Gå til innhold
Hundesonen.no

Eksplosjoner i Oslo sentrum


Mirai

Recommended Posts

Vet noen hvem det er som sang på Oslos markering?

Jeg tenker ikke på Herborg Kråkevik.

Tenkte du kanskje på Maria Solheim (syns å huske at det er det hun heter).

Dette er helt uvirkelig... kom hjem fra fjellet (hardangervidda har ikke dekning) i går,og fikk sjokk. Så mye Norge har forandret seg på de dagene jeg har vært borte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 698
  • Created
  • Siste svar

Tenkte du kanskje på Maria Solheim (syns å huske at det er det hun heter).

Dette er helt uvirkelig... kom hjem fra fjellet (hardangervidda har ikke dekning) i går,og fikk sjokk. Så mye Norge har forandret seg på de dagene jeg har vært borte...

Tusen takk.

Og ja, det må være sprøtt å komme tilbake etter en helg uten TV...

Noe annet litt på siden, noen som vet hvor Trond Giske er hen ?

Har ikke sett han oppi dette, så bare lurer.

Jeg er ganske helt nesten sikker på at jeg så ham på TV fra rosemarkeringen i Trondheim.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemme fra tog i Kristiansand, og det var vakkert, fint og fryktelig tøft. Fine sanger, fine apeller - og et vanvittig sterkt innlegg fra en knust far som har mistet sønnen sin. Han ba oss fortsette å kjempe for disse verdiene, ba oss om å slå ring rundt all ungdom som mener noe og som vil noe positivt for landet vårt, og fortalte litt om hvordan det føltes å ha sønnen sin på telefon og høre han si "pappa, det er en som skyter på oss her" - og så ikke rekke å fortelle han hvor høyt han er elsket. Trenger vel ikke si at vi som var på torvet i Kristiansand i dag er sterkt berørt ... Men på en god måte. Enig med Emma, det var en verdig avslutning på en forferdelig helg. Nå må vi prøve å stable oss på beina igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe annet litt på siden, noen som vet hvor Trond Giske er hen ?

Har ikke sett han oppi dette, så bare lurer.

Han var på ferie i Portugal under angrepet. Jeg vet ikke hvor han er nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemme fra tog i Kristiansand, og det var vakkert, fint og fryktelig tøft. Fine sanger, fine apeller - og et vanvittig sterkt innlegg fra en knust far som har mistet sønnen sin. Han ba oss fortsette å kjempe for disse verdiene, ba oss om å slå ring rundt all ungdom som mener noe og som vil noe positivt for landet vårt, og fortalte litt om hvordan det føltes å ha sønnen sin på telefon og høre han si "pappa, det er en som skyter på oss her" - og så ikke rekke å fortelle han hvor høyt han er elsket. Trenger vel ikke si at vi som var på torvet i Kristiansand i dag er sterkt berørt ... Men på en god måte. Enig med Emma, det var en verdig avslutning på en forferdelig helg. Nå må vi prøve å stable oss på beina igjen.

Jeg brøt ut i gråt nå, så kan tenke meg det er mange som gråt med han når han snakket til dere om det å miste sønnen sin.

Jeg fikk ikke dratt på fakkeltoget i bergen av diverse årsaker, men jeg var med i tankene, og har sett bilder. Stort oppmøte! Er glad for at Norge står sammen om det som er skjedd, og at vi sammen skal reise oss og være sterkere enn noen gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

I lille Kongsvinger var vi ca 2000 mennesker i fakkeltog. Kommunen hadde stilt med vafler (!) og kaffe, de trodde nok ikke det kom så mange. Men det var en flott markering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe som går på facebook nå: En som var på Utøya har skrevet på sin profil: -Til dere som sprer det Norske flagget utover profilene deres: Er dere klar over at dette er nettopp dèt gjerningsmannen var ute etter: nasjonalisme satt i praksis. Jeg er glad i Norge og det norske flagget ,men på en dag som dette er det direkte usmakelig å slenge ut flagget med mindre det er på halv stang. -En tankevekker -

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe annet litt på siden, noen som vet hvor Trond Giske er hen ?

Har ikke sett han oppi dette, så bare lurer.

Han var på ferie i Portugal under angrepet. Jeg vet ikke hvor han er nå.

