Nora problem

[Marthe]

Uten at jeg kjenner noen av hundene vil jeg anta at det er milevis forskjell på de to hundene. Extra var neppe utrygg, var hun vel?

Nei, Extra er/var ikke utrygg, men for meg så har det ikke noe å si. JEG godtar ikke knurring eller glefsning uansett.

Ja, Nora er nok usikker, men en hund blir ikke mer trygg av å ha en utydlig leder rundt seg. En utrygg hund har nesten mer behov for grenser, enn en selvsikker og trygg hund.

Har en hund en bestemt og trygg fører, så er det ikke tvil om at dette smitter over.

Som jeg skrev til Ane, så kan Nora få bo hos meg noen dager

[ipadda]

Jeg har ikke så mye å komme med fra denne kanten. Jeg ville bare sende en klem i din rettning å ønske deg lykke til - hva enn du velger å gjøre.

[Ane]

Jeg har ikke så mye å komme med fra denne kanten. Jeg ville bare sende en klem i din rettning å ønske deg lykke til - hva enn du velger å gjøre.

Takk!

Tror jeg må legge meg, hunden og mine hovne øyne! God natt

[Mud]

Nei, Extra er/var ikke utrygg, men for meg så har det ikke noe å si. JEG godtar ikke knurring eller glefsning uansett.

Ja, Nora er nok usikker, men en hund blir ikke mer trygg av å ha en utydlig leder rundt seg. En utrygg hund har nesten mer behov for grenser, enn en selvsikker og trygg hund.

Har en hund en bestemt og trygg fører, så er det ikke tvil om at dette smitter over.

Som jeg skrev til Ane, så kan Nora få bo hos meg noen dager

Jeg er helt enig jeg, men med en utrygg fører er det russisk rulett å begynne å korrigere en utrygg hund i en slik situasjon. Eventuelt med en trener som ikke er komfortabel med å korrigere.

Det er ingen andre som kan styrke tilliten i mellom Nora og Ane enn Ane, å sende henne bort for litt oppdragelse vil ikke styrke forholdet deres eller gjøre Ane til en tydeligere leder.

Det finnes forøvrig mange andre måter å være en trygg leder på enn ved å korrigere, metoder som muligens passer Ane bedre.

Mulig jeg er farget av å ha fått flere hunder som har blitt korrigert feil av folk som skal være "ledere" ramlende inn i livet mitt, men jeg synes faktisk at å anbefale å korrigere en utrygg hund - når du ikke vet om fører i det hele tatt klarer å korrigere - er veldig lite konstruktivt. I beste fall.

Det minner meg om når jeg var tenåring og drev på en traverstall som fikk inn problemhester. Vi fikk inn en kalblodstraver som b.l.a beit skikkelig når man skulle ta på hodelaget.

Jeg hadde hovedansvaret for dyret og merket aldri noen problemer, kom kjeften bare dyttet jeg den bestemt vekk, kom med stygg lyd og fortsatte med mitt. Han sluttet etter 2-3 forsøk.

Når den godt voksne eieren var på besøk og lurte på hva jeg hadde gjort for å få det til så svarte jeg: du kan jo ikke la han få lov til å bite? For meg var det en selvfølge at det bare var å dytte den vekk og være bestemt så gikk alt bra. Vel, det endte med at eier ble bitt veldig stygt. Hun nølte det lille ekstra sekundet og det endte med legevakta og endel sting.

Jeg hadde drevet med litt vanskeligere hester hver eneste dag i flere år, hadde en utrolig dyktig 'mentor' som hadde lært meg opp siden jeg var 10 år, og - ikke minst - ungdommens overmot. Det falt meg ikke inn at det ikke fantes en universalløsning som ville virke for alle...

Forøvrig hadde jeg sannsynligvis blitt bitt like stygt skulle jeg prøvd i dag, jeg har ikke riktige ryggmargsrefleksen lengre. *ler*

Ane: mulig jeg virket litt krass i går, men faktum er at det virker ikke som du skjønner viktigheten av å ha en plan og å ligge i forkant.

Du må finne en metode, ha klokketro på den og følge den. På meg så virker det som du vingler veldig mye, henger litt bakpå av situasjonene og ikke ser Nora som en helhet. Nora har neppe mange små 'problemer', hun har sannsynligvis et stort hovedproblem og det er dårlig mental pakke og en grunnleggende usikkerhet.Dette vil gi utslag i nye ' uforutsette' atferder hele tiden, enn så lenge må du forvente alt og ingenting av henne...

Dette krever enormt mye av deg som fører, det krever at du ALLTID er i forkant, at du lærer deg å lese hunden din og at du reagerer mye kjappere. Dette høres kanskje rart ut, men noen ganger er det ikke viktig hva du gjør, men at du handler. Hvis du slutter å tenke på hva du skal gjøre når situasjoner oppstår (å ha tenkt igjennom det på forhånd er alltid en fordel dog...) og bare har det i bakhodet at du alltid skal gjøre noe.. så skal du se at du sannsynligvis instinktivt vet hva som er rett å gjøre og handler helt riktig. Kanskje ikke slik jeg ville reagert, men slik som det er riktig for deg å reagere.

Håper du tar kontakt med Gråtass og får hjelp og at du følger opp rådene hun gir deg.

[Margrete]

Ane: du misforsto meg Det jeg mente var at faren din tok skikkelig feil og ikke at du gjorde det. Håper dagen i dag er litt bedre

[Ane]

Jeg er helt enig jeg, men med en utrygg fører er det russisk rulett å begynne å korrigere en utrygg hund i en slik situasjon. Eventuelt med en trener som ikke er komfortabel med å korrigere.

Det er ingen andre som kan styrke tilliten i mellom Nora og Ane enn Ane, å sende henne bort for litt oppdragelse vil ikke styrke forholdet deres eller gjøre Ane til en tydeligere leder.

Det finnes forøvrig mange andre måter å være en trygg leder på enn ved å korrigere, metoder som muligens passer Ane bedre.

Mulig jeg er farget av å ha fått flere hunder som har blitt korrigert feil av folk som skal være "ledere" ramlende inn i livet mitt, men jeg synes faktisk at å anbefale å korrigere en utrygg hund - når du ikke vet om fører i det hele tatt klarer å korrigere - er veldig lite konstruktivt. I beste fall.

