Dine "fanesaker"?

[Trulte70]

Det slo meg flere ganger i tråden om bur, at vi tydeligvis har forskjellig syn på hva som er bra eller dårlig hundehold...hva mener dere er det viktigste for å ha en glad og lykkelig hund??

Kan begynne med meg selv, og hva JEG praktiserer (rekkefølgen er tilfeldig):

- at hunden får fysisk OG psykisk trening hver dag (for oss innbefatter dette IPO-trening, samt at hunden får være med i sosiale sammenhenger, i tillegg til turer i skogen, med innlagt svømming når temperaturen tillater det)

- at hunden får sosial omgang med andre hunder som den liker og er trygg på

- at hunden er en del av flokken/familien (mine hunder er "aldri" alene; de er sammen med meg på jobb, eller hjemme med andre medlemmer av familien...tror den hunden jeg har nå har vært max. 5 timer helt alene på 2 år...men vi har selvsagt trent dem på at de ikke skal få panikk om de er alene...)

- at hunden får skikkelig fôr og tilstrekkelig veterinærbehandling (om man er i tvil, heller èn gang for mye, enn èn gang for lite)

- at hunden er dressert og ikke til sjenanse for andre mennesker/dyr

Kommer sikkert på mer etter hvert, men dette var det som først falt meg inn...

[Zitka]

For meg er det viktig at hundene får brukt seg, men det er viktig at de takler rolige dager også. Det er viktig at de kan takle det meste og at de ikke er til noe brydderi for hverken det ene eller det andre..

At de er noen timer i bur om dagen, gjør meg ingenting..

[Mud]

Et godt hundehold for meg er at hunden får:

riktig ernæring

vetrinæroppfølging

nok aktivitet

får lov til å være hund

den får være et familiemedlem (med mindre man har flere hunder, typ hundekjørere)

og det viktigste: at det er tillit i mellom hund og eier.

Daglig bruk av bur som oppbevaring går ikke under godt hundehold for meg.

Ei heller hund som står bindt ute fra morgen til kveld.

En hund som frykter eieren sin blir også helt feil for meg

[Mari]

Herregud, hunden min har det vondt hun.

1, hun er fortsatt nedprioritert etter jeg fikk barn til tross for at det nærmer seg et år siden.

2, hun får sjeldent lange turer.

3, jeg driver enda og utsetter veterinærbesøk fordi jeg er helt føkka i høvve etter å ha hatt så mye sykdom på hundene mine, og har mistet så mange. Haltingen er borte nå, men hun har noen kuler i pattene som skremmer vannet av meg.

4, hun får ikke møte andre hunder enn de hun kjenner, noe som langt fra skjer daglig.

5, hun blir ikke trent særlig mentalt for tiden heller.

Men. Hun får mat og lufteturer, hun er sammen med meg stort sett hele dagen og kan ligge i solen på verandaen og kose seg om hun vil det. Hun får kos og masse kjærlighet, en myk seng å ligge på og hun får bo inne sammen med en familie etter å ha stått sine første 6 leveår i hundegård. Hun får beine etter ballen sin og dingle i bitepølsa i ny og ne, det digger hun. Pluss det ikke bagatellmessige og kontinuerlige matdrysset min sønn legger igjen i sin ferd som flyr rett inn i gapet hennes. Slikt skal man ikke kimse av! Dessuten har hun bling på det rosa skinnhalsbåndet sitt og om ikke det tilsier livskvalitet så vet ikke jeg!

Så nei, Fyda kunne sikkert hatt det bedre. Men hun har det bra nok. Og det er faktisk egentlig det som teller. Hunder trenger ikke å ha det optimalt, det viktigste er at deres behov blir møtt over tid. Ofte så hever vi hundeholdet opp til en standard som reflekteres av oss selv og legger lista utifra det, ikke hundens reelle behov.

Optimalt er en brei motorvei det, ikke en smal sti.

Det sagt, jeg skulle gjerne gitt henne mere selvsagt. Forhåpentligvis blir det rett rundt hjørnet.