I dag har han vært i Trondheim og holdt tale og vært med AUF'ere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe som går på facebook nå: En som var på Utøya har skrevet på sin profil: -Til dere som sprer det Norske flagget utover profilene deres: Er dere klar over at dette er nettopp dèt gjerningsmannen var ute etter: nasjonalisme satt i praksis. Jeg er glad i Norge og det norske flagget ,men på en dag som dette er det direkte usmakelig å slenge ut flagget med mindre det er på halv stang. -En tankevekker -

Her derimot, på min facebook så har de to som har vært på utøya, og forelderen til en postet under ei som skrev det der at det var viktig å ikke la terroren overta flagget, og beholder det som tegn på samhørighet og nekter å la nasjonalismen bruke flagget på noe som helst måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemme fra en utrolig sterk opplevelse. Har aldri opplevd maken. Har verden opplevd maken? Vannvittig stemning i Oslo.

Noe som går på facebook nå: En som var på Utøya har skrevet på sin profil: -Til dere som sprer det Norske flagget utover profilene deres: Er dere klar over at dette er nettopp dèt gjerningsmannen var ute etter: nasjonalisme satt i praksis. Jeg er glad i Norge og det norske flagget ,men på en dag som dette er det direkte usmakelig å slenge ut flagget med mindre det er på halv stang. -En tankevekker -

*se uner*

Her derimot, på min facebook så har de to som har vært på utøya, og forelderen til en postet under ei som skrev det der at det var viktig å ikke la terroren overta flagget, og beholder det som tegn på samhørighet og nekter å la nasjonalismen bruke flagget på noe som helst måte.

*signerer*

Å la gale nasjonalister ta fra oss flagget som symbol ser jeg overhodet ingen grunn til. I kveld sang vi nasjonalsangen gang på gang, helt spontant. Som et samlet folk som er stolte av det multikulturelle åpne og varme Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mja, angående dette med flagget. Ingen ting skal ta fra oss stoltheten vår som nasjon, men akkurat nå så er det landesorg. Mennesker har mistet livet, mistet en søster, mistet en bror, et barn, et barnebarn, en venn eller et familiemedlem. Flagget burde være på halv stang. Vi er da fortsatt stolte, bare ikke stolte og glad...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her derimot, på min facebook så har de to som har vært på utøya, og forelderen til en postet under ei som skrev det der at det var viktig å ikke la terroren overta flagget, og beholder det som tegn på samhørighet og nekter å la nasjonalismen bruke flagget på noe som helst måte.

Å la gale nasjonalister ta fra oss flagget som symbol ser jeg overhodet ingen grunn til. I kveld sang vi nasjonalsangen gang på gang, helt spontant. Som et samlet folk som er stolte av det multikulturelle åpne og varme Norge.

Så enig, så enig!

Flagget står for samhold og fellesskap :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, nå leser jeg på noen av de første sidene i tråden, hvordan folk hastig trekker konklusjoner om at det er muslimer som står bak angrepene som skjedde 22/7. Det ulmer litt av fornøyelighet, er mitt umiddelbare inntrykk. Helt til det da viser seg at det ikke er mulla Krekar eller en annen terrorgruppe av ekstreme islamister. Helt utrolig hvordan man snur på hælen der.

Jeg snakket med min søster like etter angrepene. Hun har vært på sommerleir på Utøya fire år på rad, det var også der hun traff sin første kjærlighet og i år skulle hun igjen dit. Hun var i Oslo under angrepene, men ikke i sentrum eller på Utøya. Det som var helt grusomt var at folk på gatene viste nazihilsener til forbipasserende som de oppfattet som muslimer. I et par timer var Norge, inntil det ble bekreftet at det var en etnisk norsk mann som sto bak ugjerningene, fullt av rasister som der og da legitimerte å ikke legge skjul på det. Jeg ble fortalt hvordan det kokte av slengbemerkninger og skjellsord i gatene. Det sier noe om holdninger, holdninger som nok ikke er helt ulike den egentlige gjerningsmannens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mja, angående dette med flagget. Ingen ting skal ta fra oss stoltheten vår som nasjon, men akkurat nå så er det landesorg. Mennesker har mistet livet, mistet en søster, mistet en bror, et barn, et barnebarn, en venn eller et familiemedlem. Flagget burde være på halv stang. Vi er da fortsatt stolte, bare ikke stolte og glad...