Det minner meg om når jeg var tenåring og drev på en traverstall som fikk inn problemhester. Vi fikk inn en kalblodstraver som b.l.a beit skikkelig når man skulle ta på hodelaget.

Jeg hadde hovedansvaret for dyret og merket aldri noen problemer, kom kjeften bare dyttet jeg den bestemt vekk, kom med stygg lyd og fortsatte med mitt. Han sluttet etter 2-3 forsøk.

Når den godt voksne eieren var på besøk og lurte på hva jeg hadde gjort for å få det til så svarte jeg: du kan jo ikke la han få lov til å bite? For meg var det en selvfølge at det bare var å dytte den vekk og være bestemt så gikk alt bra. Vel, det endte med at eier ble bitt veldig stygt. Hun nølte det lille ekstra sekundet og det endte med legevakta og endel sting.

Jeg hadde drevet med litt vanskeligere hester hver eneste dag i flere år, hadde en utrolig dyktig 'mentor' som hadde lært meg opp siden jeg var 10 år, og - ikke minst - ungdommens overmot. Det falt meg ikke inn at det ikke fantes en universalløsning som ville virke for alle...

Forøvrig hadde jeg sannsynligvis blitt bitt like stygt skulle jeg prøvd i dag, jeg har ikke riktige ryggmargsrefleksen lengre. *ler*

Ane: mulig jeg virket litt krass i går, men faktum er at det virker ikke som du skjønner viktigheten av å ha en plan og å ligge i forkant.

Du må finne en metode, ha klokketro på den og følge den. På meg så virker det som du vingler veldig mye, henger litt bakpå av situasjonene og ikke ser Nora som en helhet. Nora har neppe mange små 'problemer', hun har sannsynligvis et stort hovedproblem og det er dårlig mental pakke og en grunnleggende usikkerhet.Dette vil gi utslag i nye ' uforutsette' atferder hele tiden, enn så lenge må du forvente alt og ingenting av henne...

Dette krever enormt mye av deg som fører, det krever at du ALLTID er i forkant, at du lærer deg å lese hunden din og at du reagerer mye kjappere. Dette høres kanskje rart ut, men noen ganger er det ikke viktig hva du gjør, men at du handler. Hvis du slutter å tenke på hva du skal gjøre når situasjoner oppstår (å ha tenkt igjennom det på forhånd er alltid en fordel dog...) og bare har det i bakhodet at du alltid skal gjøre noe.. så skal du se at du sannsynligvis instinktivt vet hva som er rett å gjøre og handler helt riktig. Kanskje ikke slik jeg ville reagert, men slik som det er riktig for deg å reagere.

Håper du tar kontakt med Gråtass og får hjelp og at du følger opp rådene hun gir deg.

Jeg synes det er litt vanskelig å ha en plan for noe når jeg ikke vet hva som skjer. Det som skjedde i går, hadde jeg aldri aldri trodd skulle skje. Da er det ikke lett å tenke til hva jeg skulle ha gjort på forhånd. Eller bør jeg klare det?

Ane: du misforsto meg Det jeg mente var at faren din tok skikkelig feil og ikke at du gjorde det. Håper dagen i dag er litt bedre

Nei, jeg skjønte du mente min far, men jeg ville bare si at jeg ikke drev med slikt Enig med deg! Ja, det går bedre i dag, enn i går

Jeg synes det er veldig veldig vanskelig å vite hva jeg skal gjøre. Jeg får tusenvis av råd, og vil egentlig bare gjøre alt som dere "gode" sier. Men det går jo ikke. Jeg må jo finne en måte jeg liker og vil følge. Problemet er at jeg ikke vet hva jeg vil. Jeg vil følge den måten som fungerer, men hvilken måte det er, vet jo ingen 100% sikkert.. Kanskje jeg skal bestille en privattime med en god hundefyr og se hva han sier etter å ha sett henne i situasjoner? Det hadde nok vært det beste, og enkleste for meg. Ingen her inne har jo noen gang sett henne, bare blitt fortalt om henne gjennom meg. Å møte Gråtass hadde nok vært bra! Men om Nora gjeter, hva da? Skal jeg omplassere henne til en bonde som kan bruke henne? Jeg vil jo ha henne.. Eller kan jeg begynne med det? Selv om jeg ikke kan noen ting..

Jeg vet jeg opptrer galt i hilsesituasjoner med hunder(hun hilser bare på hunder på kurset, fordi instruktør mener hun har godt av det, og hun er faktisk bedre nå enn før. I følge meg, fordi hun kjenner de hundene og menneskene bedre nå. Hadde vi kommet på samme kurs med nye mennesker og hunder hadde det vært helt tilbake igjen..). Jeg drar henne vekk om hun biter/snapper etter de andre. Hva skal jeg ellers gjøre? Instruktør har sagt til de andre hundre ganger at de ikke skal slippe hundene bort, men at Nora skal få ta initiativ. Og han sier at om det blir tull, skal DEM ta sin hund vekk. Alt glemt, hele tiden. Om Nora da begynner å bite etter en av hundene, så må jeg ta henne vekk, for de andre er helt i svime(unnskyld uttrykket), og følger ikke med på hundene sine i det hele tatt. Skulle jeg da sagt til dem at de måtte ta den vekk, hadde den nok allerede vært hakkemat..

Tror jeg har fem milliarder spørsmål i hodet.. Ikke heng meg!

[Mud]

Jeg synes det er litt vanskelig å ha en plan for noe når jeg ikke vet hva som skjer. Det som skjedde i går, hadde jeg aldri aldri trodd skulle skje. Da er det ikke lett å tenke til hva jeg skulle ha gjort på forhånd. Eller bør jeg klare det?

Det jeg sier er at jeg tror du bør være forberedt på det meste. Situasjonen oppsto jo allerede på vei inn og da hadde du kontroll på den slik jeg forsto det? Det er umulig å være forberedt på absolutt alt selvfølgelig, men å ha en generell slagplan for brannslukning er alltid lurt.

For eksempel: etter å ha hatt en hund som ofte ble angrepet av andre hunder (han var nervesvak), men som hadde lav nok selvtillit og høy nok tillit til meg til at det var enkelt å få han til å stille seg bak meg og la meg ordne opp, så fikk jeg Loke.

