Dine "fanesaker"?

[Emilie]

Nei! Skal jeg klare å svare på alt dette, Mari?

Nummer en må være at min erfaring ikke er som din. Jeg ser ikke så utrolig mye problematisk hundehold. Ja, noen hunder er litt uoppdragne, som i at ikke eier har stålkontroll, men det virker ikke være mer alvorlig enn et irritasjonsmoment for eier og omgivelsene. Kan det hende at siden du har jobbet med omplasseringshunder at det har vært med å farge synes ditt på dagens hundehold?

Vårt syn er vel alltid farget av egne erfaringer, og mitt syn er intet unntak. Kanskje har jeg fått et radarsyn for trøblete hunder, etter min tidligere arbeidserfaring. Min egen hund har heller aldri vært enkel, og det er lett for meg å forestille meg henne i andres hender. Jeg er også flink til å se for meg enkelte hunder ende opp hos uegnede eiere, og deretter se for meg konsekvensene.

Men, mitt inntrykk ER at det er mange hunder med plagsomme atferder som også er til ulempe for miljøet rundt dem. Og det er et voldsomt irritasjonsmoment for MEG, fordi det ødelegger for mitt eget hundehold i det lange løp. Og ikke minst påvirker samfunnets holdning til hunder og deres eierne, og det er ikke alltid så positivt...

Nummer to må være at du likestiller fysisk korreks med en lydig/uproblematisk hund. Det er ingen sammenheng mellom de to, som vi alle vet må man straffe korrekt for at det skal fungere slik man ønsker. Timing og styrke er helt vesentlig. Jeg ser virkelig folk som korrigerer hundene sine hele tiden, de virker ikke redde for hverken å nappe i bånd eller røske i øret, men det er sjelden det ser ut til å ha noe særlig for seg siden det ofte er både tilfeldig og malplassert.

Nei, jeg likestiller ikke fysisk korreks med en lydig hund. Men jeg har vært borti litt forskjellige karakterer hva gjelder hundetyper, og av og til så ser jeg det ytterst praktisk og ikke minst hensiktsmessig, å kunne håndtere hunden fysisk. Enten det er snakk om å knipe i lysken, nappe i øret eller stramme strupen (for å bruke noen eksempler). Og nå stiller saken seg slik at man kan risikere å bøtlegges for den type fysisk korreksjon, og det er det som plager meg. For ikke mange måneder siden fikk jeg for eksempel et knippe slengbemerkninger i ryggen, da jeg blant annet håndterte en schäferhannhund på over 40 kg med en helstrup. Det er sånne ting som plager vettet av meg, men mulig jeg hårsår.

Det er ikke mangelen av fysisk korreks som gir uoppdragne hunder, det er mangel på kunnskap og investering av tid. Selve treningsmetodene er ikke like viktig, så lenge man faktisk trener.

Det skal jeg da ikke diskutere på

Hvor har du det fra at vi har så kjipe hunder i Norge? Er det din erfaring, eller har du noe mer å legge bak denne påstanden? Jeg spør helt oppriktig altså.

Igjen, kan din erfaring ha noe å si for dette synes?

Jeg møter på mange kjipe hunder, kjenner kjipe hunder, har bodd med kjipe hunder og har fulgt kjipe hunder på vei mot deres siste reise, nettopp fordi de har vært kjipe. Mulig jeg har vært uheldig, eller kanskje jeg oppsøker problematiske hunder helt ubevisst.

Jeg kjenner iallfall at jeg blir veldig opptatt av at de slutningene vi trekker må være av god kvalitet. Bak en slutning bør det ligge et resonnement basert på fornuft og fakta, vi kan ikke bare si at ting er sånn fordi vi mener det.

Vel, jeg har ikke noen vitenskapelig utredning bak mine påstander, men jeg lirer ikke av meg uten grunn. Jeg synes at det JEG ser er fortvilende, og når man (les: i hvert fall jeg) prøver å endre på kjipe hunders holdning får hånden kappet av så ser jeg litt rødt. For jeg vil jo virkelig at vi skal kunne leve i et samfunn hvor hundene våre og vi som eiere, blir behandlet og håndtert med respekt og ønsket velkommen jevnt over. Og ja, man må gjøre seg fortjent til respekt - I know - men ut i fra de vurderingene jeg gjør, så er det mange som jobber og håndterer hundene sine på en velferdsmessig og fordelaktig måte, som likevel får usaklig kritikk rettet mot seg. Og det synes jeg er trist og destruktivt.

[Mari]

Vårt syn er vel alltid farget av egne erfaringer, og mitt syn er intet unntak. Kanskje har jeg fått et radarsyn for trøblete hunder, etter min tidligere arbeidserfaring. Min egen hund har heller aldri vært enkel, og det er lett for meg å forestille meg henne i andres hender. Jeg er også flink til å se for meg enkelte hunder ende opp hos uegnede eiere, og deretter se for meg konsekvensene.

Ok. Det er fint at du åpner for at du kanskje har et farget syn siden du jobbet med hunder som ble kassert av ymse årsaker, altså at du sannsynligvis så flere problemhunder enn det som er representativt i Norge. Det virker også som du har en tendens til å se problemer og at du fort ser for deg at hunder kan bli problemer?

Men, mitt inntrykk ER at det er mange hunder med plagsomme atferder som også er til ulempe for miljøet rundt dem. Og det er et voldsomt irritasjonsmoment for MEG, fordi det ødelegger for mitt eget hundehold i det lange løp. Og ikke minst påvirker samfunnets holdning til hunder og deres eierne, og det er ikke alltid så positivt...

