Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem sitt ansvar?


Yakine

Recommended Posts

Når man får besøk, og din hund (eller den andre) blir kjempestressa eller noe sånn, hvem er det da som har ansvaret for å "roe" hunden sin? :?

(Selv om begge selvfølgelig bør roes... :P )

Skal vi da ha Atheo i buret eller skal besøket ha hunden sin i gangen eller evnt i bilen?

Dette er noe jeg har spekulert masse på... Kommer jo helt sikkert opp i sånne situasjoner.. :P

Håper dere skjønte hva jeg mente... Er litt dårlig til å formulere meg.. :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge har anvare for å roe hundene. Blir hunden din veldig urolig av å ha den andre hunden i hus, er det kasnje best å enten legge din hund i bur eller ute gangen, eller ta den andre hunden ut i bilen. Somregel går det greit hvis begge holder hundene hver for seg og roer dem ned hver for seg. De trenger ikke å ligge oppå hverandre. Da roer de seg fortere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo ann på. Men når jeg tenker meg om så pleier nok venninnene mine og jeg ha det sånn at den som bor der har "førsterett". Jeg tar ikke med meg solo til noen hvis jeg vet at da må den jeg skal på besøk til bli låst inne i et annet rom... Da er det solo som må være igjen i bilen, eller noe sånt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok.. For sånn det virker på meg så er det den som ofte kommer på besøk som ikke tar "hensyn" til at det er en annen hund i huset fra før...

Ja, det er kanskje ofte sånn. Men da får man prate med de det gjelder da.. Solo kommer heldigvis godt overens med de fleste av mine venninners hunder. Men det er ei venninne som har ei amstaff tispe som er litt gretten på andre tisper. Vi har aldri prøvd å ta hundene sammen (etter hennes ønske). Vi lar vær å ta med hundene når vi skal til hverandre, eller lar dem ligge i bilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Djervekvinnen: Ja, det er akkurat det jeg og mener! Synes det er LITT for mye forlangt at vi skal sette vår hund ute i gangen eller i buret, fordi at de som kommer på besøk stresser opp vår hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er kanskje ofte sånn. Men da får man prate med de det gjelder da.. Solo kommer heldigvis godt overens med de fleste av mine venninners hunder. Men det er ei venninne som har ei amstaff tispe som er litt gretten på andre tisper. Vi har aldri prøvd å ta hundene sammen (etter hennes ønske). Vi lar vær å ta med hundene når vi skal til hverandre, eller lar dem ligge i bilen.

Joda, det er jo greit å skal si fra om det, men det er jo ikke alle sånne ting går inn i hue på... :? Desverre!!

Vi kommer nok til å la Atheo være i bilen når vi drar hos folk vi vet ikke vil at han skal inn. Eller lar han være igjen hjemme...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge har ansvar for å roe ned hundene, men jeg syns at hunden som bor i huset skal ha "førsteretten", å da hvis besøket ikke klarer å roe ned hunden sin bør legge den i bilen (eller som jeg og venninne gjor - i gangen med et pledd, hunden hennes snorket å sov til dem skulle hjem:) ).

Er man på besøk bør man ta hensyn, å følge de regler som eiern i huset har satt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo litt an på hva som passer best, synes jeg. Selvfølgelig er det den som bor der som bestemmer, men man kan jo prate med sine venner håper jeg. :lol: F.eks. se an hvem det er som bråker, er det din hund eller besøkendes? Er noen av dem redde, trenger de å bli kjent med hverandre i et annet miljø først? Har besøkende bil eller annet sted hunden kan ligge på? Hvis ikke er det jo sansynlig at den hunden som bor der roer seg lettere på et kjent rom, enn at den fremmede roer seg på et fremmed rom.. Eller man kan binde dem begge to, unna hverandre.. Mange muligheter :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...