Han var en helt annen type hund, ikke pokker om jeg kunne få han til å gå bak med en enkel kommando hver gang det kom en løshund. Men han var til gjengjeld av typen som ikke bråkte med mindre han måtte forsvare seg selv.

Da tok jeg 5 minutter og tenkte igjennom hva jeg skulle gjøre hvis en løshund jeg ikke stolte på kom mot oss.Jeg er ingen tilhenger av å slippe min hund løs med en annen løs hund jeg ikke stolte på, og å holde han i bånd når den andre var løs var ikke et alternativ.

Jeg bestemte meg på forhånd at det lureste å gjøre var å løsne båndet til Loke, holde han i halsbåndet og lynraskt slippe han og gripe tak i den andre hunden når de har den "frysegreia" alle hunder har første gang de er i intimsonen til hverandre. Da kunne jeg enkelt putte den andre i bånd og Loke stolte jeg fullt på at aldri ville fly på den andre hunden.

De gangene det faktisk skjedde at det kom en løshund, så skjedde det selvfølgelig i forskjellige situasjoner og gjerne når jeg ikke var forberedt. Men planen fungerte helt utmerket den, fordi jeg faktisk hadde en generell plan og agerte helt instinktivt etter planen.

Loke har aldri vært i en slosskamp, selv ikke med den gale hundeaggresive labradoren som naboen mistet på vei inn til bilen.

Du kommer aldri - med noen hund - til å kunne forutse alt som vil skje. Derfor er det viktig - spesielt med en hund som Nora - å ha en plan på hva man skal gjøre hvis noe uforutsett skjer. I hennes tilfelle ville jeg som sagt alltid hatt et bånd på som jeg kunne nappet tak i og fjernet henne fra situasjonen uten at jeg trengte føle meg utrygg. Ikke bare for hennes del, men også for din del. Har du et bånd så blir du ikke redd for å bli bitt, og er du ikke redd for å bli bitt så oppleves du som tryggere.

Men det lureste du kan gjøre er som sagt å få noen utenifra til å hjelpe dere, eventuelt kvitte deg med henne. Ikke fordi jeg ikke tror du vil takle henne hvis du får rett oppfølgning, men fordi jeg er enig i det enkelte av de andre her sier. Hun er sannsynligvis ingen bra hund..og hun blir sannsynligvis aldri bra, uansett hvem som eier henne. Genpakka får du ikke gjort så mye med, det eneste du kan gjøre er å dempe og forsterke for å få henne til å fungere så noenlunde.

[Mari]

Jeg synes det er veldig veldig vanskelig å vite hva jeg skal gjøre. Jeg får tusenvis av råd, og vil egentlig bare gjøre alt som dere "gode" sier. Men det går jo ikke. Jeg må jo finne en måte jeg liker og vil følge. Problemet er at jeg ikke vet hva jeg vil. Jeg vil følge den måten som fungerer, men hvilken måte det er, vet jo ingen 100% sikkert.. Kanskje jeg skal bestille en privattime med en god hundefyr og se hva han sier etter å ha sett henne i situasjoner? Det hadde nok vært det beste, og enkleste for meg. Ingen her inne har jo noen gang sett henne, bare blitt fortalt om henne gjennom meg. Å møte Gråtass hadde nok vært bra! Men om Nora gjeter, hva da? Skal jeg omplassere henne til en bonde som kan bruke henne? Jeg vil jo ha henne.. Eller kan jeg begynne med det? Selv om jeg ikke kan noen ting..

Det finnes flere veier til Rom. Det som er veldig viktig, og som jeg også har sagt tidligere er at du velger deg én fremgangsmåte og holder deg til det. Ikke vim, ikke prøv masse forskjellig, ikke gjør litt hist og her. Det er veldig viktig at du er konsekvent. Selve treningsmetoden er ikke så viktig, det er mange ting som kan fungere, det essensielle er at det er en metode du mestrer og trives med.

Gråtass har helt rett. Det vil ikke hjelpe om du drar til henne og får input og treningsopplegg med mindre det blir fulgt. Sånn er det uansett metode. Man kan lykkes med lederskap eller klikker på samme hund, men det må være gjennomført.

Om du blir forvirret av rådene du får, så må du begynne å sile. Eller slutte å spørre og heller skrive ned fremgang og tilbakegang utenfor dette nettsamfunnet. (Å skrive er fortsatt nyttig, og du skal også skrive om fremgang. Et av poengene med å skrive ned er å danne et balansert bilde av situasjonen) Det er ikke slemt ment, det er sagt av hensyn til deg. Jeg skjønner at du blir forvirret, for folk kan si to helt forskjellige ting og begge kan virke helt logisk. Men det er viktig at du ikke lar deg forvirre, men at du stoler på de valg du tar når det kommer til trening. Det er noe Nora virkelig trenger.

Og du må skjerme Nora slik at hun ikke får muligheten til å havne i situasjoner som den i går. Det er ikke bare av hensyn til de andre hundene, men også for at Nora ikke skal få slike erfaringer. Får hun mange slike erfaringer, så vil det danne seg mønster, og de kan være vanskelige å bryte om de får etablere seg. Ha et bånd hengende løst etter henne slik at du kan fjerne henne fra situasjonen før det bryter løs. Som jeg skrev tidligere, du må lære deg å lese henne og identifisere hvilke signaler hun gir i forkant av den uønskede atferden. Der ligger mye av nøkkelen.

Jeg vet jeg opptrer galt i hilsesituasjoner med hunder(hun hilser bare på hunder på kurset, fordi instruktør mener hun har godt av det, og hun er faktisk bedre nå enn før. I følge meg, fordi hun kjenner de hundene og menneskene bedre nå. Hadde vi kommet på samme kurs med nye mennesker og hunder hadde det vært helt tilbake igjen..). Jeg drar henne vekk om hun biter/snapper etter de andre. Hva skal jeg ellers gjøre? Instruktør har sagt til de andre hundre ganger at de ikke skal slippe hundene bort, men at Nora skal få ta initiativ. Og han sier at om det blir tull, skal DEM ta sin hund vekk. Alt glemt, hele tiden. Om Nora da begynner å bite etter en av hundene, så må jeg ta henne vekk, for de andre er helt i svime(unnskyld uttrykket), og følger ikke med på hundene sine i det hele tatt. Skulle jeg da sagt til dem at de måtte ta den vekk, hadde den nok allerede vært hakkemat..