Det er ganske sjelden jeg møter hunder til besvær egentlig. Irritasjonsmoment numero uno for meg er løshunder uten kontroll. Med en hund som sannsynligvis vil sloss når hun blir redd så kan det bli klammeri. I det store og hele er dette et luksusproblem.

Jeg mener fortsatt at samfunnets hundesyn ikke er et resultat av økende forekomst av irriterende atferd fra hunder. Hunder gjør som de alltid har gjort, de dreper katter, biter barn, stjeler mat. De er fortsatt ikke et samfunnsproblem. Tvert i mot er de en gave til samfunnet, de bidrar med enormt mye.

Samfunnets hundesyn er et resultat av problematiseringen av hunder, noe jeg synes du eksemplifiserer litt for å være helt ærlig, der du ser problemhunder overalt og ikke minst ser hunder som kommer til å bli, eller ville vært et problem hos andre. Jeg tror ikke virkeligheten er slik, i den grad en slik sannhet i det hele tatt finnes.

Det er ikke sagt for å være dømmende altså, det er en helt naturlig og menneskelig tankegang representativ for det norske samfunn. En tendens vi har rett og slett.

For meg er det åpenbart at hunder ikke er en kilde til masse problemer av den enkle årsak at vi ikke opplever farlige hunder særlig ofte. Jeg vil til og med åpne for tanken at det kanskje ikke er mulig å redusere antallet farlige hunder i det hele tatt, det er mulig at vi er på det absolutte minimum av det vi kan forvente.

Nei, jeg likestiller ikke fysisk korreks med en lydig hund.

Nja, Emilie, du skrev at du mener at årsaken til at "det har blitt så ille" kan være at folk ikke tar hunden sin fysisk lenger.

Jeg er også nysgjerrig på hva du legger til grunn for at du mener at ting har blitt så mye verre? Er det egentlig det, eller er det bare vi som tolker det slik?

Det er sånne ting som plager vettet av meg, men mulig jeg hårsår.

Jeg ser fortsatt ikke hvorfor du mener at mangelen på fysisk korreks er årsaken til problematferd. Jeg synes du svarer på ting jeg ikke har spurt om eller sagt akkurat her. Litt straw man.

Jeg møter på mange kjipe hunder, kjenner kjipe hunder, har bodd med kjipe hunder og har fulgt kjipe hunder på vei mot deres siste reise, nettopp fordi de har vært kjipe. Mulig jeg har vært uheldig, eller kanskje jeg oppsøker problematiske hunder helt ubevisst.

Spørsmålet mitt var mer rettet mot at du sier vi har flere problematiske hunder, evt mer problematisk hundehold i Norge enn i resten av verdensdelen.

Vel, jeg har ikke noen vitenskapelig utredning bak mine påstander, men jeg lirer ikke av meg uten grunn.

Da synes jeg ikke at du skal påstå, men heller tro.

Jeg synes at det JEG ser er fortvilende, og når man (les: i hvert fall jeg) prøver å endre på kjipe hunders holdning får hånden kappet av så ser jeg litt rødt. For jeg vil jo virkelig at vi skal kunne leve i et samfunn hvor hundene våre og vi som eiere, blir behandlet og håndtert med respekt og ønsket velkommen jevnt over.

Igjen, jeg tror problemstillingen i møtet mellom hunder og samfunnet er mye mer kompleks og sammensatt enn bare et resultat av irriterende atferd fra hunder.

Sorry eventuelle skrivefeil eller usammenhengende setninger og poenger. Dette ble multi tasking gitt.

[Zitka]

Vel, etter å hatt en hund som satt kjeven fast i buret og hørt om andre som har omkommet er jeg ikke enig..

Har man hunder som er over normalen destruktiv kan jeg til en viss grad skjønne det, men når jeg hadde en sånn for 12 år siden var ikke bur noe alternativ. Vi brukte badet vi, lite han fikk gjort galt der.

Det er vel like farlig å sette feks hunden i kompostgrinder, som mange foreslår istedenfor bur. Kjeven kan sette seg fast der også, hvis man ser slik på det..

Og jeg respektere at folk ikke vil bruke bur på hundene sine, jeg personlig vil også bruke det minst mulig.. Men igjen så synes jeg det er feil at de som velger å bruke bur til hunden blir voksen, får som hatten passer fordi det er jo heeelt galt..

[Mud]

Tja, både ja og nei egentlig. I veldig mange byer i Europa finnes det store hundeparker og friområder. I tillegg er det fortsatt mange steder lov til å slippe hundene, selv i hjertet av hovedstaden. Tror du det hadde vært lov dersom man tok det for gitt at hundene var farlige? I tillegg er det også tillatt å ha med seg hunder mange flere steder i det offentlige rom, enn hva det er i Norge, og jeg får ikke det til å samsvare med at i Norge forventer man at alle hunder er "snille".

Det handler ikke for min del, om å alltid måtte dressere fysisk. Men at det er helt legetimt i gitte situasjoner, ja.

Klart det, men spør du meg så er det litt vesentlig å kunne trekke paralleller også.

Lar Mari stå for det meste her, hun svarer jo så mye bedre selv om hun multitasker

Men ja, I Belgia blir det ikke sett på som noe rart om en Laekenois biter hvis man går ubedt inn på eiendommen dems feks, i motsetning til i Norge hvor man faktisk kan kreve bikkja avlivd om den biter om man bryter seg inn... Etter å ha tatt over diverse "problemhunder" selv klarer jeg fortsatt ikke å se når det skal være nødvendig å klype i lysken eller å knipe i øret, min erfaring er at å gå direkte inn med fysisk straff fra hånd til hund på den måten heller virker mot sin hensikt i det lange løp. Men det er min erfaring.

