Gå til innhold
Hundesonen.no

Nora problem


Ane
 Share

Recommended Posts

Takk for svar!

Ja, det er veldig kjedelig! Jeg er jo så ubeskrivelig glad i henne, og hun er jo helt topp når hun er med meg. Problemet er jo at det vil aldri bare være meg og henne. Hun må forholde seg til mange mennesker og hunder.

Takk! Ja, hun har vært usikker fra dag en, men ja..

Du må gi henne tid! Ikke fokuser på det hun mislykkes med, men det hun klarer! Som du sier; det er mange ganger igjen på kurset, og jeg tror du vil se stor forbedring på kort tid ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 307
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Du må gi henne tid! Ikke fokuser på det hun mislykkes med, men det hun klarer! Som du sier; det er mange ganger igjen på kurset, og jeg tror du vil se stor forbedring på kort tid ;)

Men hva gjør jeg med at hun biter etter alle de andre valpene? Og jeg har aldri sett henne "så gale" før, som nå på kurset.. Men vi gjør hva vi kan! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva gjør jeg med at hun biter etter alle de andre valpene? Og jeg har aldri sett henne "så gale" før, som nå på kurset.. Men vi gjør hva vi kan! :)

Har dere frislipp på kurset siden alle kommer bort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere frislipp på kurset siden alle kommer bort?

Vi har ikke hatt det, men vi står jo nærme hverandre når vi snakker ol. Dvs. Jeg må holde henne tett til meg, og gå litt unna. Og når vi går på tur er de jo borti hverandre. Vi skal ha frilek, men jeg vet ikke når.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ville ikke jeg vært med på frilek. Kuma har aldri hilst på noen av de andre hundene eller folkene (bortsett fra treneren) på hundekursene vi har gått på. Det tror jeg er mye av grunnen til at hun har blitt tryggere. Den viktigste sosialiseringen for oss har vært å se, ikke å hilse på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke hatt det, men vi står jo nærme hverandre når vi snakker ol. Dvs. Jeg må holde henne tett til meg, og gå litt unna. Og når vi går på tur er de jo borti hverandre. Vi skal ha frilek, men jeg vet ikke når.

Om instruktøren må prate og du må høre etter så hadde jeg heller hatt med ett tøybur, puttet valpen i bilen eller bindt valpen opp på avstand om den takler det.

Jeg hadde iallefall droppet frileken helt, det kommer til å ta helt av kjenner jeg valpekurs rett (jeg har det ALDRI på mine kurs) også spør instruktøren når det er og heller droppe å komme den gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når dere går tur så skal Nora få gå uten at de andre valpene kommer bort til henne. Om det skal hilses så skal det være på Noras initiativ. Masse valper vimende rundt henne er altfor mye for Nora akkurat nå, så det skal hun slippe å forholde seg til før hun er klar for det. Hun biter ikke etter valpene, hun sier fra på den eneste måten hun kan, "la meg være i fred!". Valper snakker ikke perfekt hundespråk enda, og de har ingen impulskontroll, derfor er de ikke de beste til å ta Noras signaler.

Hun skal ikke, jeg gjentar ikke, i noen frilek med en drøss av valper. Det er ikke noe moro for Nora i det hele tatt, det synes hun rett og slett er fryktelig vanskelig så det skal hun få slippe.

Hunder som Nora skal få møte skal oppfylle følgende krav:

* de skal forholde seg rolige og la Nora få oppsøke dem

* de skal være stabile, vennlige og voksne hunder med godt utviklet hundespråk

* de skal ha en historie med å være trivelige mot valper

* de skal helst ikke være veldig mye større enn Nora, ikke enda iallfall

* de skal være alene. Altså skal hun ikke møte mer enn en hund av gangen

Gå båndturer sammen med disse hundene. De trenger ikke være borti hverandre engang. Jeg har selv en hund som kan gå i forsvar om hun blir satt i en situasjon hun ikke liker. Jeg tar alltid en sakte tilnærming til nye hunder hun skal bli kjent med, og jeg opplever enorm bedring på grunn av det. Nå skal det mye mer til før hun blir en brølape, hun tåler en og annen løshund ut fra intet. Sånn var hun ikke da hun kom hit. Slik mengdetrening uten å få en annen hund opp i trynet er gull verdt for slike hunder. De lærer seg å stole på eieren sin også, enda en bonus, ved at vi ikke tillater situasjoner som er ukomfortable.