"Hei, jeg ville bare si en ting før kurset starter i dag. Det tar ikke lange tiden altså. Men som dere alle vet så er Nora litt mer nervøs enn deres valper, og selv om *sett inn navn på instruktør* har sagt at hun må få ta initiativ til hundemøter selv, så opplever vi flere ganger på kurs at det kommer hunder bort til henne. Det må Nora få slippe slik at vi får trent på de problemene vi har og Nora kan bli trygg. Jeg snakker ikke til noen spesielle nå altså, jeg vil bare be enda en gang om at vi får den avstanden vi trenger. Så vær så snill ikke slipp hunden din bort til min, da blir hun bare redd og så er vi et steg tilbake i treningen. I verste fall må vi slutte på kurset, og det ønsker vi ikke, men det er ikke bra at hun får erfaring i å glefse etter andre valper. Tusen takk for forståelsen! "

Og så må du selv sørge for å ha såpass avstand at folk ikke bare kan slippe bort sin hund til din. Et kobbel er bare så langt, ikke sant? Om du står såpass langt unna at de faktisk må oppsøke deg, så minsker sjansen med en gang. Det er ikke snakk om mange meterne liksom, og det er, for meg, åpenbart at Nora trenger den avstanden.

[Anette]

"Hei, jeg ville bare si en ting før kurset starter i dag. Det tar ikke lange tiden altså. Men som dere alle vet så er Nora litt mer nervøs enn deres valper, og selv om *sett inn navn på instruktør* har sagt at hun må få ta initiativ til hundemøter selv, så opplever vi flere ganger på kurs at det kommer hunder bort til henne. Det må Nora få slippe slik at vi får trent på de problemene vi har og Nora kan bli trygg. Jeg snakker ikke til noen spesielle nå altså, jeg vil bare be enda en gang om at vi får den avstanden vi trenger. Så vær så snill ikke slipp hunden din bort til min, da blir hun bare redd og så er vi et steg tilbake i treningen. I verste fall må vi slutte på kurset, og det ønsker vi ikke, men det er ikke bra at hun får erfaring i å glefse etter andre valper. Tusen takk for forståelsen! "

Og så må du selv sørge for å ha såpass avstand at folk ikke bare kan slippe bort sin hund til din. Et kobbel er bare så langt, ikke sant? Om du står såpass langt unna at de faktisk må oppsøke deg, så minsker sjansen med en gang. Det er ikke snakk om mange meterne liksom, og det er, for meg, åpenbart at Nora trenger den avstanden.

Det var en på kurset jeg gikk med Amiga som alltid trente lengst vekk, borterst pga utagering ol. Etter 3 kurs så var hun nærmere og nærmere og hunden ble bedre å bedre. Si ifra er lurt, jeg oppsøkte aldri de sålenge hunden var ute.

[mokken]

Jeg er veldig enig med Mari og flere, konsekvent er nok nøkkelordet her.

Det finnes mange "drittbikkjer" rundt om, med diller og fikse idèer og hvordan ting er/skal være.

Med god styring fra eier kan mye være løst, men det forutsetter at man ønsker å legge tid og energi inn i problemområdene.

Lykke til Ane!

Om du trenger å gå tur med en annen hund uten hilsing, eller vil trene litt, så gi meg en lyd.

[Papillon]

Hun høres litt ut som Ida som jeg hadde, på noen måter. Hun hadde et grisedigert ressursforsvar som gjorde at hundene ALLTID måtte få mat på hvert sitt rom, ALDRI kunne ha noen leker liggende og heller ALDRI kunne gi Frøken noe mens Ida var i nærheten. Altså, det var "greit" - jeg kunne ha hundeholdet på den måten, men når hun da plutselig gikk i strupen på Frøken som lå og sov mange meter fra henne med ryggen vendt til uten å gi noe forvarsel, og uten å ha noen grunn, nei DET gikk ikke! Jeg kunne aldri føle meg trygg på den hunden og derfor åkte hun ut av huset ganske fort for å si det sånn. Hun fløy på en 2 år gammel blandingstispe på et kurs når jeg trente med henne (når hun var 6 mnd) "fordi tispa var for nærme sekken min" - tydligvis. Nei, jeg ville ikke ha et sånt hundehold og jeg ville ikke ta risken på å ha den hunden lengre i huset, mye pga. Frøken som gikk rundt og var redd. Sånn skal det ikke være.

Skal jeg være ærlig med deg.. Kvitt deg med Nora med mindre du har veldig, veldig lyst til å beholde henne og trene henne. Du har selvfølgelig ingen garanti for at hun vil bli "bra" heller selvom du jobber aldri så mye med problemet. Skaff deg en ny hund som du kan kose deg med og som du trives med, det gjorde jeg og jeg angrer absolutt ikke!

[Mari]

Med god styring fra eier kan mye være løst, men det forutsetter at man ønsker å legge tid og energi inn i problemområdene.

Ja. Man kan trumfe igjennom mye problematferd uten å nødvendigvis endre årsaken, men å kjøre pur lydighet. Her får man mye gratis med en (rasetypisk) border collie, som jeg ofte ser gjerne tyr til lydighet i situasjoner der de er i tvil. Men det er klart, da må grunnlaget være der i form av både tillit og god lydighet. Man kan trene inn en respons på nervøsitet, men da er man helt avhengig av at hunden vet at ikke noe galt kommer til å skje, den må stole fullt og helt på fører og fører må gjøre seg fortjent ved å ordne opp i de situasjoner hunden kunne ha reagert. Det er dette jeg mener er lederskap, altså har det ingenting med korrigering eller å være streng å gjøre, men heller en tillitserklæring. Men nok om det, det er et så lite konkret og hjelpsomt begrep.

Man kan føre en hund inn i flammehav om den bare stoler nok på føreren sin, og akkurat den tilliten kan man bruke til sin fordel når det er snakk om redde hunder. Ved å skåne den fra de ting den reagerer negativt på og å styre den inn i alternativ atferd. Skjer dette mange nok ganger så forandrer komfort-sonen seg også, og hundens terskler endres. En god sirkel.