Det er vel like farlig å sette feks hunden i kompostgrinder, som mange foreslår istedenfor bur. Kjeven kan sette seg fast der også, hvis man ser slik på det..

Og jeg respektere at folk ikke vil bruke bur på hundene sine, jeg personlig vil også bruke det minst mulig.. Men igjen så synes jeg det er feil at de som velger å bruke bur til hunden blir voksen, får som hatten passer fordi det er jo heeelt galt..

Jeg ville heller ikke brukt kompostgrind på en destruktiv hund, jeg ville - som sagt - brukt et hundesikkert rom. Men på den annen side, jeg har ikke hatt den problemstillingen i den grad på 12 år, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke hadde turt å sette en så destruktiv hund i bur. Jeg har hatt hunder som har tygd og ødelagt ting, men ikke i en så stor grad at jeg må legge nytt gulv eller hunden er til fare for seg selv. Det har gått med en sofa da...og et bord + et utall av ledninger, bøker og tilmed en cd (da ringte jeg dyrlegen faktisk ) Men nei, jeg har ikke hatt behov for bur, det der har gått under naturlig svinn.

[Zitka]

Jeg ville heller ikke brukt kompostgrind på en destruktiv hund, jeg ville - som sagt - brukt et hundesikkert rom. Men på den annen side, jeg har ikke hatt den problemstillingen i den grad på 12 år, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke hadde turt å sette en så destruktiv hund i bur. Jeg har hatt hunder som har tygd og ødelagt ting, men ikke i en så stor grad at jeg må legge nytt gulv eller hunden er til fare for seg selv. Det har gått med en sofa da...og et bord + et utall av ledninger, bøker og tilmed en cd (da ringte jeg dyrlegen faktisk ) Men nei, jeg har ikke hatt behov for bur, det der har gått under naturlig svinn.

Jeg tipper at du er kanskje ikke den værste, som jeg snakker om.. Men håper du forstår poenget mitt.. Noen raser er ødeleggelsemaskiner til de plutselig blir voksen..

Og selvfølgelig må man regne me at det går med ting..

[Emilie]

Ok. Det er fint at du åpner for at du kanskje har et farget syn siden du jobbet med hunder som ble kassert av ymse årsaker, altså at du sannsynligvis så flere problemhunder enn det som er representativt i Norge. Det virker også som du har en tendens til å se problemer og at du fort ser for deg at hunder kan bli problemer?

Klart mitt syn er subjektivt, det gjelder jo de aller fleste av oss det. Men kanskje jeg krisemaksimerer en del, men også det har sine årsaker basert på reell erfaring.

Jeg mener fortsatt at samfunnets hundesyn er et resultat av økende forekomst av irriterende atferd fra hunder. Hunder gjør som de alltid har gjort, de dreper katter, biter barn, stjeler mat. De er fortsatt ikke et samfunnsproblem. Tvert i mot er de en gave til samfunnet, de bidrar med enormt mye.

Ja, jeg er ikke uenig med deg der. Men problemer relatert til hundehold er sammensatt.

Samfunnets hundesyn er et resultat av problematiseringen av hunder, noe jeg synes du eksemplifiserer litt for å være helt ærlig, der du ser problemhunder overalt og ikke minst ser hunder som kommer til å bli, eller ville vært et problem hos andre.

Jeg skal ikke helt motsi deg der heller. Men det er mer enn én gang det har hendt, at mine spådommer har gått i oppfyllelse. Dessverre. Utsagnene mine har i aller høyeste grad, rot i virkeligheten. Men kanskje det er annerledes på Østlandet? Jeg blir faktisk ikke overrasket om det er tilfelle.

For meg er det åpenbart at hunder ikke er en kilde til masse problemer av den enkle årsak at vi ikke opplever farlige hunder særlig ofte. Jeg vil til og med åpne for tanken at det kanskje ikke er mulig å redusere antallet farlige hunder i det hele tatt, det er mulig at vi er på det absolutte minimum av det vi kan forvente.

Der er min erfaring igjen annerledes. Det ER for mange farlige hunder, i hvert fall i forhold til eiere som er egnet til å håndtere disse. Og jeg snakker ikke nå om spesifikke raser eller grupper, jeg snakker om enkelthunder som er og har vært pr definisjon farlige.

Nja, Emilie, du skrev at du mener at årsaken til at "det har blitt så ille" kan være at folk ikke tar hunden sin fysisk lenger.

Tja - jeg setter i alle fall et spørsmålstegn ved det.

Jeg ser fortsatt ikke hvorfor du mener at mangelen på fysisk korreks er årsaken til problematferd. Jeg synes du svarer på ting jeg ikke har spurt om eller sagt akkurat her. Litt straw man.

Mangel på fysisk korreks er ikke hovedårsaken til problematferd, men det KAN være en del av løsningen. Hvis man da tør å ta sjansen på å bli hetset i etterkant.

Spørsmålet mitt var mer rettet mot at du sier vi har flere problematiske hunder, evt mer problematisk hundehold i Norge enn i resten av verdensdelen.