Jeg må holde henne tett til meg, og gå litt unna.

Dette merker Nora. Hun merker at du blir stresset og opprørt og flau. Du går med skuldrene oppover ørene, strammer båndet, rygger og bare venter på at hun skal opprøfre seg teit, det er ironisk nok den perfekte måten å få henne til å oppføre seg teit på.

Nå må du formidle til de andre valpeeierne i klare ordelag (vel, ikke kjeft altså) at dere skal få stå i fred, og om det skal være noen kontakt så skal det innledes av deg.

Og nå må du lese nøye etter, for det jeg skriver til deg nå er helt avgjørende for hvordan dette skal gå.

Aksepter at Nora er slik hun er akkurat nå. Jeg forstår at du blir flau og at du blir bekymret, at du kanskje sørger litt for den hunden hun ikke er. Jeg ser fortvilelsen og alle drømmene som brister, og det er helt greit at du føler de. Men nå er tiden inne hvor du legger dette bak deg og fokuserer på hva du har mellom hendene. En usikker og redd valp som ikke helt klarer å forholde seg til det som skjer rundt henne. Det er helt ok. Det er ikke noe du har gjort galt, det er ikke noe Nora kan skyldes, men det er sannsynligvis PLENTY forbedringspotensiale. Trekk pusten dypt og hold fokus der. Hun er på en lei plass akkurat nå, men det betyr ikke at hun skal være der for alltid.

Du skal være mild mot henne, det gjelder også moren din. Hun tok etter henne da Nora luftglefset? Det vil en redd hund som forsøker å skape avstand oppfatte som en trussel. Det er viktig at alle er milde mot Nora, hun skal ikke få bekreftet at folk er ute for å ta henne. Hun skal ikke bli kjeftet på eller bli tatt hardt i. Hun skal oppleve positivitet, tålmodighet og omsorg.

Du må lære deg å lese Nora. Lær deg litt om avstanssøkende signaler, det tipper jeg Nora har i fleng. Se hvordan du legger tyndgen på kroppen, ligger den foran eller bak. Har hun hodet hevet? Hvordan er ørene hennes? Halen? Se munnvikene, musklene rundt øynene, film henne om nødvendig. Hunder har er særs rikt språk, det ligger ufattelig mye informasjon der som er en kjemperessurs rett og slett. Lær å identifiser disse signalene, og i den grad det lar seg gjøre skal du forsøke så godt du kan å få henne på den avstanden hvor hun ikke viser usikkerhet lenger. Dette vil hun lære av, "når jeg viser riktige signaler så forsvinner det skumle, så kanskje det ikke var så farlig alikevel".

Mange nok slike erfaringer, og hun vil begynne å slippe på frykten. Tersklene hennes vil endres og hun vil bli tryggere. Dess mindre frykt hun får oppleve, og dess raskere den forsvinner i de situasjoner hvor den oppstår, dess bedre.

Og husk også, at om hun får mange nok erfaringer på at hun må forsvare seg, så lærer hun seg at det er slik hun må reagere. Og lunta vil bli kortere og kortere, evt forsvaret hardere og hardere. Derfor er det viktig at du lærer deg hvordan hun snakker når hun ønsker å få avstand og tenke seg litt om slik at du kan være i forkant og gi henne nettopp den avstanden hun trenger.

Ikke fortvil om dere får tilbakesteg, det gjør vi alle. Det er helt normalt og til å forvente. Målet er at du sakte med sikkert ser en bedring hos Nora, og om du ikke ser det så må du endre taktikk.

Gjør ting med Nora som hun synes er kult! Masse masse masse av det! Hun vil oppleve mestring og det er også et skritt i riktig retning. Lek lek lek, la hun styre løypa. Ros rolig og ikke gi henne noe særlig motstand. Gå spor, dette er en aktivitet som gjerne bygger selvtillit og gir stor mestingsfølelse. Hun er en BC, hun kommer til å plukke det opp fortere enn du klarer å henge med. :)

Ta et sporkurs også kanskje, på slike er det som regel ikke noen særlig sosial kontakt mellom hundene og det er godt for Nora å ha en aktivitet hvor hun slipper å bekymre seg for noen ting.

Når det gjelder folk må du se hva det er som funker for henne. De folkene hun liker, hvordan opptrer de seg? Hva gjør de med henne? Tar hun godbiter av fremmede? Isåfall bruk det for alt det er verdt. Om hun generelt er glad i mat så har du et eminent verktøy der.