Og som du sier må man være villig til å legge ned tiden og arbeidet, men i tillegg må man også mestre det. Det er ikke alltid nok med tid, vilje og intensjoner, om håndlaget og kommunikasjonen med hunden mangler. Og som jeg sa langt tidligere i denne diskusjonen, det er greit å takke nei til denne jobben. Det er helt ok å si enten at dette klarer jeg ikke, eller dette ønsker jeg ikke. Begge deler er helt legitime.

Jepp, noen vil dømme. Noen vil alltids dømme uansett hva man velger. Such is life.

[mokken]

Ja. Man kan trumfe igjennom mye problematferd uten å nødvendigvis endre årsaken, men å kjøre pur lydighet. Her får man mye gratis med en (rasetypisk) border collie, som jeg ofte ser gjerne tyr til lydighet i situasjoner der de er i tvil. Men det er klart, da må grunnlaget være der i form av både tillit og god lydighet. Man kan trene inn en respons på nervøsitet, men da er man helt avhengig av at hunden vet at ikke noe galt kommer til å skje, den må stole fullt og helt på fører og fører må gjøre seg fortjent ved å ordne opp i de situasjoner hunden kunne ha reagert. Det er dette jeg mener er lederskap, altså har det ingenting med korrigering eller å være streng å gjøre, men heller en tillitserklæring. Men nok om det, det er et så lite konkret og hjelpsomt begrep.

Man kan føre en hund inn i flammehav om den bare stoler nok på føreren sin, og akkurat den tilliten kan man bruke til sin fordel når det er snakk om redde hunder. Ved å skåne den fra de ting den reagerer negativt på og å styre den inn i alternativ atferd. Skjer dette mange nok ganger så forandrer komfort-sonen seg også, og hundens terskler endres. En god sirkel.

Og som du sier må man være villig til å legge ned tiden og arbeidet, men i tillegg må man også mestre det. Det er ikke alltid nok med tid, vilje og intensjoner, om håndlaget og kommunikasjonen med hunden mangler. Og som jeg sa langt tidligere i denne diskusjonen, det er greit å takke nei til denne jobben. Det er helt ok å si enten at dette klarer jeg ikke, eller dette ønsker jeg ikke. Begge deler er helt legitime.

Jepp, noen vil dømme. Noen vil alltids dømme uansett hva man velger. Such is life.

Du er så flink til sette ord på ting, Mari!

Jeg har hatt en "drittbikkje", en omplasseringshund med langt mer bagasje enn vi dessverre var klar over.

Etter 2 år med trening, trening og atter trening, ble kastrering prøvd etter konsultasjon med adferdsterapeut som en siste utvei.

Mye av adferden ble borte, noe ble begrenset og etter en ganske god periode så esklaerte det hele plutselig skyhigh...

Han ble drøye 3 år gammel.

Det er helt greit å si at dette klarer jeg ikke, jeg orker ikke eller klarer ikke. Det krever mye, ikke bare av deg som hundeeier men og som menneske. Og det er fryktelig tungt når minuslisten er så veldig mye lengre en plusslisten..

[Mud]

Ja. Man kan trumfe igjennom mye problematferd uten å nødvendigvis endre årsaken, men å kjøre pur lydighet. Her får man mye gratis med en (rasetypisk) border collie, som jeg ofte ser gjerne tyr til lydighet i situasjoner der de er i tvil. Men det er klart, da må grunnlaget være der i form av både tillit og god lydighet. Man kan trene inn en respons på nervøsitet, men da er man helt avhengig av at hunden vet at ikke noe galt kommer til å skje, den må stole fullt og helt på fører og fører må gjøre seg fortjent ved å ordne opp i de situasjoner hunden kunne ha reagert. Det er dette jeg mener er lederskap, altså har det ingenting med korrigering eller å være streng å gjøre, men heller en tillitserklæring. Men nok om det, det er et så lite konkret og hjelpsomt begrep.

Man kan føre en hund inn i flammehav om den bare stoler nok på føreren sin, og akkurat den tilliten kan man bruke til sin fordel når det er snakk om redde hunder. Ved å skåne den fra de ting den reagerer negativt på og å styre den inn i alternativ atferd. Skjer dette mange nok ganger så forandrer komfort-sonen seg også, og hundens terskler endres. En god sirkel.

Og som du sier må man være villig til å legge ned tiden og arbeidet, men i tillegg må man også mestre det. Det er ikke alltid nok med tid, vilje og intensjoner, om håndlaget og kommunikasjonen med hunden mangler. Og som jeg sa langt tidligere i denne diskusjonen, det er greit å takke nei til denne jobben. Det er helt ok å si enten at dette klarer jeg ikke, eller dette ønsker jeg ikke. Begge deler er helt legitime.

Jepp, noen vil dømme. Noen vil alltids dømme uansett hva man velger. Such is life.

Liker - knappen holder ikke til dette innlegget, du sier alt jeg prøver å si på en så utrolig mye bedre måte. Jeg kløner meg rundt i forklaringer og feilformuleringer, og det hele ender bare opp med at det føles som jeg har luft i magen jeg ikke blir kvitt eller noe Så jeg skal gjøre det veldig enkelt og skrive *signerer denne*

[Bananen]

Ane, jeg mente ikke noe vondt med det jeg skrev - det må du ikke tro! Men jeg krysser allikevel fingre og tær, og at det går den veien du ønsker det skal gå.

Jeg har selv hatt en hund med mye av det samme som du går gjennom nå, fra jeg fikk ham som valp. Det var et ork og et slit, og av og til så vi lys i tunnelen, men det var mer slit enn trivelig å ha hunden. En dag svartnet det helt foran, og han gikk og angrep meg uten noen som helst av forsvarsel, og da var det egentlig nok. Verken jeg eller hunden trivdes, og grensen var egentlig nådd. Og jeg håper du også finner DIN grense - for det skal være hyggelig å ha hund!

Klem til deg, og jeg håper det ordner seg på noen måte.