Jeg tørr å påstå at det er INGEN i Norges land som har dette flagget nå som et tegn på gledet. Flagget i seg er tegnet vårt på samhørighete, sorgen hele Norge nå føler etter angrepet. Angrepet på det det mest dyrebare vi har; nettopp en søster, en bror, et barn, et barnebarn, en venn eller et familiemedlem. Vi står sammen i sorgen, og igjennom dette. DET er hva flagget viser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe som går på facebook nå: En som var på Utøya har skrevet på sin profil: -Til dere som sprer det Norske flagget utover profilene deres: Er dere klar over at dette er nettopp dèt gjerningsmannen var ute etter: nasjonalisme satt i praksis. Jeg er glad i Norge og det norske flagget ,men på en dag som dette er det direkte usmakelig å slenge ut flagget med mindre det er på halv stang. -En tankevekker -

Jeg beklager, men jeg er ikke enig i det der... I dette tilfelle så mener jeg at flagget står for at vi er en stolt nasjon som holder sammen. Vi har blitt utsatt for en tragisk terrorhandlig og dette symboliserer at vi holder sammen uansett!

Og ang. det med å ha flagget på halv stang; de aller fleste har en liten button på bildet sitt med det norske flagget (meg inkludert). Det er kun et flagg, ingen stang i det hele tatt, så det symboliserer verken feiring eller sorg.

Jeg syns det er flott å se på jeg. Og jeg ser flere fra andre land også har satt et norskt flagg på bildet sitt for å vise sin støtte til Norge. At noen skal få det til å bli noe stygt syns jeg er tragisk...!

Her derimot, på min facebook så har de to som har vært på utøya, og forelderen til en postet under ei som skrev det der at det var viktig å ikke la terroren overta flagget, og beholder det som tegn på samhørighet og nekter å la nasjonalismen bruke flagget på noe som helst måte.

Enig :)

Hjemme fra en utrolig sterk opplevelse. Har aldri opplevd maken. Har verden opplevd maken? Vannvittig stemning i Oslo.

Jeg tror dette er ganske unikt i verden faktisk. Byer over hele landet har hatt markering med mange, mange tusen som har deltatt. Det er sjeldent.

Jeg var med på fakkel/rosetog i Drammen i dag. Det var rørende og vakkert å se på og jeg var ihvertfall veldig stolt av å være en del av det. Jeg er stolt av å være norsk på en sånn dag. Og som andre sier, dette var en fin "avslutning". Nå er det på tide å komme seg tilbake til hverdagen igjen. Men det betyr ikke at man skal glemme. Vi skal aldri glemme.

Jeg klarte ikke å holde tårene tilbake i dag da alle sang "har en drøm". Det var en veldig sterk opplevelse, hele opplegget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tørr å påstå at det er INGEN i Norges land som har dette flagget nå som et tegn på gledet. Flagget i seg er tegnet vårt på samhørighete, sorgen hele Norge nå føler etter angrepet. Angrepet på det det mest dyrebare vi har; nettopp en søster, en bror, et barn, et barnebarn, en venn eller et familiemedlem. Vi står sammen i sorgen, og igjennom dette. DET er hva flagget viser.

Selvfølgelig er det ingen som gleder seg, men det er veldig ofte nettopp det flagget symboliserer, stolthet, nasjonalisme og glede. Men det er individuelt hva man forbinder med det norske flagget. Når det ikke henger på halv stang, så er altså det heiste, norske flagget lystbetont, sånn jeg ser det, men det er da meg. Derfor synes jeg heller ikke helt at det passer godt nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg putter flagget i profilbildet mitt nå, så er det for å vise at jeg er en del av samholdet, demokratiet, kjærligheten og det å stå sammen gjennom det som skjer nå. Å være en del av gode Norge som velger å fortsette å tro på det vi har, istedet for å fylle alt med hat og sinne. Men som du sier Emilie, det er individuelt hva vi forbinder flagget med.

Klarer ikke slutte å tenke på det som har skjedd. Går et par timer mellom hver gang det smeller til i hjernen og jeg tenker på det lenge igjen. Kjente heldigvis ingen, men det gjør jo ikke at jeg bryr meg mindre. Det er så mye grusomt ved hele situasjonen.

Lurer på om det blir som 9/11. At konsekvensene kommer til å balle på seg ettersom det går mer tid.

Det skremmer meg også hvor vanlig han ser ut, hvor kald man kan være for å gå rundt og gjøre det han har gjort. Jeg har lest noen blogger fra de overlevende hvor de beskriver hva de gikk gjennom og det er helt ufattelig. Man tenker at det er ting som skjer i film, ikke i virkeligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Little peacefull Norway shows the world how to deal with situations like this. Right now I will rank Norway at the largest country in the world. I have never seen anything like this."

-Barack Obama-

<3

<3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...