Og så må du gjøre ting med Nora som dere begge synes er kule! Massevis av det også. Masse av de tingene hvor du kjenner du blir stolt av henne, og sørg for å la henne få vite det.

Jeg synes ikke du skal avlive en valp fordi den viser fryktreaksjoner. Men det er min personlige mening. Kun du kan finne ut hva som er riktig for deg. Det er du skal leve med hundeholdet, eller det er du som skal leve med en avlivning. Muligens er det pest eller kolera, hva vet jeg. Men uansett hva du velger, ikke ta deg nær om noen dømmer deg. Noen vil alltids dømme, det betyr ikke at valget ditt er feil.

Det jeg synes er viktig er at du prøver å definere dine egne grenser her. De er minst like viktige. Hvor mye kan du gjøre for Nora? Vi liker jo å tenke at vi vil gjøre alt for de vi er glade i, men slik er det ikke. I realiteten har vi grenser for vår egen trivsel og velvære, og de er viktig å kjenne på. Det er ikke noe problem å investere tid og energi i trening av en redd og usikker hund, men ikke la deg drive av det noble, da gjør du ingen noen tjenester. Det kan kreve mye å trene mot frykt og det kan ta lang tid. Det er helt greit å takke nei til den jobben. Du må kjenne inn i deg hva det er du kan tilby, og hva du ikke kan tilby. Det vil hjelpe deg på veien, hvor enn den veien fører.

Og til slutt, husk at vi her inne har ikke sett Nora så alt blir spekulasjoner. Det er du som har hunden foran deg, det er du som kjenner henne, og det er du som har ansvaret for henne. Det er en forbannelse og en velsignelse det der, men det er noe du skal ta på alvor. Vi kan ikke gi deg fasiten, den må du komme fram til selv. Men vi skal støtte deg på veien. :)

Og jo. Som alltid, en grundig veterinærsjekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig godt skrevet Mari. Jeg er ikke og har aldri vært i situasjonen til TS, men om jeg noen gang kommer dit skal jeg huske disse rådene.

Til TS: Lykke til! :) Jeg har ikke noen gode råd desverre, men jeg håper dere finner en løsning dere alle kan leve med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er det "morsomme" med redde hunder, er at andre folk absolutt skal vise at de kan "omvende" dem; "Hun er ikke redd for MEG/hun er ikke redd for hunden MIN..."

Gi folk beskjed; "Hunden min er ikke trygg på andre ennå, vær snill å gi henne fred!"

Når man prøver å tvinge en hund til å være sosial på tross av redsel, ender man bare opp med en reddere hund...

Regner med at jeg kommer på neste kurskveld, så da kan jeg vise deg litt av alt det kloke Mari sier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er det "morsomme" med redde hunder, er at andre folk absolutt skal vise at de kan "omvende" dem; "Hun er ikke redd for MEG/hun er ikke redd for hunden MIN..."

Gi folk beskjed; "Hunden min er ikke trygg på andre ennå, vær snill å gi henne fred!"

Når man prøver å tvinge en hund til å være sosial på tross av redsel, ender man bare opp med en reddere hund...

Regner med at jeg kommer på neste kurskveld, så da kan jeg vise deg litt av alt det kloke Mari sier :)

Ååååå så enig jeg er!! Har som du vet flyttet til nytt nabolag og den andre kvelden møtte jeg ei dame med to små hunder som skulle gjøre om Chicka til en "småhunde elsker" for hennes hunder var så snille...

Det stod tykt utpå Chicka at "i dont like your dogs, i will eat them for dinner", noe hun (eieren til småhundene) tydeligvis ikke leste.

Hadde jeg vært helt teit så hadde jeg sluppet Chicka sammen med småhundene hennes og Chicka hadde fått seg en god dinner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når dere går tur så skal Nora få gå uten at de andre valpene kommer bort til henne. Om det skal hilses så skal det være på Noras initiativ. Masse valper vimende rundt henne er altfor mye for Nora akkurat nå, så det skal hun slippe å forholde seg til før hun er klar for det. Hun biter ikke etter valpene, hun sier fra på den eneste måten hun kan, "la meg være i fred!". Valper snakker ikke perfekt hundespråk enda, og de har ingen impulskontroll, derfor er de ikke de beste til å ta Noras signaler.

