Gå til innhold
Hundesonen.no

Akutt hjertesvikt


Zitka

Recommended Posts

Skrevet

Du har jo DCM (DILATERAD CARDIOMYOPATI) som er en vanlig sykdom hos en rekke raser. Det kan tas dna test, ultralyd etc. og holter test for å kartlegge dette.

Litt INFO

Litt mer INFO

Du kan sikkert lese mye mer på nett om dette hvis du søker litt. Hos min rase, Dobermann, er dette svært vanlig og mange hunder dør i ung alder (5-6 år) Det er nå blitt mer vanlig å ta dna test før bruk i avel. Dette er arvelig, og hos utsatte raser bør dette være noe man er obs på.

Skrevet

Rasen disse hundene tilhører er nok ikke utsatt for dette. Egentlig ikke hjertesjukdom så vidt jeg vet. Og hundene som har dødd, har vært friske og fine helt til de plutselig bare falt dø om. Ene var 3 år og den andre var 7 år.

Derfor lurer jeg på om søsken av disse, da disse to var halvbrødre, vil være utsatt for noe..

Skrevet

Ja mange hunder bare faller om og dør helt plutselig. Noen finner dem døde neste morgen, andre dør i et hopp etter en ball, eller på tur i skogen. Det skjer brått og uventet.

Søsken kan være i faresonen, men de trenger ikke å få det. Og ikke alle dør brått av det heller. Det er ikke sikkert det er DCM heller, men jeg er ikke kjent med andre hjertelidelser.

Skrevet

BF'en min døde av akutt hjertesvikt for 4 år siden. han hadde tidligere fått konstantert vann i lungene.. han hoppet opp i senga og det begynte å skumme ut av munnen hans, vetten sa det var akutt hjertesvikt. men hun sa også at helt friske hunder også kan få det, uten hjertelidelser.

Skrevet

I fare for å høres litt vanskelig ut; så vet jeg jo liksom det grunnleggende.. Jeg vet at akutt hjertesvikt kan forekomme bare ut av det blå, jeg vet også at det finnes forskjellige hjertelidelser..

Men det jeg lurte på er om det finnes noen genetiske trekk som kan gjøre at søsken av disse hundene kan være i faresonen? Eller er dette en tilfeldighet at to halvbrødre bare takker for seg sånn uten videre? Kan det feks sjekkes ut av EKG-undersøkelse?

Og det er nok egentlig en dyrlegesak dette, men litt lei av å vente i telefon for at de skal ha tid (litt travelt på klinikken kan man si), og derfor tenkte jeg at jeg skulle høre om noen kunne litt mer enn bare det grunnleggende her..

Red: Jeg er veldig takknemlig for at dere gidder å svare.. Så dere får bare unnskylde at jeg er litt vanskelig, vil liksom bare vite litt mer spesifikt om det er en fare eller ikke for evt søsken :whistle:

Skrevet

Det er BÅDE genetiske trekk og enkelttilfeller av hjertesvikt. For å kunne si om det er et genetisk trekk på den rasen/hundene du snakker om er man avhengig av at det ble foretatt obduksjon av hundene, slik at man vet NØYAKTIG hvordan hjertet og årene så ut ved døden. Selv ved normale funn kan det være genetiske trekk, da det kan ligge på dna nivå og ikke fysisk(hjertenivå), om du skjønner?

JEG ville ansett det som en realitet at (hann)avkom etter deres felles forelder har sjanse for hjertesvikt, ja. Spesielt om forelderen er hanne, da de fleste hjertefeil gies videre fra hannen (bare et x kromosom) til avkom. Tisper kan være bærere, mens hannene får sykdommen.. De fleste hjertelidelser det er forsket på så langt viser kjønnsbunden arv/utslag.

Skrevet

Det er BÅDE genetiske trekk og enkelttilfeller av hjertesvikt. For å kunne si om det er et genetisk trekk på den rasen/hundene du snakker om er man avhengig av at det ble foretatt obduksjon av hundene, slik at man vet NØYAKTIG hvordan hjertet og årene så ut ved døden. Selv ved normale funn kan det være genetiske trekk, da det kan ligge på dna nivå og ikke fysisk(hjertenivå), om du skjønner?

JEG ville ansett det som en realitet at (hann)avkom etter deres felles forelder har sjanse for hjertesvikt, ja. Spesielt om forelderen er hanne, da de fleste hjertefeil gies videre fra hannen (bare et x kromosom) til avkom. Tisper kan være bærere, mens hannene får sykdommen.. De fleste hjertelidelser det er forsket på så langt viser kjønnsbunden arv/utslag.

Her kommer et svar som gir meg litt mer ;)

Det som hele er så syyykt idiotisk er jo at hundene ble jo ikke obdusert :blink: De antar bare :getlost:

Men det er jo snakk om to hanner som har dødd, i to forskjellige kull der de har felles mor.. Hvordan det ligger an me halvsøsken som har felles fedre har jeg ingen oversikt over. (Så sånn sett skulle jeg neste ønske at det var en status som fortalte som en hund var død eller levende på dogweb, selv om det praktisk sett hadde vært vanskelig å holde vedlike...)

Men siden mor til kullene er fellesnevneren, er det da mindre sjanse for at det er genetisk? Eller er det bare tilfeldig hvilke hanner som har fått hvilken av kromosonene?

Skrevet

Men siden mor til kullene er fellesnevneren, er det da mindre sjanse for at det er genetisk? Eller er det bare tilfeldig hvilke hanner som har fått hvilken av kromosonene?

Om fedrene til de to kullene ikke finnes i slekt i det hele tatt (mer enn 8 gen bakover) ville jeg sett på det som en tilfeldighet. Er de derimot i slekt... Vel, da er igjen sannsynligheten for arvelighet større.

Det er veldig vanskelig å si noe for sikkert iom at de færreste obduserer ved plutselige dødsfall, og at hjertet bare lyttes på ved stetoskop i den årlige helsesjekken. Da kan man høre bilyder/susing, men mange hjertetilstander gir ikke lydforandringer. Selv DCM som gir tydelige forandringer i hjertevev (og allmenntilstand) en tid forut dødsfall kan være "usynlig" på EKG, fordi de ikke sjekker ofte nok.. EKG er derfor kun gyldig for den dagen den utføres!

Skrevet

Om fedrene til de to kullene ikke finnes i slekt i det hele tatt (mer enn 8 gen bakover) ville jeg sett på det som en tilfeldighet. Er de derimot i slekt... Vel, da er igjen sannsynligheten for arvelighet større.

Det er veldig vanskelig å si noe for sikkert iom at de færreste obduserer ved plutselige dødsfall, og at hjertet bare lyttes på ved stetoskop i den årlige helsesjekken. Da kan man høre bilyder/susing, men mange hjertetilstander gir ikke lydforandringer. Selv DCM som gir tydelige forandringer i hjertevev (og allmenntilstand) en tid forut dødsfall kan være "usynlig" på EKG, fordi de ikke sjekker ofte nok.. EKG er derfor kun gyldig for den dagen den utføres!

Jeg sjekket bare relativt raskt, men ettersom jeg så da, så var ikke fedrene i slekt. Så da er det høyst sannsynlig bare en tilfeldighet?

Dette er jo liksom bare på toppen på isfjellet da, fordi mor til kullene har jo en litt merkelig historie ang avlivning og øyne, som ikke engang eieren kan si helt hva som var diagnose..

Off, at alt skal være så vanskelig me å drive dektektivarbeid alene :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...