Gå til innhold
Hundesonen.no

Eksplosjoner i Oslo sentrum


Mirai

Recommended Posts

Ja, men det er mange av oss som kan være psykisk syke, både periodmessig eller kronisk, men man vet da forskjellen på rett og riv ruskende vanvittig galt likevel :hmm:

Ja, helt klart. Men jeg syns synd i mannen og familien hans og alle som kjente han selv om. Det må være helt forferdelig for foreldrene... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 698
  • Created
  • Siste svar

Hæ? Enten eller med fengsel eller forvaring? Forvaringen etterfølger jo fengsels-straffen og den kan man fornye og fornye. Altså ingen tidsbegrensning.

Man kan ikke dømmes til begge deler. En dom er enten en tidsbegrenset fengselsstraff, eller en forvaringsdom. Se straffelovens § 39 c.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte ta en tlf, og det er visst jeg som har missforstått. Det ER enten eller. Fengsel eller forvaring. Forvaring er tidsubegrenset og vurderes hvert 5. år.

Fengsels-straff er tidsbegrenset (21 eller 30 år).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemmes ja... For at han skal glemmes, må alt i oslo og på utøya glemmes. Det blir helt feil for meg. Og navnet hans... Vel, det er ikke hitler det er snakk om, og selv Hitler har ikke blitt "glemt" og ingen krever at navnet skal gjemmes bort i en skuff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er HELT uenig i "tie han i hjel"-taktikken. Jeg føler at dersom vi gjør han til noe tabu, noe som ikke skal nevnes, så knytter vi bare mer makt, skrekk og mystikk til hans person. I tillegg er jeg enig i Aussieglis sin mening - dersom vi skal "glemme" han innebærer det å glemme alt han har gjort også, og det skal jo ikke skje. Vi skal ALDRI glemme, og han skal snakkes i hjel. "Fear of a name increases fear of the thing itself" - enig med Dumbledore jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Einig med Aussieglis og Aya her. Eg ser ingen poeng i at han skal gløymast.

Slik eg forstår det, meiner folk som seier at han skal gløymast, at det er den største straffen han kan få. Tull og tøys. Som eg sa for eit par sider sidan, den største straffen Anders Behring Breivik kan få, er at denne dagen og denne saka blir hugsa og merka for all framtid, men at alle kollektivt ristar på hovudet av meiningane hans. Han gjorde ikkje dette for å gjere seg sjølv eller saka si kjend. Han vil ikkje ha publisitet. Han vil ha SAMFUNNSENDRING. Og den endringa han vil ha, vil aldri skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Komisk at Kiwi liksom skal ta så innmari standpunkt, men selge avisene gjør de fortsatt... :rolleyes2:

Jeg er heller ikke enig i glemme-strategien. Det er to slag vi må innse at vi har tapt, det er ikke til å komme unna, og det i det hele tatt uten at vi fikk være med på kampen. En, minst 77 mennesker har mistet livet. Nådeløst og helt uten sjanse. Og to, han har fått oppmerksomhet.

Jeg er enig med Stoltenberg, vi skal svare med mer demokrati og mer debatt. Jeg tror det verste vi kan gjøre mot dette avskummet er å lese hans meninger og avvise de med rasjonalitet, fakta og innsikt. Det er en straff verre enn døden for ham tror jeg.

Sensur er aldri en god ide. Ytringsfriheten må alltid vinne fram, selv når det er ytringer som vekker avsky hos oss alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Komisk at Kiwi liksom skal ta så innmari standpunkt, men selge avisene gjør de fortsatt... :rolleyes2:

Jeg er heller ikke enig i glemme-strategien. Det er to slag vi må innse at vi har tapt, det er ikke til å komme unna, og det i det hele tatt uten at vi fikk være med på kampen. En, minst 77 mennesker har mistet livet. Nådeløst og helt uten sjanse. Og to, han har fått oppmerksomhet.

Jeg er enig med Stoltenberg, vi skal svare med mer demokrati og mer debatt. Jeg tror det verste vi kan gjøre mot dette avskummet er å lese hans meninger og avvise de med rasjonalitet, fakta og innsikt. Det er en straff verre enn døden for ham tror jeg.

Sensur er aldri en god ide. Ytringsfriheten må alltid vinne fram, selv når det er ytringer som vekker avsky hos oss alle.