Og sist men ikke minst, hun er aldri i bur.

[Mud]

Herregud, hunden min har det vondt hun.

1, hun er fortsatt nedprioritert etter jeg fikk barn til tross for at det nærmer seg et år siden.

2, hun får sjeldent lange turer.

3, jeg driver enda og utsetter veterinærbesøk fordi jeg er helt føkka i høvve etter å ha hatt så mye sykdom på hundene mine, og har mistet så mange. Haltingen er borte nå, men hun har noen kuler i pattene som skremmer vannet av meg.

4, hun får ikke møte andre hunder enn de hun kjenner, noe som langt fra skjer daglig.

5, hun blir ikke trent særlig mentalt for tiden heller.

Men. Hun får mat og lufteturer, hun er sammen med meg stort sett hele dagen og kan ligge i solen på verandaen og kose seg om hun vil det. Hun får kos og masse kjærlighet, en myk seng å ligge på og hun får bo inne sammen med en familie etter å ha stått sine første 6 leveår i hundegård. Hun får beine etter ballen sin og dingle i bitepølsa i ny og ne, det digger hun. Pluss det ikke bagatellmessige og kontinuerlige matdrysset min sønn legger igjen i sin ferd som flyr rett inn i gapet hennes. Slikt skal man ikke kimse av! Dessuten har hun bling på det rosa skinnhalsbåndet sitt og om ikke det tilsier livskvalitet så vet ikke jeg!

Så nei, Fyda kunne sikkert hatt det bedre. Men hun har det bra nok. Og det er faktisk egentlig det som teller. Hunder trenger ikke å ha det optimalt, det viktigste er at deres behov blir møtt over tid. Ofte så hever vi hundeholdet opp til en standard som reflekteres av oss selv og legger lista utifra det, ikke hundens reelle behov.

Optimalt er en brei motorvei det, ikke en smal sti.

Det sagt, jeg skulle gjerne gitt henne mere selvsagt. Forhåpentligvis blir det rett rundt hjørnet.

Og sist men ikke minst, hun er aldri i bur.

Tror Fyda har det helt perfekt jeg, du må huske at det tar på å være storesøster! Jeg tror det viktigste for hunden er at den føler den er en del av familien,ikke at man flyr rundt på all slags treninger.

[Benedicte]

Det viktigste for meg er at hunden såklart følges opp veterinær og aldri må ha fysisk vondt over lengre tid, men også at hunden har en flokk den hører til og sjeldent må være alene. Selv kan jeg aldri tenke meg å kun ha èn hund og måtte la denne være alene flere timer om dagen uten andre mennesker eller hunder rundt seg.

[Bananen]

Om Pøbel får mat, og strekke litt på de lange beina, og kose litt på de han bor med, er han strålende fornøyd. Han logrer i hvert fall med hele seg, og er veeeldig glad når han får være utehund.

Han får heller ikke all verden med trening om dagen heller, men han bruker hodet lell (hans mål er nå å lære seg å lukke opp dørene skikkelig, der det er mat ...).

[mara]

Sunt kosthold, oppfølging ved helseproblemer - samt å få leve sammen med "flokken" sin (dvs oss og de andre dyra). Det er ting som er viktig for meg og hundene.

Mosjon er selvsagt også viktig, tilpasset individet. Mental trening nødvendig for mange, bonus for noen, og helt unødvendig for enkelte. Syns Mari har mange gode poeng;-)

[Djervekvinnen]

Et bra hundehold i mine øyne er at hunden får være sammen med flokken/familien, føle tilhørighet og får oppmerksomhet og kos, har klare regler, bli behandlet som en hund, får god mat og vann hver dag, får gå tur og være i aktivitet daglig, får løpe fritt/mosjonere/får utfordringer flere ganger i uken( feks i en hage, park, på tur, eller treninger), at den ikke lider unødig og får behandling hvis det trengs, at den blir stellet med som børsting og kloklipp reglmessig.