Hun skal ikke, jeg gjentar ikke, i noen frilek med en drøss av valper. Det er ikke noe moro for Nora i det hele tatt, det synes hun rett og slett er fryktelig vanskelig så det skal hun få slippe.

Hunder som Nora skal få møte skal oppfylle følgende krav:

* de skal forholde seg rolige og la Nora få oppsøke dem

* de skal være stabile, vennlige og voksne hunder med godt utviklet hundespråk

* de skal ha en historie med å være trivelige mot valper

* de skal helst ikke være veldig mye større enn Nora, ikke enda iallfall

* de skal være alene. Altså skal hun ikke møte mer enn en hund av gangen

Gå båndturer sammen med disse hundene. De trenger ikke være borti hverandre engang. Jeg har selv en hund som kan gå i forsvar om hun blir satt i en situasjon hun ikke liker. Jeg tar alltid en sakte tilnærming til nye hunder hun skal bli kjent med, og jeg opplever enorm bedring på grunn av det. Nå skal det mye mer til før hun blir en brølape, hun tåler en og annen løshund ut fra intet. Sånn var hun ikke da hun kom hit. Slik mengdetrening uten å få en annen hund opp i trynet er gull verdt for slike hunder. De lærer seg å stole på eieren sin også, enda en bonus, ved at vi ikke tillater situasjoner som er ukomfortable.

Dette merker Nora. Hun merker at du blir stresset og opprørt og flau. Du går med skuldrene oppover ørene, strammer båndet, rygger og bare venter på at hun skal opprøfre seg teit, det er ironisk nok den perfekte måten å få henne til å oppføre seg teit på.

Nå må du formidle til de andre valpeeierne i klare ordelag (vel, ikke kjeft altså) at dere skal få stå i fred, og om det skal være noen kontakt så skal det innledes av deg.

Og nå må du lese nøye etter, for det jeg skriver til deg nå er helt avgjørende for hvordan dette skal gå.

Aksepter at Nora er slik hun er akkurat nå. Jeg forstår at du blir flau og at du blir bekymret, at du kanskje sørger litt for den hunden hun ikke er. Jeg ser fortvilelsen og alle drømmene som brister, og det er helt greit at du føler de. Men nå er tiden inne hvor du legger dette bak deg og fokuserer på hva du har mellom hendene. En usikker og redd valp som ikke helt klarer å forholde seg til det som skjer rundt henne. Det er helt ok. Det er ikke noe du har gjort galt, det er ikke noe Nora kan skyldes, men det er sannsynligvis PLENTY forbedringspotensiale. Trekk pusten dypt og hold fokus der. Hun er på en lei plass akkurat nå, men det betyr ikke at hun skal være der for alltid.

Du skal være mild mot henne, det gjelder også moren din. Hun tok etter henne da Nora luftglefset? Det vil en redd hund som forsøker å skape avstand oppfatte som en trussel. Det er viktig at alle er milde mot Nora, hun skal ikke få bekreftet at folk er ute for å ta henne. Hun skal ikke bli kjeftet på eller bli tatt hardt i. Hun skal oppleve positivitet, tålmodighet og omsorg.

Du må lære deg å lese Nora. Lær deg litt om avstanssøkende signaler, det tipper jeg Nora har i fleng. Se hvordan du legger tyndgen på kroppen, ligger den foran eller bak. Har hun hodet hevet? Hvordan er ørene hennes? Halen? Se munnvikene, musklene rundt øynene, film henne om nødvendig. Hunder har er særs rikt språk, det ligger ufattelig mye informasjon der som er en kjemperessurs rett og slett. Lær å identifiser disse signalene, og i den grad det lar seg gjøre skal du forsøke så godt du kan å få henne på den avstanden hvor hun ikke viser usikkerhet lenger. Dette vil hun lære av, "når jeg viser riktige signaler så forsvinner det skumle, så kanskje det ikke var så farlig alikevel".

Mange nok slike erfaringer, og hun vil begynne å slippe på frykten. Tersklene hennes vil endres og hun vil bli tryggere. Dess mindre frykt hun får oppleve, og dess raskere den forsvinner i de situasjoner hvor den oppstår, dess bedre.

Og husk også, at om hun får mange nok erfaringer på at hun må forsvare seg, så lærer hun seg at det er slik hun må reagere. Og lunta vil bli kortere og kortere, evt forsvaret hardere og hardere. Derfor er det viktig at du lærer deg hvordan hun snakker når hun ønsker å få avstand og tenke seg litt om slik at du kan være i forkant og gi henne nettopp den avstanden hun trenger.