Helt, helt enig! Fine ord, Mari :flowers:

Jeg får forøvrig assosiasjoner til Han-hvis-navn-må-være-unevnt av dette sensur-snakket. Kanskje ikke helt passende, men hvordan frykten for et navn bygges opp, er jo ett av temaene i HP-bøkene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Komisk at Kiwi liksom skal ta så innmari standpunkt, men selge avisene gjør de fortsatt... :rolleyes2:

Jeg er heller ikke enig i glemme-strategien. Det er to slag vi må innse at vi har tapt, det er ikke til å komme unna, og det i det hele tatt uten at vi fikk være med på kampen. En, minst 77 mennesker har mistet livet. Nådeløst og helt uten sjanse. Og to, han har fått oppmerksomhet.

Jeg er enig med Stoltenberg, vi skal svare med mer demokrati og mer debatt. Jeg tror det verste vi kan gjøre mot dette avskummet er å lese hans meninger og avvise de med rasjonalitet, fakta og innsikt. Det er en straff verre enn døden for ham tror jeg.

Sensur er aldri en god ide. Ytringsfriheten må alltid vinne fram, selv når det er ytringer som vekker avsky hos oss alle.

De er pålagt å selge avisene igjennom en årlig forhandlet kontrakt. Egentlig er eksponeringen også kontrakt-befestet, helt ned til hvor mange fag man skal eksponere, men tipper det ikke blir bråk av det her.

Jeg er enig i deg på de alle fleste punktene, men jeg er sterkt uenig i tidspunktet. Det er utrolig mange sterke følelser i sving hos store deler av befolkningen, og et stort antall av disse blir provoserte, sinte og kvalme av å måtte se ansiktet hans hvor enn de går. DET synes jeg media skal respektere, og heller vente en måneds tid med vise bilder av han i en så stor grad. Så får heller de som er nysgjerrige ha litt is i magen, noen ganger burde nemlig nysgjerrigheten vike for respekten.

I denne saken har media opp til flere ganger pisset utover hele "vær varsom" plakaten sin, de har intervjuet traumatiserte ungdommer før de i det hele tatt har fått muligheten til å tenke igjennom om de vil eksponeres. Fint hvis noen av de ønsker å komme med historien sin, men jeg tror ingen er i stand til å ta en rasjonell avgjørelse på det i den situasjonen de befant seg i. Det var faktisk fint å se Eskil Pedersen (leder av Auf) forklare media at han IKKE ønsket å prate om det som hadde skjedd, fordi det var for sterkt og vanskelig. Men første gang han ble intervjuet satt han med tårer i øynene, presset opp i et hjørne av hele verdenspressen og prøvde å svare så godt han kunne.

Når man så legger til at flere av de ringte ungdommene som prøvde å gjemme seg, og i etter tid bruker unnskyldningen : "vi hadde all grunn til å tro at de var i sikkerhet". Så blir jeg enda mer provosert, noen ganger skal man VITE - ikke tro. Og vet man ikke så lar man heller være. Spesielt når det er menneskers liv man eventuelt risikerer.

Sånn for å gjøre utblåsningen mot tabloidene helt ferdig, så synes jeg også det er irriterende å se hvor innmari stolte de er av at Norge "endelig" har dominert verdenspressen. Who the **** cares! Vi trenger ikke ørten reportasjer om hva de sier om oss i alle verdens merkelige land liksom, det ulmer en dårlig skjult stolthet der som jeg rett og slett blir litt kvalm av med tanke på situasjonen vi er oppe i.

I det hele tatt, til dels veldig oppgitt over medias håndtering :baby::innocent:

Edit: fjernet et par av de verste skrivefeilene, er ikke lett å passe turbo-baby og skrive innlegg samtidig.. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sensur er aldri en god ide. Ytringsfriheten må alltid vinne fram, selv når det er ytringer som vekker avsky hos oss alle.

Jeg er alldeles ikke pro sensur, men det er ikke alle meninger som trenger å se dagens lys, deriblant meninger som faktisk er ulovlig å ytre. Rasistiske utsagn og trusler kommer innenfor den kategorien. Likevel er det mange som ignorerer den lovfestede sensuren og gjemmer seg bak "ytringsfrihet". Det er ikke fordi jeg ønsker at noen skal knebles, men det ER et poeng å ikke glemme at ytringsfrihet ikke betyr at det er lov til å lire av seg hva som helst.

