Rødhette&Ulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desverre er ikke normene like for folk. Jeg slapp aldri valpen (og unngår fortsatt å slippe den nå voksne hunden) av syne hos familien min, fordi jeg kommer fra en familie hvor Nordenstamsk filosofi gjelder. Mennesker som tror bikkjer driver med rangstigekamp og annet vissvass er bare ikke til å stole på. Nå kan jeg jo håpe at de har respekt nok for meg til å unngå å intervenere mot hundene mine i ubevoktede øyeblikk, men den sjansen tar jeg bare ikke.

edit: irriterende skriveleif

Jeg gjør det samme, så den forstår jeg. Men hos meg i alle fall så er det forskjell på familien (som også er gammeldagse av seg) og mennesker som har masse erfaring med hund og vet hvordan jeg trener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja. jo. kanskje? Men det er jo som jeg sier litt overfor her, jeg planter da ikke knyttneven i ansiktet på en unge som oppfører seg drittalt SELV OM det er det som er refleksinnskytelsen min. Litt impulskontroll må man da kunne stable på beina :D

Ja, helst. :P Men barn og hunder oppfører seg gjerne bittelitt forskjellig når de er "drittale", sant? Et 5 år gammelt barn vil neppe kaste seg over en baby og riste den hardt med tenna festa i huden på ryggen, mens det kan fort en hund finne på å gjøre med en yngre hund. Ikke dermed sagt at jeg synes det er greit å slå en hund som hopper på en annen, men i rein refleks er det fullt forståelig (for meg) om noen i beflippelsen første gang det skjer, dasker til hunden sin idet den hugger etter en annen. Jeg vil derimot IKKE likt det om noen daska til min hund, kanskje fordi det ligger langt utenfor komfortsonen min å behandle dyr på den måten, til tross for disse sjokkerte refleksene.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, helst. :P Men barn og hunder oppfører seg gjerne bittelitt forskjellig når de er "drittale", sant? Et 5 år gammelt barn vil neppe kaste seg over en baby og riste den hardt med tenna festa i huden på ryggen, mens det kan fort en hund finne på å gjøre. Ikke dermed sagt at jeg synes det er greit å slå en hund som hopper på en annen, men i rein refleks er det fullt forståelig (for meg) om noen i beflippelsen første gang det skjer, dasker til hunden sin idet den hugger etter en annen. Jeg vil derimot IKKE likt det om noen daska til min hund, kanskje fordi det ligger langt utenfor komfortsonen min å behandle dyr på den måten, til tross for disse sjokkerte refleksene.

Uthevet poeng. Ja, hva man gjør med sin egen er en ting. (Det finnes tross alt folk som bedriver aversjonsdressur enda.) Men derfra til å ta for god fisk at det er ok å behandle andres dyr etter samme metodikk, se det kaller jeg ubehøvlet. (De mangler en smiley med dommerklubbe her)

edit: satte setning tre i parantes, i håp om at betydningen i innlegget kom bedre frem.

Endret av Rødhette&Ulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...