Ikke fortvil om dere får tilbakesteg, det gjør vi alle. Det er helt normalt og til å forvente. Målet er at du sakte med sikkert ser en bedring hos Nora, og om du ikke ser det så må du endre taktikk.

Gjør ting med Nora som hun synes er kult! Masse masse masse av det! Hun vil oppleve mestring og det er også et skritt i riktig retning. Lek lek lek, la hun styre løypa. Ros rolig og ikke gi henne noe særlig motstand. Gå spor, dette er en aktivitet som gjerne bygger selvtillit og gir stor mestingsfølelse. Hun er en BC, hun kommer til å plukke det opp fortere enn du klarer å henge med. :)

Ta et sporkurs også kanskje, på slike er det som regel ikke noen særlig sosial kontakt mellom hundene og det er godt for Nora å ha en aktivitet hvor hun slipper å bekymre seg for noen ting.

Når det gjelder folk må du se hva det er som funker for henne. De folkene hun liker, hvordan opptrer de seg? Hva gjør de med henne? Tar hun godbiter av fremmede? Isåfall bruk det for alt det er verdt. Om hun generelt er glad i mat så har du et eminent verktøy der.

Og så må du gjøre ting med Nora som dere begge synes er kule! Massevis av det også. Masse av de tingene hvor du kjenner du blir stolt av henne, og sørg for å la henne få vite det.

Jeg synes ikke du skal avlive en valp fordi den viser fryktreaksjoner. Men det er min personlige mening. Kun du kan finne ut hva som er riktig for deg. Det er du skal leve med hundeholdet, eller det er du som skal leve med en avlivning. Muligens er det pest eller kolera, hva vet jeg. Men uansett hva du velger, ikke ta deg nær om noen dømmer deg. Noen vil alltids dømme, det betyr ikke at valget ditt er feil.

Det jeg synes er viktig er at du prøver å definere dine egne grenser her. De er minst like viktige. Hvor mye kan du gjøre for Nora? Vi liker jo å tenke at vi vil gjøre alt for de vi er glade i, men slik er det ikke. I realiteten har vi grenser for vår egen trivsel og velvære, og de er viktig å kjenne på. Det er ikke noe problem å investere tid og energi i trening av en redd og usikker hund, men ikke la deg drive av det noble, da gjør du ingen noen tjenester. Det kan kreve mye å trene mot frykt og det kan ta lang tid. Det er helt greit å takke nei til den jobben. Du må kjenne inn i deg hva det er du kan tilby, og hva du ikke kan tilby. Det vil hjelpe deg på veien, hvor enn den veien fører.

Og til slutt, husk at vi her inne har ikke sett Nora så alt blir spekulasjoner. Det er du som har hunden foran deg, det er du som kjenner henne, og det er du som har ansvaret for henne. Det er en forbannelse og en velsignelse det der, men det er noe du skal ta på alvor. Vi kan ikke gi deg fasiten, den må du komme fram til selv. Men vi skal støtte deg på veien. :)

Og jo. Som alltid, en grundig veterinærsjekk.

Tusen takk for veldig fint svar! Og jeg blir veldig rørt og glad for at noen orker å bry seg, og bruke tid på å prøve å hjelpe oss!

Jeg må nesten skrive dette ut, og ha det i lommen(like, for alltid), sånn om jeg lurer på noe, så har jeg med meg bibelen! :D Jeg kommer ikke til å gi henne opp, og jeg skal få prøvd å trene så mye vi kan på dette. Hun elsker å jobbe med meg, og er veldig glad da. Dvs. med ingen forstyrrelser :P Jeg kan ingenting(!) om sportrening, men mulig dette er noe jeg bør sette meg inn i, og la henne jobbe med :) Jeg skal se om vi får gått et kurs også!

Igjen, tusen takk Mari for at du gav oss et håp! Nå skal vi prøve så godt vi kan å få jobbet med dette, så får vi se hvordan det går :)

så masse fornuftig Mari!

*krysse fingre for Nora*

:)

Vi liker bra bøker :P

:D

Så utrolig godt skrevet Mari. Jeg er ikke og har aldri vært i situasjonen til TS, men om jeg noen gang kommer dit skal jeg huske disse rådene.

Til TS: Lykke til! :) Jeg har ikke noen gode råd desverre, men jeg håper dere finner en løsning dere alle kan leve med.