Da tror jeg de fleste hunder har det bra

[Guest Gråtass]

Er det bare meg som syns at dette er "selvfølgeligheter"? For meg er en fanesak noe man kjemper for og tror på. Altså burmotstanderes kamp mot burbruk, positivistenes trening uten bruk av korreksjon og avstraffelse. Brudd på båndtvangsbestemmelser etc,. Det er jo slike diskusjoner som gir høy temperatur her inne i hvertfall.

[Trulte70]

Er det bare meg som syns at dette er "selvfølgeligheter"? For meg er en fanesak noe man kjemper for og tror på. Altså burmotstanderes kamp mot burbruk, positivistenes trening uten bruk av korreksjon og avstraffelse. Brudd på båndtvangsbestemmelser etc,. Det er jo slike diskusjoner som gir høy temperatur her inne i hvertfall.

Det var derfor jeg skrev det i hermetegn

Men de punktene jeg skrev opp, er viktige for meg, og grunnpilaren i hundeholdet mitt; jeg kunne f.eks. aldri hatt en hund som måtte være alene store deler av livet sitt...

Hvis vi snur litt på ordene fra burdiskusjonen, så er en hund som er alene 8 timer hver dag mens eieren er på jobb, faktisk alene 1/3 av livet sitt...og for MEG er dette verre enn om den lå i et bur noen timer mens eierne er tilstede...men vi har alle våre "ting" med hundeholdet...

[Mud]

Min "fanesak" er vel burbruk og folk som tror de må kue bikkja for å få til et samarbeid. Det siste kommer vel av at jeg har tatt over hunder det har virket mot sin hensikt på, så jeg vet hvor unødvendig og teit det er. Det første fordi det strider mot sunn fornuft.

Poenget mitt var at jeg tror de fleste hunder har det veldig godt uten at man må styre så innmari med all mulig rar fòring og timesvis med aktivisering. Det viktigste er at hund og eier trives med hverandre i hverdagen. Jeg blir helt matt her inne noen ganger, når det virker som man må sette av 5 timer hver dag på bikkja og legge opp hele livet etter bikkja til enhver tid. Helt ærlig tror jeg mange hunder hadde vært lykkeligere ved å bare være i et vanlig familieliv, istedet for å bli dratt rundt til alskens "hundeting" hele tiden. *dukke*

[Margrete]

Poenget mitt var at jeg tror de fleste hunder har det veldig godt uten at man må styre så innmari med all mulig rar fòring og timesvis med aktivisering. Det viktigste er at hund og eier trives med hverandre i hverdagen. Jeg blir helt matt her inne noen ganger, når det virker som man må sette av 5 timer hver dag på bikkja og legge opp hele livet etter bikkja til enhver tid. Helt ærlig tror jeg mange hunder hadde vært lykkeligere ved å bare være i et vanlig familieliv, istedet for å bli dratt rundt til alskens "hundeting" hele tiden. *dukke*

Takk ja! Slik har mine hunder det. De tasler i beina mine og har ett helt ok hundeliv. De får mat, kos, turer og trening. Trening når jeg gidder, og det er jo slettes ikke hver dag

[Mud]

Takk ja! Slik har mine hunder det. De tasler i beina mine og har ett helt ok hundeliv. De får mat, kos, turer og trening. Trening når jeg gidder, og det er jo slettes ikke hver dag

*ler* Jeg har jo selv levd et periodevis svært aktivt hundeliv hvor hundene ble trent hver dag og var med på fellestreninger flere ganger i uka, men det var ikke for HUNDENS skyld liksom. Det var fordi jeg syntes det var gøy. Lokeliten virket som han nesten var lykkeligere når vi holdt opp med det maset og han fikk være turhund han...Ikke fikk han kjempelange turer hver dag heller, men han fikk masse kos og han fikk være med på det daglige (utenom jobb). Tror ikke det er så mange hunder som MÅ trene like mye som man kan få inntrykk av...

[mara]

Isåfall er vel en av mine "fanesaker" riktig kosthold. Man blir hva man spiser, osv.