[Arielle]

Jeg har ikke så mye å si egentlig men svigerfar har en gjeterhund som gjør akkurat det du beskriver med bitingen, men bare mot min hund. Jeg har ikke problemer med det for jeg holder de bare av avskilt de gangene jeg har med min opp. Han har blitt kraftig irrettesatt(bare med stemmen) når han prøver seg og det går bra at de er sammen når jeg holder på med sauene for da er gjeterhunden så opptatt og giret at han driter i min. Men den dagen vi flytter opp dit så må jeg ta tak i det for da skal de leve sammen. Jeg pleier å si at han er feig rett og slett så lenge han biter min hund når han ikke ser på. Så fort han snur hode eller går motsatt vet av gjeterhunden så springer han bort og biter min. Han den hunden viser tydelig at han er litt småfeig. Han gjeter også de andre hundene når vi er på heia men biter ikke disse. Jeg har sett mange tilfeller av at border collier gjeter andre hunder men ikke at de biter.

*stor klem til deg* og lykke til.

[Zitka]

Må huske på at mange gjeterhunder har det i instinktene at de biter i hasene.. Litt usikker på om BC har dette i seg, men gjeterhunder mye brukt på kveg har dette..

Det betyr ikke nødvendigvis feighet.. Å bite i hasene er også en valpeting når de skal leke, generelt for mange raser..

[Ane]

Det jeg sier er at jeg tror du bør være forberedt på det meste. Situasjonen oppsto jo allerede på vei inn og da hadde du kontroll på den slik jeg forsto det? Det er umulig å være forberedt på absolutt alt selvfølgelig, men å ha en generell slagplan for brannslukning er alltid lurt.

For eksempel: etter å ha hatt en hund som ofte ble angrepet av andre hunder (han var nervesvak), men som hadde lav nok selvtillit og høy nok tillit til meg til at det var enkelt å få han til å stille seg bak meg og la meg ordne opp, så fikk jeg Loke.

Han var en helt annen type hund, ikke pokker om jeg kunne få han til å gå bak med en enkel kommando hver gang det kom en løshund. Men han var til gjengjeld av typen som ikke bråkte med mindre han måtte forsvare seg selv.

Da tok jeg 5 minutter og tenkte igjennom hva jeg skulle gjøre hvis en løshund jeg ikke stolte på kom mot oss.Jeg er ingen tilhenger av å slippe min hund løs med en annen løs hund jeg ikke stolte på, og å holde han i bånd når den andre var løs var ikke et alternativ.

Jeg bestemte meg på forhånd at det lureste å gjøre var å løsne båndet til Loke, holde han i halsbåndet og lynraskt slippe han og gripe tak i den andre hunden når de har den "frysegreia" alle hunder har første gang de er i intimsonen til hverandre. Da kunne jeg enkelt putte den andre i bånd og Loke stolte jeg fullt på at aldri ville fly på den andre hunden.

De gangene det faktisk skjedde at det kom en løshund, så skjedde det selvfølgelig i forskjellige situasjoner og gjerne når jeg ikke var forberedt. Men planen fungerte helt utmerket den, fordi jeg faktisk hadde en generell plan og agerte helt instinktivt etter planen.

Loke har aldri vært i en slosskamp, selv ikke med den gale hundeaggresive labradoren som naboen mistet på vei inn til bilen.

Du kommer aldri - med noen hund - til å kunne forutse alt som vil skje. Derfor er det viktig - spesielt med en hund som Nora - å ha en plan på hva man skal gjøre hvis noe uforutsett skjer. I hennes tilfelle ville jeg som sagt alltid hatt et bånd på som jeg kunne nappet tak i og fjernet henne fra situasjonen uten at jeg trengte føle meg utrygg. Ikke bare for hennes del, men også for din del. Har du et bånd så blir du ikke redd for å bli bitt, og er du ikke redd for å bli bitt så oppleves du som tryggere.

Men det lureste du kan gjøre er som sagt å få noen utenifra til å hjelpe dere, eventuelt kvitte deg med henne. Ikke fordi jeg ikke tror du vil takle henne hvis du får rett oppfølgning, men fordi jeg er enig i det enkelte av de andre her sier. Hun er sannsynligvis ingen bra hund..og hun blir sannsynligvis aldri bra, uansett hvem som eier henne. Genpakka får du ikke gjort så mye med, det eneste du kan gjøre er å dempe og forsterke for å få henne til å fungere så noenlunde.

Takk for svar!

Det finnes flere veier til Rom. Det som er veldig viktig, og som jeg også har sagt tidligere er at du velger deg én fremgangsmåte og holder deg til det. Ikke vim, ikke prøv masse forskjellig, ikke gjør litt hist og her. Det er veldig viktig at du er konsekvent. Selve treningsmetoden er ikke så viktig, det er mange ting som kan fungere, det essensielle er at det er en metode du mestrer og trives med.

Gråtass har helt rett. Det vil ikke hjelpe om du drar til henne og får input og treningsopplegg med mindre det blir fulgt. Sånn er det uansett metode. Man kan lykkes med lederskap eller klikker på samme hund, men det må være gjennomført.

Om du blir forvirret av rådene du får, så må du begynne å sile. Eller slutte å spørre og heller skrive ned fremgang og tilbakegang utenfor dette nettsamfunnet. (Å skrive er fortsatt nyttig, og du skal også skrive om fremgang. Et av poengene med å skrive ned er å danne et balansert bilde av situasjonen) Det er ikke slemt ment, det er sagt av hensyn til deg. Jeg skjønner at du blir forvirret, for folk kan si to helt forskjellige ting og begge kan virke helt logisk. Men det er viktig at du ikke lar deg forvirre, men at du stoler på de valg du tar når det kommer til trening. Det er noe Nora virkelig trenger.

Og du må skjerme Nora slik at hun ikke får muligheten til å havne i situasjoner som den i går. Det er ikke bare av hensyn til de andre hundene, men også for at Nora ikke skal få slike erfaringer. Får hun mange slike erfaringer, så vil det danne seg mønster, og de kan være vanskelige å bryte om de får etablere seg. Ha et bånd hengende løst etter henne slik at du kan fjerne henne fra situasjonen før det bryter løs. Som jeg skrev tidligere, du må lære deg å lese henne og identifisere hvilke signaler hun gir i forkant av den uønskede atferden. Der ligger mye av nøkkelen.