Takk :)

Det som er det "morsomme" med redde hunder, er at andre folk absolutt skal vise at de kan "omvende" dem; "Hun er ikke redd for MEG/hun er ikke redd for hunden MIN..."

Gi folk beskjed; "Hunden min er ikke trygg på andre ennå, vær snill å gi henne fred!"

Når man prøver å tvinge en hund til å være sosial på tross av redsel, ender man bare opp med en reddere hund...

Regner med at jeg kommer på neste kurskveld, så da kan jeg vise deg litt av alt det kloke Mari sier :)

Du er ikke på min gruppe, dessverre. Dere skal være på Straume, og vi skal være på Knappskog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er uansett i trygge hender ;) Hvis du vil, kan jeg treffe deg en dag, før eller etter kurset...

Det er jeg nok! Virker som om Arvid vet godt hva han driver med :) Jeg skal gi deg en lyd jeg :) Tusen takk!

OT: Hørte dere ikke var så langt unna opprykk på torsdag? Hvordan gikk det? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg nok! Virker som om Arvid vet godt hva han driver med :) Jeg skal gi deg en lyd jeg :) Tusen takk!

OT: Hørte dere ikke var så langt unna opprykk på torsdag? Hvordan gikk det? :)

0 poeng på siste øvelse og 3,5 usle poeng fra opprykk :P Men vi fikk 10 på helheltsinntrykk, og det er vi superfornøyd med :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knallsvar fra Mari! Kunne ønske noen gav meg råd som det når min hun var liten og angrep de andre valpene på valpekurset.

Kjenner meg bare så altfor godt igjen når hun forklarer hvordan det går galt. Jeg trodde det å sosialisere mye og med flest mulig hunder var løsningen. Så jeg gikk fra å ha en valp som utragerte litt i bånd, til en hund som aldri kan være løs fordi hun angriper alle hunder hun ser.

Du klarer dette Anebergen, Så mange gode råd og støtte du får. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Ane, du har en usikker bc valp. Den kommer sannsynligvis aldri til å elske verden, elelr alle hun møter i den, men det betyr IKKE at den ikke kan bli en flott konkurranse hund. Alt handler om at hun føler at DU har kontroll på alle situasjoner. Så les rådene til Mari, følg dem, ikke stress, ikke skrik, ikke bli skuffet og som jeg har sagt til deg tidligere: Unngå at Nora kommer i de situasjonene som er vanskelig for henne. Hold henne unna farmor, søsken, tante Olga- hva enn, til hun er trygg med deg. Gå på tur med voksne hyggelige hunder i bånd, ikke la henne gå løs. Hvis det kommer en løs hund mot dere, så tar du henne på armen og går derfra. Drit i hva alle andre måtte si og mene, det er du som skal leve med denne hunden i mange år fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mana var veldig usikker på fremmede og andre hunder når hu var mindre. Akkurat som Nora var. Så for 1,5 siden ca.. Da gjemte hu seg bak meg og ville ihvertfall ikke hilse på folk og hunder. Da tenkte jeg at "herregud, enn hvis jeg får en sånn skikkelig sky husky nå...." Men så børsta jeg det av meg å tenkte at "herregud hun er jo bare valp, og vet ikke bedre.. " Jeg tok det derifra og tenkte at det ble bedre for hvert møte vi hadde. La merke til alle de små tingene hun gjorde for hver gang vi traff folk, og det gjorde meg stolt og det tror jeg hun la merke til, og derfor ble bedre. Jeg lata som ingenting og trøsta henne ihvertfall ikke men sa heller "herregud da, ikke no farlig. Kom så går vi å sier hei!" pluss litt lekeklapping på sida osv for å få henne ut av den "hjelp" holdninga hun hadde..

Når folk kom bort og ville hilse så sa jeg at hun er litt redd og at de måtte være rolige, sette seg på huk osv og la henne komme til dem ogikke omvendt. Etterhvert begynte hun å løsne! Nå er hun helt fantastisk. Hun hilser veldig på folk og er mer ivrig enn redd. Hunder er hun ikke redd lenger, men viser stor respekt når de kommer og skal hilse, og hun skyter bestandig bust osv, samtidig som hun demper med hele kroppen og labber osv. Nå er hun bare herlig.