Jeg syns det burde vært forbudt å selge dyrefor i dagligvaren f eks. Og jeg tror veldig mange hadde holdt seg friskere lenger om folk visste litt mer om hva en hund trenger om den har spesielle behov.

[Djervekvinnen]

Hva mener du er bra/dårlig hundehold spørres det, etterfulgt av de svarene så svarer jeg på hva jeg mener er et BRA hundehold, og ja en selvfølgelighet i mine øyne.

Jeg tror ikke jeg har noen spesifikke ting jeg brenner ekstra for, men jeg er mest opptatt av at hundene får vært i aktivitet, og ikke bare er inne i huset, ute i hundegård, i bånd i hagen og en-to turer i uken. Det syns jeg ikke noe om! (tenker ikke på timesvis av aktiviteter daglig, men at hunder får gå tur/være med på aktiviteter/oppleve noe daglig på et generellt basis)

Og jeg liker ikke når hunder blir behandlet som barn og blir behandlet som glass og at folk ikke oppdrar dem. Jeg vet at det er folks egne valg, men jeg liker det ikke uansett.

[Emilie]

Min fanesak? Jeg vet ikke om jeg kan si at jeg brenner for det, men for meg så har det vært bekymringsverdig å se hvor mange som sliter med hundeholdet sitt - fordi de ikke fikser å dressere bikkja. Og hvorfor er det blitt slik? Har det alltid vært så ille eller stemmer det at folk er reddere nå enn før, for å korrigere hundene sine fysisk, i frykt for å bli kalt dyremishandler? I så fall så er konsekvensen ris på egen bak, med tanke på at Norge er ett av de landene med strengest lovgivning i Europa, i forhold til hundehold. Vi skal liksom være et foregangsland, men slik jeg ser det er det vi som har de sinteste, mest bråkete og problematiske bikkjene i denne verdendelen. Ingen andre (foruten amerikanerne) bruker så mye penger på å få orden på hundene sine.

[Mud]

Min fanesak? Jeg vet ikke om jeg kan si at jeg brenner for det, men for meg så har det vært bekymringsverdig å se hvor mange som sliter med hundeholdet sitt - fordi de ikke fikser å dressere bikkja. Og hvorfor er det blitt slik? Har det alltid vært så ille eller stemmer det at folk er reddere nå enn før, for å korrigere hundene sine fysisk, i frykt for å bli kalt dyremishandler? I så fall så er konsekvensen ris på egen bak, med tanke på at Norge er ett av de landene med strengest lovgivning i Europa, i forhold til hundehold. Vi skal liksom være et foregangsland, men slik jeg ser det er det vi som har de sinteste, mest bråkete og problematiske bikkjene i denne verdendelen. Ingen andre (foruten amerikanerne) bruker så mye penger på å få orden på hundene sine.

Du tror ikke heller det er omvendt da? At pga lovgivningen og hundeangsten her til lands er det større krav til hundene? Jeg solgte en hund til Belgia fordi hun voktet for mye for Norske forhold. Her tar alle det som en selvfølge at alle hunder aksepterer alt. I Belgia er hun en trivelig familiehund og hvis noen løper bort til henne uten å kjenne henne, må de leve med bli bitt liksom. Hunder skal vokte der nede...

Jeg tror du har rett i at mange sliter med å dressere hundene sine pga forvirring rundt metodevalg, men jeg synes det er trist at såpass mange fortsatt tror at man må dressere fysisk. Det er overhodet ingen motsetning i mellom å være bestemt og konsekvent og det å trene positivt. Helt ærlig tror jeg det er omvendt, de som bruker fysisk straff er ofte mindre konsekvente av det jeg har sett. De blir som i gamle dager hvor man trodde man måtte bruke fysisk vold på barn (og ja, hunder og barn har mange likheter, de er begge pattedyr liksom og de følger i stor grad de samme læringsprinsippene) og når man gikk vekk i fra det mistet enkelte helt kontrollen fordi de ikke hadde evnen til å være konsekvente, og andre mente selvfølgelig at det var fordi barna ikke ble slått...

