Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

De fleste av mine hundevenner er heldigvis oppegående og "tar" hundene sine selv, ved behov, men jeg kommer fort på endel situasjoner hvor jeg har korrigert andres hunder kraftig, selv med eier til stede:

1) En liten hund som drev og klatret på min - dengang - 1 år gamle datter, uten at eier korrigerte hunden. Jentungen hadde blodige striper etter klørne på magen og ryggen...

2) 2 store hunder som klorte opp siden på min splitter nye bil, uten at eier sa noe...

3) Leieboerens hund "voldtok" min da 8 uker gamle valp...

4) Svogeren min sin valp demonterte ungenes klær (mens de hadde dem på seg), og ene datteren min måtte ha legebehandling etter ivrige valpetenner etterpå...

Det er mye jeg kan se gjennom fingrene med, men endel ting korrigeres der og da...så får heller folk bli sure...

Korrigere? Skal du oppdra bikkja, eller skal du forlange at eieren gjør jobben bedre selv? Jeg hadde satsa på det siste. Hunder som kjeftes og smelles på av gud og hvermann får sannsynligvis mere negativt enn positivt ut av det, og man risikerer å gi den flere problemer enn løsninger.

1. Fjern hunden fra ungen. Der er sikkert et halsbånd eller noe. Lei bikkja bort til eieren, og be eieren se til ******* å holde bikkja vekk fra ungen. Her er det bare å lekse opp, mennesket forstår menneskespråket. Hunden gjør ikke det. Hundeeieren har ansvaret for sin hund, og sin hunds handlinger. Gjør dennes hund noe med deg som du ikke liker har du både rett og plikt til å si fra. Men ikke til å straffe bikkja.

2. Se over. Bytt ut ungen med bilen.

3. Bryt inn, skill hundene. Fysisk ja, men ikke voldelig. Forøvrig samme prosedyre som over.

4. Trenger jeg gjenta meg selv? Legg til erstatningskrav for klær og utlegg til legebehandling.

  • Svar 218
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke å vri hodet mitt til å forstå at bruk av negativ straff kan sies å være "100 % positivt". Det er virkelig ingenting min hund syns er verre enn ignorering og utestengelse, for ham er de

Jeg bare MÅ fortelle; for en uke siden, sånn ca, var jeg ute på sosialiseringstur med valpen...på veien passerer jeg et busstopp, og der står en eldre dame med krykker, ved siden av en dame med (la os

Det er ganske interessant å se hvor mange her som lager sin egen definisjon av hva straff er for noe. Å dytte ned hunden når den hopper, si nei hvis den prøver å stjele o.l. ER straff. Det ser ut til

Skrevet

Jeg kaller ikke det å dytte unna en hoppete hund som mine egne som korrigering eller straff jeg. Kommunikasjon er det for meg: "Jeg vil ikke ha deg oppå meg nå. Gå vekk.." Om 2ne eller noen andre jeg trener LP med innimellom dytter vekk bikkja på en vanlig måte så oppfatter ikke jeg det som straff.

Når det gjelder hvem som skal få korrigere mine hunder så setter jeg stor pris på at det er noen jeg kjenner godt som jeg vet hvordan håndtere hunder. To av mine søte "små" de trenger korreksjon. Valpene etter eldste hunden min trengte en dose korreksjon da de var ca 12 uker. Da var det veldig godt å ha en dreven oppdretter som la passe mye kraft og myndighet bak korreksjonen. Slik at det ble med den ene gangen.

Om mr/miss ukjent skulle kommet og tatt for seg mine bikkjer hadde jeg nok blitt rasende og fortalt i store ord hva jeg mente med det.

Skrevet

Den var å dra det litt langt, synes jeg ;) Jeg straffer både hunden, ungene, hestene og til og med gubben...men det betyr ikke at jeg grisebanker dem :D

Da tipper jeg du har ett annet syn på hva straff er enn meg hvertfall.

Jeg straffer aldri barna mine.

De kan oppleve og få konsekvenser på ting de gjør som de ikke har lov til, men jeg vil ikke kalle det straff.

Straff er for MIN del ubehagelig. Og det er ikke noe jeg utsetter hverken, hunder, kaniner, unger eller gubbe for.