Altså, jeg kan nok bare svare utifra min egen erfaring og obeservasjoner. Jeg har reist en del i mitt liv, og da for det meste innenfor Europa. Og det slår meg - virkelig - hvordan man holder hunder utenfor hjemlandet. Og ikke minst hvordan man forholder seg til hundene. Og for å være helt ærlig så har hundeholdet i andre europeiske storbyer, virket langt mer harmonisk enn hva jeg er vant til her hjemme. Jeg sier ikke at forholdene i andre land bare er bedre, men det er mye vi burde og kunne lært av dem.

[Mari]

Klart mitt syn er subjektivt, det gjelder jo de aller fleste av oss det. Men kanskje jeg krisemaksimerer en del, men også det har sine årsaker basert på reell erfaring.

For å si det på godt norsk, the plural of anecdote is not data. Det du erfarer kan du ikke bare skalere opp til å bli et helhetsbilde og tro at det er representativt. Det helt uavhengig av mengden erfaring du har.

Ja, jeg er ikke uenig med deg der. Men problemer relatert til hundehold er sammensatt.

Det skulle stå en ikke der, jeg har redigert nå. "Jeg mener fortsatt at samfunnets hundesyn ikke er et resultat av økende forekomst av irriterende atferd fra hunder." Så det er ikke sikkert du er like enig alikevel.

Som sagt, det er langt mer komplisert enn som så. Men at mange har holdninger som dine, om at hunder er et problem, er absolutt en medvirkende faktor.

Der er min erfaring igjen annerledes. Det ER for mange farlige hunder, i hvert fall i forhold til eiere som er egnet til å håndtere disse. Og jeg snakker ikke nå om spesifikke raser eller grupper, jeg snakker om enkelthunder som er og har vært pr definisjon farlige.

Jeg er uenig. Helt ærlig, i forhold til hvor mange hunder vi har her i landet er det en forsvinnende liten andel som noen gang gjør skade på annet vesen. Det er for meg helt innlysende at farlige hunder ikke er spesielt utbredt. Jeg snakker ikke om erfaring engang, jeg snakker om ren deduksjon. Hunder kan umulig være farlige her i landet, i den grad vi ikke ser legevakta være overrepresentert av av hundebitt og vi ikke leser om skader og dødsfall i avisen hver dag. Til og med i USA, som sannsynligvis har et langt høyere antall alvorlige hundebitt, er fortsatt både ballonger og tøfler farligere enn hunder, det er perspektivet jeg snakker om. Hunder blir definert et problem som er helt uproposjonalt og ubalansert i forhold til virkeligheten, jeg synes det er ufattelig trist. Hunder er ikke en samfunnsfare, tvert i mot er den langt nyttigere både enkeltvis og som art, enn den trussel den noen gang har representert.

Mangel på fysisk korreks er ikke hovedårsaken til problematferd, men det KAN være en del av løsningen.

Nå synes jeg du har moderert deg kraftig, men jeg er forstsatt ikke enig. Den jevne hundeeier trenger ikke å fysisk straffe mer for å få kontroll over hunden sin. De trenger investere mer tid og trening. Du var enig lengre opp at om man har evnen og lysten så var ikke metodevalg det viktigste?

Hvis man da tør å ta sjansen på å bli hetset i etterkant.

Sorry, men :rolleyes2: . Det blir for dumt å gjøre seg til offer fordi man velger å straffe. Om noen reagerer på velferden til hunden i måten du behandler den så kan det være man heller bør ta et skritt tilbake, enn å opphøye seg til en slags pryl-martyrdom.

Du vet, og jeg vet, at det kreves kunnskap for å straffe korrekt. Vi vet også begge at de færreste gjør dette med særlig suksess til tross for av rykk, napp og brøl er veldig utbredt blandt norske hundeeiere. Har man kunnskap og vilje så trenger man sjeldent å gå inn fysisk med en hund. At man velger å gjøre det alikevel, være det av personlig preferanse eller som følge av opplæring, er fair enough. Jeg har ikke et problem med det så lenge det er gjort rettferdig og ikke går utover velferden. Men å si at det er en nødvendighet i det jevne hundehold mener jeg er rett og slett feil. Og jeg er heller ikke uten erfaring.

Altså, jeg kan nok bare svare utifra min egen erfaring og obeservasjoner. Jeg har reist en del i mitt liv, og da for det meste innenfor Europa. Og det slår meg - virkelig - hvordan man holder hunder utenfor hjemlandet. Og ikke minst hvordan man forholder seg til hundene. Og for å være helt ærlig så har hundeholdet i andre europeiske storbyer, virket langt mer harmonisk enn hva jeg er vant til her hjemme. Jeg sier ikke at forholdene i andre land bare er bedre, men det er mye vi burde og kunne lært av dem.

Jeg har også reist mye i løpet av mitt liv både i og utenfor Europa. Det er ikke så mange europeiske land igjen som jeg ikke har vært i, og det du skisserer er definitivt en sannhet med modifikasjoner. Gatehunder, sykdomssmitte utenfor kontroll, manglende veterinærbehandling, hunder som lever ute, en total mangel på oversikt over populasjonen, hunder som anskaffes og lever som rene vakthunder, hunder som blir mishandlet, overpopulasjon, etc etc. Alt dette er også faktorer du må ta med om du skal sammenligne landene. At det ligger noen hunder strødd på caféer i Middelhavslandene, eller at du ser fornøyde hunder som går løs 24/7, indikerer ikke hverken en mindre farlig hundepopulasjon eller et sunnere hundesyn. Vi må skille på hva det er vi snakker om. Apples and oranges.

Vi har alle noe å lære av hverandre, og du svikter fortsatt i å ha noe håndfast å vise til når du kommer med påstander om at det er så mye bedre alle andre plasser, eller at hunder var så mye mer kontrollerte før. Der er ingen selvfølgelighet at noen av delene medfører riktighet.