Det sagt: jeg har korrigert fysisk i enkelte tilfeller, men det har vært for å nå igjennom når Loke var så stresset at jeg ikke fikk oppmerksomheten hans. Det var mer for å bryte atferden, ikke som oppdragelse.

[Nirm]

Jeg har vel få skikkelig harde "fanesaker".

Men for at en hund skal ha et godt liv i mine øyne, så skal visse kriterier være fylt. Den skal være fri fra trusler, redlser og smerte, og det gir jo litt rammer på metodevalg. Den skal være sikret å få den behandlingen den trenger hos veterinæren, noe som faktisk ikke er en selvfølge (enten det er av egoitiske eller økonomiske årsaker). Den skal få slippe å lide seg i døden, men bli avlivet på en human måte. Den skal ha den aktiviteten som individ og rase trenger for å være harmonisk og ha det bra.

I tillegg så synes jeg at eiere skal klare å skille mellom ulver, hunder og mennesker i tillegg til å ikke være avhengig av å sperre bikkja inne 2/3 av livet for å få det til å fungere. Som ei som oppbevarer hundene sine i bur poengterte, at jeg ikke ante hvordan det var å ha 20++ hunder. Men da synes jeg at man har for mange hunder rett og slett (husker ikke antallet nå, men det var over 20). Man skal heller ikke ha fler hunder enn at man kan gi de alle et godt liv.

[MiO]

Fanesak og fanesak...men jeg er sterkt i mot bruk av bur hjemme i det daglige til hunder, og greier stort sett aldri å holde meg unna burbruk-trådene.

Det plager meg faktisk, at så mange mennesker faktisk TROR at bruk av bur i hverdagen er riktig hundehold!??!? At de ikke innser hva de gjør mot hunden, er utenfor min fatteevne. Det er heldigvis ikke bare jeg som syns det er forferdelig dårlig hundehold å ha bikkja i bur hele natten og hele arbeidsdagen, for trådene har en tendens til å vokse seg laaange om det temaet.

En dag kom gubben hjem med et bur av den metalltypen som kan legges sammen. Og jeg som hadde ettertrykkelig gjort det klart at vi bruker ikke bur til vår hund, ikke engang i bilen! Han hadde kjøpt buret "fordi det var halv pris, og vi kan bruke det i bilen", og det ble en opphetet diskusjon av det, kan jeg love. Enden på visa? Jeg vant. Buret ble klappet sammen og satt i boden, og hunden bruker fremdeles sele + hundesikkerhetsfeste i bilen (festes i bilens sikkerhetsbelte-feste).

Bur i bilen kan være greit selvsagt, jeg er ikke helt fanatisk, hehe, men jeg orket ikke bur i bilen heller, jeg da...

I tillegg er jeg ikke helt begeistret for dette hundetreningsopplegget som fremmes av C. Millan, som f.eks. å legge hunden i bakken og holde fast til den gir opp, eller å tuppe den i magen om den utagerer mot noe eller ikke lystrer. Å se (på tv) eller høre slike ting gir meg en litt vemmelig smak i munnen.

[SusanneL]

Jeg tror ikke att konkurransehunder nødvendigvis har det noe bedre enn den vanlige "tusle på tur rundt i nabolaget"-hunden.

Kontakt med eieren, mat, veterinær (basisbehovene dekkes) og så "kjærlighet" eller hva man vil kalle det. Med disse tingene i boks tror jeg at de aller, aller fleste hundene har et så godt liv de kan ha.

Timesvis med trening/forberedelse, enten det er fysisk trening, spesifikk trening på momenter, pelsstell, ja - you name it - er IKKE for hundens beste. Det er for vårt konkurranseinnstinkt.

Er helt overbevist om at en fuglehund "gir katta" i om den jogger litt sakte eller storm-løper for å apportere fuglen.

"En skjev sitt" - hvor moro er DET for hunden å terpe på, liksom?

Trene inn de minste detaljer i agility, freestyle, lydighet, bruks, eller hvasomhelst..

Pelsstellet - papillotter strikker og annet viss-vass for å bevare dekkhårene lengre enn mankehøyden..