Skrevet

Da tipper jeg du har ett annet syn på hva straff er enn meg hvertfall.

Jeg straffer aldri barna mine.

De kan oppleve og få konsekvenser på ting de gjør som de ikke har lov til, men jeg vil ikke kalle det straff.

Straff er for MIN del ubehagelig. Og det er ikke noe jeg utsetter hverken, hunder, kaniner, unger eller gubbe for.

Definisjonen av straff, er påføring av et ubehag eller fjerning av et gode...så jeg tipper at du benytter straff, som de fleste andre :whistle:

Skrevet

Jeg har liten tispe, og hun er veldig tiltrekkende et par perioder i året.... det er overraskende få hannhundeiere som forstår at de kan drite i å rope inn hunden sin når den allerede har satt snuta i rumpa på Stella. Eierne fortsetter vanligvis å gå, ropende, videre og venter at hunden skal kome av seg selv... Slike gir jeg korrigering, det skal jeg love deg, da det er min jobb å beskytte MIN hund mot ubehag.

Det samme om vi er i parken og slipper hunder sammen og hanner blir vel innpåslitne på Stella. Når Stella viser at det blir for mye, og eier av hannhunden ikke gjør noe med det selv, korrigerer jeg. Selvsagt gjør jeg det! Og, ja, korrigeringen er fysisk ubehag.

Vil du ikke at noen korrigerer hunden din så får du påse at ikke hunden din er til plage, forstyrrelse eller på annet vis er ufine mot andre folk og dyr da!

Skrevet

Vil du ikke at noen korrigerer hunden din så får du påse at ikke hunden din er til plage, forstyrrelse eller på annet vis er ufine mot andre folk og dyr da!

Men selvfølgelig. Hver og en er ansvarlig for å ha kontroll på sin hund.

Men jeg håper du er bevisst på hva du gjør, og at du blant annet risikerer å lære Stella å være ufyselig mot hannhunder. Det skulle ikke være nødvendig. (Nå med sterke forbehold, jeg vet jo ikke nøyaktig hva du faktisk foretar deg med disse innpåslitne gutta).

Skrevet

Men selvfølgelig. Hver og en er ansvarlig for å ha kontroll på sin hund.

Men jeg håper du er bevisst på hva du gjør, og at du blant annet risikerer å lære Stella å være ufyselig mot hannhunder. Det skulle ikke være nødvendig. (Nå med sterke forbehold, jeg vet jo ikke nøyaktig hva du faktisk foretar deg med disse innpåslitne gutta).

Det skal sies at Stella er 4.5kg og sier ifra med både lyd og bilde. Men når hun gir sterke tegn til at hun ikke vil ha oppmerksomheten, og hannene bare fortsetter (mange synes faktisk bare hun er enda mer fristende når hun stritter imot...), så er det klart at jeg hjelper henne. Hun er ikke det minste ufyselig mot hannhunder, og er bare glad og vennlig så lenge de lar være å forsøke å voldta henne... Hun får ikke være ufyselig mot noen, og får klar beskjed om hun hadde forsøkt (hun kan være litt ufin mot visse tisper i blant, men stoppes kjapt av meg).

Skrevet

Stort sett VIL jeg at andre straffer hundene mine for uønsket atferd. Og alt som er greit for meg, er ikke greit for andre. Hvis andre passer hunden min får de lov til å gjøre som de vil med hundene (innen rimelige grenser selvfølgelig). Opplever alikevel nesten aldri at hundene mine får straff av andre, da de har ganske god hverdagslydighet.

F.eks hopping på folk: jeg vil gjerne at de som blir hoppet på sier NEI strenge og evt dytter hunden bestemt/hard ned igjen. Deretter ber jeg de gjerne om å be hunden sitte for så å rose hunden. Hvis stort sett alle hunden møter på gjør dette, er det mye lettere å bli kvitt problemet.

Om noen hadde rykket i båndet når hunden min drar hadde jeg blitt glad for det så lenge de gjennomfører det de har begynt på. Napping når hunden drar er ikke noe jeg driver med, men så lenge jeg overlater "ansvaret" over hunden til andre noen minutter eller uker, så synes jeg det er ufint å legge seg for mye opp i hvordan de vil kontollere hundene. Flok som bare napper uten mål og mening får en liten leksjon ;) De fleste jeg kjenner velger uansett å lokke med en godbit fremfor å straffe.