"Hei, jeg ville bare si en ting før kurset starter i dag. Det tar ikke lange tiden altså. Men som dere alle vet så er Nora litt mer nervøs enn deres valper, og selv om *sett inn navn på instruktør* har sagt at hun må få ta initiativ til hundemøter selv, så opplever vi flere ganger på kurs at det kommer hunder bort til henne. Det må Nora få slippe slik at vi får trent på de problemene vi har og Nora kan bli trygg. Jeg snakker ikke til noen spesielle nå altså, jeg vil bare be enda en gang om at vi får den avstanden vi trenger. Så vær så snill ikke slipp hunden din bort til min, da blir hun bare redd og så er vi et steg tilbake i treningen. I verste fall må vi slutte på kurset, og det ønsker vi ikke, men det er ikke bra at hun får erfaring i å glefse etter andre valper. Tusen takk for forståelsen! "

Og så må du selv sørge for å ha såpass avstand at folk ikke bare kan slippe bort sin hund til din. Et kobbel er bare så langt, ikke sant? Om du står såpass langt unna at de faktisk må oppsøke deg, så minsker sjansen med en gang. Det er ikke snakk om mange meterne liksom, og det er, for meg, åpenbart at Nora trenger den avstanden.

Jeg går alltid vekk, men de kommer av en eller annen grunn alltid etter.. Og jeg er ikke en person som sier i fra til hvem som helst. Jeg sa til noen at dem ikke måtte slippe hunden bort til min(de som kom bort ofte), og de sa "Åh, unnskyld". 20 minutter senere så var hunden dems i gapet på Nora liksom Nå er det bare en gang igjen på kurset, allikevel, så vi får ikke rettet så mye opp i det.. Men vi skal holde en god avstand siste gangen, så det blir en positiv opplevelse. Takk for mange fine innspill, igjen!

Det var en på kurset jeg gikk med Amiga som alltid trente lengst vekk, borterst pga utagering ol. Etter 3 kurs så var hun nærmere og nærmere og hunden ble bedre å bedre. Si ifra er lurt, jeg oppsøkte aldri de sålenge hunden var ute.

Jeg har sagt ifra til noen som ofte kommer bort, men det går inn ett øre, og ut det andre.

Jeg er veldig enig med Mari og flere, konsekvent er nok nøkkelordet her.

Det finnes mange "drittbikkjer" rundt om, med diller og fikse idèer og hvordan ting er/skal være.

Med god styring fra eier kan mye være løst, men det forutsetter at man ønsker å legge tid og energi inn i problemområdene.

Lykke til Ane!

Om du trenger å gå tur med en annen hund uten hilsing, eller vil trene litt, så gi meg en lyd.

Takk!

Hun høres litt ut som Ida som jeg hadde, på noen måter. Hun hadde et grisedigert ressursforsvar som gjorde at hundene ALLTID måtte få mat på hvert sitt rom, ALDRI kunne ha noen leker liggende og heller ALDRI kunne gi Frøken noe mens Ida var i nærheten. Altså, det var "greit" - jeg kunne ha hundeholdet på den måten, men når hun da plutselig gikk i strupen på Frøken som lå og sov mange meter fra henne med ryggen vendt til uten å gi noe forvarsel, og uten å ha noen grunn, nei DET gikk ikke! Jeg kunne aldri føle meg trygg på den hunden og derfor åkte hun ut av huset ganske fort for å si det sånn. Hun fløy på en 2 år gammel blandingstispe på et kurs når jeg trente med henne (når hun var 6 mnd) "fordi tispa var for nærme sekken min" - tydligvis. Nei, jeg ville ikke ha et sånt hundehold og jeg ville ikke ta risken på å ha den hunden lengre i huset, mye pga. Frøken som gikk rundt og var redd. Sånn skal det ikke være.

Skal jeg være ærlig med deg.. Kvitt deg med Nora med mindre du har veldig, veldig lyst til å beholde henne og trene henne. Du har selvfølgelig ingen garanti for at hun vil bli "bra" heller selvom du jobber aldri så mye med problemet. Skaff deg en ny hund som du kan kose deg med og som du trives med, det gjorde jeg og jeg angrer absolutt ikke!

Jeg trives med henne..

Ja. Man kan trumfe igjennom mye problematferd uten å nødvendigvis endre årsaken, men å kjøre pur lydighet. Her får man mye gratis med en (rasetypisk) border collie, som jeg ofte ser gjerne tyr til lydighet i situasjoner der de er i tvil. Men det er klart, da må grunnlaget være der i form av både tillit og god lydighet. Man kan trene inn en respons på nervøsitet, men da er man helt avhengig av at hunden vet at ikke noe galt kommer til å skje, den må stole fullt og helt på fører og fører må gjøre seg fortjent ved å ordne opp i de situasjoner hunden kunne ha reagert. Det er dette jeg mener er lederskap, altså har det ingenting med korrigering eller å være streng å gjøre, men heller en tillitserklæring. Men nok om det, det er et så lite konkret og hjelpsomt begrep.

Man kan føre en hund inn i flammehav om den bare stoler nok på føreren sin, og akkurat den tilliten kan man bruke til sin fordel når det er snakk om redde hunder. Ved å skåne den fra de ting den reagerer negativt på og å styre den inn i alternativ atferd. Skjer dette mange nok ganger så forandrer komfort-sonen seg også, og hundens terskler endres. En god sirkel.

Og som du sier må man være villig til å legge ned tiden og arbeidet, men i tillegg må man også mestre det. Det er ikke alltid nok med tid, vilje og intensjoner, om håndlaget og kommunikasjonen med hunden mangler. Og som jeg sa langt tidligere i denne diskusjonen, det er greit å takke nei til denne jobben. Det er helt ok å si enten at dette klarer jeg ikke, eller dette ønsker jeg ikke. Begge deler er helt legitime.

Jepp, noen vil dømme. Noen vil alltids dømme uansett hva man velger. Such is life.

Jeg ønsker, men jeg vet ikke om jeg klarer.. Det er vel et dumt svar

Du er så flink til sette ord på ting, Mari!

Jeg har hatt en "drittbikkje", en omplasseringshund med langt mer bagasje enn vi dessverre var klar over.

Etter 2 år med trening, trening og atter trening, ble kastrering prøvd etter konsultasjon med adferdsterapeut som en siste utvei.

Mye av adferden ble borte, noe ble begrenset og etter en ganske god periode så esklaerte det hele plutselig skyhigh...

Han ble drøye 3 år gammel.