Disse tingene betyr bare noe i konkurransesamenheng - og kun for oss..

Så joda, masse jeg skulle ønske jeg hadde giddet å gjort med mine for å forbedre deres livskvalitet - f.eks. slutte å jobbe, så de slapp å være alene hjemme...

Men jeg tror de har det ganske bra likevel, jeg. Og hadde jeg ikke trodd det så hadde jeg ikke hatt de.

Men av skikkelige fanesaker?

Tja, burbruk, såklart. INGEN trenger å starte med bur hjemme i huset/leiligheten idet man får en hund. Det er noe man kanskje, muligens må ta til ved en senere anledning...

Men også er jeg utrolig dittlei av at endel er såååå slemme med hundene sine når de er på utstilling. Så det får bli min nye fanesak - men da innad i "mitt" utst.miljø, såklart. Det er der det er behov for det!

Susanne

[Emilie]

Du tror ikke heller det er omvendt da? At pga lovgivningen og hundeangsten her til lands er det større krav til hundene? Jeg solgte en hund til Belgia fordi hun voktet for mye for Norske forhold. Her tar alle det som en selvfølge at alle hunder aksepterer alt. I Belgia er hun en trivelig familiehund og hvis noen løper bort til henne uten å kjenne henne, må de leve med bli bitt liksom. Hunder skal vokte der nede...

Tja, både ja og nei egentlig. I veldig mange byer i Europa finnes det store hundeparker og friområder. I tillegg er det fortsatt mange steder lov til å slippe hundene, selv i hjertet av hovedstaden. Tror du det hadde vært lov dersom man tok det for gitt at hundene var farlige? I tillegg er det også tillatt å ha med seg hunder mange flere steder i det offentlige rom, enn hva det er i Norge, og jeg får ikke det til å samsvare med at i Norge forventer man at alle hunder er "snille".

Jeg tror du har rett i at mange sliter med å dressere hundene sine pga forvirring rundt metodevalg, men jeg synes det er trist at såpass mange fortsatt tror at man må dressere fysisk. Det er overhodet ingen motsetning i mellom å være bestemt og konsekvent og det å trene positivt.

Det handler ikke for min del, om å alltid måtte dressere fysisk. Men at det er helt legetimt i gitte situasjoner, ja.

I tillegg så synes jeg at eiere skal klare å skille mellom ulver, hunder og mennesker i tillegg til å ikke være avhengig av å sperre bikkja inne 2/3 av livet for å få det til å fungere.

Klart det, men spør du meg så er det litt vesentlig å kunne trekke paralleller også.

[Mari]

Jeg vet ikke om jeg kan si at jeg brenner for det, men for meg så har det vært bekymringsverdig å se hvor mange som sliter med hundeholdet sitt - fordi de ikke fikser å dressere bikkja. Og hvorfor er det blitt slik? Har det alltid vært så ille eller stemmer det at folk er reddere nå enn før, for å korrigere hundene sine fysisk, i frykt for å bli kalt dyremishandler?

Her synes jeg det var mye å plukke på, mange konklusjoner som blir hoppet til og jeg skulle gjerne visst om du har mer å legge bak disse konklusjonene.

Nummer en må være at min erfaring ikke er som din. Jeg ser ikke så utrolig mye problematisk hundehold. Ja, noen hunder er litt uoppdragne, som i at ikke eier har stålkontroll, men det virker ikke være mer alvorlig enn et irritasjonsmoment for eier og omgivelsene. Kan det hende at siden du har jobbet med omplasseringshunder at det har vært med å farge synes ditt på dagens hundehold?

Nummer to må være at du likestiller fysisk korreks med en lydig/uproblematisk hund. Det er ingen sammenheng mellom de to, som vi alle vet må man straffe korrekt for at det skal fungere slik man ønsker. Timing og styrke er helt vesentlig. Jeg ser virkelig folk som korrigerer hundene sine hele tiden, de virker ikke redde for hverken å nappe i bånd eller røske i øret, men det er sjelden det ser ut til å ha noe særlig for seg siden det ofte er både tilfeldig og malplassert.