Bare for å gjøre det klart: Når jeg sier straff mener jeg normal straff/korreksjon/si nei o.l., ikke vold eller noen form for mishandling.

Skrevet

Men selvfølgelig. Hver og en er ansvarlig for å ha kontroll på sin hund.

Men jeg håper du er bevisst på hva du gjør, og at du blant annet risikerer å lære Stella å være ufyselig mot hannhunder. Det skulle ikke være nødvendig. (Nå med sterke forbehold, jeg vet jo ikke nøyaktig hva du faktisk foretar deg med disse innpåslitne gutta).

Det syntes jeg ikke hun gjør!

Man lærer tisper å bli ufyselig mot hannhunder dersom de alltid må forsvare seg selv / bare lar dem bli utsatt for 'overgrep'.

Skulle tro noen ikke har sett hvor ufyselige enkelte hannhunder faktisk kan bli om de får holde på som de vil.

Skrevet

Det syntes jeg ikke hun gjør!

Man lærer tisper å bli ufyselig mot hannhunder dersom de alltid må forsvare seg selv / bare lar dem bli utsatt for 'overgrep'.

Skulle tro noen ikke har sett hvor ufyselige enkelte hannhunder faktisk kan bli om de får holde på som de vil.

Som jeg sa - med forbehold.

Om en remjer og skriker og lapper til alle hannhunder som kommer borti tispa under løpetid, risikerer man faktisk å lære den til å være aggressiv mot hannhunder. Selvfølgelig er det ingen garanti, men det er en risiko. Jeg har sett dette skje ved flere tilfeller.

Og selvfølgelig skal man ikke la dem holde på som dem vil heller, det er jo ikke det jeg sier. Bare at man skal være litt bevisst på hvordan man gjør dette. Forøvrig virker det som Stella har rimelig kål på hva hun driver med ;)

Skrevet

Må si meg enig med bcamira, jeg vil også at hundene mine også får høre fra andre hva som ikke er lov, slik som hopping opp, da vil jeg at de dytter ned hunden og sier nei. Dette forklarer jeg også folk, og alle respekterer det.

Jeg har faktisk nettopp hatt en erfaring der jeg korrigerte en annens hund. Jeg var og trente lp med Stratos da jeg langt unna så at en dame slapp labradoren sin. Hun hadde god tid til å ta inn hunden sin om hun ikke hadde kontroll da hun gikk forbi meg som trente ca 20 m unna. Hunden hennes setter opp farta og styrter mot stratos. jeg går imellom og sier nei, gå bort.. Eieren svarer meg med at det skjønner ikke hunden for den er valp...kremt... det var ikke en valp, kanskje en unghund... Her syntes jeg at det er greit for meg å gå imellom ettersom eier velger å slippe hunden sin løs og at den kommer til meg. Hadde hun hatt noe imot dette burde hun ha hatt hunden i bånd mens hun gikk forbi. Hadde det vært meg og stratos hadde løpt bort til noen som trente hadde jeg vært glad om de hadde sagt nei og ikke belønnet adferdens hans med å hilse... Eieren gjorde ingen forsøk på å stoppe hunden sin, ikke før hun hadde kommet ganske langt fra meg, hørte hunden på innkallingen hennes...

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Det blir som med barna mine,jeg håper at noen korrigerer dem når de gjør noe som ikke er lov når jeg ikke er der eller ikke får med meg hva som skjer. Man har ikke mulighet til å ha total kontroll hele tiden og mine venner korrigerer både hunder og unger :P

Men "straffer" du bikkja eller unga mine så får du jaggu høre det og, for er det er min oppgave.

Og nei da snakker vi ikke om mishandling.

Skrevet

For meg er det helt topp om folk hjelper meg med å sette grenser for hunden, i den forstand at de ikke lar henne gjøre ting som er ubehagelig (hopping etc.) eller bare ikke lov (ligge i sofaen og sånne ting). Hopper hun blir jeg veldig glad om folk overser henne eller snur seg vekk, går hun i sofaen vil jeg at folk skal få ta henne ned. Men det går en grense her, som det ikke er greit å krysse. Det er stor forskjell på grensesetting i form av beskjeder til hunden og kommunikasjon og på å straffe en annen sin hund fysisk. Det er aldri greit at en annen straffer min hund fysisk (drar i øret, klapser til, rykker hardt i båndet osv.), og det må man bare respektere.