Du presiserer heller ikke hva det er som får deg til å si at hunder er et større problem nå enn før. (Ei heller ikke når før er for den saks skyld.) At det kan oppfattes sånn kan like gjerne være et resultat av vår tilgjengelige nyhetsfeed og en langt mindre verden, ikke sant?

Jeg forstår litt hvor du kommer fra, Emilie, jeg gjør faktisk det. Men jeg er opptatt av at vi holder tunga rett i munnen og forsøker å se hele bildet når det kommer til hund og samfunn. Det er det stor mangel på, og du ble et veldig godt eksempel på problematiseringen av hunder som jeg personlig mener er svært uheldig både for hunder, hundeeiere og hele samfunnet.

[Emilie]

Nei - jeg ombestemte meg, jeg tror ikke jeg orker. Men hunder som har lav terskel for å bite, er i mine øyne et problem (og de er slett ikke alltid under kontroll). Ja, jeg er kanskje litt farget etter å ha blitt bitt noen ganger, jeg kan gå så langt å innrømme det.

[Trulte70]

MIN erfaring er at man sjelden ser hunder som biter mennesker av aggresjon, selv om de har en veldig dominerende fremtoning...

For å ta et tall ut av luften, vil jeg tro at 90 % av hundene som biter, er hunder som er usikre/redde og som presses over grensene sine...

Vanligvis har en hund gitt "hundre" advarsler før den biter...

Men har ingen tall på dette; er kun tall i hodet mitt

[Margrete]

MIN erfaring er at man sjelden ser hunder som biter mennesker av aggresjon, selv om de har en veldig dominerende fremtoning...

For å ta et tall ut av luften, vil jeg tro at 90 % av hundene som biter, er hunder som er usikre/redde og som presses over grensene sine...

Vanligvis har en hund gitt "hundre" advarsler før den biter...

Men har ingen tall på dette; er kun tall i hodet mitt

Eller har ett søplegemytt. Jeg har hatt en slik, og han bet uten forvarsel. Eller han hadde vel det, men ikke så lett for ett barn å se, i hvert fall ikke når barnet tror det er greit at hun lukker opp kjøleskapet han ligger foran.

Leste litt feil der...

[Mari]

Men hunder som har lav terskel for å bite, er i mine øyne et problem (og de er slett ikke alltid under kontroll).

Men nå må du ikke tilegne meg meninger jeg ikke har gitt uttrykk for. Selvsagt er det ikke greit at hunder biter. Det betyr ikke at et hundebitt er et tegn på et større problem. Det betyr iallfall ikke at vi kan si at hunder med lav terskel for å bite er knyttet opp mot hvilken grad den er blitt utsatt for fysisk straff.

For å sette ting litt i perspektiv siterer jeg Janis Bradley som jeg også har gjort i tidligere diskusjoner:

"As a teacher of people who aspire to become professional dog trainers at an institute dedicated to fostering the human-animal bond, I spend my entire professional life working to promote safe, happy, harmonious relationships between dogs and humans. And the first of these concerns is always safety. Yet when people ask me what I think should be done to prevent dog-bite deaths, I'm always tempted to answer, "Nothing"."

MIN erfaring er at man sjelden ser hunder som biter mennesker av aggresjon, selv om de har en veldig dominerende fremtoning...

For å ta et tall ut av luften, vil jeg tro at 90 % av hundene som biter, er hunder som er usikre/redde og som presses over grensene sine...

Men hunden biter jo fortsatt i aggresjon. Det kan være aggresjon motivert av frykt f.eks, eller territorial aggresjon, en respons på smerte, eller konkurranseindusert aggresjon. Hundebitt kan være motivert av så mye rart, med vi må kalle det aggresjon læll. Så lenge man ser bort ifra uhell selvsagt, f.eks at man stapper hånda inn i en slåsskamp eller hunden feilberegner når den biter over kongen. Eller whatever scenario når tann møter hud uten intensjon.

Eller har ett søplegemytt. Jeg har hatt en slik, og han bet uten forvarsel. Eller han hadde vel det, men ikke så lett for ett barn å se, i hvert fall ikke når barnet tror det er greit at hun lukker opp kjøleskapet han ligger foran.

Man kan vel kanskje si det sånn at om man observerer at en hund har overdrevne fryktreaksjoner og ellers også viser et problematisk temperament, så kan dette gå under forvarsler? Jeg sier det ikke for å legge skyld noen annen plass, men at forvarsler er ikke alltid av sorten knurring og luftglefs.

Se bare på de hundene som faktisk biter alvorlig og skader eller dreper (din hund viste kanskje et forvarsel til dette når han bet barnet ditt? Noe du tok på alvor og håndterte riktig), så ser man gjerne fellesnevnere i det som lå i forkant av hundebittet. Det er her jeg mener det essensielle ligger, om vårt mål er å redusere alvorlige hundebitt. I den grad det i det hele tatt er mulig.

[Debbie]

Bortsett fra det grunnleggende er vel mine fanesaker: helse, mosjon(utrolig mange som tror at store bruksraser fint klarer seg med tur til og fra postkassen pr dag)dårlig oppdrett og løgn i hundemiljøet(ser den frisk ut er den frisk, eller den er så pen parrer vi den med en frisk tispe går det sikkert bra, den er jo så pen).