I ditt tilfelle tror jeg at jeg ville sett det an mer, og ikke avlivet, med mindre du ikke er klar for mye jobb. Ta henne med på steder, men bare sitt å observer fra avstand. Gjerne der det er masse folk osv. Men se hele tiden an Nora og hvordan hun er. Ikke press henne, men sett litt krav og ikke vær så engstelig når du er midt oppi noe. Ikke tenk på det som KAN skje, men se det som skjer og se det positive. For hvert lille skritt hun tar i rett retning skal du bli kjempestolt! :D

Så får du se det an og vurdere det på nytt etter en stund. Men legg vekk beskymringene og ikke tenk på at hun er en ødelagt hund, for det er hun ikke enda. Hun er bare bitteliten og trenger masse positiv erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knallsvar fra Mari! Kunne ønske noen gav meg råd som det når min hun var liten og angrep de andre valpene på valpekurset.

Kjenner meg bare så altfor godt igjen når hun forklarer hvordan det går galt. Jeg trodde det å sosialisere mye og med flest mulig hunder var løsningen. Så jeg gikk fra å ha en valp som utragerte litt i bånd, til en hund som aldri kan være løs fordi hun angriper alle hunder hun ser.

Du klarer dette Anebergen, Så mange gode råd og støtte du får. :)

Takk!

Ane, du har en usikker bc valp. Den kommer sannsynligvis aldri til å elske verden, elelr alle hun møter i den, men det betyr IKKE at den ikke kan bli en flott konkurranse hund. Alt handler om at hun føler at DU har kontroll på alle situasjoner. Så les rådene til Mari, følg dem, ikke stress, ikke skrik, ikke bli skuffet og som jeg har sagt til deg tidligere: Unngå at Nora kommer i de situasjonene som er vanskelig for henne. Hold henne unna farmor, søsken, tante Olga- hva enn, til hun er trygg med deg. Gå på tur med voksne hyggelige hunder i bånd, ikke la henne gå løs. Hvis det kommer en løs hund mot dere, så tar du henne på armen og går derfra. Drit i hva alle andre måtte si og mene, det er du som skal leve med denne hunden i mange år fremover.

Hun går faktisk sammen med farmor nå! :P Men takk!

Mana var veldig usikker på fremmede og andre hunder når hu var mindre. Akkurat som Nora var. Så for 1,5 siden ca.. Da gjemte hu seg bak meg og ville ihvertfall ikke hilse på folk og hunder. Da tenkte jeg at "herregud, enn hvis jeg får en sånn skikkelig sky husky nå...." Men så børsta jeg det av meg å tenkte at "herregud hun er jo bare valp, og vet ikke bedre.. " Jeg tok det derifra og tenkte at det ble bedre for hvert møte vi hadde. La merke til alle de små tingene hun gjorde for hver gang vi traff folk, og det gjorde meg stolt og det tror jeg hun la merke til, og derfor ble bedre. Jeg lata som ingenting og trøsta henne ihvertfall ikke men sa heller "herregud da, ikke no farlig. Kom så går vi å sier hei!" pluss litt lekeklapping på sida osv for å få henne ut av den "hjelp" holdninga hun hadde..

Når folk kom bort og ville hilse så sa jeg at hun er litt redd og at de måtte være rolige, sette seg på huk osv og la henne komme til dem ogikke omvendt. Etterhvert begynte hun å løsne! Nå er hun helt fantastisk. Hun hilser veldig på folk og er mer ivrig enn redd. Hunder er hun ikke redd lenger, men viser stor respekt når de kommer og skal hilse, og hun skyter bestandig bust osv, samtidig som hun demper med hele kroppen og labber osv. Nå er hun bare herlig.

I ditt tilfelle tror jeg at jeg ville sett det an mer, og ikke avlivet, med mindre du ikke er klar for mye jobb. Ta henne med på steder, men bare sitt å observer fra avstand. Gjerne der det er masse folk osv. Men se hele tiden an Nora og hvordan hun er. Ikke press henne, men sett litt krav og ikke vær så engstelig når du er midt oppi noe. Ikke tenk på det som KAN skje, men se det som skjer og se det positive. For hvert lille skritt hun tar i rett retning skal du bli kjempestolt! :D

Så får du se det an og vurdere det på nytt etter en stund. Men legg vekk beskymringene og ikke tenk på at hun er en ødelagt hund, for det er hun ikke enda. Hun er bare bitteliten og trenger masse positiv erfaring.

Ja, jeg skal gjøre som Mari sier! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...