Og igjen er det en forskjell på situasjoner der hverdagslige ting er det viktige og på situasjoner som viker fra det normale. Ved en slosskamp eller liknende der straff av bikkja ikke står i fokus, men å redde en situasjon er det viktige.

Kan jo nevne en situasjon jeg personlig opplevde som ubehagelig.

Jeg var på lydighetskurs i SHK, og merket allerede under første teorimøte at instruktøren og jeg ikke var helt enige om hvordan man skal gå frem for å lære hunden ting. Og at alle har forskjellige metoder respekterer jeg. Men det som skjedde her var at min hund er en hoppeloppe. Den gangen var hun bare litt over et år og hoppet mye mer enn nå. Mens vi trente ble hun ivrig og hoppet på meg et par ganger. Jeg vet hvordan jeg skal håndtere dette selv og har aldri sett på det som noe problem. Men ut fra det blå kommer instruktøren og rykker bikkja i øret i det hun er i ferd med å hoppe, så bikkja klynker og blir helt forvirret og legger seg ned på bakken. Hele bikkja endret sinnsstemning. Jeg straffer ikke fysisk, men det skulle f**n meg han gjøre! For meg er ikke det greit at en instruktør på et nybegynnerkurs bryter inn slik. Jeg dro derfra i ren protest og kom aldri tilbake.

Skrevet

For meg er det helt topp om folk hjelper meg med å sette grenser for hunden, i den forstand at de ikke lar henne gjøre ting som er ubehagelig (hopping etc.) eller bare ikke lov (ligge i sofaen og sånne ting). Hopper hun blir jeg veldig glad om folk overser henne eller snur seg vekk, går hun i sofaen vil jeg at folk skal få ta henne ned. Men det går en grense her, som det ikke er greit å krysse. Det er stor forskjell på grensesetting i form av beskjeder til hunden og kommunikasjon og på å straffe en annen sin hund fysisk. Det er aldri greit at en annen straffer min hund fysisk (drar i øret, klapser til, rykker hardt i båndet osv.), og det må man bare respektere.

Og igjen er det en forskjell på situasjoner der hverdagslige ting er det viktige og på situasjoner som viker fra det normale. Ved en slosskamp eller liknende der straff av bikkja ikke står i fokus, men å redde en situasjon er det viktige.

Kan jo nevne en situasjon jeg personlig opplevde som ubehagelig.

Jeg var på lydighetskurs i SHK, og merket allerede under første teorimøte at instruktøren og jeg ikke var helt enige om hvordan man skal gå frem for å lære hunden ting. Og at alle har forskjellige metoder respekterer jeg. Men det som skjedde her var at min hund er en hoppeloppe. Den gangen var hun bare litt over et år og hoppet mye mer enn nå. Mens vi trente ble hun ivrig og hoppet på meg et par ganger. Jeg vet hvordan jeg skal håndtere dette selv og har aldri sett på det som noe problem. Men ut fra det blå kommer instruktøren og rykker bikkja i øret i det hun er i ferd med å hoppe, så bikkja klynker og blir helt forvirret og legger seg ned på bakken. Hele bikkja endret sinnsstemning. Jeg straffer ikke fysisk, men det skulle f**n meg han gjøre! For meg er ikke det greit at en instruktør på et nybegynnerkurs bryter inn slik. Jeg dro derfra i ren protest og kom aldri tilbake.

Jeg må si at jeg både er overrasket - og skuffet - over at en instruktør kan få seg til å gjøre noe sånt på et grunnkurs.... For det første er ørene til hunden "hellig" og for det andre har man som instruktør ingen rett til å straffe andres hunder fysisk :(

Eneste gangene jeg som instruktør er "hard" med andres hunder, er om de slåss og man må fysisk gå inn og skille dem..

  • Like 1
Skrevet

Trulte70: Jeg er enig med deg! For meg vitner slik behandling av andres dyr bare om useriøsitet hos instruktør. Jeg er en som alltid sier fra og ikke er redd for å fortelle folk hva jeg mener. Men alle er ikke slik. Jeg kan bare se for meg hvor mange ganger tidligere han har gjort tilsvarende mens hundeeieren, som stoler på instruktøren, bare lar ham gjøre det selv om det føles feil...