Det er helt greit å si at dette klarer jeg ikke, jeg orker ikke eller klarer ikke. Det krever mye, ikke bare av deg som hundeeier men og som menneske. Og det er fryktelig tungt når minuslisten er så veldig mye lengre en plusslisten..

Avlivet dere han?

Tanker: Er det helt helt feil/gale om jeg bare holder hun unna fremmede hunder, og ikke lar noen hunder komme hjem til meg, eventuelt ha dem i hvert sitt rom? Får å ha henne løs med Vorstehhundene på et nøytralt sted(dvs, alle steder utenom hjemme hos oss) går helt fint(eller har alltid gått tidligere). Hun gikk jo løs med to av dem i hagen i går og da vil hun leke og er bare grei og snill. Om de kommer mot henne sitter hun seg fint, og er veldig rolig og viser at hun respekterer dem. Det var bare inne det ble problemer. Finnes det ikke "husforsvar"?

Fordi vi gikk på en times tur i stad, og hun gikk bare etter et menneske av alle dem vi traff. Vi passerte de fleste på 3-10meters mellomrom, og da gikk hun fint ved meg, eller luktet i veikanten. Hun kunne se på dem, med korte blikk, og ikke den intense dragingen mot mennesker som hun har hatt før.. Den ene personen hun ville bort til passerte vi på kanskje 2meter(smal vei), og da ville hun bort. Ut ifra hvordan den turen gikk, så er hun mye flinkere på å ignorere de vi går forbi.

[Papillon]

Må huske på at mange gjeterhunder har det i instinktene at de biter i hasene.. Litt usikker på om BC har dette i seg, men gjeterhunder mye brukt på kveg har dette..

Det betyr ikke nødvendigvis feighet.. Å bite i hasene er også en valpeting når de skal leke, generelt for mange raser..

Neppe..

[:)Kine]

Hvis du velger å fortsette å ha Nora, så må du lære deg å "si i fra til hvem som helst". Du kommer deg ikke unna situasjoner der fremmede kommer bort og skal hilse på. Og alle vet best, så da funker det ikke med en: "Jeg tror ikke du skal la hunden din få hilse på min nå..."

Jeg tror du har nok kunnskap til at du skal få det til med Nora. Jeg tror heller problemet er at du er for usikker og avventende. Du må ta kontroll over situasjonene slik at Nora ikke står alene. Og det betyr ofte at du må være litt frekk. Jeg har aldri latt noen hunder eller mennesker hilse på Kuma uten min tillatelse. Hun er litt usikker, så derfor skal jeg ha kontrollen. Ja, jeg har følt meg frekk noen ganger, men det ofrer jeg lett for at hun skal føle seg trygg. Det viktigste er at Nora tror at du har kontrollen.

[Ane]

Hvis du velger å fortsette å ha Nora, så må du lære deg å "si i fra til hvem som helst". Du kommer deg ikke unna situasjoner der fremmede kommer bort og skal hilse på. Og alle vet best, så da funker det ikke med en: "Jeg tror ikke du skal la hunden din få hilse på min nå..."

Jeg tror du har nok kunnskap til at du skal få det til med Nora. Jeg tror heller problemet er at du er for usikker og avventende. Du må ta kontroll over situasjonene slik at Nora ikke står alene. Og det betyr ofte at du må være litt frekk. Jeg har aldri latt noen hunder eller mennesker hilse på Kuma uten min tillatelse. Hun er litt usikker, så derfor skal jeg ha kontrollen. Ja, jeg har følt meg frekk noen ganger, men det ofrer jeg lett for at hun skal føle seg trygg. Det viktigste er at Nora tror at du har kontrollen.

Med folk vi møter på tur sier jeg ifra! Jeg sier enten at de ikke får hilse, eller forklarer hva dem skal gjøre, og la Nora hilse om HUN vil. Til folk med hund sier jeg at de ikke skal hilse.

Kunne det vært en god idè å kjøpe et tjenestedekken med en eller annen påskrift på som sier noe ala "la hunden være i fred"? Bare i tillegg til at jeg sier det til folk som vil bort altså.

[:)Kine]

Ja, det er nok smart! Jeg pleier ofte å si: "Nei, vi trener". Noen ganger sier jeg bare nei og går. Det er jo selvfølgelig veldig frekt, men det får bare være.

Ellers så må jeg jo bare si det alle andre sier, finn en metode som du er komfortabel med å trene med. Slik at du blir en forutsigbar og trygg leder. Hvis jeg var deg, så ville jeg besøkt gråtass.

Evt: Kjøp et stort naglehalsbånd til hun! Da holder nok folk seg unna!

Endret 15. September 2011 av :)Kine

[Benedicte]

Jeg syns du er kjempeflink, Ane. Det er veldig lett å sitte på et internettforum og kritisere og mene at en gjør masse feil, men i praksis er det veldig få som klarer å unngå de samme feilene. Det er ikke en robot vi snakker om, men en uforutsigbar valp det ikke alltid er så lett å lese.

Og en hund som Nora takler tydeligvis ikke prøving og feiling, og jeg syns du fortjener en hund du kan prøve og feile med og lære masse av. Det betyr ikke at det trenger på være en labrador! Det betyr bare at det er en hund som er noenlunde korrekt skudd sammen, og at man slipper å gå ti skritt tilbake i treningen for hver gang man tar ett skritt frem.

Om du velger å fortsette å jobbe videre eller ikke, så har du faktisk vært utrolig uheldig med valpen din. Det er ikke du som har ødelagt hunden, tvert imot tror jeg at hun har det mye bedre hos deg enn hos de aller, aller fleste andre. Andre hundeeiere hadde forsøkt å banke vett i henne eller gitt henne opp for lenge siden.

[Margrete]

Må huske på at mange gjeterhunder har det i instinktene at de biter i hasene.. Litt usikker på om BC har dette i seg, men gjeterhunder mye brukt på kveg har dette..

Det betyr ikke nødvendigvis feighet.. Å bite i hasene er også en valpeting når de skal leke, generelt for mange raser..

Det er ikke ønskelig at bc biter i sauen. De skal ha nok pondus til å flytte sau med bare eye. De skal bruke bitt som siste utvei.

[ida]

Snille, snille soniser Håper du får tatt i mot tilbudet fra Gråtass