[Lola Pagola]

Er ikke helt sikker jeg altså. Men det er nok kanskje kosthold (til en viss grad, jeg er ikke fanatisk, men jeg er sterkt imot å fôre hunden på "butikkfôr" som pedigree pal osv. Burbruk er vel og en annen sak, også det at alle hunder bør få løpe løs flere ganger i uken, ikke bare rusle tur i bånd. Men det er vel mer en selvfølgelighet kanskje.

[pen_fremmedkar]

Det er ingen sammenheng mellom de to, som vi alle vet må man straffe korrekt for at det skal fungere slik man ønsker. Timing og styrke er helt vesentlig. Jeg ser virkelig folk som korrigerer hundene sine hele tiden, de virker ikke redde for hverken å nappe i bånd eller røske i øret, men det er sjelden det ser ut til å ha noe særlig for seg siden det ofte er både tilfeldig og malplassert.

Om jeg har noen fanesaker, må vel Mari være inne på en av dem her. Det er altfor mange som mener at de bruker positiv straff på hundene, men som i realiteten bare driver dyremishandling. Om man bruker fysisk korreksjon uten at resultatet er adferdsvekking, er det heller ikke snakk om positiv straff. Greit nok at hunden habituerer, og kanskje ikke merker så mye til det, men det er like fullt dyremishandling.

Positiv straff er et svært virknigsfullt verktøy når det er riktig brukt, men det er ikke noe man bør ta i bruk uten god kunnskap om hvordan det brukes. Jeg har ikke sett så mange som bruker positiv straff, men Jeg har sett veldig mange som påfører hundene sine ubehag og smerte.... Dessverre, for intensjonen er oftest god.

[Mud]

Om jeg har noen fanesaker, må vel Mari være inne på en av dem her. Det er altfor mange som mener at de bruker positiv straff på hundene, men som i realiteten bare driver dyremishandling. Om man bruker fysisk korreksjon uten at resultatet er adferdsvekking, er det heller ikke snakk om positiv straff. Greit nok at hunden habituerer, og kanskje ikke merker så mye til det, men det er like fullt dyremishandling.

Positiv straff er et svært virknigsfullt verktøy når det er riktig brukt, men det er ikke noe man bør ta i bruk uten god kunnskap om hvordan det brukes. Jeg har ikke sett så mange som bruker positiv straff, men Jeg har sett veldig mange som påfører hundene sine ubehag og smerte.... Dessverre, for intensjonen er oftest god.

Amen Og konsekvensene av feil bruk av positiv straff er ofte så mye verre, da de farligste hundene er usikre, ikke dominante.

[Carina]

Kontakt med eieren, mat, veterinær (basisbehovene dekkes) og så "kjærlighet" eller hva man vil kalle det. Med disse tingene i boks tror jeg at de aller, aller fleste hundene har et så godt liv de kan ha.

Timesvis med trening/forberedelse, enten det er fysisk trening, spesifikk trening på momenter, pelsstell, ja - you name it - er IKKE for hundens beste. Det er for vårt konkurranseinnstinkt.

Mjaaa, skeptisk! Jeg har hunder som elsker å lære nye ting. Min eldste kan godt finne på å gå fot på en mil lang tur, eller han løper å henter pinner til meg fordi han mye heller vil trene på noe enn å "bare" gå tur. Hvis han ser noe som ligner på en lydighetsbane (gresslette/whatever) så hopper han på meg gjentatte ganger før han slenger rompa inn i ei perfekt utgangsstilling. Sånn driver også mellomste jenta på, og minsta (på 4 mnd!) er på vei til å bli akkurat lik, til tross for at jeg såvidt har begynt med henne.

Jeg mener overhodet ikke at mine hunder har det noe bedre enn dine hunder, men jeg tror vi har de rette hundene for hvert vårt hundehold. Mine hunder trives ikke med å ikke få brukt hodet sitt jevnlig, og de lyser opp så snart jeg tar i ei arbeidssele eller en apportbukk.

Du kan jo spørre de som kjenner meg hvor mye konkurranseinstinkt jeg har. Jeg blir like glad nærmest uansett hvem som vinner. Ja, jeg deltar på konkurranser innimellom, for å vise frem rasen, og prøve å rette litt opp i ryktet de har. Så konkurransene i seg selv er ikke for selve hunden sin del, men treningen og pirkingen, det er for både meg og hundene - vi liker å holde på med det alle sammen.

[Benedicte]

Mjaaa, skeptisk! Jeg har hunder som elsker å lære nye ting. Min eldste kan godt finne på å gå fot på en mil lang tur, eller han løper å henter pinner til meg fordi han mye heller vil trene på noe enn å "bare" gå tur. Hvis han ser noe som ligner på en lydighetsbane (gresslette/whatever) så hopper han på meg gjentatte ganger før han slenger rompa inn i ei perfekt utgangsstilling. Sånn driver også mellomste jenta på, og minsta (på 4 mnd!) er på vei til å bli akkurat lik, til tross for at jeg såvidt har begynt med henne.

Jeg mener overhodet ikke at mine hunder har det noe bedre enn dine hunder, men jeg tror vi har de rette hundene for hvert vårt hundehold. Mine hunder trives ikke med å ikke få brukt hodet sitt jevnlig, og de lyser opp så snart jeg tar i ei arbeidssele eller en apportbukk.

!

Timesvis med trening/forberedelse, enten det er fysisk trening, spesifikk trening på momenter, pelsstell, ja - you name it - er IKKE for hundens beste. Det er for vårt konkurranseinnstinkt.