Hvis det korrigeres på en mild måte, syns jeg det er greit. En hund skal da kunne høre på flere enn eieren sin?

Det er nettopp den balansegangen det kan være vanskelig å se. Korreksjon i form av fysisk avstraffelse av andres hunder er jo ikke det samme som disiplinering i form av bestemt stemme, dytte vekk etc. De fleste er vel enige om at det er kjekt at hunden hører på fler enn sin egen eier?

Skrevet

Altså, jeg mener ikke "korrigering" som å dytte hunden ned når den hopper, si bestemt nei, ta hunden ned fra bordet, snu seg vekk osv men korrigering som i å skremme hunden eller påføre den noe fysisk, som kan være brøle, skrike så du ser hunden krymper seg, rykke til i båndet, ta kneet i buken til hunden eller klapse til den.. Det synes jeg er respektløst både ovenfor hunden og eieren. Det er en balansegang der og jeg vet værtfal veldig godt hvor grensa mi går!

Skrevet

Mine venner får si ifra til min hund om det er noe, å om jeg møter på hunder som hopper på meg osv så dytter jeg dem bort...jeg bestemmer selv om jeg lar meg hoppe på så...om eier blir sur så er det hennes eller hans problem, for jeg lar ikke hunder hoppe å sleike på meg, å kommer folk med hund på besøk, å den f.eks hopper opp i MIN sofa, så ber jeg den gå ned derrifra.

Men om noen hadde begynt å ta fysiske straffemetoder på min hund så hadde jeg nok sakt ifra...

Skrevet

Jeg går på steder jeg ikke møter andre når jeg går med de sammen ettersom mange er redd for rasen og det kan bli litt voldsomt/skremmende med to dobbere i fullt firsprang. De løper fort og lager mye lyd når de leker sammen. Dessuten vil jeg IKKE at de skal få seg et spark av en eller annen skremt person. Så 100% innkaling med begge to...nei skal ikke skryte på meg det. Langline på tispen på tur med begge.

På tur med 1og 1 så har jeg kontroll. De får faktisk ikke muligheten til å hoppe opp på folk. Da har jeg innkallingen i orden. Rart med det å gå med to som drar opp hverandre og en som ELSKER folk. Hun er utrolig GLAD og tillitsfull. Da henger nok han andre med. Derfor...ta hensyn

Når jeg får besøk av en eller anen "tante" så har vi blitt enig om at de får si fra selv. Det er greit. Ingen av de TAR hundene for hopping, men sier NEI og dytter de ned.

Ukjente på besøk...da er det selvsagt min jobb å roe ned kenguruene :)

Men utover det så får INGEN korrigere mine hunder. Fordi jeg har vært med på det 1 gang og da var det en som klasket til hunden min i hodet ut av det blå. Hunden bli kjemperedd, sto og skalv og idioten sa at "han skulle bare se hvordan han reagerte. Om han svarte tilbake eller trakk seg" Jeg ble så sjokkert at jeg ble stum, men etterpå kom reaksjonen. Gud så forbanna jeg ble!

Skrevet

Folk kan få lov til å korrigere mine hunder muntlig og med kroppspråk, hvis de hopper opp f.eks. Det er helt iorden for meg, men ikke fysisk avstraffelse annet enn en dult/dytte ned!

Om valpen hopper i lufta og småbjeffer av glede, og begynner å hoppe opp på vedkommende før jeg rekker å gripe inn selv, så holder det å reise seg med et bestemt "nei", evnt dytte han ned hvis han hopper opp en gang til. Og det får folk lov til å gjøre.

Det folk ikke får gjøre på mine hunder, er å gå beint mot valpen, ta et ordentlig tak i nakkeskinnet å slenge han hardt i bakken, samtidig som man brøler "FY!" og klasker til han over snuten med stor kraft, det er ikke lov!