(At Kiwi har tatt et standpunkt synes jeg er litt flott, ikke fordi jeg er pro sensur som sagt, men fordi jeg synes det er fint at folk tør å ta et standpunkt.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er heller ikke for total sensur- mediene bør etter min mening allikevel trå varsomt om hva -og hvor mye de skriver om- og engasjerer seg rundt han.

Han ser ut til å nyte oppmerksomheten og fotografene. Hvorfor gi han den gleden? Jeg skulle så gjerne sett at han ble skuffet over å oppdage at ingen fotografer eller journalister interesserte seg for han. At han troppet opp på fengslingsmøter o.a. uten at bilruten hans må dekkes av plast- fordi det ikke er noen som er interessert i ¨ta bilde av han.

Skulle ønske at mediene bare interesserte seg for ofrene, for debatten som følger i tragediens kjølvann, for medlidenheten og kjærligheten. At det var hovedfokuset.

Men det er ønsketening- og er det egentlig rett? For vi vil jo se bilder av han, ikke sant? Vi har et behov for å vite hvem han er, hva han tenker og føler. Hvorfor han gjorde det han gjorde. Om han føler anger. Om hans handlinger "hjemsøker" han eller om han betrakter dette som sin (og menneskehetens?) største triumf. Hvordan han var som barn. Hva som kan utløse et slikt hat og vridd virkerlighetsoppfatning - og mye, mye mer. Det er viktig det også- for å prøve å forstå denne tragedien, og muligens for å kunne forhindre lignende episoder i framtiden.

Vi kjøper avisene som trykker hans bilder, vi leser oppslukt hvert ord som skrives. Flere tusen har lastet ned hans manifest- han har allerede nådd ett av sine mål: Markedsføring av sine meninger, sin person og sitt manifest.

Og så lenge vi er interessert er media interessert. Og denne saken kommer til å oppta oss i lang, lang tid.

Apropo ABB og Harry Potter, samt de som skrek "Islamister" de første timene etter tragedien. Denne er ganske god:

http://www.colbertnation.com/the-colbert-report-videos/393042/july-25-2011/norwegian-muslish-gunman-s-islam-esque-atrocity

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terrorsiktet krever at regjeringen går av

Ja det må jeg si *ler* Han tror han er en stor mann han der. Tar tydeligvis ikke til seg at Norge bare ble styrket av dette, selv om advokaten hans har fortalt han det flere ganger.

Lå og tenkte på det der i dag tidlig.. Mannen er jo helt klart bøtte gal, og jeg tenker litt sånn at siden forandringene kom når han begynte med anabole steroider etc, og han neppe får så mye av det i fengsel (ja, jeg vet det fines dop i fengsel, men jeg tviler på at han får så mye glede av det...) og sannsynligvis får endel terapi, så er muligheten til stede for at han - på et eller annet tidspunkt - vil skjønne hvor utrolig feil han tok. Hvor meningsløse drapene var og hva han har forårsaket. Jeg syntes faktisk nesten synd på han noen sekunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det verste med alt dette er at ABB nå vil sitte på ei fin celle og tro at han har gjort noe stort og flott for Norge. Han tror vi vil takke ham for dette senere.. Jeg vil ikke at han skal bli drept. Jeg ville ikke sett han bli torturet. Men han skulle blitt sendt i fengsel i utlandet, sittet å råtnet der istedenfor i et fint fengsel i Norge. Han skulle fått behandling på en eller annen måte, så han kunne innsett at hva han har gjort er helt grusomt. Så han kunne sittet der i vissheten om at han har tatt så mange utrolig flotte mennesker fra oss. Og bildene av de livredde ungdommene som tigget for livene sine på Utøya, som løp i frykt for å dø.. Livløse, blodige kropper. De bildene skulle hjemsøke ABB, og han skulle lide i den vissheten om at han var skyld i alt det. Men det blir vel vanskelig siden han har alt dette så godt "innbarka" i hodet sitt..

Jeg kjente kun 1 person som var på Utøya. Han var klassekameraten min, og en god venn. En gutt som alltid spredde så utrolig mye glede, og som alle var så glad i. Han ble skutt og drept på Utøya. Han ble tatt fra oss kun fordi èn mann har noen helt syke og forskrudde tanker for seg. Ufattelig.