Det er ikke mangelen av fysisk korreks som gir uoppdragne hunder, det er mangel på kunnskap og investering av tid. Selve treningsmetodene er ikke like viktig, så lenge man faktisk trener.

Vi skal liksom være et foregangsland, men slik jeg ser det er det vi som har de sinteste, mest bråkete og problematiske bikkjene i denne verdendelen.

Hvor har du det fra at vi har så kjipe hunder i Norge? Er det din erfaring, eller har du noe mer å legge bak denne påstanden? Jeg spør helt oppriktig altså.

Igjen, kan din erfaring ha noe å si for dette synes? Jeg mener bare at siden vi har omtrent 417.000 (2004) hunder her til lands, og sjelden opplever vi at de utgjør noen fare for omgivelsene sine, kan vi jo våge å tenke i de baner at hundeholdet i Norge generelt er ganske velfungerende.

Jeg tror påstanden om at hunder i Norge er så problematiske i stor grad er en illusjon. Dessverre en selvoppfyllende en for dess mere restriksjoner og fokus på problemer vi ser, dess mindre realistisk er virkelighetsoppfatningen av hundeholdet. Med det får vi mindre toleranse for hunder, vi får for høye krav, og så er vi i gang med enda fler restriksjoner.

Jeg kjenner iallfall at jeg blir veldig opptatt av at de slutningene vi trekker må være av god kvalitet. Bak en slutning bør det ligge et resonnement basert på fornuft og fakta, vi kan ikke bare si at ting er sånn fordi vi mener det.

Jeg tror ikke dagens hundehold er så mye verre enn før, snarere tvert i mot egentlig. (Hva er nå "før" egentlig uansett?) Jeg tror vi for det meste har snille og omgjengelige hunder som lever lange og gode liv. Det er hundesynet som er annerledes, forventningene og hvordan både vi og hundene blir møtt av våre omgivelser. Ja, rett og slett den kontinuerlige problematiseringen av hunder og måten vi totalt ignorerer alt det positive hunder tilfører vårt samfunn. Det er veldig ubalansert, og har ført til en holdningsendring som ikke er i hundenes favør.

Ingen andre (foruten amerikanerne) bruker så mye penger på å få orden på hundene sine.

Hva kan vi dra ut av denne slutningen? Pengebruk trenger ikke bety så mye i hverken positiv eller negativ forstand.

Beklager, dette ble langt. Det er bare det at dette er en problemstilling jeg finner interessant, og jeg tror vi altfor lett hopper til slutninger som ikke nødvendigvis er så riktige. Problemet er at vi bygger lovverk på disse slutningene, og dette blir fort en ond sirkel.

[Zitka]

Jeg har litt problemer med å forstå folk som omtrent går av skaftet fordi noen bruker bur på sine hunder.. Det er faktisk til tider for hundens sikkerhet å være i bur når man ikke kan følge me den.. Ikke alle er heller like glad for å pusse opp huset fordi hunden har spist opp gulvet..

Jeg skjønner heller ikke folk som er så imot burbruk at de ikke engang kan bruke bur i bilen.. For nok en gang, det handler om hundens sikkerhet..

[Mud]

Jeg har litt problemer med å forstå folk som omtrent går av skaftet fordi noen bruker bur på sine hunder.. Det er faktisk til tider for hundens sikkerhet å være i bur når man ikke kan følge me den.. Ikke alle er heller like glad for å pusse opp huset fordi hunden har spist opp gulvet..

Jeg skjønner heller ikke folk som er så imot burbruk at de ikke engang kan bruke bur i bilen.. For nok en gang, det handler om hundens sikkerhet..

Vel, etter å hatt en hund som satt kjeven fast i buret og hørt om andre som har omkommet er jeg ikke enig..

Har man hunder som er over normalen destruktiv kan jeg til en viss grad skjønne det, men når jeg hadde en sånn for 12 år siden var ikke bur noe alternativ. Vi brukte badet vi, lite han fikk gjort galt der.