Mine hunder ELSKER timesvis med trening - både fysisk og mentalt. De elsker å jobbe for å oppnå leken sin. JEG syns det er kjedelig å pirke på momenter, men hundene mine elsker det, for de får belønningen sin uansett.

[Trulte70]

Amen Og konsekvensene av feil bruk av positiv straff er ofte så mye verre, da de farligste hundene er usikre, ikke dominante.

Jeg er egentlig enig, men det er ofte stor forskjell på bitemønsteret til en hund som er redd, og en som er rent dominant; en redd hund har gjerne bare et kjapt bitt (uten full tyngde) og trekker seg fort tilbake, mens en sint hund går inn med mer tyngde; gjerne flere bitt, full kraft, og høy intensitet...

Jeg bruker også positiv straff (i minst mulig grad selvfølgelig), men om straff inngår som endel av den daglige treningen, så bør man se på seg selv og sine egenskaper som hundetrener...

Om man f.eks. bruker strøm på en hund i saueavvenning, er man ikke nødvendigvis dyremishandler...men om man bruker strøm for å lære hunden apport el.l., så er det ikke lenger trening, men mishandling - i mine øyne...

[Mud]

Jeg er egentlig enig, men det er ofte stor forskjell på bitemønsteret til en hund som er redd, og en som er rent dominant; en redd hund har gjerne bare et kjapt bitt (uten full tyngde) og trekker seg fort tilbake, mens en sint hund går inn med mer tyngde; gjerne flere bitt, full kraft, og høy intensitet...

Jeg bruker også positiv straff (i minst mulig grad selvfølgelig), men om straff inngår som endel av den daglige treningen, så bør man se på seg selv og sine egenskaper som hundetrener...

Om man f.eks. bruker strøm på en hund i saueavvenning, er man ikke nødvendigvis dyremishandler...men om man bruker strøm for å lære hunden apport el.l., så er det ikke lenger trening, men mishandling - i mine øyne...

Der har jeg helt motsatt erfaring. Den hunden jeg har hatt som var mest farlig var fryktaggresiv og slet med smerter. Han gikk inn med en imponerende tyngde fra han var ganske så liten han (ja, jeg prøvde selvfølgelig å "redde" han, sant? Så han ble faktisk 2 år). Han trakk seg heller ikke tilbake, men gikk på og på. Angrep er beste forsvar osv... En annen hund jeg har hatt - som jeg nå i ettertid innser at også var farlig - var full av nerver. Han var redd gulv, lyder, lukter u name it. Men det hindret han ikke i å " skulle angripe" diverse gjester og passe på veeeldig godt på meg. Faktisk viste han en imponerende standhaftighet når en idiotkompis av søsteren min (som jeg bodde med på den tiden) syntes det var kjempesmart å krabbe inn kjøkkenvinduet full. Mannen ble trengt opp i et hjørne, med en hund som sto pal og flekket tenner mot skrittet hans helt til jeg kom hjem 25 min senere. Hadde han bevegd seg hadde hunden bitt, og jeg kjenner han godt nok til å vite at han ikke hadde gitt seg. Men redd var han. Ikke i nærheten av å være dominant, selv om oppførselen hans kunne mistolkes som dominans på mange områder. Han ble jo da også behandlet deretter av tidligere eier, som faktisk konkurrerte i kl3 med han, men han var for "dominant" så han stakk av under fremadsendingen og fløy på andre hannhunder .

Jeg har bare hatt en virkelig dominant hund (lille JRT), og han har faktisk vært den enkleste hunden jeg har hatt, bare han kom over puberteten

Edit: etter å ha kjent lille JRT i 12 år har faktisk kjennetegnet for meg blitt at dominante hunder ikke bråker. De gidder ikke nedlate seg. Men hvis en situasjon skulle oppstå går de inn raskt, med akkurat riktig tyngde, for så å "glemme" hele greia. Han har satt på plass både hissige schæfere og amstaffer. Trenger ikke være stor når du vet du er tøffest liksom. Om andre hunder bjeffer på han gidder han ikke svare engang. Noen ganger sender han de bare et blikk, og det holder.Han prøver ikke å dominere mennesker, det har han aldri fått muligheten til. (manipulere derimot, se det er noe helt annet )

[pen_fremmedkar]

Om man f.eks. bruker strøm på en hund i saueavvenning, er man ikke nødvendigvis dyremishandler...men om man bruker strøm for å lære hunden apport el.l., så er det ikke lenger trening, men mishandling - i mine øyne...

Strøm på saueavvenning, blir som all annen bruk av positiv straff. Om man ikke treffer på intensitet og/eller timing, og må holde på med dette gjentatte ganger, er det ikke positiv straff. Da bare påfører man hunden smerte og stress uten mål og mening. Med strøm vil man likevel ofte klare å treffe med intensitet, men kanskje bomme på timing. Da vil resultatet også bli noe helt annet enn forventet.

Positiv straff på apporttrening klarer jeg ikke helt se for meg hvordan man skal kunne gjøre, med eller uten strøm. I alle fall om det er innlæring av øvelsen det er snakk om.

[Mud]

Strøm på saueavvenning, blir som all annen bruk av positiv straff. Om man ikke treffer på intensitet og/eller timing, og må holde på med dette gjentatte ganger, er det ikke positiv straff. Da bare påfører man hunden smerte og stress uten mål og mening. Med strøm vil man likevel ofte klare å treffe med intensitet, men kanskje bomme på timing. Da vil resultatet også bli noe helt annet enn forventet.

Positiv straff på apporttrening klarer jeg ikke helt se for meg hvordan man skal kunne gjøre, med eller uten strøm. I alle fall om det er innlæring av øvelsen det er snakk om.