Det er sjelden man virkelig kan si at man hater en person. Men jeg hater Anders Behring Breivik. Hater han så utrolig intenst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det verste med alt dette er at ABB nå vil sitte på ei fin celle og tro at han har gjort noe stort og flott for Norge. Han tror vi vil takke ham for dette senere.. Jeg vil ikke at han skal bli drept. Jeg ville ikke sett han bli torturet. Men han skulle blitt sendt i fengsel i utlandet, sittet å råtnet der istedenfor i et fint fengsel i Norge. Han skulle fått behandling på en eller annen måte, så han kunne innsett at hva han har gjort er helt grusomt. Så han kunne sittet der i vissheten om at han har tatt så mange utrolig flotte mennesker fra oss. Og bildene av de livredde ungdommene som tigget for livene sine på Utøya, som løp i frykt for å dø.. Livløse, blodige kropper. De bildene skulle hjemsøke ABB, og han skulle lide i den vissheten om at han var skyld i alt det. Men det blir vel vanskelig siden han har alt dette så godt "innbarka" i hodet sitt..

Jeg kjente kun 1 person som var på Utøya. Han var klassekameraten min, og en god venn. En gutt som alltid spredde så utrolig mye glede, og som alle var så glad i. Han ble skutt og drept på Utøya. Han ble tatt fra oss kun fordi èn mann har noen helt syke og forskrudde tanker for seg. Ufattelig.

Det er sjelden man virkelig kan si at man hater en person. Men jeg hater Anders Behring Breivik. Hater han så utrolig intenst.

Masse klemmer til deg :console: Jeg vet det ikke hjelper å si til deg at hat bare går utover deg selv nå, men jeg sier det lell. Du får ta vare på de gode minnene og tenke på at han aldri blir glemt :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stolt av fetteren min! :flowers:

Kjære Anders Behring Breivik. Mange av mine kamerater jeg traff på Utøya er drept, og det er du som er gjerningsmannen. Du er mannen som i ren tilfeldighet ikke drepte meg, Jeg var heldig. Du tror kanskje du har vunnet. Du tror kanskje at du har ødelagt for arbeiderpartiet og mennesker verden over som står for et flerkulturelt samfunn ved å drepe mine venner og partifeller. Vit at du har misslykkes. Du har ikke bare samlet verden, du har satt sjelene våre i brann, og vit at aldri før har alle stått sammen som nå. Du omtaler deg selv som helt, ridder. Du er ingen helt. Men en ting er sikkert; du har skapt helter. På Utøya den varme julidagen skapte du noen av de største heltene verden har sett, du samlet alle verdens mennesker. Svart som hvit, mann som kvinne, barn som voksen, rød som blå, kristen som muslim. Du har gjort dine offer til martyrer, til udødelige, og du har vist verden at når en person kan vise så mye hat som du har gjort, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise når vi står sammen? Mennesker jeg trodde hatet meg har gitt meg klemmer på gata, mennesker jeg ikke har hatt kontakt med på årevis har skrevet 3-400 ord om hvor mye det betyr for dem at jeg overlevde. Hva kan du si om det? Har du ødelagt noe? Du har forent oss. Du har drept mine venner, men du har ikke drept vår sak, våre meninger, vår rett til å uttrykke oss. Muslimske kvinner har fått klemmer av tilfeldige norske kvinner på gata av sympati, og ditt mål var å skåne Europa for Islam? Ditt verk har fungert mot sin hensikt, vi har skapt et fellesskap. Du fortjener ingen takk, du fortjener å høre hvordan planen din fungerte. Mange er sinte, du er norges mest forhatte mann. Jeg er ikke sint. Jeg frykter deg ikke. Du kan ikke røre oss, vi er større enn deg. Vi svarer ikke ondt med ondt, slik som du ville det. Vi bekjemper det onde med det gode. Og vi vinner.

Edit: Nå også i dagbladet :)

http://www.dagbladet.no/2011/08/01/nyheter/innenriks/drap/terror/anders_behring_breivik/17506419/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropo ABB og Harry Potter, samt de som skrek "Islamister" de første timene etter tragedien. Denne er ganske god:

http://www.colbertnation.com/the-colbert-report-videos/393042/july-25-2011/norwegian-muslish-gunman-s-islam-esque-atrocity

I disse tider var det godt med en god latter :lol: " Al Qaida using polyjuice" :lol: :lol: Jeg lo så jeg grein av det bildet på netthinnen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...