Ja, begge tilfeller har skjedd valpen. Person #2 skulle opprinnelig ikke hilse på han, men bestemte seg for å overta oppdragelsen av min valp der og da siden han ville hilse. Vedkommende fikk en kraftig beskjed om at det ikke var tillatt, med mindre han faktisk angrep noen. H*n syns det var horribelt at hunden fikk være glad rundt mennesker, og at h*n kom til å gjøre det samme flere ganger, om valpen bejffa/hoppa i lufta når vedkommende var i nærheten! :blink:

  • Like 1
Skrevet

Ute blant folk får den ikke lov til å hoppe under hilsing osv, så de har ingen anledning til å korrigere den.

Har bare opplevd det med svigers, der et kne ble satt i kassa på den når den hoppet opp. Ikke hardt elns, men ga klar beskjed om at dette ikke skal gjentas. Så ingen har lov til å gjøre slikt på vår hund.

Det at hunden også skal kunne høre etter andre har ingenting med straff fra andre å gjøre syns jeg. Hunden hører etter uten fysisk straff fra oss og det gjør den også fra andre.

Skrevet

Når andre folk straffer DIN hund, hvordan reagerer du da?

Jeg har fått utviklet noen veldig gode føre-var-reflekser ;) Jeg er også veldig informerende til f eks besøkende i forhold til hunden. Jeg har lært på den harde måten, så ja, jeg har opplevd at andre korrigerer hunder de ikke kjenner som om det er alle menneskers oppgave å blande seg inn på den måten. Jeg synes det er langt over grensen frekt å ta seg slike friheter på min hund, og jeg reagerer med mitt temperament under sterk selvbeherskelse :sint_01: hehe!

Skrevet

Ingen andre enn meg sjølv (og mamma sidan eg enda bur heime) får straffe min hund. Det går ei grense, og når det kjem til at andre klør i fingra etter å straffe det lille udyret mitt, så har eg nulltoleranse for det. Det er min hund, min "eigendom" og mitt ansvar, INGEN andre sitt!

Korleis eg ville reagert hadde vel komt an på situasjonen. Vantru, sjokk og sinne? Personen hadde i vert fatt fått høyre det så øyra flaksa :)

Skrevet

Ingen andre enn meg sjølv (og mamma sidan eg enda bur heime) får straffe min hund. Det går ei grense, og når det kjem til at andre klør i fingra etter å straffe det lille udyret mitt, så har eg nulltoleranse for det. Det er min hund, min "eigendom" og mitt ansvar, INGEN andre sitt!

Da er det også ditt ansvar og sørge for at din hund ikke oppfører seg på en slik måte at andre føler behov for å korrigere den..

Det virker som mange glemmer i denne diskusjonen. Hvor mange har egentlig opplevd at hunden har blitt korrigert "ut av det blå". De aller fleste situasjoner, så blir en hund korrigert fordi eier ikke følger med, er det da den som korrigerer som har gjort noe galt eller er det hundeeieren?

Skrevet

Jeg er alltid tydelig på dette at folk skal få korrigere mine hunder, så lenge det skjer slik som jeg har sagt og/eller på en fornuftig måte.

Sånn sett så vil jeg at folk skal korrigere dem ved uønsket adferd. Hvis Shensi fikk lov å bjeffe mens vi er borte og noen er her hjemme feks, så vil det eskalere. Om de hopper opp og folk ikke liker det så håper jeg at de dytter hundene ned osv osv. Altså, alt som andre mennesker ikke liker skal de få slippe med mine hunder, og jeg prøver å følge med på dem så godt jeg kan, men av og til er jeg ikke der akkurat når det skjer.

Det jeg derimot ikke godtar er en setting som dette feks:

Jeg sier til personen at hvis du roper på Shensi så er det en sjanse for at hun hopper opp, det er også en sjanse for at hun blir veldig leken og energisk om du duller og kosesnakker med henne. Personen er advart! Personen sier kanskje til og med at det er greit!

Så roper da denne personen på Shensi, hun kommer bort og hopper ikke opp. Flink med andre ord. Personen begynner å hvine og hause opp Shensi, for så å "sparke" henne unna når hun da blir leken og hopper?!

Da blir jeg forbanna! Ikke gjør sånt når du er advart, om du ikke liker det som kommer :huh: Shensi er en hund som ikke bryr seg om personer så lenge hun blir ignorert, men viser man sin iver til henne så får man hele pakken.

Men jeg har opplevd korrigering ut av det blå også... Og det tåler jeg dårlig!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...