Det var/er dessverre ikke uvanlig i fuglehund miljøet å bruke litt ørevridning for å få hunden til å holde apporten.. Tro det eller ei, så vanskelig kan det gjøres å få lystapportører til å apportere...

[pen_fremmedkar]

Det var/er dessverre ikke uvanlig i fuglehund miljøet å bruke litt ørevridning for å få hunden til å holde apporten.. Tro det eller ei, så vanskelig kan det gjøres å få lystapportører til å apportere...

oki... vi snakker altså om negativ forsterkning. Da er jeg med. Kjenner til den ja, og det var vel også snakk om enda "tøffere" former i enkelte miljøer. Men det funker godt det, ingen tvil om det. Poenget med å velge nf fremfor pf kan vel kanskje være vanskeligere å forstå for folk flest. Det ble vel i bl.a fuglehundmiljøet hevdet at de ikke helt stolte på at apporten satt i 100% av tilfellene om det var basert på pf og hundens lyst til å apportere, at dersom det var under kontroll av nf satt det alltid.

det strides vel fremdeles en del om dette, både når det gjelder apport og andre øvelser. Vil uansett tro at de fleste i dag velger å bruke positiv forsterkning når de lærer hunden noe nytt.

[Mud]

oki... vi snakker altså om negativ forsterkning. Da er jeg med. Kjenner til den ja, og det var vel også snakk om enda "tøffere" former i enkelte miljøer. Men det funker godt det, ingen tvil om det. Poenget med å velge nf fremfor pf kan vel kanskje være vanskeligere å forstå for folk flest. Det ble vel i bl.a fuglehundmiljøet hevdet at de ikke helt stolte på at apporten satt i 100% av tilfellene om det var basert på pf og hundens lyst til å apportere, at dersom det var under kontroll av nf satt det alltid.

det strides vel fremdeles en del om dette, både når det gjelder apport og andre øvelser. Vil uansett tro at de fleste i dag velger å bruke positiv forsterkning når de lærer hunden noe nytt.

Du har selvfølgelig helt rett mtp definisjonene. Føles ut som hundre år siden jeg tok klikkertrener utdanningen, og definisjonene er jo ikke noe man bruker i det daglige når man trener liksom

Nei, jeg håper og tror det blir færre og færre som bruker straff under innlæringen. Siste gangen jeg så noe jeg reagerte sterkt på var i belgerklubben for noen år siden, når stå under marsj tydeligvis ble innlært med et rapp over snuta Også på en belger... Noe så lite hensiktsmessig...

[Guest 2ne]

Tja.. Veit ikke helt om det kan kalles fanesaker, men det er et par ting som irriterer meg mer enn andre

Jeg skjønner f.eks ikke hvorfor folk kjøper pelsstell-raser om de ikke gidder/har ork til/klarer å stelle pelsen på bikkja. Jeg syns ikke noe om at de barberer ned pelsstellraser (pelsstell er liksom en del av pakka når du kjøper visse raser), men heller det enn at hundene blir gående med digre kladder og møkk i pelsen.

Jeg blir grinete av at man nærmest automatisk skal være mer opptatt av eksteriør enn mentalitet om man gidder å stille ut bikkjene sine. Jeg er ganske sikker på at det går ann å synes at begge deler er viktig, og en helg eller tre på utstilling betyr faktisk ikke at bikkja ikke kan noe annet enn å se pen ut.

Jeg er til dels enig med Emilie i at folk fint kunne ha oppdratt bikkjedyra sine litt bedre uten å tro at bikkja ble ødelagt mentalt av det (og OM litt oppdragelse ødelegger en kjøter, så fortjener den kanskje å få dø, for så ****** ræva mentalt kan da umulig gi bikkja noe særlig med livskvalitet). Med det så mener jeg ikke at man MÅ korrigere fysisk, men det er lov til å si "nei", liksom. Med sur stemme, til og med. Men å oppdra bikkja betyr heller ikke at man trenger å være voldelig, så jeg er vel for mer kunnskap til folket, bare for å høres viktig ut

Bur er vel ikke noen fanesak for meg, jeg har brukt det selv i perioder jeg, men jeg skjønner ikke hvorfor folk putter valper i bur uten å engang vurdere andre alternativer - og i tillegg klarer å påstå at det er for bikkjas skyld.. Særlig :rolleyes2:

[Lotta]

Mine fanesaker i hundeverden er to sider av samme sak - at folk lar være å bruke bur som oppbevaringsplass og "problemløser" for enhver filleting som er litt ubeleilig i hunderiet; og det at folk faktisk burde skaffe seg hund (eller la være!) som matcher de ressursene, interessene og behovene de faktisk har for hund.

Man skal la være å skaffe seg en mynde om man ikke har mulighet til å la den løpe løs hver dag, man skaffer seg ikke en valp hvis man ikke har tid til å oppdra den eller rydde bort småungenes leker fra gulvet, man går ikke til anskaffelse av en puddel hvis man ikke har råd eller tid til at den får ordentlig pelsstell. Så enkelt, men så til de grader vanskelig. Jeg mener bestemt at det har skjedd en holdningsendring hos "Ola Nordmann" de siste 30 årene - bondevettet er borte, nå er det have-syken som råder, og menigmann har problemer med å skjønne (eller innse) sine egne begrensninger, man skal ha ørtifjørti hunder uansett økonomi og plass, og man skal ha valper og kull uansett om man har huset fullt av småbarn - og uansett hvor man bor. Det er til å bli matt av...